KMVA 8641: Etterberegning av fradragsført inngående avgift, samt ilagt tilleggsavgift. Mval. § 18-1 (1) b, § 21-3.

Klagedato: 18. mars 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 276 590 knyttet til innsendt tilleggsoppgave for 3. termin 2013, samt ilagt tilleggsavgift.

Totalt påklaget beløp kr 331 908.

 

Stikkord:

- Avvisning av tilleggsoppgave

- Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift

- Tilleggsavgift

 

Bransje: Kjøp og salg av egen fast eiendom

 

Mval.: § 18-1 (1) b, § 21-3　

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8641 – Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS, org nr xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2012. Virksomheten er registrert under bransje kjøp og salg av egen fast eiendom.

 

På bakgrunn av etterkontroll for årene 2012 og 2013 fattet skattekontoret den 25.02.2015, med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om etterberegning av utgående avgift med kr 1 272 313 og inngående avgift med kr 276 590. Virksomheten ble ilagt 20 % tilleggsavgift av etterberegnet beløp, totalt kr 309 780.

 

Det opplyses at skattekontoret med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-4 første ledd jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c og ligningsloven § 9-8 nr. 1 andre pkt. har omgjort deler av skattekontorets vedtak av 25.02.2015. Vedtak om økning av utgående merverdiavgift kr 1 272 313 (3. termin 2013) og økt inntekt som grunnlag for skatt kr 5 089 252 (2013), samt ilagt tilleggsavgift og tilleggsskatt knyttet til disse etterberegningene er frafallt, se omgjøringsvedtak av 25.06.2015.

 

Klagen gjelder avvisning av tilleggsoppgave og ilagt tilleggsavgift med kr 55 318.

 

Skattekontoret mottok klage på skattekontorets vedtak av 25.02.2015 den 18.03.2015. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

 

Skattekontorets innstilling er forelagt klagers fullmektig. Mottatte merknader er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokumentnavn	Dato
1	Avdekkingskontroll	25.11.2013
2	Varsel om endringssak skattekontor	28.04.2014
3	Tilsvar på varsel om endringssak skattekontor	05.06.2014
4	Avdekkingskontroll	24.10.2014
5	Varsel om endringssak- tilleggsskatt	14.01.2015
6	Tilsvar varsel	13.02.2015
7	Oversendelse vedtak endring u/klage	25.02.2015
8	Klage til Klagenemnda for merverdiavgift – etterkontroll	18.03.2015
9	Vedtak om omgjøring	25.06.2015
10	Utkast til innstilling KMVA	27.05.2015
11	Kommentarer til Innstilling til Klagenemnda for Merverdiavgift	30.06.2015

  

Klagen gjelder

 

1. Skattekontorets vedtak om etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 276 590 knyttet til innsendt tilleggsoppgave for 3. termin 2013

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift

 

1. Skattekontorets vedtak om etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr　276　590 knyttet til innsendt tilleggsoppgave for 3. termin 2013

 

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret varslet ved brev av 25.11.2013 om en avgrenset kontroll av virksomhetens selvangivelse med næringsoppgave for inntektsåret 2012. Kontrollen ble senere utvidet til å omfatte inntektsåret 2013.

 

Virksomheten sendte den 24.11.2014 inn tilleggsoppgave for 3. termin 2013 hvor de korrigerte tidligere fradragsført inngående avgift med kr 276 590. Det er i merknadsfeltet opplyst at tilbakebetalingen av inngående avgift referer seg til en feil oppdaget i årsoppgjøret for 2013. Virksomheten viste til at de i 3. termin 2013 har utgiftsført for høye kostnader på en underentreprise.

 

Det er under kontrollen opplyst at tilleggsoppgaven er levert i forbindelse med interims revisjon av selskapet for 2014. Justeringen som oppgaven viser ble gjort i forbindelse med en direkte feilføring oppdaget i revisjonen for 2013. Justeringen er tatt regnskapsmessig i årsregnskapet for 2013. Ved en misforståelse med regnskapsfører ble dette ikke justert på omsetningsoppgaven før neste revisjonsbesøk. Etter det opplyste skyldes feilen opprinnelig en faktura fra Klager AS og en feilmerking.

 

Skattekontoret avviste tilleggsoppgaven med den begrunnelse at den ble levert etter varslet kontroll og gjelder samme forhold som kontrollen. Skattekontoret etterberegnet utgående avgift med kr 1 272 313 og inngående avgift med kr 276 590. Virksomheten ble ilagt 20 % tilleggsavgift av etterberegnet beløp, totalt kr 309 780.

 

B ved advokat C har på vegne av selskapet påklaget skattekontorets vedtak.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 25.02.2015:

 

"Inngående merverdiavgift

Tilleggsoppgave som blir levert etter at skattekontoret har varslet kontroll og som gjelder samme forholde som er kontrollert avvises. Det fastsettes reduksjon med kr 276 590 i inngående avgift for 3. termin 2013, jf. Merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b."

 

1.3 Klagers innsigelser til vedtaket

Skattekontorets vedtak er påklaget ved brev av 17.03.2015 fra B Advokatfirma AS ved advokat C.

 

Det anføres i klagen at det kan se ut som skattekontoret har misforstått faktum i denne saken. Herunder vises det til at virksomheten ikke har krevd økt fradrag for inngående merverdiavgift, men tvert imot har reversert tidligere fradragsført inngående avgift på tilleggsoppgaven for 3. termin 2013. Innsending og betaling av den aktuelle merverdiavgiften skjedde den 24.11.2014. Klager anfører at dette ikke er noe avgiftsmyndighetene har oppdaget, men at dette er avdekket av virksomheten selv og rutinemessig tilbakebetalt, uavhengig av bokettersynet.

 

Klager anfører at forholdet innebærer at skjønnsgrunnlaget på kr 28 924 274 må reduseres med kr 1 106 360, dersom deres prinsipale anførsel ikke fører frem. Ifølge klager plikter avgiftsmyndighetene i sitt skjønn å hensynta også det som taler til selskapets gunst, så lenge det er faktiske forhold som er avdekket før vedtaket i klageinstansen er fattet. En vil derfor ikke ha anledning til å basere skjønnet på et høyere kostnadsgrunnlag enn det som er reelt.

Dersom tilleggsoppgaven ikke blir lagt til grunn, bes det om at det innbetalte beløpet på kr　276　590 tilbakebetales til selskapet. Det anføres at det korrekte i denne saken vil være å frafalle hele etterberegningen, og beholde selskapets tilbakebetaling av for mye fradragsført inngående merverdiavgift.

 

1.4 Klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mottok merknader til innstillingen 03.07.2015. Merknadene gjelder imidlertid kun ilagt tilleggsavgift.

 

1.5 Skattekontorets vurdering av klagen

Avgiftsmyndighetene kan i henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b) fastsette beregningsgrunnlaget for avgiften ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

 

Grunnlaget for etterberegningen i dette tilfellet er at klager under kontrollen har innlevert en tilleggsoppgave som gjelder samme periode som omfattet av kontrollen. På denne bakgrunn avviste skattekontoret tilleggsoppgaven, men benyttet de samme tallene til å fastsette reduksjon i den inngående avgift for 3. termin 2013, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

 

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vurdering vedrørende etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 276 590 knyttet til innsendt tilleggsoppgave for 3. termin 2013.

 

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift

 

2.1 Sakens faktum

Se punkt 1.1.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Nedenfor siteres det fra den del av skattekontorets vedtak som omhandler tilleggsavgift. Det presiseres at dette også omhandler ilagt tilleggsavgift knyttet beslutningen om å øke utgående avgift, som nå er omgjort av skattkontoret, jf. omgjøringsvedtaket av 25.06.2015. Følgende hitsettes:

 

"Tilleggsskatt/tilleggsavgift:

Kravet til bevisets styrke:

I Høyesteretts dom av 29.10.2008 er det fastslått at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonens artikkel 6.

 

Tilleggsavgift og tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003, inntatt i Rt. 2003 side 1376. Kravet til sannsynlighetsovervekt gjelder både for ileggelse av tilleggsskatt og tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så strengt krav som strafferettslig sannsynlighet.

 

(...)

 

Tilleggsavgift:

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Tilleggsavgift skal behandles etter reglene i Skattedirektoratet retningslinjer av 10.1.2012, revidert 21.10.2014 [USKD-2012-6]. Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Vilkårene må være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

 

Objektivte vilkår

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Videre må overtredelsen; "ha eller kunne ha påført staten tap". Bestemmelsen rammer ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse av å beregne og innberette utgående merverdiavgift av omsetning. Tapsvilkåret skal vurderes for det enkelte avgiftssubjekt.

 

Det er på det rene at Klager har omsett varer og tjenester under alminnelig omsetningsverdi til datterselskap. Dette har medført at det er innberettet for lav avgiftspliktig omsetning og utgående avgift. Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at det ikke er innrapportert korrekt utgående merverdiavgift av omsetning 3. termin 2013. Videre finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at unndratt merverdiavgift knyttet til dette forholdene utgjør kr　1 272 313.

 

Etter at kontrollen var varslet har Selskapet sendt inn tilleggsoppgave for 3. termin 2013 som viser at det er rapportert for høy inngående avgift med kr 276 590. Forholdet gjelder samme forhold som varslet kontroll.

 

Skattekontoret finner at de objektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt og bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Subjektive vilkår

I tillegg til de objektive vilkårene må avgiftssubjektet ha utvist forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet gjelder kun overtredelsen av lov eller forskrift.

 

Den nedre grensen for uaktsomhet er simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen/unnlatelsen kunne medføre overtredelse av lov/forskrift. Utgangspunktet er at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift for den virksomheten de driver. En unnlatelse av å søke selv anses som uaktsomt. Skyldgraden simpel uaktsomhet må bevises med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Skattekontoret viser til at reglene i merverdiavgiftsloven § 4-4 som sier at består det et interessefellesskap mellom leverandør og mottaker av varer og tjenester, og dette interessefellesskap må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien. Det forventes at Selskapet er kjent med disse reglene.

 

Skattekontoret finner at Selskapet har handlet uaktsomt, og de subjektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt og bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Unntak fra tilleggsavgift

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene er oppfylt, medfører ikke dette at det skal anvendes tilleggsavgift ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er riktig.

 

Spørsmålet om forholdet kommer inn under unntaket i retningslinjenes pkt. 3.8. de såkalte inn/ut tilfellene

Etter lovens ordlyd (§21-3), så kan tilleggsavgift ilegges ved uaktsomme eller forsettlige overtredelse av lov/forskrift og når dette "har eller kunne ha påført staten tap".

 

Det er på det rene at Selskapet har innberettet for lav omsetning og beregnet utgående avgift av denne. Det er med dette ikke tvilsomt at det foreligger en reell risiko for at overtredelsen kan medføre at staten påføres et tap. Det er i tillegg innrapporter for høy inngående avgift i følge innsendt tilleggsoppgave under kontrollen.

 

Praksis er at man som hovedregel vurderer vilkårene for tilleggsavgift isolert for det enkelte avgiftssubjekt, og ikke hensyntar medkontrahentens/kjøpers avgiftsstatus. Merverdiavgiftssystemet er imidlertid slik at når det skjer en omsetning mellom to avgiftspliktige næringsdrivende, så blir avgiftsoppgjøret et såkalt nullspill for staten ved at kjøper vil ha fradragsrett for den utgående avgiften som selger krever inn. Spørsmålet blir om det i denne saken foreligger grunnlag for å vektlegge kjøpers fradragsrett ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsavgift på selger Klager AS (de såkalte inn/ut tilfellene i retningslinjenes pkt. 3.8).

 

Klager hevder at unntaket i skatteetatens retningslinjer for de såkalte inn/ut tilfellene kommer til anvendelse i denne saken.

 

I gjeldende retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift så står det følgende i pkt. 3.8:

 

"3.8 Inn/ut tilfeller

Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegges tilleggsavgift for selgeren. Det samme gjelder i tilfelle der kjøperen ville hatt rett til kompensasjon etter kompensasjonsloven."

 

Ordlyden i retningslinjene viser at det er flere vilkår som må være oppfylt for at kjøpers fradragsrett skal vektlegges i forhold til vurdering av om tapsvilkåret er oppfylt for selgers overtredelse.

- Selger må ha fakturert og bokført salget

- Selger må ha unnlatt avgiftsberegning

- Selgeren må godtgjøre at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret

- Selger må godtgjøre at kjøperen ville hatt fradragsrett for avgiften

 

Når det gjelder hvem som skal utstede salgsdokumentasjon (faktura), så er hovedregelen at dette skal skje av selger (her; Klager AS), jf. bokføringsforskriften § 5-2-1 første ledd. I de tilfellene hvor kjøper helt eller delvis beregner omfang, vekt, kvalitet eller lignende som grunnlag for utbetaling av provisjon eller annet vederlag til selgeren, så kan kjøper utstede salgsdokumentasjon på vegne av selger, jf. bokføringsforskriftens § 5-2-1 tredje ledd bokstav e. Vi legger til grunn at utstedt salgsdokumentasjon har skjedd i henhold til gjeldende regelverk. Skattekontoret viser imidertid til at Klager AS ikke har fakturert i henhold til armlengdeprinsippet og derav innberettet for lav avgiftspliktig omsetning. Det foreligger således ikke faktura på faktisk omsetning.

 

Vi viser også til Skattedirektoratets fellesskriv til fylkesskattekontorene av 28.11.2003 vedrørende merverdiavgiftsloven av 1969 sin bestemmelse om tilleggsavgift (§73). Fellesskrivet gjelder etter overskriftens ordlyd: "Merverdiavgiftsloven § 73 – Ikke beregnet avgift i tilfelle hvor kjøperen ville hatt fradragsrett – Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift". I siste avsnitt i fellesskrivet står det:

 

"Det presiseres at forutsetningen for å tillegge kjøpers fradragsrett relevans ved ileggelse av utmåling av tilleggsavgift fortsatt er at det dreier seg om en ordinær, bokført omsetning fra avgiftspliktige".

 

Denne uttalelsen harmonerer med de vilkårene som er fastsatt i dagens gjeldende retningslinjer.

 

Etter en konkret vurdering er skattekontoret av den oppfatning at dette konkrete forholdet ikke kommer inn under retningslinjenes pkt. 3.8 om unntak fra tilleggsavgift ved såkalte "Inn/ut tilfeller".

 

Frivillig retting

Tilleggsavgift skal ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

 

I forbindelse med kontrollen av selskapet ble det etterspurt opplysninger angående kostnader fra underleverandører. Selskapet sendte inn etter dette en tilleggsoppgave som viste kr 276 590 å betale med forklaring at de hadde ført for høye kostnader på underentreprise for 3. termin 2013.

Skattekontoret kan ikke se at dette er en frivillig retting siden forholdet ville ha blitt oppdaget under kontrollen.

 

Oppsummering

Skattekontoret kan ikke se at den anførte grunnen tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift, jf. ordlyden "kan".

 

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har innberettet for lav avgiftspliktig omsetning og for høy inngående avgift. Videre har avgiftspliktige utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet i denne forbindelse. Skattekontoret har på bakgrunn av praksis og retningslinjer fattet vedtak om å ilegge 20% tilleggsavgift på bakgrunn av dette."

 

2.3 Klagers innsigelser til vedtaket

Selskapets fullmektig skriver innledningsvis at de påklager inntekts og avgiftsøkningen, samt tilleggsskatt og tilleggsavgift, fastsatt i vedtak av 25.02.15. Klagen inneholder imidlertid ingen nærmere anførsler vedrørende tilleggsavgiften tilknyttet den inngående merverdiavgift.

 

2.4 Klagers merknader til innstillingen

Den 03.07.2015 mottok skattekontoret merknader til skattekontorets innstilling fra selskapets advokat C ved B Advokatkontor. Under punkt 3 "Våre anførsler" vises det til Skattedirektoratets retningslinjer om frivillig retting hvor det fremgår følgendene:

 

"Tilleggsavgift skal ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende."

 

Det vises i denne sammenheng til at den pågående saken gjaldt et helt annet forhold og hadde ikke noe med den inngående merverdiavgift som ble rettet. Det kan ifølge advokat Skjæveland ikke være slik at selskapet skal være avskåret fra å gjennomføre frivillige rettinger av andre forhold selv om det pågår en annen sak i samme periode. Det bemerkes at kontrollen gjaldt for hele 2013, mens den foreliggende sak kun gjaldt en konkret føring i 3. termin 2013.

 

Skjæveland anfører at den saken som allerede var tatt opp til kontroll av skattekontoret knyttet seg utelukkende til den dårlige marginen selskapet hadde i det ene prosjektet som ble utført for et nærstående selskap. Selskapet hadde ikke grunn til å regne med at feilen vedrørende den inngående merverdiavgiften skulle blir oppdaget, og dette var heller ikke i selskapets tanker når rettingen ble gjennomført.

 

Videre blir det vist til feil i innstillingen vedrørende når skattekontoret varslet kontroll. Skattekontoret hevder det ble varslet kontroll om lag en måned før rettingen, mens klager hevder skattekontoret innledet saken med sitt brev at 25.11.2013, altså ett år før selskapets frivillige retting.

 

Avslutningsvis blir det vist til at selskapet har vært helt åpne om at feilen ble oppdaget i 2013. Selskapet trodde feilen ble rettet i 2013, men ble i november 2014 oppmerksom på at feilen ikke var korrigert. Det presiseres at selskapet ikke bevisst unnlot å rette feilen når den ble oppdaget, det vises i den forbindelse til revisors brev av 12.02.2015. Selskapet hevder at feilen ikke er noe avgiftsmyndighetene har oppdaget, men noe selskapet selv har avdekket uavhengig av bokettersynet og som har blitt tilbakebetalt til staten.

 

Det anføres videre at det uansett ikke kan ilegges tilleggsavgift da skattekontoret ikke har ført tilstrekkelig bevis for at det ikke foreligger frivillig retting.

 

2.5 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

 

I forhold til vilkåret om at det må foreligge fare for tap for staten, så vil dette vilkåret være oppfylt i det man sender inn en uriktig omsetningsoppgave. Bakgrunnen for dette, er at man ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave risikerer at oppgaven blir lagt til grunn, med det resultat at virksomheten får utbetalt et større tilgodebeløp enn det virksomheten har krav på i den aktuelle periode.

 

Det avgjørende er om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en slik situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 (LB.2007.57595).

 

I dette konkrete tilfellet har selskapet innrapportert for høye kostnader 3. termin 2013 hvilket har medført at selskapet har fått fradragsført et høyere beløp enn de var berettiget til. Det er på denne bakgrunn klart at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 15-1 ved at det er oppgitt uriktig beløp. Videre "har eller kunne" staten blitt påført et tap ved at virksomheten har fradragsført et høyere beløp enn de i realiteten hadde krav på.

 

Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

 

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom.

 

Merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklareringsprinsippet. Virksomheten er således selv ansvarlig for at omsetningsoppgavene leveres og at innholdet er korrekt. Virksomheten identifiseres med medhjelpers eventuelle feil.

 

I klage fra virksomhetens fullmektig vedrørende avvisning av tilleggsoppgaven blir det vist til at dette forholdet ikke er noe avgiftsmyndighetene har oppdaget, men er noe selskapet selv har avdekket uavhengig av bokettersynet, og som selskapet rutinemessig har tilbakebetalt til staten. Videre fremgår det av tidligere merknader fra virksomheten at feilen først ble oppdaget ved revisjon i 2013, men ved en misforståelse ble den ikke justert på merverdiavgiftsoppgaven før neste revisjonsbesøk.

 

Klager kan ikke fri seg fra ansvaret i forhold til den uriktig fradragsføringen ved å vise til at de har sendt inn en tilleggsoppgave. Skattekontoret hadde om lag en måned før tilleggsoppgaven ble mottatt varslet kontroll og det kan ut fra sakens opplysninger ikke legges til grunn at selskapet ville sendt inn tilleggsoppgaven uavhengig kontrollen, når virksomheten hadde grunn til å tro at forholdet ville ha blitt avdekket. Det faktum at selskapet ikke fulgte opp at feilen ble korrigert på det tidspunkt den ble oppdaget må videre også anses som uaktsomt.

 

Etter dette finner skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager har opptrådt uaktsomt.

 

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylte.

 

Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylte, må det vurderes om det foreligger slike grunner at tilleggsavgift likevel ikke skal ilegges, jf. ordlyden "kan". Det er i Skattedirektoratets retningslinjer kap 3 gitt en rekke unntak for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattekontoret kan imidlertid ikke se at de nevnte unntak kommer til anvendelse i denne saken.

 

Den ilagte tilleggsavgiften på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

2.6 Skattekontorets vurdering av innsendte merknader

Skattekontoret er av den oppfatning at innsendte merknader til innstillingen ikke tilfører noe nytt i anledning saken.

 

Skattekontoret mener at det avgjørende er at selskapet har sendt inn tilleggsoppgave etter at det er tatt ut kontroll. Selskapet har ikke sannsynliggjort at de ville rettet feilen uavhengig av den pågående kontrollen.

 

Det anføres i merknadene at innstillingen inneholder feil med hensyn til når kontroll ble varslet. Det blir vist til at skattekontoret innledet saken med sitt brev av 25.11.2013, ett år før selskapet sendte inn tilleggsoppgaven. Skattekontoret er enig i at kontrollsaken ble innledet ved brev av 25.11.2013 da skattekontoret varslet kontroll for inntektsåret 2012. Skattekontoret varslet imidlertid kontroll for inntektsåret 2013 den 24.10.2014, en måned før tilleggsoppgaven for 3. termin 2013 ble sendt inn den 24.11.2014. Anførselen avvises på denne bakgrunn.

 

Kontrollen gjelder følgelig for 2013 og tilleggsoppgaven gjelder 3. termin 2013. Det er dermed sannsynlig at skattekontoret ville oppdaget dette forholdet. Det er ikke av betydning at det er to ulike avgiftsforhold, det avgjørende er at begge forholdene skriver seg fra kontrollperioden.

 

Selskapet kan ikke høres med anførselen om at skattekontoret ikke har ført tilstrekkelig bevis for at det ikke foreligger frivillig retting. Det vises til Skattedirektoratets retningslinjer og påpekes at det er sannsynlig at avgiftsmyndighetene selv ville oppdaget forholdet ettersom det ble varslet kontroll for 2013 en måned tidligere.

 

Det vises for øvrig til skattekontorets vurdering under punkt 2.5.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

De påklagede vedtak stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig. Etter mitt syn har skattekontoret en uriktig tilnærming til regelverket når det skrives:

 

"Kontrollen gjelder følgelig for 2013 og tilleggsoppgaven gjelder 3. termin 2013. Det er dermed sannsynlig at skattekontoret ville oppdaget dette forholdet. Det er ikke av betydning at det er to ulike avgiftsforhold, det avgjørende er at begge forholdene skriver seg fra kontrollperioden."

 

Etter mitt syn er det nettopp faktumet at rettingen gjelder et annet forhold enn det kontrollerte som reguleres av sannsynlighetsvurderingen i Retningslinjer for tilleggsavgift pkt 3.6.

 

Det er ikke slik at skattekontoret leter med lys og lykter gjennom hele regnskapet for 2013 selv om dette er kontrollperioden. Skattekontoret opplyser selv at den korrigerte transaksjonen ikke var konkret kontrollert.

 

Det er en reell problemstilling at næringsdrivende utsetter å korrigere i perioder som er under kontroll. Ikke i unndragelseshensikt, men rett og slett fordi man finner det urimelig å bli utsatt for tilleggsavgift for feil man selv finner og korrigerer.

 

Etter mitt syn er dette en stygg sak hvor det er utvist svakt skjønn. Det er etter mitt syn svært ødeleggende for skattemoralen når skattekontorets rigide holdninger leder til at redelige næringsdrivende må vurdere om de skal overholde plikten til å rette feil straks de oppdages. Det er etter mitt syn tvilsom praksis å straffe de som opptrer ærlig."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.