Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8729: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3.

  • Published:
  • Avgitt 26 October 2015
Whole serial number KMVA 8729

Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager

Klagedato: 5. desember 2014.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift ilagt med 20 % vedrørende ikke fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

Påklaget beløp utgjør kr 16 388.

 

Stikkord: Tilleggsavgift

 

Bransje: Markedsføring, rådgivningstjenester

 

Mval: § 21-3 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktoer 2015 i sak KMVA 8729 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert (reaktivert) i Merverdiavgiftsregisteret 5. juni 2012 med virkning fra og med 2. termin 2012.

 

Virksomheten skal levere markedsføringstjenester.

 

På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for juli-august 2014, fattet skattekontoret den 27. november 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

 

Klage fra virksomheten er datert 5. desember 2014. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

 

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager. Det har ikke innkommet noen merknader i denne forbindelse.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokumentinnhold Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 10.10.2014
2 Varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 30.10.2014
3 Tilsvar fra klager (uten vedlegg) 03.11.2014
4 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift  27.11.2014
5 Klage på ileggelsen av tilleggsavgift 05.12.2014
6 Skattekontoret fastholder det påklagde vedtaket 06.01.2015
7 Tilsvar fra klager 25.02.2015

 

Klagen gjelder

 

Klagen omfatter følgende forhold:

 

1. Ileggelse av tilleggsavgift med 20 % knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

 

1. Tilleggsavgift

 

1.1 Sakens faktum

Klager leverte omsetningsoppgave for 4. termin 2014 9. oktober 2014.

 

Etter å ha mottatt omsetningsoppgaven, sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll datert 10. oktober 2014.

 

Skattekontoret ba om å få kopi av de 10 største bilagene som var registrert i regnskapet med fradrag for inngående merverdiavgift, kopi av bokførings- og kontospesifikasjon, spesifikasjon av merverdiavgift, kortfattet redegjørelse for virksomheten samt andre opplysninger.

 

Skattekontoret varslet i brev datert 30. oktober 2014 klager om etterberegning av merverdiavgift med kr 157 931 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 883. Dette med hjemmel i henholdsvis merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b), og merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

Etterberegning av merverdiavgift med kr 155 453 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 388 ble foretatt i vedtak datert 27. november 2014.

 

Klage på ileggelsen av tilleggsavgift innkom i brev datert 5. desember 2014.

 

Skattekontoret fastholdt i brev datert 6. januar 2015 sitt vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

 

Klager opprettholdt i brev mottatt 25. februar 2015 sin klage på ileggelsen av tilleggsavgift.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak datert 27. november 2014 siteres følgende:

 

"Vi viser til vårt varsel av 30.10.2014 og epost med anmodning om tilleggsopplysninger datert 26.11.2014 og svar fra dere datert 03.11.2014 og 26.11.2014.

 

Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift, jfr mval. § 18-1(1)b, med kr 155 453,36 og vedtatt å ilegge tilleggsavgift, jfr mval. § 21-3, med kr 16 388.

 

Begrunnelse for vedtaket

Saksforholdet i korte trekk

 

Skattekontoret har avholdt en avgrenset kontroll for termin 4/2013. Varsel om kontroll ble gitt i brev av10.10.2014 på grunnlag av innsendt omsetningsoppgave datert 09.10.2014. Denne oppgaven viser utgående avgift kr 59 976 og inngående avgift kr 159 102.

Virksomhetens svar ble gitt 23.10.2014.

 

Skattekontoret varslet i brev av 30.10.2014 om etterberegning av avgift med kr 157 931,19 med følgende begrunnelse:

 

Sitat: " Se tabellen under:

 

 

"Sitat slutt.

 

Videre ble det varslet om ilegging av tilleggsavgift med kr 16 883 etter sats 20%.

 

Avgiftspliktiges anførsler

I epost med vedlegg datert 03.11.2014 anføres følgende: Sitat.

"Takk for grundig gjennomgang av oppgaven for Juli-August som tydeligvis inneholder mangler og feil. Jeg er veldig opptatt av at dette skal bli riktig, samtidig som jeg må få si at varsel om ”bot” i størrelsesordenen virker i overkant strengt. Det mer enn antydes i ditt brev at det er blitt gjort forsøk på unndragelse av mva og det er ikke tilfelle. Jeg håper på å kunne rette opp i de mangler og eventuelle feil som de påpeker så oppgaven og regnskapet for perioden blir 100% riktig. Her er det handlet i god tro og mening og det vil jeg også fortsette med.

 

Jeg går igjennom ditt brev og følger samme oppsett her og leverer en korreksjonsoppgave når jeg har fått bekreftet fra deg at dokumentasjon er tilfredsstillende. Det er, som du vil se, noen handlinger i min oppgave som jeg tar til etterretning og noe dokumentasjon jeg har fremskaffet som følge av ditt brev.Videre har jeg noen spørsmål og svar på kommentarer i ditt brev fra 30.10.

 

Spørsmål og Svar

1. Noen av bilagene er fakturaer stilet til andre selskap (ref bilag nr 138, Selskap 2 for eksempel.) Her har jeg på vegne av Klager Lagt ut for beløpet og så viderefakturert summen til det rette selskapet (i dette tilfellet Selskap 3). Min oppfatning var at riktig mva beløp her er fakturert riktig selskap og at det fysiske utlegget sånn sett er uproblematisk. I en situasjon med flere selskap der det er varierende likviditetsgrad er dette måten jeg har løst utlegg på (jeg har lagt ut for selskapet det gjelder og deretter fakturert rette selskapet.). Her får jeg endre rutinene.

 

2. Når det gjelder oppdraget fra Selskap 8 er det riktig at dette er en kombinasjon av bolig og eiendom.Men det er vanskelig å fastsette hvilken andel av beløpet som gjelder hva. Som du ser av firmaadressen driver jeg selskapet hjemmefra. For å få bedre plass til kontor og litt lager til næringsvirksomheten har vi bygd på og pusset opp lokalene i huset som egner seg til dette, og som en konsekvens er også deler av boligen blitt oppgradert. Helt spesifikt er det utført følgende arbeid: tilbygg på 15 kvm for å flytte inngangspartiet, etablere kontorplass med godt lys og rømningsvei og frigjøre eksisterende bod til lager. Som en konsekvens av dette måtte det flyttes en vegg og byttes kjøkken.Hvis det er rimelig å anslå at kjøkkenet, innvendige materialvalg og elektrisitetsarbeid tilknyttet boligenutgjør totalt ca 40% : kjøkken: 120.000 strøm: 80.000 gulv / tak ca 80.000 Tot ca 280.000.

 

3. Mva 70.000

Og som er til selve kontor / næringsdelen av boligen er ca 60% Tilbygg: 400.000 Innv arbeid 25 000

Tot ca 425 000

Mva ca 103 750.-

Det finnes ikke noen nærmere avtale med entrepenøren om dette da det er å regne som ett oppdrag som de har utført iht min bestilling… Underbilagene er stort sett bare ”timer” og diverse materialspesifikasjonerog ikke særlig forklarende.

Håper dette virker som en fair beregning?!

Når det gjelder periodiseringen av bilaget var det fra min side litt tvil om noen av kostnadene og bilaget er derfor ført på denne perioden da det også ble ”godtatt” i denne perioden.Jeg har bokført fakturadatoen men periodisert kostnadene i den perioden de er betalt. Det er vanskelig å si meg enig i at beløpene dermed ikke er fradragsberettiget men skjønner selvfølgelig at det skal dokumenteres at de ikke er dobbeltført. Legger derfor ved oversikt for mva perioden Mai-Juni 2014 som bekrefter at disse ikke er ført tidligere.

 

Sammendrag til korreksjonsoppgave

Med høyde for ovennevnte endringer i korreksjonsoppgave er det altså følgende mva som skal danne grunnlag for terminen:

 

 

" Sitat slutt.

 

I epost datert 26.11.2014 anføres følgende:

Sitat:"

1: Spesifikasjon av utgående og inngående avgift for omsetningsoppgavene for terminene 1/2014 +2/2014 + 3/2014. Ligger vedlagt

2: Kopi av bilagsnr A138 - beløp 372,50 Selskap 2. Du viser til "rett side av bilaget». Ligger vedlagt

3: A138 - inngående avgift kr 470,80 - dokumentasjon på viderafakturert beløp. Når det gjelder servering er det en del av mitt oppdrag for Selskap 9 å etablere kunderelasjoner, og representasjon inngår i det estimerte beløpet som ligger til grunn for fakturaen min til dem. Men jeg har ikke spesifert dette ytterligere og har lært at dette må endres for fremtidig praksis.

" Sitat slutt.

 

Skattekontorets bemerkninger

 

Regelverk

Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1 kan næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Vurderingen om anskaffelsen anses å være til bruk i virksomheten tas ut fra om anskaffelsen er relevant for og har en naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

 

Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres ved bilag, jf.mval. § 15-10 (1).

 

Inngående bilag skal tilfredsstille kravene i lov om bokføring (bokføringsloven) av 19. november 2004 § 10 og forskrift om bokføring av 1. desember 2004 kapittel 5.

 

Inngående avgift på fellesanskaffelser skal fordeles i samsvar med reglene i mval. § 8-2.

 

Avskåret fradragsrett for utgifter til serving, mval. § 8-1(1)a.

 

Avskåret fradragsrett for utgifter til personkjøretøy, mval. § 8-4.

 

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret finner å måtte etterberegne avgift ved at inngående avgift reduseres med kr 155 453,36 i forhold til hovedoppgave (datert 09.10.2014) med følgende begrunnelse:

 

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret vedtar å ilegge tilleggsavgift med 20 % på for mye fradragsført inngående avgift kr 81 941, tilleggsavgiften utgjør kr 16 388.

 

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift:

 

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter§ 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles ogbarns handlinger.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. §21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften.Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det er på det tidspunkt oppgaven er kommet inn at det må vurderes om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret fastslår at virksomheten har innsendt omsetningsoppgave for termin 4/2013 og skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten feilaktig har ført fradrag for inngående slik:

- anskaffelser med mangelfull dokumentasjon i form av kassakvitteringer ved kjøp > kr 1 000 ikke betalt direkte fra virksomhetens bankkonto (bilagsnr A138 og A138),

- anskaffelse ikke dokumentert med kopi av faktura (bilagsnr A143), den avgiftspliktige har i brev datert 03.11.2014 akseptert at beløpet etterberegnes og derved akseptert at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift,

- inngående avgift på grunnlag av faktura stilet til annen virksomhet (bilagsnr A138 og A146),

- fradragsført mer inngående avgift enn regnskaspdokumentasjonen/hovedbok tilsier,

- fradragsført inngående avgift på anskaffelser vedrørende personkjøretøy (A138, A139, A149 og A14) og

- fradragsført inngående avgift på anskaffelser som gjelder intern servering (A138 og A139).

 

For disse forhold er det samlet fradragsført kr 81 941,95.

 

Det legges derfor til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det feilaktig er innberettet kr 81 941 for mye i inngående avgift. Skattekontoret anser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

 

Uaktsomhet foreligger når avgiftspliktig har opptrådt i strid med kravene som må stilles til forsvarlig opptreden. Det må i utgangspunktet legges til grunn at avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for oppkreving og innberetning av avgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Herunder også plikten til at det føres kontroll med at det leveres korrekte oppgaver. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område.

 

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Skattekontoret finner det ut fra denne vurdering det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige burde forstå at han leverte uriktig oppgave når han ikke har fordelt inngående avgift på fellesanskaffelser jfr mval. § 8-2. Det er således godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved at det feilaktig er innberettet kr 81 941 for lite i merverdiavgift i terminen.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.

 

Dette kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret kan ikke se at unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse.

 

Skattekontoret har vurdert de opplysninger som er gitt i saken og finner ikke at det foreligger spesielle grunner som kan frita virksomheten fra tilleggsavgift eller å gi grunnlag for reduksjon av tilleggsavgiften i forhold til normalsatsen ved uaktsomhet på 20% for noen av de ovennevnte forhold.

 

Skattekontoret finner derfor å måtte ilegge tilleggsavgift med 20% på etterberegnet avgift kr 81 941, tilleggsavgiften utgjør kr 16 388."

 

Fra skattekontorets brev datert 6. januar 2015 siteres følgende:

 

"Vi viser til vårt vedtak av 30.10.2014, deres epost med vedlegg datert 05.12.2014, vårt brev datert 22.12.2014 og deres epost med vedlegg datert 05.01.2015.

 

Vedtak

Skattekontoret har fastholdt etterberegnet avgift og ilagt tilleggsavgift fastsatt i vedtak datert 27.11.2014.

 

Begrunnelse for vedtaket

Klagen gjelder etterberegnet avgift vedrørende faktura fra Selskap 8 AS nr 17 datert 03.06.2014 med inngående avgift kr 68 210,17 og tilhørende tilleggsavgift ilagt med 20%.Tilleggsavgiften på dette punkt utgjør kr 12 564. Beløpet i inngående avgift er fradragsført i omsetningsoppgaven for termin 4/2014.

 

I epost datert 05.01.2015 er fradragsføring begrunnet med fremlagt faktura fra Selskap 8 AS stilet til A. I tillegg er 2 andre fakturaer for samme oppdrag (ombygging mv av kombinert bolig og næringsbygg) er disse kreditert i form av kreditnotaer datert 17.10.2014. Samme dato er ny faktura for samlebeløpet utstedt til Klager.

 

Skattekontoret konstaterer at faktura nr 17 datert 03.06.2014 ikke tilfredstiller dokumentasjonskravene i mval. § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-2 da angivelse av kjøper ikke samsvarer med den avgiftspliktiges navn. Dette er også årsaken til utstedelse av kreditnota.Skattekontoret må i tillegg anføre at kr 73 511,41 av faktura utstedt 17.10.2014 også er fradragsført i termin 4/2014.

 

Skattekontoret legger til grunn at eventuell fradragsrett for inngående avgift på faktura datert 17.10.2014 vurderes i forbindelse med avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for termin 5/2014.

 

De fremlagte dokumentasjoner tilsier at beløpet kr 68 210,17 ikke er fradragsberettiget verken i termin 3/2014 eller i termin 4/2014. Skattekontoret har vurdert ileggeing av tilleggsavgift på nytt og må etter en ny vurdering fastholde sin vurdering av tilleggsavgift gjort i vedtak datert 27.11.2014 med slik begrunnelse:

 

Skattekontoret vedtar å ilegge tilleggsavgift med 20 % på for mye fradragsført inngående avgift kr 81 941, tilleggsavgiften utgjør kr 16 388.

 

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift:

 

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter§ 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. §21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyld-kravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften.Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det er på det tidspunkt oppgaven er kommet inn at det må vurderes om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret fastslår at virksomheten har innsendt omsetningsoppgave for termin 4/2013 hvor skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten feilaktig har ført fradrag for inngående slik:

- anskaffelser med mangelfull dokumentasjon i form av kassakvitteringer ved kjøp > kr 1 000 ikke betalt direkte fra virksomhetens bankkonto (bilagsnr A139), samlet kr 678,06,

- anskaffelse ikke dokumentert med kopi av faktura (bilagsnr A143), den avgiftspliktige har i brev datert 03.11.2014 akseptert at beløpet etterberegnes og derved akseptert at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift, beløp kr 2 085,84,

- inngående avgift på grunnlag av faktura stilet til annen virksomhet bilagsnr A138 og A146, og faktura nr 17 fra Selskap 8 AS datert 03.06.2014. For faktura nr 17 er det i tillegg senere utstedt en kreditnota og ny faktura datert 17.10.2014 som også feilaktig er fradragsført i termin4/2014, samlet kr 77 556,42,

- fradragsført inngående avgift med feilført inngående avgift og mangelfull dokumentasjon, bilagsnrA139, samlet kr 422,00,

- fradragsført inngående avgift på anskaffelser vedrørende personkjøretøy (A138, A139, A149 og A14), samlet kr 571,03, og

- fradragsført inngående avgift på anskaffelser som gjelder intern servering (A138 og A139), samlet kr 628,60.

 

For disse forhold er det samlet fradragsført kr 81 941,95.

 

Det legges derfor til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det feilaktig er innberettet kr 81 941 for mye i inngående avgift. Skattekontoret anser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

 

Uaktsomhet foreligger når avgiftspliktig har opptrådt i strid med kravene som må stilles til forsvarlig opptreden. Det må i utgangspunktet legges til grunn at avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for oppkreving og innberetning av avgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Herunder også plikten til at det føres kontroll med at det leveres korrekte oppgaver. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område.

 

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Skattekontoret finner det ut fra denne vurdering det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige burde forstå at han leverte uriktig oppgave når han ikke har fordelt inngående avgift på fellesanskaffelser jfr mval. § 8-2. Det er således godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved at det feilaktig er innberettet kr 81 941 for lite i merverdiavgift i terminen.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelseer så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.

 

Dette kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret kan ikke se at unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse.

 

Skattekontoret har vurdert de opplysninger som er gitt i saken og finner ikke at det foreligger spesielle grunner som kan frita virksomheten fra tilleggsavgift eller å gi grunnlag for reduksjon av tilleggsavgiften iforhold til normalsatsen ved uaktsomhet på 20% for noen av de ovennevnte forhold.

 

Skattekontoret finner derfor å måtte fastholde ilagt tilleggsavgift med 20% på etterberegnet avgift kr 81 941, tilleggsavgiften utgjør kr 16 388."

 

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen i brev datert 5. desember 2014 siteres følgende:

"Viser til deres brev datert 27/11 referanse nr XX

 

Som tidligere nevnt i brev har jeg vært ivrig etter å være imøtekommende med hensyn til å få levert en korrekt omsetningsoppgave for terminen og har oversendt den dokumentasjon som Skatteetaten har bedt om Jeg har også på telefon og i brev bakgrunn og redegjørelse for de ulike beløpene som er ført i oppgaven.

 

Til tross for denne redegjørelsen som jeg mener dokumenterer god tro og ingen intensjon om å “påføre staten tap” aksepterer jeg ansvaret for at det er blitt feil og således også tilleggsavgift. Jeg er dog uenig i og vil klage på tilleggsavgiftens størrelse og argumentasjonen fra Skatteetatens side om denne.

 

Det henvises i vedtaket om at grunnlaget for tilleggsavgiften er 81 941 kroner og at dette forankres i bilagene jeg har sendt. Jeg finner ikke det samme grunnlaget og aksepterer heller ikke argumentasjonen bak og vil dermed komme med følgende tilsvar.

 

Det var helt nytt for meg at jeg ikke kunne innberette avgift på parkeringsutgifter knyttet til erverv gjeldende personbil og servering som faktureres videre. Som jeg fikk opplyst på telefon er dette godkjente kostnadsposter men altså ikke avgiftsmessige inntekter. Det er forvirrende, men jeg aksepterer at det er min oppgave å kunne dette.

 

Når det gjelder de største postene i terminoppgaven som er knyttet til bilagsnummer A145 ser jeg ikke hvordan dette kan legges til grunn for feilaktig eller mangelfull oppgave..

 

Jeg driver naeringsvirksomheten hjemmefra og har gjennom tilbygget skaffet meg både lagerplass og arbeidsrom. Jeg har kommet med innspill til en fordeling privat / næringsvirksomhet som ikke er tatt stilling til, men like fullt virker det som om innberettet avgift ligger til grunn for tilleggs grunnlaget. Her må vi ha en avklaring om hvor stor det del av den faktiske utgiften som er fradragsberettiget før det kan brukes som grunnlag i noen sanksjon.

 

Jeg aksepterer at periodiseringen kunne vært bedre men skal jeg sende en korreksjonsoppgave for denne terminen eller har det blitt foretatt en etterberegning? Jeg har kommet med innspill her men ikke mottatt svar og kan heller ikke se at det er kommet innsigelser på dokumentasjonen jeg har sendt, bare et noe forvirrende ”Skattekontoret kan ikke se at slik dokumentasjon foreligger". Her må jeg be om at det redegjøres for hvilken dokumentasjon som mangler så jeg kan imøtekomme dette

 

Utfra min forståelse av de innberettede avgifter på oppgaven som er feil blir dermed tallene

som følger:

 

 

En tilleggsavgift på dette beløpet tilsvarer 2 743,55

 

Beløpet 81 941,95 virker helt ubegripelig på meg, og jeg klarer ikke regne meg frem til dette tallet basert på informasjonen dere har sendt.

 

Håper på en enklere redegjørelse der også mine argumenter over tas til grunne."

 

Fra klagers brev mottatt 25. februar 2015 siteres følgende:

 

"Når det gjelder tilleggsavgift for termin 4 har jeg lest igjennom oppsettet fra deg en gang til. Størstedelen av tilleggsavgiften er 20% av 68 210,17 som er ført til tross for at det er stilet til meg og ikke selskapet. Her må jeg bare be om at Skattetaten kan finne en lavere «straffesats» for denne feilen. For et lite enkeltmannsforetak med en samlet omsetning på under 600.000 blir dette en stor bør å bære. Jeg har ved gjenntatte anledninger sagt at jeg er opptatt av det skal bli riktig og være orden i regnskapet og feilene som ble avdekket ved den periodiske kontrollen er fullt og helt mitt ansvar. Jeg ber allikevel om forståelse for at det ikke er noen intensjon om å unndra staten penger, men en relativt simpel tastefeil som jo er forsøkt rettet opp til gangs. Ber om forståelse her og at vedtaket om tilleggsavgift opprettholdes, men at grunnlaget for avgiften justeres ned."

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

I forbindelse med klagerunden, har klager godtatt etterberegningen og skattekontorets vurdering i det følgende er kun knyttet til tilleggsavgiften.

 

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan allikevel ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at:

 

"(1) Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil 10 år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragrafen retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger"

 

Både de objektive og de subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. De objektive vilkårene gjelder overtredelse av lov eller forskrift slik at staten har eller kunne ha blitt påført tap som følge av dette. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Beviskravet for tilleggsavgift i denne saken er klar sannsynlighetsovervekt.

 

Det er på det rene at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Kontrollen viste at omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 var uriktig. Merverdiavgift har derfor blitt etterberegnet med hjemmel i mval. § 18-1, første ledd, litra b.

 

Det er videre på det rene at innsendelsen av oppgaven har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret vil bemerke at det er tilstrekkelig at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap, og at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Skattekontoret finner dermed at vilkåret er oppfylt den 9. oktober 2014 da den uriktige omsetningsoppgaven ble levert.

 

Hva gjelder det subjektive vilkåret om at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Utgangspunktet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

 

I denne forbindelse vil skattekontoret bemerke at ettersom merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering stilles det relativt høye krav til avgiftssubjektets aktsomhet. Reglene om fradragsrett er sentrale, og det forventes at avgiftspliktige har oversikt over fradragsretten og dennes begrensninger. Skattekontoret finner det således godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det ble utvist uaktsomhet ved den feilaktige avgiftsbehandlingen.

 

Skattekontoret vil avslutningsvis bemerke at § 21-3 er en «kan» bestemmelse. Dette gir skattekontoret en mulighet til å vurdere hvorvidt overtredelsen er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

Klager har anført at tilleggsavgiften medfører en urimelig økonomisk byrde og at skattekontoret derfor bør redusere satsen eller beløpet på tilleggsavgiften.

 

Skattekontoret finner ut fra sakens faktum at anførselen om urimelighet ikke kan legges til grunn.

 

Skattekontoret finner altså at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har sendt inn uriktige omsetningsoppgaver med det resultat at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Videre finner skattekontoret det sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av skyld i denne forbindelse.

 

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn ileggelsen av 20 % tilleggsavgift da dette antas å være i tråd med gjeldende retningslinjer og praksis.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

 

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 V e d t a k:

 

Som innstilt.