Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Fritak fra gevinstbeskatning ved realisasjon av bolig som følge av bistand til voksent barn med kronisk sykdom ble ansett som kvalifisert brukshindring

  • Published:
  • Avgitt: 23 January 2020
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 14/2020

Klage over avgitt bindende forhåndsuttalelse.

Spørsmål om innsender kan realisere egen bolig skattefritt gjennom godskriving av botid som følge av brukshindring, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b.

Lovhenvisninger: Skatteloven § 9-3

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I brev 09.09.2019 ba skattepliktige, A, om en bindende forhåndsuttalelse vedrørende et planlagt salg av sin bolig i [adresse 1] i [sted1] (gnr [...] bnr [...] i [...] kommune). Planen var å selge i løpet av år 2020. Dette er en enebolig som skattepliktige har eid siden den ble bygd i 1986. Hun bodde der kontinuerlig frem til hun meldte flytting den 8. november 2017. Da flyttet hun til en leid bolig på [sted 2], [adresse 2], som lå i nærheten av der hennes datter, B bodde. Datteren B, født [...], har to barn, [...] født i 2011 og [...] i 2013. B har utviklet en kronisk sykdom med påfølgende funksjonstap, hukommelsesnedsettelse og delvis rullestolbunden. Derfor så skattepliktige seg nødt til å flytte ned for å ivareta omsorgen for sin datter og hennes to små barn.

Hun hadde håpet at dette kun var midlertidig, og at hun kunne returnere til sin egen bolig i [sted 1]. Men etter grundige undersøkelser og tilbakemeldinger fra helsepersonell og behandlere, ble datterens tilstand ansett for å være permanent. Og ettersom behovet for støtte og oppfølging da ville vedvare, så har skattepliktige bestemt seg for å selge sin bolig i [sted 1], og bosette seg i nærheten av datter og barnebarn permanent. Skattepliktige ønsket å få godkjent brukshindring fra den 8. november 2017, og frem til tidspunktet hun bestemte seg for ikke å flytte tilbake, den 26. juli 2019.

Skattekontorets bindende forhåndsuttalelse ble avgitt den 01.10.2019. Konklusjonen var at dette ikke var en gyldig brukshindring, således ville hun ikke kunne godskrives botid fra 8. november 2017. En gevinst fra et salg på denne bakgrunn ville da bli skattepliktig inntekt. Skattekontorets begrunnelse, var at flytting pga omsorgen for egne vokse barn (og barnebarn), lå utenfor den personkretsen som man i praksis har fått godkjent som brukshindring, altså godskrivning av botid ved ikke-bruk."

Innsender påklaget skattekontorets bindende forhåndsuttalelse den 5. november 2019. Klagen og skattekontorets redegjørelse ble mottatt i sekretariatet den 11. november 2019.

Saken ble sendt på innsyn til innsender den 22. november 2019 og fristen for å komme med merknader til sekretariatets innstilling var den 6. desember 2019.

Innsender meddelte 25. november 2019 at hun ikke har merknader til sekretariatets innstilling.

Innsenders anførsler

Skattekontoret har gjengitt innsenders anførsler:

"Viser til deres tilbakemelding i saken. Jeg stiller meg undrende til tolkningen knyttet til at ikke egne barn (som ikke bor hjemme) omfattes av dette. Ettersom man ved hjemmeboende barn ikke ville ha dette behovet, ser jeg ikke rasjonalet for at det å måtte flytte for å hjelpe egne barn skal være ekskludert for vurdering/ordningen. Konkret dreier dette seg altså om brukshindring pga sosiale/sykdoms forhold knyttet til min datter og hennes familiesituasjon. Dette har vært helt nødvendig for å sørge for at hjulene har kunnet gå rundt. Alt dette har blitt utført uten avlønning eller støtteordning fra kommunen min datter er bosatt i. Vedlegger herved også uttalelse fra fastlegen til B. Ber om at saken vurderes på nytt i lys av dette, og stiller gjerne opp for et møte og en prat dersom dette trengs for videre avklaring."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontoret skal på nytt vurdere om skattepliktige kan selge sin boligeiendom i [sted 1] skattefritt, nærmere bestemt om hun skal godskrives botid pga. brukshindring, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd som lyder som følger:

"2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, ​aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

a. Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. Er huset oppført av eieren, løper ettårsfristen fra huset ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest​ var oppført, og

b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. (..........)"

Skattepliktige har eid eneboligen i [sted 1] siden 1986, og oppfyller klart nok lovens krav til minst ett års eiertid, jf. bokstav a. Når det gjelder botid, så meldte skattepliktige flytting til [adresse 2] på [sted 2] den 8. november 2017. Hun oppgav her som flyttedato den 01.09.2017. (Denne boligen ligger 4 km (ifølge Google maps) fra datterens bolig i [adresse 3], på [sted 2].)

Skattepliktige har opplyst at flyttingen til [sted 2] fra starten var ment å være midlertidig. For skattekontoret kan det da se slik ut, at dagen da hun meldte flyttingen - den 8. november 2017 - var den dagen da hun forstod at dette ikke lengre var midlertidig. Hvorvidt skattepliktige har leid ut boligen i [sted 1] er det ikke opplyst noe om. Skattekontoret må uansett legge til grunn at skattepliktige pr nå ikke har hatt [adresse 1] som sin faste bolig de siste to årene, under enhver omstendighet ikke så mye som et helt år. Dette må anses klart når hun velger å leie en egen bolig på [sted 2], og melder flytting hit. Hun oppfyller dermed ikke botidskravet basert på faktisk beboelse av [adresse 1].

På denne bakgrunn er det derfor bestemmelsen om brukshindring i § 9-3 annet ledd b andre setning som må vurderes.

Skattepliktige er skilt og pensjonist. Hun tok derfor ikke arbeid i nærheten av sin nye bolig ved [adresse 2] på [sted 2] da hun flyttet dit, og heller ikke senere.

Det må derfor legges til grunn at flyttingen skjedde pga. hennes datters sykdom, og det ekstra behovet for pleie og omsorg hun og de to små barna da trengte. Datteren, født i 1976, bor altså med mann og to små barn, født i hhv. 2011 og 2013, på [sted 2], 4 km unna der skattepliktige selv har leid bolig.

Skattekontoret gjør ingen bevisvurdering i saken. Når skattepliktige sier at hun måtte flytte ned til sin syke datter for å yte pleie og omsorg for henne og de to barna, så legger skattekontoret dette til grunn.

Det som da må vurderes, er om skattepliktige er blitt forhindret i å bruke sin bolig i [sted 1] "pga helsemessige eller lignende grunner", jf. ordlyden i § 9-3 annet ledd b andre setning.

I Skatte-ABC 2018/19 Bolig – realisasjon, er anført, sitat:

"4.4.2 Nærmere om hva som anses som brukshindring

Brukshindring anses å foreligge når skattyteren må bosette/oppholde seg et annet sted enn i boligen, f.eks. på grunn av eget eller ektefelles (ikke samboers) arbeid og helse, eller sykdom hos barn. Både fysisk og psykisk sykdom kan anses som brukshindring."

Av dette følger det altså at brukshindring pga. egne barns sykdom, regnes som en gyldig brukshindring. Spørsmålet er om dette også gjelder voksne barn bosatt utenfor foreldrehjemmet.

I Skatte-ABC 2018/19, er det under samme punkt listet opp enkelte eksempler på hva som ikke godkjennes som gyldig brukshindring, herunder følgende, sitat:

  • "Skattyteren flytter for å være sammen med egne barn som må reise til et annet sted for å begynne på videregående skole eller ta annen utdanning.
  • Slik flytting anses likevel som brukshindring dersom flyttingen skyldes funksjonshemming eller andre særlige helsemessige årsaker hos barnet/ungdommen.
  • Skattyteren flytter fra egen bolig for å yte pleie og omsorg av gamle foreldre, da foreldre ikke er del av den personkretsen som faller inn under bestemmelsen, se BFU 20/2014."

Det å flytte med et av sine barn til utdanningsstedet, fordi barnet/ungdommen har en funksjonshemming eller andre særlige helsemessige behov, vil altså kunne godtas som gyldig brukshindring. Det stiller seg imidlertid annerledes med voksne barn. Skattekontoret viser til Skattedirektoratets BFU/20/2014, sitat:

"Lovforarbeider og ligningspraksis sitert foran viser at det er en begrenset krets av personer fra skattyters husstand som er omfattet av brukshindringsregelen i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b annet punktum. Skattyter, dennes ektefelle og hjemmeboende barn er omfattet.

Brukshindringer for skattyters samboer, jf. Lignings-ABC 2013/14 s. 249 pkt. 9.3.2 og samboers særkullsbarn er ikke omfattet, jf. BFU 104/02.

På tross av mer moderne samlivsformer er ikke personkretsen, som er omfattet av brukshindringer, utvidet. Innsender har vist til BFU 52/02 og BFU 32/04 som eksempler på brukshindring som følge av omsorgsansvar. Skattedirektoratet skal bemerke at i disse sakene er personkretsen også ektefelle og barn. I BFU 52/02 var det ektefellen som ble rammet av sykdom og som var årsaken til brukshindringen til boligen. I BFU 32/04 var det mindreårig barns samvær med begge sine foreldre som utgjorde brukshindringen.  

Å ha omsorgsansvaret for gamle foreldre synes ikke å være omfattet av brukshindrings-unntaket. Likeledes er ikke voksne barn som har flyttet hjemmefra omfattet av bestemmelsen. Blir voksne barn syke kan således ikke mor flytte fra sin bolig for å stelle dem og påberope seg brukshindring til egen bolig."

Skattekontoret viser her særlig til siste setning i sitatet fra skattedirektoratets uttalelse. En mor (forelder) får altså ikke godkjent brukshindring når hun flytter til en annen bolig for å være nær og stelle sitt vokse barn som er blitt syk. Voksne barn som har etablert seg i egne hjem, faller altså utenfor personkretsen for de med sykdom/helsemessige årsaker som § 9-3 annet ledd viser til. Det er annerledes med hjemmeværende barn/ungdom som reiser bort for å gå på skole, men som har så vidt spesielle pleie- og omsorgsbehov, at de trenger at mor eller far flytter med.

Skattekontoret finner heller ikke at skattepliktiges flytting faller inn under "lignende grunner". I henhold til praksis gjelder dette først og fremst tilfeller der selve boligen ikke kan bebos, f.eks. pga brann. Uansett syns det å være en praksis for at voksne barn faller utenfor personkretsen det gis gyldig brukshindring for.

Skattekontorets konklusjon er derfor at skattepliktige ikke kan godskrives botid pga brukshindring, og dermed oppfyller hun pr dags dato ikke lovens krav til minst ett års botid siste to år. Et salg på denne bakgrunn vil da bli skattepliktig.

Det betyr igjen at skattekontorets bindende forhåndsuttalelse avgitt den 09.09.2019, fastholdes.

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd, jf. § 13-3 andre ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Skattekontorets bindende forhåndsuttalelse er datert 3. oktober 2019 og innsenders klage er datert 5. november 2019. Klagen er rettidig og saken skal til behandling i Skatteklagenemnda.

Etter gjennomgang av innsenders klage og sakens øvrige dokumenter, innstiller sekretariatet på at klagen tas til følge. Sekretariatet vil nedenfor redegjøre nærmere for vårt standpunkt i saken.

Saken gjelder klage på avgitt bindende forhåndsuttalelse og sekretariatet gjør derfor oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål som kan oppstå som følge av den planlagte realisasjonen av eiendommen i [...] kommune.

Materielle forhold

Spørsmålet som skal avklares er om gevinst ved realisasjon av bolig i [sted 1] er skattefri jf. skatteloven § 9-3 andre ledd.

Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, som ikke omfattes av skattefritak, skattlegges for inntektsårene 2019 og 2020 med sats 22 prosent.

Skattefritak på grunn av kvalifisert brukshindring

Rettslig utgangspunkt

Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt er i utgangspunktet skattepliktig etter hovedregelen om inntekt, jf. skatteloven § 5-1 andre ledd. Tilsvarende er eventuelt tap fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-2 første ledd. Det gjelder imidlertid et skattefritak for visse realisasjonsgevinster, herunder gevinst ved realisasjon av egen bolig på nærmere bestemte vilkår, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd.

Det er ikke omtvistet at vilkårene om boligeiendom og at innsender har eid eiendommen i mer enn ett år på realisasjonstidspunktet er oppfylt. Eiendommen saken gjelder er en enebolig som innsender har eid siden den ble oppført i 1986, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav a.

Skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b, første og andre setning lyder:

"eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen."

Ordlyden gir liten veiledning knyttet til hva som kan anses som brukshindring på grunn av "helsemessige eller lignende grunner". Noe veiledning finnes i forarbeidene til den gamle skatteloven § 43 andre ledd, bokstav d (tilsvarende någjeldende skatteloven § 9-3 andre ledd), Ot.prp. nr. 4 (1986-1987) Skatteopplegget for 1987 – Lovendringer. Her framgår i punkt 4.6.2.1

"Det er bare ved de kvalifiserte brukshindringer denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Når arbeidssituasjonen, som skattyteren ofte selv er herre over, er tatt med, skyldes dette at en ikke ønsker å begrense mobiliteten på arbeidsmarkedet. For øvrig bør det kreves kvalifiserte omstendigheter som skattyteren ikke har rådighet over. Tilsvarende brukshindringer for ektefelle eller barn som bor hjemme, likestilles med brukshindringer for skattyteren selv."

Høyesterett vurderte i Rt-2007-644 brukshindring som følge av varetektsfengsling etter den opphevede skatteloven § 43 andre ledd bokstav d. Høyesterett uttaler at lovgiver har valgt en liberal løsning hva gjelder brukshindring som følge av arbeid, men at det stilles strengere krav til den andre gruppen brukshindringer – de som skattyteren ikke har rådighet over, jf. avsnitt 44. Førstvoterende finner videre at vilkåret om god tro ved ervervet av bolig er bedre egnet til å sortere de rimelige resultatene fra de urimelige og legger til at lovens bakenforliggende formål er å hindre skattefrihet ved spekulasjon i boligmarkedet, men at det ikke er gjort til vilkår i loven, som etter sin ordlyd og i praksis favner vesentlig videre enn de klare spekulative tilfellene, jf. avsnitt 49.

Skatte-ABC 2019 er referert ovenfor av skattekontoret. Sekretariatet vil bemerke at kulepunktene gjengitt av skattekontoret er oppgitt som eksempler. Det framgår heller ikke eventuell tvil her, og sekretariatet viser da særlig til det siste kulepunktet hvor Skatte-ABC støtter seg på en tidligere avgitt bindende forhåndsuttalelse, BFU 2014/20 fra Skattedirektoratet.

Skattekontoret siterer i redegjørelsen og den avgitte forhåndsuttalelsen BFU 2014/20. Innsender i den saken hadde flyttet fra sin bolig for å ta seg av sin eldre og pleietrengende far. Skattedirektoratet uttaler:

"Å ha omsorgsansvaret for gamle foreldre synes ikke å være omfattet av brukshindrings-unntaket. Likeledes er ikke voksne barn som har flyttet hjemmefra omfattet av bestemmelsen. Blir voksne barn syke kan således ikke mor flytte fra sin bolig for å stelle dem og påberope seg brukshindring til egen bolig."

Sekretariatet finner grunn til å vise til BFU 2004/105 avgitt av Skattedirektoratet. Innsender var pensjonist og mottok pensjon i Norge. Hun hadde tatt frivillig arbeid i en humanitær organisasjon i utlandet og bodde store deler av året i leilighet tilhørende organisasjonen. Innsender anførte at humanitært arbeid gikk inn under begrepet arbeid i skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b og derfor kunne realisere sin leilighet i Oslo skattefritt. Skattedirektoratet tok anførselen til følge:

"Direktoratet viser til at bestemmelsen nevner "arbeid, helsemessige eller lignende grunner" som forhold som anses som brukshindring. Ulønnet humanitært arbeid vil etter direktoratets mening omfattes av denne bestemmelsen."

Om brukshindring skriver Zimmer i Lærebok i skatterett, 8. utgave, på side 260 at bestemmelsen typisk tar sikte på tilfeller der en skattyter eller familiemedlemmer ikke tåler klimaet, har måttet bo annet sted og har leid boligen ut. Hva han mener med familien er ikke nærmere angitt, men på samme side lister han opp ektefeller og mindreårige barn i en parentes bak "familien".

Kvalifisert brukshindring – vurdering

Det er ikke omtvistet at innsender ikke har brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene. Det er heller ikke omtvistet at innsender ikke kjente eller burde kjenne til den eventuelle brukshindringen på ervervstidspunktet i 1986.

Spørsmålet er om de siste to årene innsender har bodd på [sted 2] for å bistå sin kronisk syke datter og hennes familie, utgjør en "helsemessig eller lignende grunn", en kvalifisert brukshindring, som har forhindret innsender i å bruke boligen i [sted 1].

Sekretariatet er for det første ikke enig i skattekontorets vurdering vedrørende tidspunktet for når innsender forsto flyttingen ikke lenger var midlertidig. Skattekontoret har her lagt til grunn at den skattepliktige allerede ved melding om flytting til folkeregisteret, to måneder etter oppgitt flyttedato, anså flyttingen for permanent. Sekretariatet viser til plikter som følger av folkeregisterloven når man tar permanent oppholdssted i mer enn seks måneder, jf. folkeregisterloven kapittel 5 og 6 med tilhørende forskrift. Innsender kan med andre ord ha fulgt opp sin plikt med flyttemelding, uten at det nødvendigvis på det tidspunktet var sannsynlig at hun ikke skulle tilbake til boligen i [sted 1].

Sekretariatet mener også at det faktum at innsender ber om en bindende forhåndsuttalelse i forbindelse med planlagt realisasjon taler for en viss kunnskap om skattereglene knyttet til realisasjon av bolig og at det ikke var aktuelt før flyttingen ble permanent, nå to år etter flyttingen. Dersom planen var å flytte permanent, framstår det sannsynlig for sekretariatet at huset ville blitt solgt på et tidligere tidspunkt.

Det er ikke tvil om at innsenders datter har en kronisk sykdom som, slik sekretariatet forstår legeerklæringen, forutsetter hjelp til daglige gjøremål. Det foreligger ikke opplysninger om innsenders datter har, eller har krav på, hjelp fra det offentlige i tillegg til den bistand innsender yter vederlagsfritt. Sekretariatet anser det, helt isolert, for å være frivillig og innenfor innsenders kontroll at hun flyttet til [sted 2] for å bistå datteren og hennes familie. Det foreligger ingen forpliktelse som tilsier at innsender ikke hadde et valg.

Sekretariatet finner det likevel naturlig at det foreligger en selvpåtatt forpliktelse og at det ikke kan karakteriseres som unikt for innsender i foreliggende sak. Det kan ikke anses som å ligge utenfor normaltilfellene at man som pensjonert mor anser seg forpliktet til å hjelpe sitt voksne barn som lider av kronisk sykdom og attpåtil trenger bistand til daglige gjøremål, herunder oppfølging av barn. Sekretariatet mener det trekker i retning av å være en kvalifisert brukshindring.

Skattekontoret har i stor utstrekning basert sin vurdering på et punkt i Skatte-ABC, der det antas at det ikke utgjør en kvalifisert brukshindring å ta omsorg for egne foreldre. Det henvises til BFU 2014/20 der det i tillegg antas at tilsvarende gjelder ved å ta omsorg for voksne barn. Sekretariatet kan ikke se at vurderingen i den nevnte forhåndsuttalelsen har en klar forankring i rettskilder, men bærer preg av å være en konkret vurdering. Det vises heller ikke til omfattende og ensartet praksis knyttet til spørsmålet. Sekretariatet finner derfor ikke å tillegge utdraget fra forhåndsuttalelsen særlig vekt.

Sekretariatet mener det er en ikke uvesentlig forskjell mellom det å ta omsorg for aldrende forelde og voksne barn. Det er vesentlig mer utbredt at det offentlige helt eller delvis overtar omsorg for eldre gjennom eksempelvis hjemmetjenester eller alders- og sykehjem. Tilsvarende er vesentlig mindre utbredt for unge voksne som befinner seg i en familiesituasjon med barn. Det er sterkere grunner for at unge voksne i en slik situasjon bør leve i eget hjem. Uten noen videre vurdering av konklusjonen i BFU 2014/20, som skattekontoret i det vesentlige bygger sin konklusjon på, mener sekretariatet at det er et klart skille mellom tilfellene.

Sekretariatet bemerker også at Skattedirektoratet godtok som brukshindring i BFU 2004/105 en pensjonists frivillige arbeid for en humanitær organisasjon i utlandet. Skattedirektoratet foretok ingen inngående drøftelse, men la til grunn at det var omfattet av "arbeid, helsemessige eller lignende grunner". Uten at det nødvendigvis var avgjørende, gir Skattedirektoratets gjengivelse av ordlyden i den saken en mer liberal regel. Det vises til Rt-2007-644 der Høyesterett i avsnitt 42 antar det ikke er en likestilling mellom brukshindringene "arbeid" og "helsemessige eller lignende forhold" og at det derfor er tatt med "eller" i skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b. Det likevel ikke usannsynlig at Skattedirektoratet i forhåndsuttalelsen gjennom en helhetsvurdering gjorde en form for likestilling mellom brukshindringene, da verken "arbeid" eller "lignende grunner" direkte omfattet tilfellet. Frivillig arbeid i utlandet for en pensjonist svarer ikke til formålet om sikre mobilitet i arbeidsmarkedet, men kan i totalvurdering der det også ses hen til "lignende grunner" ha gode grunner for seg. Sekretariatet ser i denne sammenheng likheter med foreliggende sak.

Sekretariatet mener også sterke reelle hensyn taler for å anse tilfellet i foreliggende sak som en kvalifisert brukshindring. Det er ikke unaturlig at innsender anser seg forpliktet til å bistå datteren i den situasjonen hun er i. Å henvise innsender til å avbryte bistanden til datteren og hennes barn, som må antas å ha flere positive sider ved seg, for å flytte til [sted 1] i ett år og sikre skattefrihet for en eventuell gevinst, framstår ikke som et godt resultat i denne saken.

Ses det hen til formålet bak unntaket om skattefri realisasjon, som skatteloven § 9-3 andre ledd er, framstår ikke foreliggende sak som et typisk tilfelle som ikke er tenkt omfattet. Det skal omfatte egen bolig for å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet, ikke gi urimelige utslag ved andre brukshindringer, og skal ikke åpne for spekulasjon. Sekretariatet mener foreliggende sak ligger utenfor det som kan anses som spekulasjonstilfeller, og det er heller ikke tvilsomt at det innsenders datter har behov for bistand og at innsender yter denne bistanden. Innsender har leid en leilighet i perioden, slik at en eventuell realisasjon gir innsender anledning til å kjøpe bolig i området når flyttingen nå skal gjøres permanent. Etter sekretariatets syn vil en skattefri realisasjon av eiendommen i [sted 1] være innenfor formålet og funksjonen som unntaket er ment å omfatte.

Sekretariatet kommer til motsatt konklusjon av skattekontoret, og finner at innsenders bistand til sin datter på grunn av kronisk sykdom utgjør en kvalifisert brukshindring. Boligen i [sted 1] kan derfor realiseres skattefritt i ett år etter at brukshindringen opphører, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd.

Sekretariatets forslag til forhåndsuttalelse

Klagen tas til følge.

A oppfyller vilkårene for brukshindring til sin enebolig [adresse 1] i [sted 1], jf. skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b. En eventuell gevinst ved realisasjon av eiendommen vil derfor være skattefri. Et eventuelt tap vil ikke være fradragsberettiget.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.01.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Kate Bjørnelykke, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Aksel B. Sten Hamar, medlem

                        Anne-Marit Vigdal, medlem                   

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

Nemnda traff følgende

                                               k o n k l u s j o n:

Klagen tas til følge.

A oppfyller vilkårene for brukshindring til sin enebolig [adresse 1] i [sted 1], jf. skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b. En eventuell gevinst ved realisasjon av eiendommen vil derfor være skattefri. Et eventuelt tap vil ikke være fradragsberettiget.