KMVA 8604: Illeggelse av tilleggsavgift samt beregning av renter på etterberegnet avgift. Mval § 21-3

Klagedato: 26. mars 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Ileggelse av 20 % tilleggsavgift, jf. mval. § 21-3 vedrørende etterberegning av skyldig merverdiavgift på omsetning i Norge.

2) Beregning av renter på etterberegnet avgift, jf. skattebetalingsloven §　11-1

Totalt påklaget beløp er kr 597 524 (tilleggsavgift kr 282 161 og fastsatte renter kr 315 363)

Stikkord:

Tilleggsavgift

Renter

Bransje: Oppføring av bygninger

Mval: § 21-3

 　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8604 – KLAGER AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

KLAGER AS, org.nr xxx xxx xxx (heretter klager eller selskapet) er et danskregistrert selskap. Klager ble registrert ved representant i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2014.

 

I enhetsregisteret er selskapet registrert med næringskode 41.200　"Oppføring av bygninger".

 

Skatt x avholdt etterkontroll hos klager i perioden 9. mai 2014 til 8. oktober 2014, jf. varsel om kontroll av 7. april 2014 (vedlegg 2). Kontrollen har vært avgrenset til å omfatte selskapets virksomhet i Norge og omfatter regnskapsperioden 1. januar 2008 til 31. desember 2013.

 

På bakgrunn av kontrollen fattet skattekontoret den 10. mars 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift på kr 1 217 340, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav a (vedlegg 5). Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift, beløpsmessig kr 287 177, jf. mval. § 21-3. Det ble videre beregnet renter, jf. skattebetalingsloven § 11-1.

 

Selskapet påklaget vedtaket i klage av 26. mars 2015 (vedlegg 6). De forhold som ble påklaget knyttet seg til fradrag for inngående avgift, ileggelse av tilleggsavgift og beregning av renter. Klagefristen er overholdt, jf. forvaltningsloven. § 29.

 

Skattekontoret fattet minkningsvedtak av 27. april 2015 (vedlegg 7). Dette innebar økt fradrag for inngående merverdiavgift på kr 15 623. Etterberegningen ble etter dette på kr　1　201　717. Grunnlaget for beregning av tilleggsavgiften ble redusert tilsvarende og det ble tilkjent renter etter sktbl. § 11-4.

 

Skattekontoret fattet ytterligere minkningsvedtak av 29. april 2015 hvor resterende krav om fradrag for inngående merverdiavgift ble innrømmet (vedlegg 8). Etter dette utgjorde etterberegnet beløp kr 831 863.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Avslag på refusjonssøknad	20.10.2010
2	Varsel om kontroll	07.04.2014
3	Varsel om etterberegning	08.10.2014
4	Tilsvar varsel	20.10.2014
5	Vedtak	10.03.2015
6	Klage på vedtak	26.03.2015
7	Minkingsvedtak	27.04.2015
8	Minkningsvedtak	29.04.2015
9	Innstilling på innsyn	29.04.2015
10	E-post korrespondanse	19.05.2015

 

Klagen gjelder

 

Klagen omfatter følgende to forhold:

1. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift, jf. mval. § 21-3.
2. Beregning av forsinkelsesrenter, jf. sktbl. § 11-1.

 

Begge forhold vil i det følgende bli behandlet samlet.

 

1. Sakens faktum 

KLAGER er et dansk kranselskap med filial i A og B. Selskapet utfører "løfteoppgaver" i hele Europa og leier ut mobilkraner og lastebilkraner samt tilhørende utstyr. Selskapet tilbyr også totalløsninger og prosjektarbeid relatert til løfteoppgaver og tilknyttede transportoppgaver. De driver også med salg av slike kraner.

 

Det er på det rene at selskapet i kontrollperioden har leid ut kraner og utført konkrete kranoppdrag for kunder i Norge og således har drevet avgiftspliktig virksomhet.

 

Selskapet har i kontrollperioden ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

 

Den 10. juni 2010 søkte selskapet om refusjon av betalt inngående merverdiavgift i Norge. Skattekontoret avslo søknaden i brev av 10. oktober 2010 (vedlegg 1). Avslaget var begrunnet i at skattekontoret fant det sannsynlig at selskapet drev avgiftspliktig omsetning i Norge – og derfor måtte registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Det ble vist til nettsider hvor selskapet kunne finne ytterligere informasjon.

 

Selskapet ble varslet om kontroll i brev av 7. april 2014. Kontrollen var avgrenset til å omfatte avgiftspliktig virksomhet i Norge. Kontrollen ble gjennomført ved skattekontoret og var basert på selskapets innsendte regnskapsopplysninger, samt kontrollopplysninger fra tredjeparter.

 

Den 7. oktober 2014 ble selskapet varslet om etterberegning på kr 3 296 428 (25 % av 14　522　534), mulig ileggelse av tilleggsavgift og beregning av renter (vedlegg 3).

 

I selskapets tilsvar av 22. oktober 2014 erkjente selskapet manglende innberettet omsetning på kr 6 210 175 (vedlegg 4). De nye opplysningene knyttet seg til salg "til" Norge, og ikke "i" Norge.

 

2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I vedtak av 10. mars 2015 fant skattekontoret grunnlag for etterberegning av skyldig merverdiavgift for omsetning i Norge.

 

Skattekontoret fant at selskapet hadde utøvet avgiftspliktig virksomhet i Norge uten å innberette og beregne merverdiavgift. I tråd med selskapets merknader til varsel og andre kontrollopplysninger ble den norske omsetningen fastsatt til kr 6 210 174. Utgående avgift utgjorde med det kr 1 552 545.

 

Skattekontoret innrømmet fradrag for inngående avgift som var søkt refundert i 2010. Beløpsmessig utgjorde dette kr 335 205.

 

Skattekontoret fant videre vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt, jf. mval. § 21-3. Det siteres fra vedtaket:

"5.2 Tilleggsavgift

I medhold av mval. § 21-3 (1) kan skattekontoret ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % overfor den som forsettlig eller uaktsom overtrer merverdiavgiftsloven og forskrift gitt i medhold av loven, og når staten har eller kunne ha blitt, påført tap.

Vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes og størrelsen på denne, skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

 

Etter gjennomført kontroll er det på det rene at merverdiavgiftslovens bestemmelser i form av § 3-30 og § 11-3 ikke er overholdt og at selskapet ikke har beregnet korrekt utgående merverdiavgift.

 

Spørsmålet blir da først om bestemmelsens objektive vilkår, om staten har eller kunne ha blitt påført tap, er oppfylt.

 

Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Vilkåret "kunne ha påført staten tap" legger til grunn at det kun må foreligge en faktisk mulighet for lidt tap og ikke et faktisk lidt tap.

 

Skattekontoret kan ikke med sikkerhet fastslås at kjøpet ikke er til bruk i delvis/totalt unntatt eller fritatt omsetning. Det foreligger dermed en mulighet for lidt tap for staten som følge av manglende beregnet utgående merverdiavgift. Bestemmelsens objektive vilkår anses som innfridd.

 

Vurderingen blir så i forhold til bestemmelsens subjektive vilkår. Spørsmålet blir om det her foreligger "forsettlig eller uaktsom" overtredelse av merverdiavgiftsloven og forskrift gitt i medhold av loven.

 

Det er tilstrekkelig for ileggelse av tilleggsavgift at simpel uaktsomhet er utvist. Beviskravet er klar sannsynlighetsovervekt.

 

Det må legges til grunn at virksomheter plikter å kjenne de lover og regler som gjelder for deres virksomhet, herunder skatte- og avgiftsrettslig reguleringer, også ved oppdrag i andre land. Dette innebærer at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket, eventuelt unnlate å innhente nødvendig hjelp, i seg selv anses som uaktsomt.

 

Skattekontoret finner, med klar sannsynlighet, at det fra KLAGERs side er utvist uaktsomhet ved overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser. Bestemmelsens subjektive vilkår er med dette oppfylt.

 

Både objektive og subjektivt vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er med dette oppfylt og skattekontoret finner etter en konkret vurdering at tilleggsavgift kan ilegges.

 

Det ble i merknad til varselet bedt om at tilleggsavgift ikke ilegges da staten ikke har tapt på manglende beregnet utgående avgift som følge av at kjøper uansett kan fradragsføre den inngående avgiften.

 

I punkt 3.8 i skattekontorets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift fremkommer følgende:

 

5.3 Inn/ut tilfeller

Følgende fremgår av skattekontorets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift ved inn/ut tilfeller:

"Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegge tilleggsavgift for selgeren."

 

Det er klart at KLAGER har hatt en omsetning i Norge og i merknad til varselet godgjort at aktuelle kjøpere er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften.

 

Vurderingen blir om det her foreligger et normalt inn/ut tilfelle hvor det ikke foreligger omstendigheter som tilsier en annen vurdering, som graden av skyld hos subjektet.

 

Skattekontoret vedtok 21. juni 2010 å avslå KLAGERs søknaden om refusjon av merverdiavgift på kr 335 205.

 

Skattekontoret begrunnet avslaget med at merverdiavgiften i henhold til de innsendte bilag gjaldt virksomhet/omsetning i Norge. Det ble i avslaget uttrykkelig vist til at utenlandske næringsdrivende som har avgiftspliktig omsetning i Norge plikter å registrere seg i det norske avgiftsregisteret dersom omsetning har oversteget kr. 50.000 i en periode på 12 måneder, jfr. merverdiavgiftsloven § 2-1 (1).

 

På bakgrunn av avslaget og den medfølgende begrunnelsen, finner skattekontoret at KLAGER i tiden etter avslagstidspunktet har hatt en særlig oppfordring til å undersøke om de innfrir vilkårene for registreringsplikt i Norge. Manglene oppfyllelse medfører at det foreligger en økt skyldgrad hos KLAGER i tiden etter avslagstidspunktet. Det foreligger dermed ikke et normalt inn/ut tilfelle.

 

Skattekontoret anser dermed retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift i normale inn/ut tilfeller for ikke å være gjeldene for KLAGER i tiden etter avslagstidspunktet 21. juni 2010 (5. termin 2010). For med denne perioden ilegges det tilleggsavgift.

 

Tilleggsavgift ilegges med 20 % og beløpsmessig utgjør det kr 287 177. "

 

Videre ble det beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11-1 første ledd. Fra vedtaket siteres:

"5.1 Renter

Når det treffes vedtak om fastsettelse etter mval. § 18-1 (1) bokstav a skal det beregnes forsinkelsesrente etter skattebetalingsloven § 11-1. Renter løper fra den dag avgift skulle vært betalt og frem til det tidspunkt vedtak treffes. Bestemmelsen har ikke et tapsvilkår som forutsetning for å komme til anvendelse.

 

Dersom innbetaling er foretatt før vedtak er truffet – beregnes renter frem til betalingstidspunktet. Skattekontoret har på vedtakstidspunktet ikke mottatt noen innbetaling fra KLAGER.

 

Rentesatsen reguleres av skattebetalingsloven § 11-6 (1) og skal tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum."

 

3. Klagers innsigelser til vedtaket

Vedrørende tilleggsavgiften på kr 287 177 anføres det at denne ikke kan aksepteres. Det er opplagt at staten ikke har lidt tap. Videre kan ikke selskapet se å ha mottatt informasjon om plikt til å registrere seg i det norske avgiftsregisteret i forbindelse med avslaget på søknad om refusjon i juni 2010.

Det anføres også at eventuelle renter ikke vil aksepteres.

 

4. Skattekontorets vurdering av klagen

Ny merverdiavgiftslov av 19. juni 2009 nr. 58 trådte i kraft 1. januar 2010. Loven er for det meste videreføring av tidligere lov og kodifisering av tidligere ulovfestet rett. Da kontrollperioden angår både tiden før og etter ny lovs ikrafttredelse – vil de materielle henvisningene både være ved lov av 1969 og lov av 2009. Av forenklingshensyn vil det imidlertid der rettstilstanden er lik, kun bli vist til ny lov.

 

4.1 Tilleggsavgift

I medhold av mval. § 21-3 kan skattekontoret ilegge tilleggsavgift med inntil 100　% overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, hvor det har eller kunne påført staten tap.

 

Spørsmålet om anvendelsen av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I forhold til bestemmelsens subjektive vilkår er det tilstrekkelig for ileggelse av tilleggsavgift at simpel uaktsomhet er utvist. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift under 40 % er klar sannsynlighetsovervekt.

 

4.1.1 Objektive vilkår

For å ilegge tilleggsavgift må to objektive vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge brudd på merverdiavgiftsloven og for det andre må staten være, eller kunne vært, påført tap.

 

Det er på det rene at merverdiavgiftslovens bestemmelser i form av §§ 2-1, 3-1, 11-1 og 15-1 ikke er overholdt av selskapet.

 

At selskapet har utøvet avgiftspliktig virksomhet fra 2009, uten å registrere seg i Merverdiavgiftsregsiteret og dermed uten å innberette avgiftspliktig omsetning, innebærer objektivt sett at staten kunne lidt tap.

 

At staten rent faktisk har lidt tap eller ikke, har rettslig sett, ikke betydning for om de objektive vilkårene er oppfylt. I en objektiv vurdering er det ikke rom for subjektive vurderinger.

 

Skattekontoret er med dette av den oppfatning at objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift klart er oppfylt.

 

4.1.2 Subjektive vilkår

Når det gjelder bestemmelsens subjektive vilkår om utvist skyld foreligger det uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Forsett foreligger når avgiftssubjektet var klar over at vedkommendes handling vil medføre overtredelse av loven.

 

Ethvert avgiftssubjekt plikter å sette seg inn i de lover og regler som gjelder for sin virksomhet. I henhold til mval. § 15-1 åttende ledd har avgiftssubjektet plikt til å opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid. Den omstendighet at det unnlates å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Kravene til avgiftssubjektene vurderes strengt, og det skal ikke mye til før forholdet anses uaktsomt. Rene rettsvillfarelser fritar ikke for skyld.

 

Det må forventes at selskap som velger å utøve virksomhet i fremmed land gjør seg kjent med de lover og regler som gjelder i det aktuelle landet. Nettopp den omstendighet at det er tale om ukjent rett er en oppfordring i seg selv til å søke fagkyndig hjelp. Det er ikke nødvendigvis gitt at dansk og norsk lov er lik på merverdiavgiftsområdet. Norge er ikke medlem av EU, og merverdiavgift er ikke en del av EØS avtalen som er bindeleddet mellom Norge og EU.

 

Denne omstendighet er etter skattekontorets syn alene tilstrekkelig til å anse selskapets opptreden som uaktsom.

 

Den 20. oktober 2010 ble søknad om refusjon av inngående merverdiavgift avslått (vedlegg 1). Selskapet opplyser i sin klage at de ikke har mottatt noe informasjon om at de var pliktig til å registrere seg. Det siteres fra avslaget:

"Vi antar at merverdiavgiften i henhold til de innsendte bilag gjelder virksomhet / omsetning i Norge. Omsetning / virksomhet i Norge skjer ved at KLAGER A/S bruker C A/S og D til å levere varer / utføre tjenester i Norge. i hht fakturaene dreier dette seg om løfteassistanse ifbm montering av bro element på E bro, leie av kran med overtidstillegg mm. Når en utenlandsk næringsdrivende leverer varer eller tjenester mot vederlag enten selv, eller som i dette tilfellet, ved bruk av norske underleverandører, anses den utenlandske næringsdrivende i henhold til praksis å drive omsetning i Norge."

 

Videre siteres det:

"Utenlandske næringsdrivende som har avgiftspliktig virksomhet i Norge plikter å registrere seg i det norske avgiftsregisteret dersom avgiftspliktig omsetning har oversteget kr. 50.000 i en periode på 12 måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 (1). Avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal registreres ved representant jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 (5)."

Her fremkommer det tydelig at selskapet får avslag på søknaden fordi virksomheten anses for å drive omsetning i Norge, og på den bakgrunn oppfordres til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. At selskapet fortsetter likefullt aktiviteten uten å sørge for registrering eller får avklart registreringsplikten nærmere, trekker klart i retning av at selskapet bevisst har valgt å holde seg uvitende om deres avgiftspliktige virksomhet.

 

Avslaget fremstår for skattekontoret som en særlig oppfordring til å søke informasjon om den registreringsplikten som blir representert i avslaget. Manglende undersøkelse øker skyldgraden hos selskapet i tiden etter avslaget. Skattekontoret er av en slik oppfatning at det er utvist kvalifisert skyld i form av grov uaktsomhet.

 

Skattekontoret finner på denne bakgrunn, med overveiende sannsynlighet, at selskapet har opptrådt uaktsom og etter avslag på refusjonssøknad av 20. oktober 2010 opptrådt med kvalifisert skyld.

 

Både objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er med dette oppfylt og tilleggsavgift blir i utgangspunktet å ilegge for hele kontrollperioden. Spørsmålet er imidlertid om det foreligger forhold som tilser at det likevel ikke skal beregnes tilleggsavgift.

 

I skattekontorets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 3.8 heter det at det normalt ikke skal ilegges tilleggsavgift der selger kan godtgjøre at kjøper er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradrag for avgiften.

 

I merknad til varsel ble det anført at norske kjøpere er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradrag for avgiften. Spørsmålet er om man i denne saken står overfor det som må betraktes som et "normalt" tilfelle.

 

I henhold til praksis står man ikke overfor et normaltilfelle i de situasjoner hvor det er utvist kvalifisert skyld.

 

Som drøftet under skyldspørsmålet er skattekontoret av en slik oppfatning at selskapet har handlet med kvalifisert skyld når de unnlot å registrere sin virksomhet etter avslaget på søknad om refusjon.

 

På bakgrunn av retningslinjene finner skattekontoret at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i perioden før avslaget på refusjonssøknaden. I tiden etter, fra oktober 2010 finner skattekontoret at selskapet har handlet med en slik grad av kvalifisert skyld at tilleggsavgift blir å ilegge.

 

Etter minkningsvedtak av 27. april og 29. april 2015 utgjør 20 % tilleggsavgift kr 282 160.

 

4.2 Renter

Når det treffes vedtak om fastsettelse av merverdiavgift etter mval. § 18-1 første ledd bokstav a skal det beregnes forsinkelsesrente etter lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (sktbl.) § 11-1 første ledd. Renter løper fra den dag det skulle vært levert omsetningsoppgave og kravet skulle vært betalt i henhold til oppgaven, jf. sktbl. § 10-30, jf. skattebetalingsforskriften § 10-30-1 og frem til det tidspunkt vedtak treffes.

 

Rentesatsen reguleres av sktbl. § 11-6 og skal tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd første punktum.

 

Dersom innbetaling er skjedd før det treffes vedtak, beregnes renter frem til betalingstidspunktet. Det er ikke registrert innbetaling fra selskapet før vedtak ble truffet. Vedtakstidspunktet er derfor avgjørende for renteberegningen.

 

Beregning av renter ved etterberegning er ikke avhengig av hvorvidt staten har lidt tap. Fastsettelseskriteriet er objektivt, jf. formuleringen "det skal beregnes rente" i § 11-1 første ledd.

 

Forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd fritar imidlertid for forsinkelsesrente i de tilfeller hvor forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side. Bestemmelsen gjelder også for fastsettelse etter sktbl. § 11-1 første ledd, jf. annet ledd.

 

Formålet med denne sikkerhetsventilen er at debitor ikke skal bli belastet for renter i de tilfeller hvor kreditor uberettiget avviser oppgjør eller ikke yter den nødvendige medvirkning til oppgjøret. Med nødvendig medvirkning forstås å ikke gi opplysninger om kravets størrelse i de tilfeller hvor det kun er kreditor som har kjennskap til dette, opplysninger om betalingssted, bankkontonummer også lignende.

 

I tiden før skattekontoret besluttet å kontrollere selskapet kan det på ingen måte sies å være forhold på avgiftsmyndighetenes side som har forårsaket forsinkelsen.

 

Selskapet ble videre i varsel om etterberegning gjort oppmerksom på at dersom selskapet ønsket å redusere rentene kunne varslet beløp betales inn til angitt bankkontonummer (se varsel om etterberegning i vedlegg 3). Selskapet valgte å ikke benytte seg av denne muligheten og rentene ble derfor løpende frem til vedtakstidspunktet.

 

Selskapet mener skattekontoret har brukt uforholdsmessig lang saksbehandlingstid mellom varsel og vedtak. I tiden mellom varsel og vedtak har skattekontoret jobbet med å få selskapet til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet ble registrert den 26. februar 2015 og vedtak forelå den 10. mars 2015. Etter skattekontorets syn kan dette ikke sies å være uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.

 

Skattekontoret kan etter dette ikke se at forsinkelsen av betalte avgiftskrav er fremkalt ved forhold på fordringshaverens (avgiftsmyndighetenes) side.

 

Renter blir med dette å ilegge, jf. sktbl. § 11-1 første ledd.

 

Spørsmålet om renter helt eller delvis skal ettergis vil bli behandlet i egen sak.

 

5. Innsyn

5.1 Selskapets innsigelser til innstilling

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn til selskapet den 29. april 2015. Frist til å komme med merknader var satt til 19. mai 2015 (vedlegg 9).

 

Skattekontoret har ved e-postkorrespondanse 12. mai og 19. mai 2015 (vedlegg 10) mottatt innsigelser til innstillingen.

 

Fra e-post 19. mai siteres:

"Vi skal hermed påklage jeres beregning af forsinkelsesrenter på NOK 315 363 og renter på manglende betaling på NOK 91 905 samlet NOK 407 268.

 

Vi har aldrig modtaget nogen oversigt over hvordan renterne er beregnet (periode, rentesats mm.), hvorfor vi ikke har mulighed for at efterkontrollere beregningerne. Vi mangler desuden en oversigt over hvor meget der er modregnet i renter af den indgående afgift, som vi nu får udbetalt alt for sent.

 

Ud fra en overordnet betragtning finder vi det usmageligt og erhvervsfjendsk, at beregne renter i en sådan sag. Som fremført adskillige gange tidligere fører I en sag kun for princippets skyld, velvidende, at hverken den norske eller danske stat har lidt tab som følge af den manglende momsregistrering.

 

Nu må vi betale NOK 736 150 i udgående afgift for perioden som ligger 4-5 år forud denne sag - en udgående afgift, som vi ikke kan få refunderet af vores momsregistrerede kunder, da de jo ikke kan få indgående afgift refunderet, som er mere end 3 år gammel.

 

Herudover må vi betale NOK 282 160 i tilleggsavgift - hvilket vel kun kan klassificeres som en decideret "dummebøde".

 

Vi appellerer derfor til, at der udvises rimelighed i denne sag, og at kravet om betaling af renter dermed frafaldes."

 

　

Ved e-post av 12. mai tok selskapet kontakt med skattekontoret med det formål å legge saken bak seg. Selskepet ønsket å trekke klagen og gjøre opp for seg og ba om at totalt skyldig beløp ble oversendt. Da selskapet mottok opplysninger om skyldig beløp var de ikke lenger villig til å betale rentene og ønsket heller ikke å trekke saken. Selskapet valgte å betale det som gjensto av etterberegnet merverdiavgift og tilleggsavgift, kr 353 134. Fastsatte renter med tillegg av beregnede forsinkelsesrenter grunnet manglende betaling av krav etter vedtak, ble ikke betalt. E-postkorrespondansen er inntatt i vedlegg 10.

 

5.2 Skattekontorets merknader til innsigelsene

Skattekontoret kan ikke se at selskapets innsigelser om urimeligheten av renteberegningen har innvirkning på skattekontorets innstilling på fastsettelse av renter. Renteplikt ved etterberegning er ikke avhengig av om staten har lidt tap, renter "skal" ilegges jf. sktbl. § 11-1 første ledd. Renter er i norsk rett ikke å anses som en straff. Innsigelsene vil bli inntatt i saken om eventuell ettergivelse av renter etter skattebetalingsforskriften § 11-7-4, jf. sktbl. § 11-7 som vil bli behandlet som særskilt sak i etterkant av nemndssaken.

 

Vedrørende påstand om at perioden for beregning av renter og rentesats ikke er opplyst vil skattekontoret vise til vedtak og innstilling. Vedrørende rentesats fremgår dette ved henvisning til sktbl. § 11-6 første ledd hvor det fremgår at renten tilsvarer forsinkelsesrenten etter lov om renter ved forsinket betaling m.m (forsinkelsesrenteloven). Forsinkelsesrentene fastsettes hvert halvår av departementet og utgjør per 1. januar 2015 9,25 prosent. Vedrørende perioden det er beregnet renter er det opplyst at renter beregnes fra den dag det skulle vært levert omsetningsoppgave og kravet skulle vært betalt og frem til vedtakstidspunktet, jf. sktbl. § 10-30 jf. forskriften § 10-30-1. Det vises forøvrig til utstedt faktura på renter som spesifiserer rentebeløp for aktuelle terminer og årstall.

 

Vedrørende renter som er påløpt etter vedtakstidspunktet skyldes dette at etterberegningen ikke er betalt i henhold til forfall. Rentesatsen følger av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd og utgjør per 1. januar 2015 9,25 prosent. Inntil fullstendig betaling av hovedstol foreligger, vil det påløpe forsinkelsesrenter.

 

Selskapet anfører at de ikke har fått oversikt over motregnede renter på den inngående avgiften de har fått medhold i. Hvilket beløp rentene er redusert med fremgår av "endring i forhold til forrige fastsettelse" som er sendt sammen med minkningsvedtakene. Totalt ble fastsatte renter redusert med kr 6 410. I motregningsoversiktene er rentene inntatt i totalbeløpet og derfor ikke spesifisert.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Renter og tilleggsavgift ilegges som i skattekontorets vedtak.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.