Saksforholdet

I vedtak 6. januar 2016 ble den skattepliktiges ligning endret. Bakgrunnen var at A ble ansett som bosatt i Tyskland etter skatteavtalen mellom Norge og Tyskland. Hun ble imidlertid fortsatt ansett skattepliktig som bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1. Etter skatteavtalen mellom Norge og Tyskland artikkel 10 nr. 2 b skal beskatningen av aksjeutbytte begrenses til 15 % av brutto utbytte.

Skattepliktige er beskattet både for utbytte og andre inntekter i Norge. Det omtvistede punktet i saken er hvor mye av den totale beskatningen som knytter seg til utbyttet og hvor mye som knytter seg til andre inntekter. I vedtaket, i skattekontorets redegjørelse og i andre dokumenter er beregningen vist med forskjellige talloppstillinger/beregninger for å få fram hva skattekontoret har lagt til grunn.

Oppsummert er det i endringsvedtaket lagt til grunn:

Brutto utbytte	kr 3 305 300
Skjermingsfradag	kr 32 409
Netto skattepliktig utbytte	kr 3 272 891

Videre er det lagt til grunn at beskatningen av utbyttet i Norge ikke skal overstige 15 % av bruttoutbyttet, det vil si kr 495 795.

Det er lagt til grunn at den skattepliktige har hatt andre inntekter i form av overskudd av utleie av fast eiendom i Norge på kr 153 825. Samlet inntekt til beskatning i Norge var dermed kr 3 426 716. Ved ligningen er den skattepliktige gitt et fradrag for renter av gjeld på kr 96 106 etter at det er tatt hensyn til at gjeldsrentefradraget hennes er begrenset iht. skatteloven § 6-91. I tillegg er hun gitt fradrag for et underskudd til framføring fra tidligere år på kr 12 562.

Ovennevnte innebærer følgende beregning av alminnelig inntekt:

Skattepliktig utbytte	kr 3 272 891
Overskudd av utleie av fast eiendom	kr 153 825
Rentefradrag	kr 96 106
Fremførbart underskudd	kr 12 562
Alminnelig inntekt	kr 3 318 049

Ved skatteberegningen er personfradraget på kr 48 800 tatt hensyn til slik at skatten ble beregnet til 27 % av kr 3 269 249 som utgjør kr 882 697.

Siden skatteavtalen begrenser den norske beskatningen av utbyttet til kr 495 795, har skattekontoret beregnet hvor stor andel av den totale skatten på kr 882 697 som knytter seg til utbytteinntekten. I denne beregningen er effekten av fradragene i alminnelig inntekt og personfradraget fordelt forholdsmessig etter forholdet mellom den skattepliktige utbytteinntekten og den skattepliktiges totale skattepliktige inntekt. Skattepliktig utbytte utgjør en andel på 0,9551 (3 272 891/3 426 716) av de totale skattepliktige inntektene. Skatten på utbyttet er beregnet til å utgjøre en andel på 0,9551 av den totale skatten dvs. kr 843 073. Den skattepliktige ble gitt et "kreditfradrag" i skatten som tilsvarer differansen mellom skatt på utbytte på kr 843 073 og taket etter skatteavtalen på kr 495 795, dvs. kr 347 278.

Skattepliktige anfører:

Den skattepliktige har i klagen datert 19. januar 2016 sagt seg enig i at skatten totalt utgjør kr 882 697, men er uenig i måten "kreditfradraget" på kr 374 711 [korrekt beløp skal være kr 347 278] er beregnet. Den skattepliktige mener at "kreditfradraget" utgjør kr 374 711.

Som begrunnelse er det anført at den norske skatten på utbyttet skal beregnes som 27 % av det skattepliktige utbyttet på kr 3 272 891 fratrukket en andel av personfradraget på kr 48 793. Skatten på utbyttet blir med denne beregningen kr 870 506 som fratrukket "skattetaket" på kr 495 795 gir et "kreditfradrag" på kr 374 711.

Videre er det vist en beregning av skatten på leieinntektene på kr 153 825. Den skattepliktige har beregnet skatten til 27 % av leieinntektene fratrukket rentefradrag på kr 96 105, framførbart underskudd på kr 12 562 og en andel av personfradraget på kr 7. Beregningen gir en "netto" leieinntekt på kr 45 158 og en skatt på kr 12 191 på leieinntektene.

Skattepliktige fikk utkast til innstilling for kommentar med tilsvarsfrist 22. november 2016. Det er ikke inngitt tilsvar.

Sekretariatets vurdering:

Skattekontoret har laget en ny talloppstilling som viser samme resultat som tidligere beregninger av kreditfradraget. Det er påpekt at skatt av alminnelig inntekt i denne saken er fordelt mellom utbytte og utleie av bolig. Skattekontoret har framholdt at for å beregne hvilken andel av alminnelig inntekt som tilordnes hver inntektskilde, må fradragsberettigede poster fordeles forholdsmessig mellom de skattepliktige inntektskildene.

Klagen er mottatt innen fristen og tas til behandling, jf. lov 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven) § 13-3.

Sekretariatet innstiller på at skattekontorets vedtak fastholdes.

Spørsmålet i saken er om begrensningen av norsk utbyttebeskatning er korrekt gjennomført ved skatteoppgjøret. Det er ikke omtvistet at skattepliktig utbytteinntekt for 2014 utgjør kr 3 272 891. Det er heller ikke omtvistet at skatten på denne inntekten etter fradrag for gjeldsrenter og framførbart underskudd – og tatt hensyn til personfradrag – utgjør kr 882 697. Videre er det enighet om at den norske beskatningen av utbyttet maksimalt skal utgjøre kr 495 795. Differansen mellom den beregnede skatten på utbyttet og dette taket, skal gis som et "kreditfradrag" i skatten. Uenigheten knytter seg til beregningen av hvor mye av den totale skatten som gjelder utbyttet.

Sekretariatet bemerker at den skattepliktiges beregning av den skatten som faller på utbytteinntektene innebærer at fradrag for gjeldsrenter og framførbart underskudd bare gis effekt i forhold til den skattepliktiges leieinntekter. I den skattepliktiges beregning av skatten på utbyttet har den skattepliktige tatt hensyn til en andel av personfradraget (kr 48 794 av kr 48 800). Det er ikke angitt hvordan andelen er beregnet. Sekretariatet bemerker at en forholdvis fordeling av personfradraget ut fra forholdet mellom skattepliktig utbytteinntekt og totale skattepliktige inntekter ville gitt en andel av personfradraget på 0,9551 som tilsvarer kr 46 609.

Det er ingen uttrykkelige bestemmelser om hvordan andelen av skatt på utbytte skal beregnes i et tilfelle som dette. Sekretariatet mener likevel at det er feil bare å la fradragene for gjeldsrenter og framførbart underskudd få effekt i forhold til utleieinntektene slik den skattepliktige har gjort i sin beregning. Etter sekretariatets syn må det være riktig å fordele fradragene forholdsmessig slik at fradragene i alminnelig inntekt og personfradraget både gis effekt i forhold til utleieinntektene og utbytteinntekten. Dette følger etter sekretariatets syn av skattelovens system og struktur hvor fradrag for gjeldsrenter og framførbart underskudd gis i alminnelig inntekt og ikke i den enkelte inntektspost. Dette er en konsekvens av at loven bygger på en allmenn inntektsskatt og ikke på inntektskildeskatt, jf. Zimmer Lærebok i Skatterett 6. utgave side 188-189 og side 223.

Det ser ut som om skattepliktige er enig i at en andel av personfradraget skal gis effekt i forhold til beregningen av skatt på utbyttet. Når det gjelder andelens størrelse er sekretariatet enig med skattekontoret som har fordelt personfradraget etter forholdstallet mellom skattepliktig utbytte og total inntekt.

 

 Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

 v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.  

                                                  

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 15.02.2017     

 

Tilstede:

                        Skatteklagenemnda

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Harald Sigurd Olsen, medlem

                        Magne Kristian Steinholdt, medlem

                        Karsten Karlsen Sunde, medlem

           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda slutter seg enstemmig til konklusjonen i innstillingen. Det bemerkes at skatteavtalen fastslår at skatt på utbytte ikke skal overstige 15 % av brutto utbytte. Dette må likevel forstås i lys av skattepliktige også har annen inntekt i Norge, hvilket påvirker den endelige beskatningen.

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.