KMVA 8776. Tilleggsavgift vedrørende etterberegning av utgående mva. Mval. § 21-3

Klagedato: 24. juli 2015

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift vedrørende etterberegning av utgående avgift. Samlet påklaget beløp på tilleggsavgift utgjør kr 13 615

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Utleie av fast eiendom.

Mval: § 21-3

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 7. januar 2016 i KMVA 8776 vedrørende Klager, org.　nr.　xxx xxx xxx MVA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 5. januar 2016. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Klager, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2007.

Selskapet er registrert med næringskode for utleie av egen fast eiendom. Videre har virksomheten angitt sitt formål i Enhetsregisteret til "investering i andre virksomheter gjennom aksjer eller på annen måte, samt virksomhet som naturlig faller inn under dette, samt investering i og utleie av fast eiendom."

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 fattet skattekontoret den 6. juli 2015 vedtak om etterberegning av avgift med kr 68 075 og tilleggsavgift med kr 13 615 på bakgrunn av etterberegningen.

Klage fra virksomheten er mottatt 24. juli 2015. Påklaget beløp utgjør kr. 13 615.

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder ileggelse av 20 % tilleggsavgift med til sammen kr 13 615.

 

Sakens faktum

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 fattet skattekontoret den 6. juli 2015 vedtak om etterberegning av avgift med kr 68 075 og tilleggsavgift med kr 13 615 på bakgrunn av etterberegningen.

Vedtaket gjelder faktura IF 11 og IF 5 hvor bilagene var feil stilet. Kjøper er på faktura IF 11 og IF 5 ikke angitt i tråd med kravene som følger av bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd. Bilagene er stilet til "A Eiendom AS", adresse "xx". Klagers navn er Klager, med adresse xx.

IF 5 gjelder for øvrig reparasjon av personbil, hvilket ikke er fradragsberettiget jf. merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første punktum.
Vedtaket gjelder videre faktura IF 8 der det er urettmessig fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet anskaffelser av tjenester fra B AS påløpt i forbindelse med aksjesalg.

Skattekontoret la opprinnelig til grunn at det her forelå uriktig oppkrevd avgift. Skattekontoret er imidlertid enig med klager i at det var riktig av selger å beregne merverdiavgift. Det vises til Skattedirektoratets brev av 25. februar 2014, hvor det legges til grunn at megling ved salg av aksjer i realiteten kan være en avgiftspliktig eiendomsmeglingstjeneste.

Til tross for disse formfeilene på fakturaene, og manglende grunnlag for fradragsføring har klager likevel fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av disse bilagene.

Det er ilagt 20 % tilleggsavgift på bakgrunn av etterberegningen, som utgjør kr 13 615.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til vårt varsel av 24.06.2015 og tilsvar på telefon 29.06.2015 hvor dere godtar varselet.

Vedtak
Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 68 075.

Begrunnelse for vedtaket

Faktura-nummer	Faktura-dato	Mva beløp	Årsak
IF5	18.03.2015	1 699,6	Fakturaer stilet til annet selskap, A Eiendom AS. I tillegg gjelder dette rep. av personbil og det foreligger ikke fradragsrett for drift og vedlikehold av personbiler.
IF8	05.12.2014	62 500	Honorar for salg av aksjer i A Eiendom. Salg av aksjer er omsetning utenfor avgiftsområdet og det foreligger ikke fradragsrett for utgifter tilhørende dette.
IF11	24.04.2015	3 875	Faktura stilet til annet selskap, A Eiendom AS.
TOTALT		68 075

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 13 615.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten urettmessig har fradragsført inngående merverdiavgift i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført fakturaer stilet til annet selskap og gjeldende utgifter tilhørende omsetning utenfor avgiftsområdet hvor det ikke foreligger fradragsrett.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

 

Klagers innsigelser

Klagen av 21. juli 2015 begrunnes slik:

"Jeg stiller meg uforstående til at jeg blir belastet med tilleggsavgift på 20% når jeg har sendt inn en mva. oppgave som jeg mente var riktig, fordi jeg er momspliktig og hadde fått en regning fra B med moms beregning.

I tillegg sier dere i deres brev at jeg har handlet UAKTSOMT, men når jeg ikke viste at dette ikke var fradragsberettiget kan det ikke kalles forsettelig handling.

Jeg har i mange år drevet forretning og betalt mange millioner i moms opp gjennom årene, men når jeg gjør en feil så får jeg ingen hjelp men blir straffet men tilleggsavgift. Denne tilleggsavgift mener jeg dere må stryke."

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Klager har ikke klaget på etterberegningen som er gjort, kun på ileggelsen av tilleggsavgift. Tilleggsavgift kan ilegges dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller dens tilhørende forskrifter, og dette har eller kunne ha påført staten tap, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

B AS fakturerte Klager 5. desember 2014 for "gjennomføring av oppgjør og salg av samtlige aksjer i A Eiendom". Det var videre opplyst at tjenesten gjaldt "Eiendom: xx". Virksomheten fradragsførte den inngående avgiften på kr 62 500.

Skattekontoret la opprinnelig til grunn at det her forelå uriktig oppkrevd avgift. Skattekontoret er imidlertid enig med klager i at det var riktig av selger å beregne merverdiavgift av omsetningen. Problemstillingen i saken er om selskapet har fradragsrett for den inngående avgiften etter merverdiavgiftsloven § 8-1, eller om fradragsføringen innebar en overtredelse av loven.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten ved innlevering av omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 gjorde krav på fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet salg av aksjer i A Eiendom AS .

Det følger videre av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Klager er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg.

Det er opplyst at Klager kjøpte A Eiendom AS i 2011. Tjenestene som ble levert av B AS gjaldt salg av dette selskapet. I foreliggende sak er det fradragsført merverdiavgift tilknyttet kostnader pådratt ved dette salget av aksjer i A Eiendom AS. Aksjesalg er en finansiell tjeneste som er unntatt merverdiavgiftsloven jf § 3-6 bokstav e.

Spørsmålet blir da hva slags tilknytning som foreligger mellom selskapets avgiftspliktige utleievirksomhet, og A Eiendom AS. A Eiendom AS er, etter det skattekontoret forstår, et såkalt "single purpose"-selskap som eier og leier ut fast eiendom med adresse xx. A Eiendom AS eier gnr. x, bnr. x i xx, og er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg.

Skattekontoret vil presisere at den omstendighet at A Eiendom AS driver avgiftspliktig utleievirksomhet knyttet til xx, ikke medfører at Klager driver avgiftspliktig virksomhet knyttet til denne eiendommen. Eiendommen eies av A Eiendom AS, og inngikk ikke i utleievirksomheten til Klager på noen måte. Det foreligger heller ingen fellesregistrering mellom selskapene.

Skattekontoret kan derfor ikke se at det foreligger noen tilknytning mellom transaksjonskostandene for salget av aksjene i A Eiendom AS, og Klager sin egen avgiftspliktige virksomhet. Det forelå derfor ingen fradragsrett for den inngående avgiften knyttet til aksjesalget.

Skattekontoret finner at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 8-1 ved å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader ved salg av aksjer, noe som faller utenfor klagers avgiftspliktige virksomhet i form av utleie av eiendom.
Skattekontoret har videre funnet det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten ved innlevering av omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 gjorde krav på fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til faktura der kjøper var angitt til "A Eiendom AS", adresse "xx", som også omhandlet reparasjonstjenester på personbil.

Det fremgår uttrykkelig av ordlyden i merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første setning at fradragsretten for merverdiavgift ikke omfatter inngående merverdiavgift på "anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy". Det skulle følgelig ikke ha vært fradragsført inngående merverdiavgift på tjenestene.

En forutsetning for fradragsretten etter merverdiavgiftsloven § 8-1 er at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd. De nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften, herunder følger det av bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd at angivelse av kjøperen minst skal inneholde "kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer". Kjøper, Klager, har registrert adresse i mva-systemet "xx". Når bilagene her er stilet "A Eiendom AS", adresse "xx" fremgår ikke klager sitt navn av fakturaene. Skattekontoret ser at salgsdokumentet således ikke oppfyller kravene til innhold som følger av bokføringsforskriften.

De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning.

Sett i sammenheng med at det ikke foreligger fradragsrett for tjenestene, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første punktum, er skattekontoret av den oppfatning at formfeilene i det foreliggende tilfellet ikke er av mindre art. Skattekontoret anser dermed at formfeilen i form av feilstilet navn på bilagene medfører tap av legitimasjonsvirkninger.

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag, finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt merverdiavgiftsloven § 15-10 jf. bokføringsforskriften § 5-1-2.

Ved å fradragsføre inngående avgift påløpt for reparasjonstjenester på personbil etter faktura IF 5, finner skattekontoret videre at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 8-1 jf. § 8-4 første ledd første punktum.
Neste spørsmål er om denne urettmessige fradragsføringen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør unndragelse sannsynlig.

At det her er fradragsført inngående avgift på bakgrunn av fakturaer som er utstedt i et annet navn tilsier at det vil kunne være fare for dobbel fradragsføring. Videre finner skattekontoret det klart at fradragsføringen av merverdiavgift på ikke fradragsberettigede tjenester i form av reparasjon av personbil tilsier tap for staten.

Det følger av kravet til innlevering av omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven § 15-1, at merverdiavgiftsretten bygger på et selvdeklareringsprinsipp der den enkelte næringsdrivende selv har ansvaret for å gi korrekte opplysninger til skattemyndighetene. Myndighetene skal i utgangspunktet kunne stole på de opplysningene som oppgis. I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med korrekte bilag, samt at det er gjort fradrag for kostnader tilknyttet virksomhet som etter sin art klart er angitt i lovens ordlyd å være unntatt.

Følgelig finner skattekontoret at det foreligger fare for tap for staten.

På dette grunnlag anser skattekontoret de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift som oppfylt.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens fradragsføring var uaktsom, i den forstand at klager burde forstått at fradragsføringen med grunnlag i den feilstilede fakturaen ville innebære en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr.　2 og § 5-1-2 første ledd.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Skattekontoret vil her påpeke at legitimasjonsreglene samt reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Etter skattekontorets vurdering plikter enhver næringsdrivende å ha tilfredsstillende rutiner for å undersøke om fradragsførte bilag inneholder lovbestemte vilkår for fradragsrett. Når det som her tyder på at slike rutiner ikke er på plass, foreligger det etter skattekontorets mening uaktsomhet.

Skattekontorets vurdering er at virksomheten burde ha bedt selger om å utstede kreditnota og ny fakturaer med riktig navn tidligere, og ikke fradragsført denne inngående avgiften før den nye fakturaen og kreditnota forelå. Selger skulle heller ikke fradragsført merverdiavgiften tilknyttet reparasjonstjenester på personbil. Videre burde virksomheten ha sett at aksjesalget som avgiftsunntatt virksomhet ikke var del av sin avgiftspliktige utleie av eiendom.

På bakgrunn av de strenge kravene til aktsomhet ved fradragsføring, mener skattekontoret at virksomheten burde forstått at denne fradragsføringen ville innebære en overtredelse av loven.

Klager hevder det ikke kan ansees uaktsomt å fradragsføre på bakgrunn av fakturaen fra B AS da det fremgikk av fakturaen at tjenestene var fakturert med merverdiavgift. Skattekontoret finner at sammenhengen i avgiftssystemet tilsier at virksomheten som fakturamottaker må utvise aktsomhet i sin fradragsføring. Klageren har oppgitt til Enhetsregisteret at formålet med virksomheten er "investering i andre virksomheter gjennom aksjer eller på annen måte", og søkt om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret for sin utleievirksomhet. Klageren bør ut ifra dette kjenne til at aksjesalg er tjenester unntatt for merverdiavgift slik at kostnader pådratt i den forbindelse ikke er fradragsberettiget da det ikke er tilknyttet klagers avgiftspliktige utleievirksomhet.

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ansees oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene som angitt overfor er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om ileggelse av tilleggsavgift er en riktig reaksjon i dette tilfellet.

Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1. I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift uten legitimasjon og uten at grunnlaget for fradragsrett var tilstede. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er bagatellmessige feil hvor tilleggsavgift ikke skulle vært ilagt. Det unndratte beløp baserer seg på tre fakturaer, og gjelder tre ulike overtredelser som alle tre er klart regulert i merverdiavgiftsloven.

På denne bakgrunn er skattekontorets vurdering at normalsatsen ved simpel uaktsomhet med 20 % legges til grunn. Skattekontoret vektlegger at de aktuelle reglene i merverdiavgiftsloven § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 og 5-1-2 første ledd, merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første punktum og § 3-6 bokstav e er så klare i sin ordlyd, slik at klager burde ha innrettet seg etter dem. Skattekontoret finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at uaktsomheten er av mindre art, det er således ikke grunnlag for å beregne tilleggsavgift til et lavere bestemt beløp.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn vedtaket om tilleggsavgift korrekt.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

v e d t a k :

 

Det påklagede vedtaket stadfestes.