Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8768

  • Published:
  • Avgitt 14 December 2015
Whole serial number KMVA 8768

Klagenemndas avgjørelse av 14. desember 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift for 4. termin 2013

   Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 131 600

Stikkord:  Tap av krav

Bransje: Agentur og engroshandel: import og salg av håndklær, spa-relaterte produkter, produsert i bomull, microfiber, mm.

Mval:   § 4-7 med tilhørende forskrift

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

           Innstillingsdato: 12. november 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8768 - KLAGER NUF.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

KLAGER NUF, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2005.   Selskapet er oppført med næringskoden agenturhandel med tekstiler. Klær, skotøy og lærvarer.

På bakgrunn av rutinekontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for 6. termin 2013, senere utvidet til også å gjelde 3. termin 2014 og 4. termin 2013, fattet skattekontoret den 17. mars 2015 vedtak om etterberegning av avgift og renter.

Klage fra virksomheten er mottatt 30. april 2015. Klagefristen er overholdt. Klager har blitt forelagt innstilling på høring, og har kommet med kommentarer til denne som er inntatt i innstillingen.

Påklaget beløp utgjør:

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen, hoveddokument er angitt med dato mens tilhørende vedlegg ikke er angitt med dato:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 3. okt 2013
2 Tilsvar, mottatt  7. okt 2013
3 Kreditnota 90222 
4 Varsel om oppgavekontroll 31. mars 2014
5 Tilsvar, mottatt 7. april 2014
6 Brev til bostyrer 8. januar 2014 fra Adv. A/Klager 
7 Avtale av 31. januar 2014 
8 Bilagsjournal 6. termin 2013 
9 Krav fra Klager i boet  
10 E-postkorrespondanse med bostyrer 
11 Fakturaoversikt 6. termin 2013 
12 Brev 5. januar 2014 fra bostyrer 
13 Brev 10. januar 2014 fra bostyrer 
14 MVA spesifikasjon 6. termin 2013 
15 Ytterligere MVA spesifikasjon 6. termin 2013 
16 Tilleggsoppgave 4. termin 2013 
17 Ytterligere opplysninger etterspurt 13. mai 2014
18 Opplysninger, mottatt 20. mai 2014
19 Reskontro Selskap 1 
20 Varsel om fastsettelse 28. januar 2015
21 Tilsvar, mottatt 15. mars 2015
22 Fastsettelse -kontroll 17. mars 2015
23 Tilsvar, mottatt 16. mars 2015
24 Fakturaer tapsføring Selskap 1 
25 Vedtak om etterberegning 17. mars 2015
26 Klage, mottatt  30. april 2015
27 E-post fra bostyrer 
28 Merknader til innstilling 4. november 2015
29 Foreløpig konkurs-innberetning 3. januar 2014
30 Sluttinnberetning 20. februar 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende  forhold:
1. Etterberegnet utgående avgift for 4. termin 2013 med kr 127 267 med tillegg av renter kr 4 333.

1. Etterberegnet avgift

1.1 Sakens faktum
På bakgrunn av rutinekontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for 6. termin 2013, senere utvidet til også å gjelde 4. termin 2013, fattet skattekontoret den 17. mars 2015 vedtak om etterberegning av avgift og renter. Virksomheten mener seg berettiget til å tapsføre et beløp som skattekontoret anser å være betalt i henhold til avtale datert 31. januar 2014 om overtakelse av varelager.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket: ”Vi viser til vårt varsel av 28.01.2015.

VEDTAK Skattekontoret har etterberegnet utgående avgift for 4.termin 2013 med kr. 127.267,-. Renter er beregnet til kr. 4.333,-.

Bakgrunnen for saken
Omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 ble levert 28. september 2013, og viste kr 133 624 i avgift til gode. Utgående avgift var negativ med kr 127 267. I merknadsfeltet til oppgaven var det opplyst følgende: "Negativ grunnlag pga kreditering til kunde; driftsstans og tilbakelevering av varer fra kunde. Varer som ikke er blitt betalt av kunde."

Skattekontoret varslet i brev av 3. oktober 2013 om en avgrenset kontroll av oppgaven. I brev av 7. oktober 2013 opplyses det at Klager selger kvalitetsprodukter innen bad, velvære, gave og interiør. Klager solgte varer blant annet til datterselskapet Selskap 1 AS (senere "Selskap 2 AS"). Det opplyses at avtalen inneholdt en betingelse om at "Alle varer forblir Klager's eiendom inntil betaling og/eller fullt oppgjør har funnet sted".

På bakgrunn av mislighold fra Selskap 2 AS, fikk Klager tilbakelevert varelageret til Selskap 2 AS. Klager krediterte da tidligere fakturaer i kreditnota av 31. august 2013. Kreditnotaen var på kr 567 220,72 samt merverdiavgift på kr 141 805,18, til sammen kr 709 026.

Det ble åpnet konkurs i Selskap 2 AS  2013. Av bostyrers foreløpige innberetning til x tingrett av 3. januar 2014 punkt 8 fremgår det at varelageret til Selskap 2 AS ble overtatt av Klager, og at verdien av varelageret er motregnet mot Klagers krav mot Selskap 2 AS. Bostyrer skriver at boet vil vurdere om denne disposisjonen er omstøtelig.

I brev av 5. januar 2014 skriver bostyrer til Klager at varelageret til Selskap 2 AS ble overtatt av Klager før konkursen, og at varelageret da ble verdsatt til kr 709 026 inkludert merverdiavgift. Konkursboet var av den oppfatning at salgspantet var ugyldig. Overføringen av Selskap 2 AS sitt varelager til Klager ble derfor ansett som en omstøtelig disposisjon.

31. januar 2014 ble det inngått avtale mellom Klager og konkursboet til Selskap 2 AS. Fra avtalen siteres: "1. Selskap 4. aksepterer omstøtelse av overføring av varelager som skjedde fra Selskap 2 AS til Selskap 4. 31. august 2013, jf. kreditnota 90222 datert 31. august 2013. 2. Ved omstøtelsen korrigerer begge parter sine omsetningsoppgaver for fjerde termin 2013, slik at momskravet mot boet reduseres tilsvarende momsen på varelageret som ble overført. 3. Konkursboet overdrar varelageret tilbake til Selskap 4. for kr 30.000 med tillegg av mva. Beløpet over-føres til konto 81013330417 innen 10. februar 2014. 4. Varelageret overdras "som det er". 5. Selskap 4. trekker hele sitt krav mot boet. Dette må skje skriftlig."

I e-post av 3. februar 2014 fra B bekreftes det at Klager trekker sitt krav anmeldt i boet med hovedstol kr 277 104.

Klager leverte 26. mars 2014 omsetningsoppgave for 6. termin 2013, som viste kr 32 985 i avgift til gode. I merknadsfeltet var det opplyst følgende: "Til gode på grunn av konkurs til Selskap 2 AS og Selskap 3 AS".

Skattekontoret varslet om kontroll av denne oppgaven i brev av 31. mars 2014.

Skattekontorets henvendelse ble besvart i brev av 7. april 2014. I brevet redegjøres det også for avgiftsoppgjøret for 4. termin 2013, der utgående avgift var redusert som følge av en kreditnota som senere ble omstøtt av boet. Det ble vist til at selv om reduksjonen av utgående avgift skulle vært reversert, så ville det på bakgrunn av konkursen i Selskap 2 AS foreligge rett til tapsføring av et tilsvarende beløp. Virksomheten hadde derfor ikke foretatt noen endring av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013.

Skattekontoret varslet i brev av 28. januar 2015 om etterberegning av merverdiavgift med inntil kr 268 205 for de tre terminene. I brev av 15. mars 2015 kom Klager med tilsvar til skattekontorets varsel.

Vedtak om etterberegning

1. Avgiftsoppgjøret for 4. termin 2013 Klager hadde i utgangspunktet et samlet utestående mot Selskap 2 AS på kr 986 130. I kreditnotaen av 31. august 2013 ble kr 709 026 av dette kreditert, som følge av at varelageret ble tilbakeført. Det resterende beløpet på kr 277 104 ble anmeldt som krav i konkursboet.

Det viste seg imidlertid at tilbakeleveringen av varelageret var en omstøtelig disposisjon, slik at krediteringen fra Klager til Selskap 2 AS ikke kan tillegges virkninger etter sitt innhold. Det ble senere inngått avtale mellom Klager og konkursboet til Selskap 2 AS om at Klager skulle kjøpe varelageret for kr 30 000 pluss merverdiavgift, i tillegg til at Klager skulle trekke hele kravet mot boet.

Av sluttinnberetningen til Selskap 2 AS fremgår det imidlertid at Klager meldte et krav på kr 309 968,70 i boet.

Skattekontoret legger på bakgrunn av dette til grunn at partenes oppfattelse av avtalen var at Klager kjøpte varelageret til Selskap 2 AS for kr 37 500 pluss ettergivelse av gjeld tilsvarende differansen mellom det opprinnelige uteståendet på kr 968 130 og det anmeldte kravet på kr 309 967,70.

Ettersom det ikke var rettslig grunnlag for å kreditere tidligere salg til Selskap 2 AS, har skattekontoret tilbakeført negativ utgående avgift med kr 127 267 i omsetningsoppgaven for 4. termin 2013, jf. kreditnotaen av 31. august 2013 som ikke kan tillegges virkninger etter sitt innhold.

Konklusjon: Skattekontoret øker utgående avgift i 4. termin 2013 med kr 127 267.

Selv om det ikke var grunnlag for å redusere utgående avgift i 4. termin 2013, blir spørsmålet om Klager kan tapsføre kundefordringene mot Selskap 2 AS i en senere termin.

I tilsvar av 15. mars 2015 anføres det at avtalen mellom Klager og konkursboet medførte en reversering av kreditnotaen, men at Klager må kunne tapsføre samme beløp som tidligere ble kreditert. Det vises til at det samlede tapet for Klager økte fra kr 277 104 til kr 986 130 som følge av at kreditnotaen ble uten virkninger. Videre anføres det at selv om Klager trakk sitt krav i boet, er dette på ingen måte ensbetydende med en ettergivelse av gjeld.

Skattekontoret er ikke enig i dette. Etter at tilbakeleveringen av varelageret fra Selskap 2 AS til Klager ble ansett som en omstøtelig disposisjon, følger det klart av avtalen mellom Klager og konkursboet at Klager valgte å kjøpe varelageret. Denne avtalen, samt etterfølgende forhold i form av Klagers kravsanmeldelse i boet, viser at det resterende kravet til Klager etter tilbakesalget totalt utgjorde kr 309 967,70.

Dette innebar at Klager kjøpte varelageret for kr 37 500 kontant + ettergivelse av gjeld med kr 676 162 (differansen mellom opprinnelig utestående på kr 986 130 og anmeldt krav i boet på kr 309 967,70). Summen av kontantbeløpet og gjeldsettergivelsen gir da en kjøpesum på kr 713 662. Dette beløpet er for øvrig omtrent i samsvar med den ver-divurdering bobestyrer ga uttrykk for i brevet av 5. januar 2014 (nemlig en varelagerverdi på kr 709 026 inkl. mva.).

Kjøpet av varelageret innebar således at Klager fikk dekning for store deler av sitt tidligere utestående, i form av at kravet ble motregnet mot kontraktssummen for ervervet av varelageret. Etter kjøpet anmeldte Klager et resterende utestående på kr 309 967,70 i boet til Selskap 2 AS. Merverdiavgiften av dette kravet utgjør kr 61 993,54.

Skattekontoret er av den oppfatning at det kun er dette beløpet som etter kjøpet av varelageret representerte utestående fordringer for Klager mot Selskap 2 AS.

Skattekontoret kan derfor ikke se at det er grunnlag for å tapsføre samme merverdiavgift som tidligere kreditert, men maksimalt kr 61 993,54. Tapsføring må videre skje i den termin kravet mot Selskap 2 AS kan anses endelig konstatert tapt i henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Virksomheten må selv gjennomføre fradragsføringen på riktig termin."

1.3 Klagers innsigelser
Vedrørende avgiftsoppgjøret for 4. termin 2013 uttaler klager følgende:

"Endring for avgiftsoppgjøret 4-2013, pga avgiftsmessig periodeforskyving av endring/ reversering av kreditnota 90222 endres av Skatteetaten med en feilberegnet utgående avgift. Skatteetaten korrigerer og endrer ved vedtak avgiftsoppgjøret for 4. termin 2013, ved kun å fjerne negativ grunnlag på avgiftsoppgaven, mens en korrekt endring er det reverserte beløp, dvs økning kr 567 221, og medfølgende avgift kr 141 805."

"Reversering av kreditnota, jfr. Avgiftsoppgjøret for 4. termin, har ført til at det samlede tap til Klager har økt med kr 709 026, fra kr 277 104 til kr 986 130 med tillegg av renter og andre kostnader.

Klager holder ikke avgiftspliktige kostnader utenfor dette svar, siden det kun dreier seg om forhold av avgiftsmessig karakter. Hovedstol av kravet er kr 277 104,- resten som er renter og omkostninger ligger utenfor avgiftsområdet. Klager har dokumentert med bilag, underbilag, herunder fakturaraer, kreditnotaer, samt spesifiserte utskrifter for innsendelse av avgiftsoppgaven."

"Klager har tapsført kr 277 104 som beskrevet i tidligere svar, både ved første innsendelse ved kontrollvarsel og ved tilleggsinformasjon i vårt svarbrev datert 15.03.2013. Tapsføring av kr 277 104 er beløpet før reversering av kreditnota og inngått avtalen mellom Klager og bostyrer av Selskap 2 AS. Bostyrer av Selskap 2 AS er av samme oppfatning som Klager at inngått avtale ikke er en ettergivelse av gjeld. Klager har lidd et stort tap og Klager har med rette krav på tapsføring. Tapsføring er etter reversering av kreditnota økt med kr 709 026, fra 277 104 til kr 986 130. Se for øvrig vedlagt skriv fra bostyrer. Klager har et klart rettslig og legitimt grunnlag å tapsføre det reverserte beløp og Klager har rett til å kreve fradragsført tilhørende avgift som i denne sammenheng gir en minkende utgående avgift. Korrekt endring etter ytterligere tap gir en minking på kr -567 221 som avgiftsgrunnlag og tilhørende avgift kr -141 805. Skatteetetaten har av uforståelige grunner en feilaktig oppfatning av de faktiske forhold og Klager krever en adekvat avgiftsbehandling for den «de facto» ytterligere tapsføring."

Klager viste videre til en e-post datert 23. mars 2015 fra bostyrer advokat C der det uttales følgende :

"Så vidt jeg kan huske hadde varelageret blitt overført fra selskapet før konkursåpningen som nedbetaling av gjeld/motregnet mot gjeld til Selskap 4. Da boet omstøtte transaksjonen, gjenoppstod gjelden som var nedbetalt/motregnet ved overføringen av varelageret. Selskap 4 trakk sitt krav mot boet som en del av avtalen om kjøp av varelageret. Jeg oppfatter ikke selskapets gjeld til Selskap 4 som ettergitt av denne grunn. Klager har etter min oppfatning et reelt tap på sin fordring".

Klager har kommet med følgende merknader til innstillingen:

"Innstillingen går i hovedsak ut på kreditert, reversert faktura og saldo som deretter er tapsført. Beløpet er på kr 567 220,72, samt merverdiavgift på kr 1 41 805,18 til sammen kr 709 026.

«Skattekontoret legger på bakgrunn av dette til grunn at partenes oppfattelse av avtalen var at Klager kjøpte varelageret til Selskap 2 AS for kr 37 500,- pluss ettergivelse av gjeld tilsvarende differansen mellom det opprinnelige ute stående på kr 968 130 og det anmeldte kravet på kr 309 967,70»

Intensjonen med avtalen har vært at Klager får kjøpt varelageret til kr 37 500,-. Videre, Klager var største kreditor i konkursboet til Selskap 2 AS og hensikten med avtalen var således at Klager ikke skulle få ytterligere fordeler ved en eventuell utbetaling av dividende i boet.

Det har ikke vært intensjonen at den inngåtte avtale er ensbetydende med sletting av gjeld. Klager har trukket sitt krav i boet, men har samtidig oppretthold sin rett til tapsfradrag.

Retten til tapsføring er ikke avhengig av å anmelde et krav til boet. Å anmelde krav til boet er en anledning og prøving som etter prioritet kan resultere i en utbetaling av dividende. På tidspunktet avtalen ble underskrevet var det kjent at utbetaling av dividende ikke ville være aktuell. For Klager hadde det derfor ingen stor betydning å opprettholde et krav i konkursboet til Selskap 2 AS. Klager har etter avtale derfor skriftlig trukket hele sitt krav i boet. Klager vil dermed ikke ha noen krav til dividende. Klager vil fortsatt ha full rett til tapsfradrag av sitt totale utestående på til sammen kr 986 130 inkl. mva.

«I sluttinnberetning til konkursboet til Selskap 2 AS fremgår det imidlertid at Klager hadde anmeld et krav i boet på kr 309 967,70»

I henhold til avtalen har Klager trukket sitt krav i boet. Det viser seg at bostyrer har oppretthold kravet i sluttinnberetningen. Det er imidlertid ikke utbetalt dividende.   «Summen av kontantbeløpet og gjeldsettergivelsen gir da en kjøpesum på kr 713 662. Dette beløp er for øvrig omtrent i samsvar med den verdivurdering bobestyrer ga uttrykk for i brevet av 5. januar 2014 (nemlig en varelagerverdi på kr 709 026 inkl. mva)»

Som ordinær praksis ved kjøp av konkursbo, er det ca. 10% til konkursboet som settes som salgspris, samt at prisen er også avhengig av type varer. I den anledning er det tilstrekkelig dokumentert at kjøpet av konkursboet til Selskap 2 AS er en ordinær transaksjon mellom partene og er uavhengig av kundeforholdet eller eierforholdet mellom Selskap 2 AS og Klager.

«Når Klager skal trekke store deler av sitt utestående som en betingelse i overdragelsesavtalen, viser jo dette tydelig at ettergivelsen var en del av kjøpesummen for varelageret. Klager mottar varelageret, og betaler i form av at de sletter gamle krav de har mot boet tilsvarende kjøpesummen. Det finner da sted en motregning, noe som reduserer omfanget av Klagers utestående fordring mot boet.»

Klager avviser å ha ettergitt noe og en motregning har heller ikke funnet sted. Klager har gitt avkall på krav i boet men har behold retten til tapsfradrag.

Ved en gitt situasjon at nevnte kreditering ikke er blitt utstedt og Klager kjøper tilbake varelageret etter konkursåpningen til samme verdi kr 37 500, da vil Klager har full fradragsrett, mens Skatteetaten i denne situasjon ikke vil gi denne retten. Det er åpenbart at Klager har krav på full tapsfradrag.

Klager har betalt ytterligere for en vare som de i utgangspunktet allerede «eier», fordi varene ikke er blitt betalt. Et tilbakekjøp vil dermed ikke bli en sletting av gjeld men en kostnadsøkning.

Skatteetaten tolker avtalen feilaktig og tolker ikke avtalen som den faktisk er. Avtalen er utformet med en enkel avtaletekst hvor partene har kommet til en felles løsning og forståelse. Skatteetaten kommer med en tolkning av avtalen som hverken Klager eller bostyrer har lagt til grunn.

«Skattekontoret legger på bakgrunn av dette til grunn at partenes oppfattelse av avtalen var at Klager kjøpte varelageret til Selskap 2 AS ved å betale kr 37 500, samt å slette eksisterende gjeld med kr 676 162.»

Det er en innarbeidet sedvane ved konkurser at verdien synker til ca 10%, og alt avhengig av type varer og omsettelighet. Sletting av gjeld har aldri vært et punkt til diskusjon og er en fullstendig feiltolkning fra Skatteetatens side. Klager er uenig i fremstillingen at Skatteetaten ikke godkjenner Klagers’ rett til taps og avgiftsfradrag på den aktuelle fordringen til Selskap 2 AS.

Klager legger ned følgende påstand: Klager har full rett å tapsføre gjeldende beløp på kr 567 220,72 samt merverdiavgift på kr 141 805,18 til sammen kr 709 026."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen
Det følger av mval § 4-7 med tilhørende forskrift at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Av fmval § 4-7-1 litera c anses en utestående fordring som endelig konstatert tapt dersom konkursbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning.

Spørsmålet er hvilken fordring, og med hvilket beløp, virksomheten har hatt mot Selskap 2 AS, og om den er å anse som tapt jf § 4-7-1 litera c.

Det fremgår av kundereskontro datert 31. desember 2013, vedlagt brev av 20. mai 2015 fra klager, at klagers totalt utestående beløp på Selskap 2 AS (daværende Selskap 1 AS) var kr 986 130. Herunder at kr 709 026 var kreditert i kreditnota 90222 og at det resterende utestående beløp seg til kr 277 104.

Kreditnota 90222 datert 31. august 2013 var på totalsum kr -709 026, herunder utgjorde netto kr -567 220,72, og merverdiavgift kr -141 805,18.

Etter at det ble åpnet konkurs i Selskap 2 AS 3. desember 2013, mente bobestyrer at kreditnotaen 31. august 2013 var en omstøtelig disposisjon. I brev av 5. januar 2014 skriver bobestyrer til Klager at varelageret ble verdsatt til kr 709 026 inkl. merverdiavgift, og at varelageret måtte leveres tilbake. Dette ble etter hvert akseptert av Klager. Kreditnotaen av 31. august 2013 var dermed urettmessig, slik at Klager fremdeles hadde krav mot Selskap 2 AS på til sammen kr 986 130.

31. januar 2014 inngås det en avtale mellom Klager og konkursboet om kjøp av varelageret. Det fremgår av avtalen at boet skal overdra varelageret tilbake til Klager for kr 30 000 pluss merverdiavgift. I tillegg fremgår det som en betingelse for avtalen at Klager skal trekke sitt krav sitt mot boet, og at dette skal skje skriftlig.

Klager hadde i utgangspunktet anmeldt et krav i boet på kr 277 104. Etter avtalen om overdragelsen av varelageret, bekrefter Klager i e-post av 3. februar 2014 fra B at Klager trekker sitt krav anmeldt i boet med hovedstol kr 277 104.

I sluttinnberetningen til konkursboet til Selskap 2 AS fremgår det imidlertid at Klager hadde anmeldt et krav i boet på kr 309 967,70.

Klager mener reversering av kreditnota i avgiftsoppgjøret for 4. termin 2013, har ført til at det samlede tap til Klager har økt med kr 709 026, fra kr 277 104 til kr 986 130 med tillegg av renter og andre kostnader.

Klager fremholder at Klager har lidd et stort tap og Klager har med rette krav på tapsføring. Klager viser i denne forbindelse til sin e-post korrespondanse med bostyrer i Selskap 2 AS over et år etter boet er avsluttet.

I e-post datert 23. mars 2015 besvarer bostyrer advokat C klagers forutgående henvendelse med at "Så vidt jeg kan huske hadde varelageret blitt overført fra selskapet før konkursåpningen som nedbetaling av gjeld/motregnet mot gjeld til Selskap 4. [....]Selskap 4 trakk sitt krav mot boet som en del av avtalen om kjøp av varelageret."

Når Klager skal trekke store deler av sitt utestående som en betingelse i overdragelsesavtalen, viser jo dette tydelig at ettergivelsen var en del av kjøpesummen for varelageret. Klager mottar varelageret, og betaler i form av at de sletter gamle krav de har mot boet tilsvarende kjøpesummen. Det finner da sted en motregning, noe som reduserer omfanget av Klagers utestående fordringer mot boet.

Det følger etter skattekontorets mening etter dette at det resterende utestående beløpet på Selskap 2 AS på kr 277 104 jf kundereskontro datert 31. desember 2013 vil være gjenstående gjeld som ikke er nedbetalt.

Skattekontoret legger på bakgrunn av dette til grunn at partenes oppfattelse av avtalen var at Klager kjøpte varelageret til Selskap 2 AS ved å betale kr 37 500 samt å slette eksisterende gjeld med kr 676 162.

Klager kjøpte dermed varelageret fra konkursboet for til sammen kr 713 662. Denne reelle kjøpesummen samsvarer som nevnt med bostyrers verdivurdering i brev av 5. januar 2015, der verdien av varelageret ble vurdert til kr 709 026.

Når Klager betaler størsteparten av kjøpesummen ved å motregne /ettergi eldre krav mot selger, mener skattekontoret det er klart at fordringene som på denne måten betales ikke kan gi grunnlag for tapsføring. Fordringene må anses oppgjort, slik at det ikke lenger foreligger utestående fordringer som kan tapsføres med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd. Skattekontoret mener det er åpenbart at Klager, etter kjøpet av varelageret fra boet, ikke lenger hadde utestående krav mot konkursboet på til sammen kr 986 130 inkl. merverdiavgift.

Skattekontoret mener det kun er merverdiavgiften av det anmeldte kravet i boet på kr 309 967,70 som kan være gjenstand for tapsføring. Det forelå ikke ytterligere utestående fordringer mot boet. Skattekontoret forstår det slik at dette beløpet gjelder et opprinnelig krav på kr 277 104 (inkl. merverdiavgift), i tillegg til forsinkelsesrenter som gjør at kravet samlet blir på kr 309 967,70. Det er kun tapt merverdiavgift som kan tapsføres, dvs. merverdiavgiften som inngår i beløpet på kr 277 104. Dette gir et avgiftsbeløp på kr 55 420,8.

Virksomheten må selv gjennomføre tapsføringen av dette beløpet når vilkårene for tapsføring er oppfylt.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Slik jeg ser det legger skattekontoret for mye i punkt 5 i avtalen med boet. Slik, jeg ser det er punktet medtatt av boet for å forenkle bobehandlingen og kan ikke anses å være en ettergivelse."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Kommentar: Varslet kontroll innen utløpet av oppgavetermin 4/2013 uheldig. Ikke hatt betydning i den konkrete saken."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.