KMVA 8735- Beregning av utgående merverdiavgift ved import av tjenester, jfr. Mval. §§3-30, 11-3, 21-3

Klagedato:  29. juni 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:
1) Spørsmål om selskapet kan anses å drive næring
2) Tilleggsavgift

Stikkord:  

-Utgående avgift:
- Beregning av utgående merverdiavgift ved import av tjenester
- Tilleggsavgift Kr 409 484

Bransje:  Forvaltning av eierskap i selskap

Mval:   § 3 - 30,§ 11 - 3, § 21 - 3 

KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8735 – Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Det ble avholdt bokettersyn hos org. nr. xxx xxx xxx Klager AS i perioden 30. januar til 19. februar 2015. Formålet med kontrollen var å undersøke hvordan regnskapet var bokført i forhold til gjeldende merverdiavgiftsbestemmelser. Rapport etter ettersynet ble utferdiget 19. februar 2015.

Med bakgrunn i bokettersynet fattet skattekontoret 8. juni 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 341 237 samt 20 % tilleggsavgift. Vedtaket gjaldt etterberegning av utgående merverdiavgift i forbindelse med kjøp av tjenester fra utlandet.

Vedtaket ble påklaget i brev av 29. juni 2015 fra A AS. Klagen anses som rettidig.

 

Klagen gjelder:

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift i forbindelse med import av tjenester

2. Ilagt tilleggsavgift.

Det er etterberegnet følgende beløp i inngående merverdiavgift og tilleggsavgift:

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato

Dok. nr. Dokument Dato
1 Rapport om stedlig kontroll 19.02.2015
2 Varsel om endring av merverdiavgift 26.02.2015
3 Tilsvar til varsel om etterberegning 20.03.2015
4 Kommentar til varsel om etterberegning 11.05.2015
5 Vedtak om etterberegning og tilleggsavgift 08.06.2015
6 Klage på vedtak om etterberegning og tilleggsavgift 29.06.2015
7 Innsyn i utkast til innstilling til klagenemnda 08.08.2015
8 Merknader til utkast til innstilling 28.09.2015

Sakens faktum

Klager AS ble stiftet i 1996. Selskapet er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 68.209, Utleie av fast eiendom ellers. Selskapet er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapets formål er "Handel, investering i fast eiendom og verdipapirer samt annen virksomhet i tilknytning til dette". Konkret består Klager AS sin virksomhet i forvaltning av det norske eierskapet i Selskap 1 BV.

I forbindelse med kontrollen fremkom at selskapet i kontrollperioden har kjøpt ulike tjenester fra utlandet. Selskapet har ikke beregnet utgående merverdiavgift ved import av tjenestene. Tjenestene er kjøpt fra Selskap 2 og Selskap 3 Ltd i perioden 2010-2014.

I e-post av 30. januar 2015 har B (virksomheten regnskapsfører) opplyst at kjøpene fra Selskap 3 gjelder en bred vifte av tjenester omfattende finanstransaksjoner, aksjonæravtale, restrukturering, mulig salg av Selskap 1 BV, assistanse vedrørende reorganisering, avtaler med Selskap 4 samt gjennomføring av fisjon fra Selskap 5 i 2011. Fra Selskap 2 er det kjøpt tjenester i forbindelse med søk etter ny konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV.

1. Spørsmål om etterberegning av utgående merverdiavgift ved import av tjenester

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det fremgår av mval § 3-30 at det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. Etter bestemmelsens andre ledd oppstår merverdiavgiftsplikten dersom mottakeren er næringsdrivende hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet.

Klager AS ble varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift i brev av 26. februar 2015. Det fremkommer at det er knappe opplysninger om tjenestenes innhold, men skattekontoret fant det mest nærliggende at tjenestene faller innenfor merverdiavgiftsloven. Det er også påpekt at det ikke er dokumentert at det er betalt lokal merverdiavgift på disse tjenestene i utlandet.

A AS fremmet i brev av 20. mars 2015 innsigelser til skattekontorets varsel. Det fremholdes at Klager AS ikke er å anse som næringsdrivende etter merverdiavgiftsregelverket. Det hevdes at Klager AS eneste aktivitet er å eie aksjer i datterselskapet Selskap 1 BV. Selskapet har ingen inntekter og driftskostnadene er minimale med unntak av 2013. Det er ingen ansatte i selskapet. Grunnlaget for at Klager AS gikk til anskaffelse av tjenestene var at det skulle ansettes en konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV. Denne kostnaden ble tatt i Klager AS fordi informasjonen på dette tidspunktet var sensitiv.

Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning 8. juni 2015. Det ble lagt til grunn at Klager AS har drevet virksomhet over flere år. De fjernleverbare tjenestene synes å være nær knyttet til driften av selskapet og viser at det utøves en aktivitet der knyttet til ledelse og utvikling. Det påpekes at regnskapet viser betydelige driftskostnader, særlig i 2013. Dette viser at selskapet utøver et aktivt eierskap og involverer seg direkte og indirekte i ledelsen av selskapet. Skattekontoret fastholdt at den aktivitet som drives i Klager AS må anses som næringsvirksomhet etter merverdiavgiftslovens bestemmelser. Det ble foretatt etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 341 237.

 

Klagers innsigelser

Skattekontorets vedtak er påklaget i brev av 29. juni 2015 fra A AS. Det anføres i klagen at det i vedtaket fra skattekontoret legges vekt på en tolkning av regelverket som strider mot Skattedirektoratets uttalelser i Merverdiavgiftshåndboka og tolkning av begrepet "egnet til å gå med overskudd" som strider mot rettspraksis.

Med hensyn til faktum fremholdes at selskapets opplyste formål i Brønnøysundregistrene ikke stemmer overens med den reelle aktivitet i selskapet. Det fremgår av selskapets regnskap at selskapet ikke har inntekter, og driftskostnadene er minimale med unntak av 2013. Selskapet har gått med betydelige underskudd som følge av negativt resultat i finanspostene. Det er ingen ansatte i selskapet og selskapet foretar seg ikke noe annet med unntak av at selskapet anskaffet tjenester knyttet til ansettelse av konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV. Selskapet har lagt til grunn at de ikke er næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven.

I forhold til regelverket fremholdes i klagen at teori og praksis har stilt opp fire vilkår som skal vektlegges i vurderingen av om man driver næring:

- virksomheten må være egnet til å gå med overskudd
- virksomheten må innebære en aktivitet
- virksomheten må ha et visst omfang
- virksomheten må drives for egen regning og risiko

 

Klagen peker videre på at Skattedirektoratet i brev av 22. juli 2011 har uttalt at holdingsselskap som har som eneste formål å eie aksjer i datterselskapet, ikke driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, men passiv kapitalforvaltning. Uttalelsen er generelt utformet og uten forbehold. Det pekes på at i skatte- og avgiftsretten skal like omstendigheter for ulike næringsdrivende behandles likt. Det er vist til Rt 2007/302.

Klagen behandler videre spørsmålet om virksomheten er egnet til å gå med overskudd. Selskapet har de tre siste årene gått med underskudd på over 40 millioner kroner. Selskapet har ingen driftsinntekter og det er heller ingen planer som tilsier at de vil få driftsinntekter av betydning. Selskapet tolker skattekontorets henvisning til Zymtech Holding-dommen slik at skattekontoret er av den oppfatning at eventuell aksjegevinst i Klager AS må hensyntas i vurderingen av om virksomheten er egnet til å gå med overskudd. Etter klagers oppfatning kan ikke dette hensyntas.

Det vises til Borgarting lagmannsretts dom gjengitt i Utv 2013/1492 hvor lagmannsretten uttaler at mulig gevinst ved salg av leiligheter ikke kan anses som en inntektspost i vurderingen av om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd. Tilsvarende må det forstås at en eventuell aksjegevinst ikke kan hensyntas ved vurderingen av om virksomheten er egnet til å gå med overskudd. Selskapet er således sterkt uenig i at dommen fra Borgarting lagmannsrett er lite relevant for vurderingen av næringsbegrepet. Det bes om at dersom skattekontoret fastholder sin argumentasjon, gis en nærmere forklaring på hvorfor skattekontoret ikke mener denne dommen er relevant for næringsbegrepet.

Det fremholdes også at det ikke kan være et argument at investorene ikke ville gått inn med kapital med mindre de mente å kunne få tilbake et overskudd i form av verdi på aksjene. De er ikke kjent med at skattekontoret tidligere har vektlagt dette ved vurderingen av om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd.
Det anføres videre vedrørende kostnadene til ny konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV, at disse ble tatt i Klager AS som følge av at det ikke skulle gjøres kjent i Selskap 1 BV at man søkte etter ny konsernøkonomisjef. Dette viser etter klagers oppfatning ikke at det er noen aktivitet i Klager AS, all den tid dette var tjenester som ble kjøpt inn av eksterne, kun av hensyn til å holde søket hemmelig for ansatte i Selskap 1 BV.

De øvrige kostnadene var knyttet til aksjonæravtaler og lignende. Dette støtter følgelig opp under det faktum at det eneste formålet med Klager AS er å eie aksjer i datterselskaper. Det er ingen annen aktivitet i Klager AS enn det som er typisk i holdingsselskaper. Man er under enhver omstendighet av den oppfatning at selskapet driver passiv kapitalforvaltning og ikke kan anses som næringsdrivende.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret vil bemerke at det ser ut til å være enighet om at Klager AS har kjøpt fjernleverbare tjenester i utlandet og at dette gjelder tjenester som ville vært avgiftspliktige ved innenlands omsetning. Det spørsmålet uenigheten gjelder er om Klager AS er næringsdrivende etter mval § 3-30, andre ledd. Konkretisert gjelder uenigheten om Klager AS som ett holdingsselskap er egnet til å gå med overskudd og om aktiviteten i selskapet har vært tilstrekkelig.

Skattekontoret vil først gå inn på Skattedirektoratets uttalelse av 22. juli 2011. Denne omhandler spørsmålet om et rent holdingsselskap som har som eneste formål å eie aksjer i andre selskaper, uten å involvere seg direkte eller indirekte i ledelsen av selskapet, kan anses som næringsdrivende i merverdiavgiftslovens forstand. Skattedirektoratet var enig i at angjeldende selskap ikke driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, men passiv kapitalforvaltning. Skattekontoret vil peke på at uttalelsen ikke generelt gjelder alle holdingsselskaper, men holdingsselskaper som er i en gitt situasjon uten involvering direkte eller indirekte i ledelsen av det selskapet det eier aksjer i. Det er i klagen fremholdt at Klager AS sitt opplyste formål i Brønnøysundregistrene ikke stemmer overens med den reelle aktivitet i selskapet. Skattekontoret vil peke på at det registrerte formålet tilsier aktivitet og med det aktivitetsnivå som fremkommer nedenfor, går den reelle aktiviteten utover det å passivt eie aksjene i Selskap 1 BV. De tjenestene som er kjøpt inn kan heller ikke sies å være tjenester som typisk kjøpes inn av passive holdingsselskap.

Klager AS har ikke hatt driftsinntekter i perioden 2010-2014. Skattekontoret vil gå noe inn på kostnadssiden i selskapets regnskap. I 2010 har selskapet hatt en driftskostnad på kr 418 706 hvorav innkjøpte fremmedtjenester, herunder honorar til regnskap og revisjon, utgjør kr 140 000. Av dette gjelder kr 30 000 juridisk bistand i tilknytning til eierskapet i Selskap 1 BV betalt til Selskap 6. Klager AS har betalt et beløp på Euro 31 588 til Selskap 1 BV som garantikostnader i perioden desember 2008 til juni 2010. Det er videre kjøpt tjenester hos Selskap 2 for kr 117 209 (Euro 15 000). Dette gjelder kostnader som er pådratt i forbindelse med rekruttering av ny konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV. 

For 2011 er fradragsførte driftskostnader utover regnskap og revisjon kr 108 659 hvorav kr 79 209 reise- og diettkostnader. Det er betalt kr 9 489 i forbindelse med rådgivning fra Selskap 7. Det er dette året betalt Euro 50 000 til Selskap 2 for konsulenttjenester i henhold til faktura av 4. januar 2011 og 28. mars 2011. Også dette antas å gjelde kostnader i tilknytning til rekruttering av ny konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV. Det er videre betalt Euro 13 217 til Selskap 3 Ltd etter faktura av 30. september 2011. Beløpet består av Euro 7 000 som gjelder "Succes Fee pursuant to our agreement relating to the Selskap 1 BV and the E3 m deffered consideration from C at a rate 0,35 % ", Euro 9 000 som gjelder "Retainer Fee in relation to prosjekt xx per month for six month" og refusjon av utgifter med Euro 4 217. Totalsummen er redusert med Euro 7 000. Kostnadene er til dels viderefakturert, men er betalt av Klager AS.

For 2012 er fradragsførte driftskostnader utover regnskap og revisjon kr 41 490. Det er dette året betalt for vurdering vedrørende eierstruktur kr 100 312 og kr 15 000 til Advokatfirmaet Selskap 6 AS.

For 2013 øker fradragsførte driftskostnader til totalt kr 1 273 917. Dette året er det betalt kr 98 437, kr 132 250 og kr 45 234 til Advokatfirmaet Selskap 6 AS i forbindelse med juridisk bistand knyttet til restrukturering. Det er videre betalt Euro 77 500 til Selskap 3 Ltd. Fakturaen gjelder Euro 15 000 som "Retainer Fee pursuant our agreement dated 15. november 2013" og Euro 62 500 som "Succes Fee pursuant to our agreement dated 15. november 2013". Det er videre betalt Euro 14 285 til Selskap 3 Ltd basert på faktura av 15. januar 2013 for tilsvarende kostnader som for 2010.

I 2014 er driftskostnaden på kr 918 021. Også dette året er det utbetaling til Advokatfirmaet Selskap 6 AS i forbindelse med restrukturering, kr 18 625 basert på faktura av 10. september 2014, kr 1 812 basert på faktura av 5. mai 2014 og kr 42 875 basert på faktura av 26. mars 2014. Det er betalt Euro 77 500 til Selskap 3 Ltd 27. januar 2014. Dette antas å være for tilsvarende tjenester som for tidligere år.

Skattekontoret legger til grunn at det oppstilles tre sentrale vilkår for å kunne anses for å drive næring avgiftsmessig sett: virksomheten må være egnet til å gi overskudd, virksomheten må drives for eiers egen regning og risiko og virksomheten må være av en viss varighet og ha ett visst omfang. Skattekontoret vil bemerke at mval § 3-30, andre ledd omfatter både skattemessig og avgiftsmessig næring. Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen gir plikt til å beregne avgift selv om man bare er næringsdrivende skattemessig sett. I tillegg ses det hen til hensynet om konkurransenøytralitet ved vurdering av om man avgiftsmessig sett anses som næringsdrivende.

Skattekontoret vil ikke gå nærmere inn på vilkåret om at virksomheten må drives for eiers egen regning og risiko idet det synes åpenbart at dette er oppfylt.

Når det gjelder vilkåret om at det må være virksomheten må være egnet til å gi overskudd, vil skattekontoret påpeke at selskapet har hatt en positiv inntekt til beskatning i 2010 på kr 476 233 og i 2011 på kr 1 470 410. Skattekontoret finner det ikke tvilsomt at selskapet er egnet til å gå med overskudd selv om det i årene etter 2011 har hatt underskudd. Ved vurderingen er tatt i betraktning at investorene neppe ville gått inn med kapital dersom man ikke forventet å få tilbake en avkastning i form av økt verdi på aksjene eller aksjeutbytte.

Klager AS har pekt på dom fra Borgarting lagmannsrett gjengitt i Utv. 2013/1492 (Bess Mar AS) hvor lagmannsretten fant at en mulig gevinst ved salg av leilighetene som følge av økt markedsverdi, ikke kunne anses som en inntektspost ved vurderingen av om næringskriteriet er oppfylt. Formålet til det selskapet som lagmannsrettens dom gjelder, var foruten utleie av fritidseiendom, også konsulentvirksomhet, eiendomsforvaltning, taksering og utleie av boligeiendom. Investering i og gevinst ved salg av eiendommer var ikke en del av selskapets formål i motsetning til Selskap 8 AS som har investering i verdipapirer som en del av sitt formål. I lagmannsrettens dom fremkommer at et salg av eiendommene vil innebære opphør av virksomheten. Det vil ikke være tilfelle for Klager AS. Skattekontoret vil påpeke at det ikke er tvilsomt at det skattemessige næringsbegrepet omfatter virksomheter som har til hensikt å frambringe kapitalgevinster.

De tjenester som er kjøpt inn er ikke typiske for holdingsselskap. Tjenestene gjelder for en del driften av Selskap 1 BV, slik som tjenester knyttet til ansettelse i Selskap 1 BV. Dette viser at Selskap 9 AS har vært en aktiv eier av aksjene i Selskap 1 BV. Kostnadene som er referert ovenfor viser at det har vært aktivitet over tid i Klager AS tilstrekkelig til at aktivitets- og varighetsvilkåret er oppfylt. Skattekontoret vil bemerke at terskelen i forhold til aktivitetsnivå er lav.

Skattekontoret vil tilslutt peke på at et av hensynene bak reglene i mval § 3-30 er å sikre konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske tilbydere ved at det blir belastet merverdiavgift på tjenester som etter sin art er avgiftspliktig. Ved anvendelsen av bestemmelsen må dens formål tillegges vekt.

 

Merknader etter innsyn i utkast

Skattekontorets utkast til vedtak ble sendt A AS til innsyn som vedlegg til brev av 8. september 2015. Advokatfirmaet har gitt merknader i brev av 28. september 2015. Det bestrides at Klager AS er egnet til å gå med overskudd. Selskapet er dermed ikke å anse som næringsdrivende og ikke pliktig til å beregne merverdiavgift etter mval § 3-30. Det pekes på at dersom det legges til grunn at et selskap er egnet til å gå med overskudd dersom det gjøres investeringer i dette, kan det stilles spørsmål ved om det i hele tatt er selskaper som ikke er egnet til å gå med overskudd.

Advokatfirmaet er ikke enig i skattekontorets tolking av prinsippet i Bess Mar-dommen. Dersom skattekontorets forståelse legges til grunn, medfører dette at dersom Bess Mar hadde oppgitt ett annet formål i sin registreringssøknad i Enhetsregisteret ville selskapet vært egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret velger å se bort fra de faktiske forhold da Klager AS ikke på noe tidspunkt har gjort investeringer i verdipapir. Selskapets eneste eierandel i aksjer har vært Selskap 1 BV. Det har heller ikke vært gjort noen vurderinger knyttet til denne investeringen, da selskapet har sett på dette som et langsiktig eierskap.

Etter advokatfirmaets oppfatning må dette faktum legges til grunn.
Det vises til lagmannsrettsdommen vedrørende Vassfaret Bjørnepark AS (Utv 2014/209) hvor det ble lagt til grunn at avgiftsmyndighetene skal basere avgiftsvedtaket på det faktum som er materielt riktig. Det blir uriktig å vise til selskapets formål i Enhetsregisteret da dette ikke samsvarer med selskapets reelle aktivitet.

Bakgrunnen for at tjenestene til anskaffelse av ny konsernøkonomisjef ble tatt i Klager AS blir gjentatt idet skattekontoret velger å se helt bort ifra denne faktumsbeskrivelsen. Dette var som følge av at søken etter ny konsernøkonomisjef i Selskap 1 BV ikke skulle gjøres kjent i Selskap 1 BV. Dette er tjenester som er kjøpt inn av eksterne og viser ikke at det er noen aktivitet i Klager AS. Advokatfirmaet kan heller ikke se at kostnader til advokatbistand i forbindelse med aksjonæravtaler samt regnskaps- og revisjonskostnader utgjør noen aktivitet.

Skattedirektoratets uttalelse i brev av 22. juli 2011 gjentas i merknadene.

 

Avslutningsvis i merknadene gis det en nærmere beskrivelse av kostnadene som skattekontoret mener viser at det er aktivitet i Klager AS. Garantikostnadene i 2010 betalt til Selskap 1 BV gjelder garantier knyttet til separasjonsavtale mellom selskapet og C i tilknytning til eventuelle skatteforpliktelser og kostnader som måtte oppstå etter separasjonen i 2007 samt til forpliktelser knyttet til logistikktjenester i samme anledning.

Når det gjelder kostnader i 2010 og 2011 til Selskap 2 pekes på at siden konsernet på dette tidspunkt hadde en konsernøkonomisjef ble det av sensitive årsaker vurdert som fornuftig at fakturaene ble sendt til Klager AS siden dette selskapet ikke var underlagt regnskapsføring av personer involvert i Selskap 1-konsernet. Selskap 3 ble benyttet som rådgiver i forbindelse med separasjonsforhandlingene med C. Det ble i denne forbindelse inngått en avtale om suksesshonorar basert på et sett av kriterier og som skulle betales over en nærmere angitt tidsplan. I 2013 ble Selskap 3 også benyttet som finansiell rådgiver i forbindelse med endring i aksje- og eierstruktur i Klager AS.

Det fastholdes at man under enhver omstendighet er av den oppfatning at selskapet driver med passiv kapitalforvaltning og ikke er å anse som næringsdrivende.

 

Skattekontorets kommentar til merknadene

Skattekontoret vil peke på at det det tyngste argumentet for at selskapet er egnet til å gå med overskudd, er det faktum at selskapet hadde til dels betydelige overskudd i 2010 og 2011. Dette er ikke kommentert i merknadene.

Når det gjelder spørsmålet om hva som er Klager AS sitt formål og om muligheten til å frembringe fremtidige kapitalgevinster skal hensyntas, finner ikke skattekontoret dette spørsmålet avgjørende idet selskapet har vist at det i 2010 og 2011 er egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret vil likevel fastholde at selv om selskapet ikke har investert i andre verdipapirer enn aksjene i Klager AS, så kan eierskapet til disse aksjene vanskelig ha annet formål enn kapitalgevinst på sikt. Skattekontoret vil igjen fremholde at næringsbegrepet i mval § 3-30, andre ledd omfatter både skattemessig og avgiftsmessig næring. Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen gir plikt til å beregne avgift selv om man bare er næringsdrivende skattemessig sett. Det skattemessige næringsbegrepet omfatter klart virksomheter som har til hensikt å frambringe kapitalgevinster.

Skattekontoret kan gi selskapet medhold i at regnskaps- og revisjonskostnader neppe i seg selv indikerer aktivitetsnivå. Selskapet har imidlertid en rekke andre kostnader som viser at det er aktivitet i selskapet knyttet til direkte eller indirekte involvering i ledelsen av det selskapet det eier aksjer i. Det vises til aktivitet knyttet til ansettelse av ny konsernøkonomidirektør. Det er aktiviteten i Klager AS i seg selv som må være avgjørende uten at man kan legge vesentlig vekt på hvorfor aktiviteten er lagt til Klager AS.

Skattekontoret fastholder vedtaket på dette punkt.

2. Ilagt tilleggsavgift

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I skattekontorets vedtak ble tilleggsavgift ble ilagt med 20 % etter mval § 21-3. Tilleggsavgiften utgjorde kr 68 247. Skattekontoret la til grunn at selskapet hadde utvist uaktsomhet ved å unnlate avgiftsberegning av fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet. Dette ble ansett bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Klagers innsigelser

Det vises i klagen til at etter merverdiavgiftsloven § 21-3 skal den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift. Det fremholdes at skattekontoret i vedtaket av 8. juni 2015 uttaler at det er omstridt om holdingsselskapet skal anses som næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven. På bakgrunn av dette samt Skattedirektoratets uttalelse av 22. juli 2011 er klager av den oppfatning at selskapet ikke har handlet uaktsomt når de har lagt til grunn at Klager AS ikke anses som næringsdrivende.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er etter klagers oppfatning følgelig ikke til stede.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter mval § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1. Skattekontoret har i etterberegningsvedtaket ilagt 20 % tilleggsavgift av reduksjonen i inngående merverdiavgift.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift er klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder uavhengig av skyldgraden og hvilken sats for tilleggsavgift som benyttes. Beviskravet knytter seg både til de objektive og subjektive vilkårene. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Utgangspunktet ved vurderingen må være at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett for uaktsomt. Etter skattekontorets oppfatning burde selskapet enten ha inngitt opplysninger til skattemyndighetene hvor det var redegjort for hvordan forholdet var behandlet eller tatt dette opp på annen måte med avgiftsmyndighetene. Det måtte med det aktivitetsnivå som har vært i selskapet, fremstå i beste fall som uklart for selskapet om det kunne anses som et rent holdingsselskap som kunne falle inn under Skattedirektoratets uttalelse av 22. juli 2011. Selskapet har ikke tatt noen skritt for å sikre en korrekt avgiftsbehandling. Skattekontoret fastholder at forholdet må anses som uaktsomt.

Der overtredelsen anses som uaktsom er normalsatsen for tilleggsavgift i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer 20 %. Normalsatsen er lagt til grunn i nærværende sak.

Merknader etter innsyn i utkast

Det vises til anførsler i tilsvar til varsel og i klage. På bakgrunn av dette er man av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 8. juni 2015 fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.