This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8603 Etterberegning av utgående avgift ved uteholdt omsetning samt tilleggsavgift. Mval. § 3-1, § 21-3
Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015 Klager
Klagedato: 15 januar 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder:
1) Etterberegning av utgående avgift ved uteholdt omsetning
2) 20 % tilleggsavgift
Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 94 770.
Stikkord:
Utgående merverdiavgift
uteholdt omsetning
Inngående merverdiavgift
Tilleggsavgift
Bransje: Drosjebiltransport
Mval: § 3-1, § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8603 – Klager
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Virksomheten Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2004. Virksomheten driver drosjebiltransport med bransjekode 49 320.
På bakgrunn av bokettersyn for årene 2011 - 2012, jf. bokettersynsrapport av 30.04.2014 fattet skattekontoret den 12.12.2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.
Klage fra Advokatkontoret A v/B er mottatt 15.01.2015. Det ble i brev av 07.01.2015 gitt utsettelse med klagefristen til 20.01.2015. Klagefristen er dermed overholdt.
Følgende del av vedtak av 12.12.2014 er påklagd:
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.
Kopi av følgene dokumenter er vedlagt innstillingen:
|
Dok. Nr. |
Dokument |
Dato |
|
1 |
Bokettersynsrapport |
30.04.2014 |
|
2 |
Varsel om etterberegning |
06.05.2014 |
|
3 |
Tilsvar på varsel |
29.05.2014 |
|
4 |
Forespørsel om innsendelse av tilleggsopplysninger |
09.07.2014 |
|
5 |
Skattekontorets vedtak |
12.12.2014 |
|
6 |
Klage |
13.01.2015 |
|
7 |
Oversendelse av innstilling |
24.04.2015 |
|
8 |
Merknader til innstilling |
08.05.2015 |
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgene to forhold
- Omsetning ved utleie av driftsmidler.
- Ileggelse av tilleggsavgift.
Avgiftsbeløpet inkludert tilleggsavgift og renter etter skattebetalingsloven § 11-2 utgjør totalt kr 94 770.
1. Omsetning ved utleie av driftsmidler.
Sakens faktum
Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 19.03.2004 med oppgaveplikt fra og med 2. termin 2004. Alle terminoppgaver for 2011 er levert innen frist.
Fremlagte resultatregnskap for virksomheten viser at virksomheten i konto 3000 avgiftspliktig salgsinntekt, foruten omsetning av egen drosjevirksomhet har postert en omsetning på kr 456 659 merket "mellomregning sønn". Samme beløp er også ført som kostnad i konto 4000, varer for salg.
Det fremkommer av fremlagte leieavtale at Klager leier ut 2 minibusser til C LTD, og at utleiesummen utgjør summen av alle direkte og indirekte kostnader utleier har i tilknytning til leieforholdet med tillegg for 25 % merverdiavgift. Leien skal faktureres løpende. Innehavers sønn er eier av C LTD.
Som bilag for posteringene foreligger det kun et kontoutdrag fra virksomheten C LTD. Alle posteringer mot konto 3000, avgiftspliktig salg, er ført med merverdiavgiftskode 1 og posteringer mot konto 4000, varer for salg, er ført med merverdiavgiftskode 2.
Ved henvendelse av 09.07.2014 ble avgiftspliktig anmodet om å sende inn dokumentasjon knyttet til viderefakturering til C LTD. Skattekontoret mottok, som svar på henvendelsen, 3 permer med regnskapsbilag tilhørende C LTD. Permene inneholdt ingen dokumentasjon knyttet til viderefakturering fra Klager til C LTD. Fremlagte faktura viste at samtlige fakturaer fra Santander Consumer Bank AS, renter og avdrag på de 2 angjeldende minibussene, og fakturaene fra Statoil, Toll og If forsikring var stilet til Klager.
Innleverte terminoppgaver for 2011 avstemt mot fremlagte regnskap, viser at virksomheten ikke har inkludert posteringer knyttet til utleieforholdet ved angivelse av grunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket:
"Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift
Bokettersynet har påvist at virksomheten utover omsetning av drosjevirksomhet også har omsetning ved utleie av driftsmidler. Det fremgår av leieavtalen mellom virksomhetene at det skal beregnes 25 % merverdiavgift på leien. Det fremgår ingen beløp av leieavtalen, kun at utleier skal ha dekket alle direkte og indirekte kostnader i tilknytning til leieforholdet. Utleien anses å være avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1.
Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ligning lagt til grunn at virksomhetens omsetning og kostnader vedrørende utleie og viderefakturering av driftsmidler til virksomheten C LTD, ikke er behandlet i henhold til regelverket verken skatte-/ eller avgiftsmessig. Postert omsetning av utleie kr 456 659, er av skattekontoret ansett å være leieinntekt inklusiv 25 % merverdiavgift. Avgiftspliktig omsetning av utleie i næringsoppgaven kto. 3000, er således korrigert til kr 365 327.
Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med kr 365 327 for 2011. Økning utgående merverdiavgift utgjør kr 91 332 for 2011.
Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift
Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.
Skattekontoret legger til grunn at virksomheten har pådratt seg kostnadene som fremgår av bilag knyttet til utleien av minibussene. Av innleverte bilag knyttet til utleien, fremgår det at de kostnadene som gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift er kostnader som:
beløp: herav mva:
drivstoff kr 82 866 kr 16 574
reparasjoner kr 7 038 kr 2 342
veihjelp kr 1 944 kr 389
Totalt kr 91 848 kr 19 305
Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift økes med kr 19 305 for 2011.
Fastsettelse av skyldig merverdiavgift
Skattekontoret legger til grunn at det etterberegnes merverdiavgift som følger:
Grunnlaget for utgående merverdiavgift økes med kr 365 327.
Utgående merverdiavgift økes med kr 91 332.
Inngående merverdiavgift økes med kr 19 305.
Netto etterberegnet merverdiavgift for 2011 utgjør kr 72 027."
Tatt i betraktning at det vises til skattekontorets skjønnsutøvelse under avsnitt for ligning i vedtaket, siteres også denne delen her:
"Utleie av driftsmidler til C LTD
I resultatregnskapet til Klager for inntektsåret 2011, fremgår det at virksomheten i konto 3000 avgiftspliktig salgsinntekt, foruten omsetning av sin drosjevirksomhet også har postert en omsetning på kr 456 659 merket "mellomregning sønn". Samme beløp er også ført som kostnad i konto 4000 varer for salg. Som bilag for posteringene foreligger kun et kontoutdrag fra virksomheten C LTD. Det er fremlagt en leieavtale mellom virksomhetene Klager og C LTD. Avtalen omhandler at Klager leier ut
2 minibusser til C LTD. Minibussenes registreringsnummer er DN x og DN xx. Det fremgår av avtalen at utleiesummen utgjør summen av alle direkte og indirekte kostnader utleier har i tilknytning til leieforholdet. Leiesummen skal også dekke drivstoff, forsikringer, kapitalkostnader og annet utleier måtte ha bekostet i leieforholdet. I tillegg beregnes 25 % mva på leien. Leien faktureres løpende.
Det fremgår som nevnt ingen sum av avtalen. Det foreligger ingen originalbilag for viderefakturering til C LTD, og posteringene på denne kontoen har en helt egen nummerserie hvor dato ikke er i overensstemmelse med rekkefølgen på nummerserien. Alle posteringene i konto 3000 avgiftspliktig salg er ført med merverdiavgiftskode 1 og i konto 4000 varer for salg er ført med merverdiavgiftskode 2.
Skattekontoret anmodet i henvendelse av 09.07.2014 skattyter om dokumentasjon for viderefakturering fra virksomheten Klager til C LTD. Som svar på denne henvendelsen mottok skattekontoret som nevnt, 3 permer med regnskapsbilag for C LTD.
Det fremgår ingen dokumentasjon for viderefakturering fra virksomheten Klager til C LTD i disse permene. Imidlertid fremgår det at alle fakturaene fra Santander Consumer Bank AS over renter og avdrag på begge minibussene er stilet til virksomheten Klager. Likeså er fakturaene fra Statoil, Toll og If forsikring også stilet til Klager.
I denne saken dreier det seg om en leieavtale av driftsmidler mellom to selvstendige skatte- og avgiftssubjekter hvor innehaver av virksomheten Klager er far til eier av C LTD.
Skattekontoret påpeker at både regnskapsmessig og merverdiavgiftsmessig behandling av viderefakturering som hovedregel vil avhenge av ansvarsforholdet i avtalen mellom partene. Siden slik viderefakturering ofte skjer mellom nærstående vil avtaleforholdene kunne være påvirket av subjektive oppfatninger, slik at man må vurdere realiteten i avtalen.
Skattekontoret anser utleien til sønnens virksomhet C LTD for å være reell, og at intensjonen ved utleien kan ha vært at fars virksomhet ikke skulle sitte igjen med overskudd, men kun få dekket sine faktiske kostnader. Imidlertid fremgår det av avtalen disse imellom at det skal beregnes 25 % mva på leien.
Ved viderefakturering av kostnader vil det være ulik skatte- og avgiftsmessig behandling alt avhengig av om kostnadene pådras som omsetning, utlegg eller kostnadsdeling. Viderefakturering av driftskostnader vil ofte være omsetning.
I denne saken, ut i fra avtalen og de regnskapsmessige føringer som er gjort, anser skattekontoret at forholdet må bli å anse som viderefakturering av kostnader som igjen behandles som omsetning. Ved en slik behandling skal skattyter betale alle fakturaene tilknyttet de utleide minibussene og så utstede en faktura til C LTD i henhold til avtalen.
Skattekontoret påpeker at regnskapet har betydelige mangler i forhold til dokumentasjon av posteringene. Virksomheten Klager har ikke forholdt seg slik reglene om viderefakturering tilsier, og bilagene er på ingen måte behandlet riktig i regnskapet.
Det er i tilsvar til skattekontorets varsel om endring opplyst at skattyter har hatt betydelige tap i forbindelse med konkursen til C LTD og at det ble en del rot med papirer som skulle frem og tilbake mellom selskapet, bostyrer, skatteoppkrever og tingrett.
En gjennomgang av innlevert regnskapsmateriale for C LTD for 2011 viser at denne virksomheten har betalt fakturaer i Klager sitt navn over bank med kr 115 807, at det er mange fakturaer som ikke kan sees å være betalt, men at det gjennom året i tillegg er overført kr 318 700 til Klager. Tilsammen utgjør dette kr 454 507 som C LTD via bank har betalt av fakturaer eller som innskudd til virksomheten Klager. Herav at Klager har overført kr 20 000 kontant til C LTD. Totalt utgjør dette kr 454 507 i fakturaer/ innskudd fra Klager, som blir å anse som leiekostnader for C LTD.
Etter en helhetsvurdering fastsettes virksomhetens omsetning knyttet til utleie av driftsmidler til kr 456 659. Dette er i samsvar med skattyters påstand over postert omsetning i regnskapet merket "mellomregning sønn".
De bilag som nå er lagt fram i regnskapsmaterialet til C LTD tilhører formelt virksomheten Klager. Som nevnt over viser dette regnskapsmaterialet at mange av fakturaene vedrørende de leide minibussene ikke er betalt av C LTD, men at det senere er overført penger til virksomheten Klager. Det anses derfor som sannsynlig at virksomheten Klager har betalt de fakturaene som C LTD ikke har betalt ved forfall, og at C LTD i ettertid har betalt tilbake til virksomheten Klager. Således anses C LTD å ha hatt leiekostnaden, og virksomheten Klager leieinntekten.
Faktum utleie av to minibusser er at det i både kto. 3000 avgpl salg og kto. 4000 varekostnad er postert kr 456 659. Det vil si kr 0 i over-/ underskudd av utleie. Bilag fra regnskapet viser at beløpene er merket med merverdiavgiftskode 1(utg mva) og 2 (inng mva), og således postert netto merverdiavgift kr 0.
Skattekontoret finner at beløpet kr 456 659 omfatter følgende kostnader:
- renter og avdrag på lån hos Santander for begge minibussene,
- årsavgift,
- forsikring,
- forsinkelsesgebyr,
- verkstedregninger inkl mva,
- drivstoff inkl mva.
Skattemessig må utleien av minibussene DN x og DN xx bli å behandle slik:
Begge minibussene er i henhold til gjeldende regelverk fullt ut avskrevet i regnskapet til virksomheten Klager. Kr 456 659 anses å være leieinntekt inkl 25 % merverdiavgift.
Korrigert avgiftspliktig omsetning i næringsoppgaven kto. 3000 settes ned til kr 365 327. "
Klagers innsigelser
Klager er representert ved B ved Advokatkontoret A. Ansvarlig advokat er D.
I brev av 13.01.2015 påklages skattekontorets vedtak. Det anføres at skattekontoret ved vurdering av utleie av driftsmidler stringent har basert seg på et prinsipp om mva-beregning som man har funnet grunnlag for i avtalen mellom C Ltd og Klager. Prinsippet faller sammen når det viser seg at man ved en tilfeldighet har funnet et avtaledokument i de etterlatte papirer etter det konkursrammede C Ltd. Avtaledokumentet viser at partene i praksis har korrigert dette fordi de fant det upraktisk. Det vises til tilleggsavtale, vedlagt som bilag nr. 1 til klagen, hvor det fremgår, sitat:
"Partene har som nærstående blitt enige om solidarisk ansvar for de driftsutgifter som ligger i avtalen, og funnet at føring av mva frem og tilbake mellom partene er unødvendig og tidkrevende. Ettersom det sentrale er at staten ikke taper avgift, finner partene at bestemmelsen om mva-tillegg kanselleres og endres til at det ikke skal beregnes mva."
Tilleggsavtalen, merket med
"addendum til avtale av dato...."
som er signert av begge parter, er angitt å være datert
"dagen eller en uke etter avtalen".
Det ble etter råd fra regnskapsfører også innkjøpt et stempel påtrykt solidarisk ansvar, men dette ble ved en forglemmelse liggende ubrukt på Klagers kontor. Kopi av stempeltrykk er vedlagt klagen.
Avslutningsvis påpekes at det hele er et samarbeidsprosjekt mellom nærstående, hvor realiteten var at Klager bar hovedtyngden av belastningen ved dette samarbeidet, og at det derfor neppe er grunnlag for å fastsette noen nettoinntekt ved utleie av driftsmiddel.
Merknader til skattekontorets innstilling til Klagenemnda
Skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift ble sendt avgiftspliktiges fullmektig til innsyn 24.04.2015. Avgiftspliktiges fullmektig har i brev av 08.05.2015 sendt inn merknader til skattekontorets innstilling.
Vedlagt merknadene følger 3 faktura (faktura nr. 2009, 2010 og 2011) som viser viderefakturering av drivstoffkostnad fra klagers virksomhet til C LTD for perioden oktober, november og desember 2011.
Skattekontorets vurderinger av klagen
Innledningsvis bemerkes at klager, med unntak for at det anføres at skattekontoret har basert seg på et stringent prinsipp, ikke har kommet med innsigelser til skattekontorets vurdering av de avgiftsmessige konsekvensene knyttet til fremlagte leieavtale. Det er heller ikke kommet innsigelser til de tallstørrelsene som er lagt til grunn for beregning av utgående avgift og beløpet for inngående avgift.
Når det gjelder fremlagte tilleggsavtale finner skattekontoret det underlig at det vises til at avtalen ved en tilfeldighet ble funnet i de etterlatte papirer etter det konkursrammede C Ltd. Dokumentet er minst like naturlig hjemmehørende i, og burde således vært enklere å finne i, virksomheten som Klager selv utøver. Klager må ha hatt kjennskap til tilleggsavtalen, og var derfor ikke avhengig av at avtalen ved en tilfeldighet ble funnet i motpartens papirer. Viktigheten av at dokumentet foreligger lett tilgjengelig i dokumentene tilhørende foretaket hvor Klager selv er utøver forsterkes av at det, som påpekt i klagers innsigelser, i realiteten var Klager som bar hovedtyngden av belastningen ved samarbeidet. Sett opp mot at tilleggsavtalen er et dokument som tilhører Klagers virksomhet legger også skattekontoret til grunn at tilleggsavtalen kunne vært lagt frem på et langt tidligere tidspunkt i kontrollperioden, og ikke nå først under klagen, fordi den ved en tilfeldighet ble funnet i etterlatte papirer etter det konkursrammede C Ltd.
Skattekontoret påpeker videre at en tilleggsavtale, som i sterk grad påvirker innholdet i opprinnelig avtale, mister troverdighet når tilleggsavtalen, er merket med "addendum til avtale av dato...." og er angitt å være datert "dagen eller en uke etter avtalen". Tilleggsavtalens manglende angivelse av kjennskap til dato for inngåelse av opprinnelig avtale synes merkelig sett opp mot at opprinnelig avtale, som i sin helhet er inntatt på en side, tydelig er datert 25.02.2011. Videre antydes at en tilleggsavtale uten vanskeligheter må kunne dateres på selve datoen for avtaleinngåelsen. Fravær av troverdighet forsterkes ytterligere når tilleggsavtalen ikke arkiveres sammen med, eller i tilknytning til, opprinnelig avtale.
Skattekontoret viser videre til at merverdiavgiftsloven ikke gir anvisninger på at man kan "avtale" seg bort fra å beregne merverdiavgift for å oppnå en nullspilleffekt.
Klagers innsigelse om at innkjøp av stempel med påskrift "solidarisk ansvar" understreker klagers intensjoner med avtalen, tillegges ikke verdi. Stempelet kan ikke knyttes direkte til hverken klager eller sakens forhold. Et stempel som kan kjøpes av hvem som helst, anses ikke å styrke dokumentets troverdighet.
Skattekontoret fremhever videre at samtlige posteringer i regnskapet, knyttet opp mot leieavtalen, er postert med merverdiavgiftskoder i samsvar med ordlyden i leieavtalen. Posteringene i regnskapet viser således at klager heller ikke ved angivelse av merverdiavgiftskoder har innrettet regnskapet i samsvar med tilleggsavtalen. Dette medfører at tilleggsavtalens troverdighet forringes ytterligere.
Skattekontoret foreslår at skattekontorets behandling av leieavtalens avgiftsmessige konsekvenser, i vedtak av 12.12.2014, opprettholdes.
Når det gjelder fakturaene, vedlagt merknader til innstillingen, viser skattekontoret til at fakturaene ikke finnes i det regnskapet som er oversendt skattekontoret under kontrollen. En gjennomgang av posteringer mot konto 3000 i fremlagte kontospesifikasjon (hovedbok) med tilhørende bokføringsspesifikasjon (bilagsjournal) for 2011 viser heller ingen bokføringer som kan spores til de fremlagte fakturaene. Bokføringsspesifikasjonen viser at alle tre fakturaene eventuelt må være hjemmehørende under bilagspostering nr. 880 eller nr. 881. Bilagsperm, fremlagt under kontrollen, viser imidlertid at siste bilag for 2011 er nummeret med bilag nr. 865. Skattekontoret finner således ingen sporbar tilknytning mellom de ettersendte faktura og virksomhetens bokføring, noe som i sterk grad svekker fakturaenes berettigelse. Skattekontoret bemerker videre at fremlagte kontospesifikasjon viser at bilag postert mot konto 3000 har bilagsnummer fra bilag nr. 871 til nr. 881, noe som innebærer at samtlige bilag ikke er inntatt i permen, (siste bilag inntatt i permen er bilag nr. 865).
Skattekontoret kan ikke se at merknadene til innstillingen inneholder nye faktumopplysninger eller anførsler som endrer skattekontorets innstilling.
2. Ileggelse av tilleggsavgift.
Sakens faktum
Det vises til sakens faktum inntatt under pkt. 1, omsetning ved utleie av driftsmidler, ovenfor. Det fremheves at innleverte terminoppgaver for 2011 avstemt mot fremlagte regnskap, viser at virksomheten ikke har inkludert posteringer knyttet til utleieforholdet ved angivelse av grunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket:
"Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.
Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.
Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.
Objektive vilkår
Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.
Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.
Skattekontoret har ovenfor lagt til grunn at virksomheten ved innsendelse av omsetningsoppgaver i 2011 har oppgitt uriktige tallstørrelser ved angivelse av virksomhetens grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift. Grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift, er på grunn av uriktige posteringer og uriktig avgiftsmessig behandling av omsetningen, økt med kr 365 327. Beløpet for inngående merverdiavgift, er på samme grunnlag økt med kr 19 305.
Virksomheten har ved overtredelsene overtrådt regelen i merverdiavgiftsloven § 11-1, avgiftspliktig skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og § 15-1 nr. 2, omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning og fradragsberettiget inngående merverdiavgift.
Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser og at overtredelsen har påført staten tap.
Det subjektive vilkåret
I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.
Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".
Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.
Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.
Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.
Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.
Innehaver av virksomheten har gitt opplysninger i regnskapet for 2011 om at netto merverdiavgift på utleien er kr 0. Videre har innehaver ikke tatt med omsetning av utleien i innlevert omsetningsoppgaver til Merverdiavgiftsregisteret.
Det er åpenbart at innehaver av virksomheten har vurdert utleien som avgiftspliktig omsetning, men uaktsomt satt utgående og inngående merverdiavgift til samme beløp.
Skattekontoret finner i nærværende sak med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten handlet uaktsomt ved ovennevnte overtredelser.
Unntak fra tilleggsavgift
Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.
Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.
Satser for tilleggsavgift
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.
Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.
Skattekontoret finner etter en helhetsvurdering av skattyters forhold, overtredelsens art og i samsvar med Skattedirektoratets retningslinjer, å ilegge tilleggsavgift med 20 %.
Ilagt tilleggsavgift
Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.
På bakgrunn av virksomhetens redegjørelse for at grunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift på forholdet utleie til C LTD netto er satt til kr 0, anser skattekontoret det med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftskravet netto utgjør kr 72 027.
Skattekontoret finner at det for kontrollperioden med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med minst kr 72 027. Overtredelsen av regelverket har vært uaktsomt og det ilegges derfor 20 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt.
Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 14 405."
Klagers innsigelser
Utover at det er anført at anvendt skjønn og ileggelse av tilleggsavgift vil ramme Klager på en uforholdsmessig og urimelig måte er det ikke fremsatt anførsler knyttet til ileggelse av tilleggsavgift.
Skattekontorets vurderinger av klagen
Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov etter forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges en tilleggsavgift med inntil 100 %.
Objektive vilkår:
Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er imidlertid tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurdering av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhet.
Avgiftspliktig har en grunnleggende forpliktelse til å holde oversikt over sin virksomhet slik at grunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan innberettes korrekt på omsetningsoppgaven til avgiftsmyndighetene. Det legges til grunn av plikten ikke er overholdt når grunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ikke er innberettet i samsvar med vilkårene angitt i leieavtalen.
Skattekontoret finner det ikke tvilsomt at statskassen er unndratt avgift, og at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det objektive vilkåret er oppfylt.
Subjektive vilkår:
I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftspliktiges side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes.
Skattekontoret viser til at merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklareringsprinsipp, og at den avgiftspliktige er ansvarlig for at omsetningsoppgaven stemmer med regnskapet og de faktiske forhold. Aktsomhet ved innsendelse av omsetningsoppgaver forsterkes når nye forhold i virksomheten, her de avgiftsmessige konsekvensene av avtalen inngått 25.02.2011, skal inntas i omsetningsoppgaven. Klager er nærmest til å kjenne til avtalens innhold, og er derfor også nærmest til å vurdere/undersøke hvorvidt omsetningsoppgaver innsendt etter avtaleinngåelse korrekt hensyntar avtalens vilkår knyttet til beregning av merverdiavgift.
Klager har ikke utvist tilstrekkelig grad av aktsomhet ved innsendelse av omsetningsoppgaver, når vilkårene inntatt i leieavtalen ikke er hensyntatt ved angivelse av grunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift. Skattekontoret legger til grunn at det foreligger klar sannsynlighets overvekt for at klager ved overtredelsen minimum har handlet uaktsomt.
Tilleggsavgiftens størrelse:
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel er 20 % når overtredelsen anses som uaktsom.
Skattekontoret legger til grunn at det ikke er lagt frem nye anførsler som medfører at tilleggsavgiften skal bortfalle eller reduseres ytterligere og foreslår at det opprettholdes å ilegge 20 % tilleggsavgift på netto unndratt avgift kr 72 027, en tilleggsavgift på kr 14 405.
Skattekontoret kan ikke se at merknader til innstilling inneholder nye faktumopplysninger eller anførsler som endrer skattekontorets innstilling.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
Vedtak:
Den påklagede del at etterberegningen stadfestes
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.