Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Ileggelse av tilleggsskatt i forbindelse med gevinst ved salg av aksjer

  • Published:
  • Avgitt: 27 May 2020
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 78/2020

Saken gjelder beskatning av gevinst ved salg av aksjer, jf. skatteloven § 10-31 første ledd, og tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-5. Inntektsøkningen utgjorde kr 8 673 043 og det ble ilagt tilleggsskatt med 10 prosent som utgjorde kr 265 308. Det er kun den ilagte tilleggsskatten som er omtvistet.

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling (NS 15/2020). Nemndas medlemmer Bjørnelykke og Kårbø sluttet seg til sekretariatets innstilling. Nemndas medlem Hammer dissenterte.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Lovhenvisninger: Skatteloven § 10-31 første ledd. Skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-5.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«3.1      Sakens opplysninger

Aksjeoppgaven for 2018 (RF-1088) viste at skattepliktige hadde oppnådd en skattepliktig gevinst på kr 9 357 372 (vedlegg 1). Gevinsten var forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Høsten 2019 leverte selskapet en ny aksjonærregisteroppgave. Skattepliktiges gevinst ble redusert og skattepliktig gevinst som fremgikk av den nye aksjeoppgaven var nå kr 8 767 384 (vedlegg 3). Den 01.10.2019 sendte skattepliktige inn en ny skattemelding hvor han egenfastsatte gevinsten til kr 94 341 uten at det ble gitt noen forklaring for endringen (vedlegg 2).

Skattepliktige ble i brev av 08.10.2019 bedt om å komme med en forklaring og dokumentasjon for endringen (vedlegg 4).

Tilsvar ble mottatt 08.10.2019 (vedlegg 5) og 09.10.2019 (vedlegg 6).

Varsel om endring av fastsettelsen for 2018 ble sendt 21.10.2019 (vedlegg 7).

Tilsvar på varselet ble mottatt 01.11.2019 (vedlegg 8).

Den 15.11.2019 fattet skatteetaten følgende vedtak (vedlegg 9):

‘Post 3.1.8 i skattemeldingen økes med kr 8 673 043, fra kr 94 341 til kr 8 767 384.

Gevinsten skattlegges med 30,59 prosent (effektiv skattesats).

Det ilegges 10 prosent tilleggsskatt av den skattemessige fordelen.

Tilleggsskatten utgjør kr 265 308.’

3.2       Vedtaket

Fra vedtaket siteres det:

Saksforholdet

Aksjeoppgaven for 2018 (RF-1088) viste ved levering av skattemeldingen våren 2019 at du hadde solgt aksjer med en skattepliktig gevinst på kr 9 357 372. Gevinsten var også forhåndsutfylt på skattemeldingen din. Ved opprinnelig innlevering av skattemeldingen for 2018 egenfastsatte du gevinsten tilsvarende.

Høsten 2018 leverte selskapet, der du har realisert aksjer, nye aksjonærregisteroppgaver som medfører at skattepliktig gevinst reduseres til 8 767 384. 01.10.2019 sendte du inn en ny skattemelding der du reduserte skattepliktig gevinst til kr 94 341 uten at du gav nøyaktige opplysninger om årsaken til endringen. Ditt vedlegg til skattemeldingen inneholdt kun opplysninger fra din regnskapsfører om at gevinsten skulle reduseres med et mindre beløp. [Sekretariatet bemerker at hverken System for likning (SL) eller Elark viser at skattepliktige leverte et slikt vedlegg samtidig med skattemeldingen 1. oktober 2019.]

Du ble i brev datert 08.10.2019 bedt om å komme med en forklaring og dokumentasjon til endringen. Tilsvar datert 08.10.2019 og 09.10.2019 er mottatt.

Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer er i Aksjonærregisteret beregnet til kr 8 767 384. Skattekontoret varslet deg i brev datert 21.10.2019 om at gevinsten ville bli økt til dette beløpet. Du ble i samme brev varslet om at tilleggsskatt ville bli vurdert ilagt. Tilsvar datert 01.11.2019 er mottatt.

Skattekontoret viser til alle dokumentene i saken.

Skattepliktiges merknader

I ditt tilsvar 01.11.2019 spør du om hva oppjustert gevinst er, men kommer ellers ikke med merknader.

Skattekontorets vurdering

Skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Før fastsettingen tas opp til endring, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det med utgangspunkt i blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 første og annet ledd.

Fristen for å ta saker opp til endring er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, og ti år dersom skattekontoret ilegger skjerpet tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 12-6.

Etter en helhetsvurdering av momentene i § 12-1 annet ledd finner skattekontoret grunn til å ta opp din nye fastsetting for 2018 til endring. Det er ved denne vurderingen lagt avgjørende vekt på at det her dreier seg om en relativt stor gevinst som ikke er ført i skattemeldingen.

Gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig etter skatteloven § 10-31 første ledd, jf. § 5-1 annet ledd. Gevinsten er i utgangspunktet vederlaget ved realisasjonen fratrukket aksjens inngangsverdi. Dersom ikke annet er bestemt, blir aksjens inngangsverdi satt til det beløp du har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som du har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjene, jf. skatteloven § 10-32.

Du har ikke forklart eller dokumentert din reduksjon av skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer.

På bakgrunn av nevnte forhold finner skattekontoret det overveiende sannsynlig at gevinsten som fremgår av Aksjonærregisteret etter ny innlevering fra selskapet høsten 2019 er korrekt. Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer myndighetsfastsettes dermed til kr 8 767 384. Beløpet føres i skattemeldingen post 3.1.8.

Tilleggsskatt

Tilleggsskatt ilegges skattepliktig som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysninger, og opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Skattekontoret må påvise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene skattepliktige har gitt er uriktige eller ufullstendige, og at de uriktige eller ufullstendige opplysningene kan føre til skattemessige fordeler. Skattekontoret må også påvise størrelsen på den skattemessige fordelen med klar sannsynlighetsovervekt. Se skatteforvaltningsloven § 14-3.

Skattekontoret mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger på den nye innleveringen av skattemeldingen for 2018. Vi legger vekt på at du på post 3.1.8 (gevinst på salg av aksjer) har ført et beløp som er (8 767 384 – 94 341) = 8 673 043 kr lavere enn reell gevinst. Det er på det rene at dette kunne ført til skattemessige fordeler. Den skattemessige fordelen ville vært: 8 673 043 kr x 30,59 % = 2 653 083 kr.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold anses unnskyldelig jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Tilleggsskatt skal også i visse andre tilfeller unnlates, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4.

Unnskyldelige forhold

Du har ikke anført unnskyldelige forhold, og skattekontoret finner heller ikke at det foreligger slike forhold i denne saken.

Unntak

Skattekontoret kan ikke se at noen av unntakene som følger av skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse i denne saken.

På bakgrunn av nevnte forhold legger skattekontoret til grunn at tilleggsskatt skal anvendes i denne saken.’

Det vises for øvrig til vedtaket i sin helhet i (vedlegg 9).»

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok klagen, skattekontorets redegjørelse og sakens øvrige dokumenter 7. januar 2020.

Den skattepliktige ble tilsendt sekretariatets utkast til innstilling i brev av 14. februar 2020. Det ble gitt kommentarer til utkastet i henvendelse av 25. februar 2020. Kommentarene er innarbeidet i innstillingen.

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling (NS 15/2020). Nemndas medlemmer Bjørnelykke og Kårbø sluttet seg til sekretariatets innstilling. Nemndas medlem Hammer dissenterte. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

«Skattepliktige sendte inn en klage på skattekontorets vedtak 15.11.2019.

Han skriver at han ikke forstår hvorfor han får tilleggsskatt. Det har vært mye frem og tilbake med revisor angående aksjesalg og fratrekk på salgssummen.

Han har nok misforstått og bommet på summen som skulle trekkes i fra på salgssummen.

Han er en amatør når det gjelder aksjer. Han har ikke gjort dette bevisst og håper å få slippe tilleggsskatt.

Det vises til klagen i sin helhet i vedlegg 10.»

I henvendelsen av 25. februar 2020 fastholder skattepliktige klagen. Skattepliktige kommenterer at han ikke er enig i at det skal ilegges tilleggsskatt. Han ser nå i ettertid at det ville vært bedre å ikke ha gjort noe med skattemeldingen fremfor å føre inn feil beløp. Det anføres at skattemeldingen ble ført etter beste evne basert på e-post fra revisor.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Klagen er mottatt 15.11.2019 og klagefristen er overholdt jf. sktfvl. § 13-4.

Skattekontoret tolker klagen slik at skattepliktige er enig i størrelsen på den skattepliktige gevinsten og at det kun er ileggelse av tilleggsskatt som påklages.

5.1       Rettslig grunnlag

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt reguleres i sktfvl. § 14-3:

‘(1) Tilleggsskatt ilegges skattepliktig [...], som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

(2) Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges [...] forhold må anses unnskyldelig.

(3) Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende.’

5.2       Skattekontorets vurdering

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er objektive. Det vil si at det ikke kreves noen skyld fra skattepliktiges side for ileggelse av tilleggsskatt. Det er nok at det objektivt sett er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger i skattemeldingen.

I dette tilfellet egenfastsatte skattepliktige den skattepliktige gevinsten til kr 94 341 til tross for at skattepliktig gevinst i Aksjonærregisteret var endret til kr 8 767 384. Han har med dette gitt uriktige opplysninger til skattemyndighetene.

Det er videre et vilkår at de uriktige eller mangelfulle opplysningene kunne føre til skattemessige fordeler. Dersom skattekontoret ikke hadde oppdaget at skattepliktige hadde oppgitt en betydelig lavere gevinst er det ingen tvil om at han kunne ha oppnådd en skattemessige fordel.

Den skattemessige fordelen anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt og tilsvarer differansen mellom den egenfastsatte gevinsten og gevinsten oppgitt i den korrigerte Aksjonærregisteroppgaven.

Når det gjelder unnskyldelige forhold har skattepliktige anført at han er en amatør og at han ikke hadde til hensikt å unndra skatt.

Skattekontoret vil til dette bemerke at dette ikke er forhold som anses som unnskyldelige i forhold til sktfvl. § 14-3 annet ledd. Uerfarenhet kan i visse tilfeller føre til at tilleggsskatt faller bort, men skattekontoret anser ikke skattepliktige som en uerfaren aksjeeier da han har eid aksjene i en årrekke.

6          Konklusjon

Skattekontorets vedtak av 15.11.2019 opprettholdes.»

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd. Klagen er rettidig, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet er i det vesentlige og i resultatet enig i skattekontorets vurderinger slik disse fremkommer av gjengivelsen ovenfor.

Materielle forhold

Gevinst ved realisasjon av aksjer er skattepliktig, jf. skatteloven § 10-31 første ledd. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det er overveiende sannsynlig at gevinsten på kr 8 767 384, som fremgår av ny aksjeoppgave for 2018 (vedlegg 3), er korrekt. Sekretariatet viser til at dette heller ikke er omtvistet i klagen til den skattepliktige.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

«Tilleggsskatt ilegges skattepliktig [...], som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.»

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2018-1548 (Sørum) og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurderingen etter ligningsloven hva en lojal og aktsom skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

«Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.»

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når vedkommende har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. I denne saken kunne innlevert skattemelding med for lavt angitt gevinst ført til at inntektsskatten ble fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Av drøftelsen over fremgår det at skattepliktige har gitt en uriktig opplysning ved å oppgi kr 94 341 i post 3.1.8 i skattemeldingen ettersom riktig beløp var kr 8 767 384. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktig gav uriktig opplysning til skattemyndighetene, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregningen av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

I den foreliggende saken er det i realiteten en rettsvillfarelse som påberopes.

Den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt han eller hun kan men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.2 side 214.

Den aktuelle regelen er lett tilgjengelig. Skatteplikt på gevinst av realisasjon av aksjer fremgår direkte av ordlyden i skatteloven § 10-31 første ledd, og har fremgått av § 10-31 første ledd siden skatteloven trådte i kraft 1. januar 2000. Skattepliktige kan dermed ikke bli hørt med at vedkommende ikke kjente til regelen eller at bestemmelsen ble misforstått på en aktsom måte.

Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Satsen for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 fremgår av § 14-5 første ledd:

«Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48.»

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurdering om at riktig sats for tilleggsskatt er 10 prosent.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Hammer tok dissens i alminnelig avdeling og avga følgende votum:

«Hele premisset for opprettholdelse av tilleggsskatten er at skattepliktig endret skattemeldingen med skattepliktig gevinst på millioner (kr 9 357 372 og kr 8 767 384) til under hundretusen (kr 94 341), uten å kommentere endringen. Slik saken er presentert for skatteklagenemda er det ingen vedlegg som verken bekrefter eller avkrefter dette, da vedlegget der skattepliktig gjør denne endringen ikke er med i saken til skatteklagenemda. Derfor er det vanskelig for dette medlem av skatteklagenemda, per nå, å være enig i sekretariatets innstilling uten å ha sett dokumentet der skattepliktig gjør sin endring. Saken bør derfor sendes til stor avdeling.»

Sekretariatets merknader til dissensen

Skattemeldingen for 2018, som ble levert av skattepliktige 1. oktober 2019, bekrefter at skattepliktige egenfastsatte skattepliktig gevinst ved salg av aksjer til kr 94 341 i post 3.1.8. Opprinnelig verdi på kr 9 357 372 i samme post ble samtidig strøket ut av skattepliktige. Sekretariatet viser til vedlegg 2, og bemerker for ordens skyld at den skattepliktige ikke har bestridt at post 3.1.8 ble egenfastsatt på denne måten.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 27.05.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Olav A. Nyhus, medlem

                        Bjørn Slåtta, medlem

Nemnda delte seg i flertall og et mindretall.

Flertallet, Andvord, Folkvord, Backer-Grøndahl, Nyhus sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Mindretallet, Slåtta, er uenig og bemerker følgende:

Jeg er kommet til at tilleggsskatt ikke kan ilegges. Jeg mener satsen bør reduseres fra 10% til 0% på grunn av skatteetatens brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6, og under enhver omstendighet foreligger det en åpenbar skrivefeil. Jeg anfører også at det må anses unnskyldelig.

Vesentlig for min konklusjon er en vurdering av de korte svarene skattepliktige har gitt underveis i saksbehandlingen. I sitt tilsvar på skattekontorets forespørsel om mer informasjon, bemerker skattepliktige den 8. oktober 2019 via Altinn, under Overskrift: «feEndring av aksjonærregister 2018 for selskapet» og under Henvendelse: «Frå xx skal skattepliktig givist reduserast med Kr. 676,261,07».

I sitt tilsvar av 1. november 2019 til skattekontorets varsel skriver skattepliktige i epost til saksbehandler ved skattekontoret:

«Hei. Skal ikkje 3.1.8 Kr. 9.357.372,- reduseres med Kr.589.987,93 = = Kr: 8.767.384,-».

På klage på vedtak av 15. november 2019 om 10% tilleggsskatt svarer den skattepliktige samme dag via Altinn, og skriver under Henvendelse:

«No forstår eg ikkje noko meir kvifor eg har fått straffeskatt?? Mykje at og fram på dette med med revisor innmeldt av Aksjesalg og frå trekk på salgs summen. Eg har nok misforstått litta av dette bommet på summen ser eg no at summer 94341 som skulle trekkes frå på salg summen.

her har det blitt litt rot av en amatør seg eg.

Er ikkje gjort bevist men av litt uviten ser eg no.

Håper på tilgabebetaling av straffesumen på Kr.265.308»

I sin kommentar til innstillingens utkast for klagenemnda bemerker den skattepliktige den 25. februar 2020 via Altinn:

«hei

er ikkje enig i beslutningen med ekstra skatt da er fekk plutslig beløp kr.94341 frå revisor som vart ført inn.

Ser i etter tid at det var bedre å ikkje ha gjot noko med selvangivelsen enn å før inn feil beløp.

Har ført dette etter beste evne når mail komm frå Revisor.

Dette har gjort meg meget deprimert på grunnen av feilen.»

Det ovenfor er hva den skattepliktige anfører for å forsvare seg mot en tilleggsskatt på kr 265 308. Skattemyndighetene har en lovfestet veiledningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 5-1. Videre må det foreligge en undersøkelsesplikt i tilleggsskattesaker i den grad den skattepliktige ikke synes å være i stand til å forstå hva saken dreier seg om. Dette følger slik jeg ser det av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel 6 om rettferdig rettergang, særlig nr 3 bokstav a. Det synes å være få tilleggsskattesaker som blir påklaget til norske domstoler, trolig fordi det blir for dyrt. Desto viktigere er det at etaten sørger for å få frem faktum som også taler til den skattepliktiges gunst. Dette kan jeg ikke se er gjort. I et standard varsel om tilleggsskatt har etaten bedt skattepliktige komme med unnskyldningsgrunner, men det stopper der. Svarene tilsier at skattekontoret åpenbart burde pratet med vedkommende, og forklart situasjonen og gitt råd om at han burde få revisor til å hjelpe med å svare, eventuelt en advokat. Jeg viser til NOU 2003:7 om Tilleggsskatt pkt 9.6 om EMK art. 6 nr. 3 bokstav a hvor det blant annet uttales:

«Et særtrekk ved saksbehandlingsreglene som gjelder for ligningsmyndighetene er at ligningskontorene har en veiledningsplikt overfor skattyter, jf. ligningsloven § 3-1. Dersom denne veiledningsplikten utøves aktivt i saker om tilleggsskatt, vil behovet for juridisk bistand være mindre i denne fasen av saken. Forutsetningen må være at det veiledes både om prosessuelle rettigheter og de spørsmål i den konkrete saken som det vil være av betydning for skattyter å opplyse om under saksbehandlingen. Det er for så vidt ikke uvanlig at ligningsmyndighetene under saksforberedelsen stiller konkrete spørsmål til skattyter og/eller avholder møter hvor saken fremlegges og konkrete punkter forklares.»

Det ble ikke gitt noen veiledning og jeg anser at i denne saken medfører brudd på EMK artikkel 6.

Jeg går så over til å vurdere om det foreligger en åpenbar regne- eller skrivefeil. Dette ble også diskutert i nemndsmøte, selv om det ikke er omtalt ovenfor. Det er på det rene at feilen var åpenbar, da fulle opplysninger fra tredjemann forelå. Spørsmålet er om det feilaktig oppgitte gevinstbeløpet kan anses som skrivefeil. Den skattepliktige forsto revisors beskjed om at gevinsten måtte reduseres «med Kr. 676,261,07». Men i stedet for å korrigere gevinsten med det beløpet, førte han inn beløpet 94 341, som reduserte gevinsten med mange millioner. Beløpet 94 341 er hans gjenværende aksjer i et annet tilknyttet selskap. I sin klage på skattekontorets vedtak skriver han: «Eg har nok misforstått litta av dette bommet på summen ser eg no at summer 94341 som skulle trekkes frå på salg summen.» Når du bommer på et beløp, og egentlig har det korrekte beløpet i hodet, er det rimelig å anse det som en skrivefeil. I Agder lagmannsretts dom referert i Utvalget 2018 side 716 ble det enstemmig ansett som en skrivefeil å la et beløp på kr. 12 fra aksjonæroppgaven bli stående i skattemeldingen, selv om riktig beløp var 9.3 millioner kroner.

Jeg finner som nevnt at tilleggsskatt også bør unnlates fordi det fremstår som unnskyldelig. Den skattepliktige fulgte lojalt revisors beskjed om å sende korrigert skattemelding. Hvis han hadde hatt mindre hastverk – kanskje vært mindre stresset, hvem vet - ville han mottatt ny aksjeoppgave før han sendte inn den korrigerte skattemelding. Sett hen til svarene fra den skattepliktige, som viser at han ikke forstår grunnlaget for tilleggsskatt, er det godt mulig at det kan foreligge flere unnskyldningsgrunner. Jeg mener således det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger tilstrekkelig unnskyldningsgrunner. Når skattekontoret ikke veileder eller undersøker, må tvilen komme skattepliktig til gode.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.