Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Ileggelse av tilleggsskatt på uberettigede krav på fradrag

  • Published:
  • Avgitt: 14 December 2017
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 141/2017

Ileggelse av tilleggsskatt på uberettigede krav på fradrag. Den skattepliktige har blitt ilagt 20 % tilleggsskatt på skatten som faller på kr 63 284. Klagen ble ikke tatt til følge.

Stor avdeling 01

NS 141/2017

 

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Sakene er en av flere endringssaker som har oppstått i forbindelse med kontroll av en IP-adresse som tilhører A. Det er avdekket at det er krevd urettmessige fradrag i et betydelig antall selvangivelser som er levert fra denne IP adressen. Kontrollen avdekket at skattepliktiges selvangivelse for 2014 er levert fra denne IP adressen og skattekontoret legger til grunn at skattepliktige har benyttet seg av medhjelper som har vært tilknyttet denne IP-adressen til utfylling/levering av selvangivelsen.

Skattepliktige [B] er opprinnelig fra Y og innvandret til Norge i 2003. Han er i følge folkeregisteret gift med C og de har 5 barn sammen f. hhv i [2005 - 2016]. I følge Folkeregisteret utvandret de to eldste barna til Z i 2012. Videre fremkommer det at ektefellen og [to barn] f. i [2007 - 2011] utvandret til Æ i 2013. Det yngste barnet er ikke registrert bosatt i Norge. Det kan synes som ektefellen ikke har fått oppholdstillatelse i Norge, og som følge av dette blitt registrert som utvandret i Folkeregisteret. Det er imidlertid mulig at hun og/eller barna fortsatt oppholder seg i Norge. Det vises til innberetning fra barnehage, jf. nedenfor.

Skattepliktige er bosatt i Ø ([adresse]) og arbeidet i 2014 for D og E AS. Skattepliktige mottok lønn fra D med kr 211 273 og E AS med kr 388 196.

Han leverte selvangivelsen for 2014 elektronisk (Altinn) og krevde følgende fradrag:

Post 3.2.7        Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet: kr 23 400

Post 3.2.10      Foreldrefradrag: endret fra kr 21 473 til kr 42 945

Post 3.3.7        Andre fradrag, vinterklær og sommerklær: kr 9 000

Post 3.3.7        Andre fradrag, forsikring og veiavgift arbeidsbil: kr 9 604

Under tilleggsopplysninger søkte skattepliktige om skattereduksjon og begrunnet dette med stor familie på 6 personer, og at familien kun levde på hans inntekt.

Krav om skattereduksjon ble avslått ved skattekontorets brev av 25. juni 2015 og ble begrunnet med at skattepliktige hadde for høy inntekt, jf. vedlegg 8. Skattepliktige påklaget ikke dette.

Ved skattekontorets brev av 22. juli 2015 ble skattepliktige varslet om at ovennevnte fradragsposter ville bli strøket/endret. Skattekontoret la til grunn at skattepliktige ikke hadde pendlerstatus og således ikke hadde rett til fradrag for merkostnader. Det ble vist til at innberettet foreldrefradrag var fordelt med en halvpart hver på skattepliktig og ektefellen, og på den bakgrunn ble posten foreslått endret fra kr 42 945 til kr 21 473. Kostnaden under andre fradrag ble ansett som privat utgift og ikke fradragsberettiget.

Skattepliktige besvarte ikke varselet og fradragene ble strøket under ordinær ligning. Skattepliktige klaget ikke på ligningen.

Alminnelig inntekt ble fastsatt til kr 483 744, underskudd fra ektefellen på kr 21 665 ble overført, og skattepliktige ble lignet i skatteklasse 2.

Etter at det ble avdekket at skattepliktiges selvangivelse var sendt fra en IP-adresse som tilhører A, og hvor det var avdekket at det var krevd urettmessige fradrag i et betydelig antall selvangivelser, ble skattepliktige i brev av 13. januar 2017 varslet om ileggelse av tilleggsskatt på de fradrag som var strøket.

Vedlagt varselet fulgte informasjon om tilleggsskattereglene.

Skattepliktige innga tilsvar til varselet ved to elektroniske henvendelser via Altinn den 19. januar 2017. Følgende siteres:

" jeg har fått en brev fra dere som dere er undersøke min selvangivelse 2014 og det er riktig deres undersøkelse. Det er riktig jeg har fått hjelpe en [utenlandsk] man og han er lurte på meg .

Rett og slett jeg er unnskyldning jeg har ingen kunnskap om dette og jeg blir skvetten og depresjon. Når det gjelder selvangivelse jeg skal prøve og kontakt hos dere. Jeg tror ikke noen når det gjelder selvangivelse jeg bor i Norge mange år og jeg er en person som aldri bryte norske loven. Jeg er ærlig person jobber hard og betale skatt jeg er aldri lurer hos noen."

"Dere opplysninger er korrekt ,men jeg forstår ikke hva den [utenlandske] man har skrevet på min selvangivelsen. Rett og slett jeg har ingen kunnskap hva han skrevet og jeg tror han skrevet på mange manesker og han lurer på oss. Jeg skal aldri tror på han fordi han skrevet feil på meg og andre manesker. Hvis dere trenger på han skal si mer informasjon på han. jeg er unnskyldning hundre persent og det er ikke min mening og lure hos dere. Norge er et sterk staten og jeg er en av dem på grunn av jeg bor i Norge jeg jobber i Norge og betale skatt.

værså snill ikke gjør ilegge fordi jeg blir skvette og depresjon akurat nå jeg har en moral. Jeg er på ferie nå kom tilbake 4. Februar"

Skattekontoret fattet vedtak i saken 1. mars 2017. Skattekontoret ila tilleggsskatt med 30 % i samsvar med varselet.

Skattepliktige klaget på vedtaket 4. mars 2017.

 

Klasse 2

I klagen krever skattepliktige klasse 2. Det ble uriktig opplyst i skattekontorets vedtak at skattepliktige er blitt lignet i klasse 1. Det korrekte er at skattepliktige har blitt lignet i klasse 2. Det vises til skatteoppgjøret, vedlegg 1.

 

Skattebegrensning

Skattepliktige anfører at han krevde skattebegrensning uten å ha fått svar på dette, og krever på nytt skattebegrensning.

Skattekontoret har avvist dette i eget vedtak, og dette forholdet omfattes således ikke. Det bemerkes for ordens skyld at skattepliktige ikke fyller vilkårene da hans inntekt langt overstiger grensen. "

Sekretariatet gjør oppmerksom på at tilleggsskatt ble ilagt med 20 % sats.

Utkast til innstilling til vedtak ble sendt den skattepliktige 26. oktober 2017 med en frist på 14 dager til å komme med eventuelle merknader. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige opplyser at han er far til fem barn pr dagsdato og hadde fire barn under skatteåret 2014/2015. Han anfører at han har krav på skatteklasse 2 ettersom hans kone var uten arbeid og inntekt og viser til ektefellens selvangivelse og skatteoppgjør som er vedlagt.

Skattepliktige mener videre at han hadde krav på de fradrag som var på selvangivelsen. Han er ikke ekspert og har fått hjelp til å fylle selvangivelsen. Han viser til at det er skatteetatens jobb å bekrefte eller avkrefte eventuelle fradrag, og derfor så mener han at det feil å ilegge ham tilleggsskatt.

Han hadde bil og betalte veiavgift og forsikring samt bompenger. Videre så hadde han kjøpt vinter og sommerklær. Hvis fradragene er feil så bør skatteetaten si at han ikke har krav på det. Hvis man ikke kan skattesystemet så bør man ikke straffes uten å bli gitt informasjon. Han mener at han nå blir straffet uten at han har fått korrekt informasjon. Dette bare for at han har fått hjelp av en person som sa at han kunne dette og kunne hjelpe ham.

Ettersom han forsørger en stor familie på totalt seks personer har han krevd skattebegrensning for skatteåret 2014 uten svar. Er det mulig å leve av en inntekt i Norge nå?? Skattepliktige ber på nytt om skattebegrensning samt skatteklasse 2. Han ber også om å ikke bli ilagt tilleggsskatt, og ber om at skatteetaten i stedet informerer "oss" som ikke kan så bra norsk og ikke kan det norske skattesystemet. Skattepliktige betaler gjerne skatt, men mener at staten ikke tar hensyn til hans forsørgelsesansvar for en stor familie på seks personer på den tiden og nå er de syv personer i familien med bare en inntekt.

Han ber videre om at en annen instans ser på hans klage og at skatteetaten ikke blir den som skal behandle denne klagen også.

Vedlagt klagen fulgte ektefellens selvangivelse og skatteoppgjør for 2014."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattepliktige kan klage over skattekontorets vedtak til skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven (skfvl) § 13-1 (1), jf. § 13-3(2).

Klagefristen er seks uker, jf. skfvl § 13-4 (1). Vedtaket er av 1. mars 2017 og klagen er av 4. mars 2017 og skattepliktige har klaget innen fristen.

 

Endringsadgang

Etter skfvl § 12-6 første ledd er fristen for å ta opp saker til endring etter § 12-1, fem år etter utgangen av skatteleggingsperioden (inntektsåret).

Etter overgangsbestemmelsen § 16-2 første ledd kan skattemyndigheten ikke endre fastsettinger for skatteleggingsperioden 2012-2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke vil være adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.

Etter ligningsloven § 9-6 tredje ledd er fristen for endring to år i det tilfellet skattepliktige ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Har skattyter gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er fristen 10 år, jf. første ledd.

Som skattekontoret vil vise til nedenfor har skattepliktige gitt uriktige opplysninger til skatteetaten, og det foreligger da ingen to-års-frist for endring.

Etter skfvl 14-3 (3) kan tilleggsskatt fastsettes samtidig med den skatten den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende.

Det fremgår av skfvl § 12-6 (4) at med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak etter § 12-1 tas opp senest innen fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den skattepliktige.

Skattekontoret antar at ileggelse av tilleggsskatt i eget vedtak ikke er å ta opp en sak om endring av skattegrunnlaget. Spørsmålet synes imidlertid ikke å være avklart. Uansett er det her tale om vedtak som er fattet før 1. januar 2017. Det legges til grunn at firemånedersregelen ikke gjelder for vedtak som er fattet før 1. januar 2017. Men om firemånedersfristen skulle gjelde, så foreligger det her nye opplysninger i saken. Det vises til at det er avdekket at skattepliktige har fått hjelp til å føre opp fradrag som er uberettigede.

Før fastsetting tas opp til endring, skal skattemyndigheten vurdere om det er grunn til det, jf. skfvl § 12-1 (2). Skattekontoret har funnet grunn til å ta fastsettingen opp til endring etter skfvl § 12-1 under hensyn til at skattepliktige har fått hjelp til å føre opp fradrag som er uberettiget. Det er videre tale om endring av inntektsåret 2014 slik at heller ikke tiden taler mot at saken tas opp. Skattekontoret finner videre at spørsmålets betydning er av vesentlig betydning. Skattekontoret ser at bakmennene i disse svindelsakene prøver å føre opp fradrag med beløp og/eller i poster som ikke blir kontrollert av skatteetaten. Hvis forholdet blir avdekket, så søker man å gi tilstrekkelige opplysninger slik at kun fradraget blir strøket uten nærmere sanksjon. Slike svindelsaker har begynt å bre om seg og det er nødvendig å slå ned på dette, da det undergraver det tillitsbaserte systemet som ligningssystemet (skattefastsettingen) bygger på.

Det foreligger etter dette en endringsadgang.

 

Tilleggsskatt

Tilleggsskatt ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller som unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, jf. skfvl. § 14-3 (1). For at tilleggsskatt skal kunne ilegges kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Vurderingen av om skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger må knyttes opp mot den opplysningsplikt skattepliktige har hatt om sin egen skatteplikt de aktuelle inntektsårene.

Utgangspunktet for opplysningsplikten var dagjeldende ligningslov § 4-1: "Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret." Etter § 4-3 skulle selvangivelsen, foruten spesifisert oppgave over skattepliktiges brutto formue, inntekt og fradragsposter, også inneholde "andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen." I skatteforvaltningsloven følger dette av § 8-1.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, er hva en lojal og aktsom skattepliktige vil gi av opplysninger etter en objektiv standard. Dette innebærer at klart illojale tilpasninger vil innebære et brudd på opplysningsplikten, selv om opplysningen i seg selv ikke kan sies å være uriktig.

Etter dagjeldende lignl. § 4-5 nr. 1 og 5 var den skattepliktige selv ansvarlig for levering av selvangivelsen og skulle også underskrive denne. Ved elektronisk levering er bruk av skattepliktiges fødselsnummer sammen med PIN-kode likestilt med underskrift, jf. forskrift om forhåndsutfylt selvangivelse § 3 annet ledd.

På bakgrunn av IP-treff legges det til grunn at skattepliktige har benyttet medhjelper ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2014. Skattepliktige har i tilsvar erkjent at han har benyttet medhjelper.

Uavhengig av om skattepliktige har benyttet seg av medhjelper eller levert selv, er skattepliktige ansvarlig for at de innleverte oppgavene er korrekte og fullstendige. Skattepliktige kan ikke frasi seg ansvaret ved å gi fra seg fødselsnummeret og PIN-koder til en tredjeperson som leverer og underskriver selvangivelsen i skattepliktiges navn.

 

Vurdering av om skattepliktige har gitt uriktige opplysninger:

 

Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet:

Skattepliktige har ført opp kr 23 400 under post 3.2.7. Han ga ingen ytterligere merknader i selvangivelsen.

Under post 3.2.7 gis det fradrag for merkostnader når skattepliktige som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13. Eventuelle merkostnader ved lange arbeidsdager skal føres i post 3.2.2 og inngår i minstefradraget.

Skattepliktige bor i Ø og arbeider for busselskaper tilknyttet Ø og omegn, og det er ingen opplysninger i saken som tilsier at skattepliktige har måttet bo utenfor hjemmet av hensyn til arbeidet.

Skattekontoret finner det klart sannsynlig at skattepliktige her har gitt uriktige opplysninger og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler.

 

Foreldrefradrag

Det følger av grunnlagsdata at F [barnehage] innberettet kr 42 945 på skattepliktige. Beløpet ble fordelt på skattepliktige og ektefellen med en halvpart på hver. Da ektefellen ikke hadde inntekt, ble underskuddet tilbakeført skattepliktige, jf. skatteoppgjør, vedlegg1. Det vises også til ektefellens selvangivelse og skatteoppgjør vedlagt klagen, jf. vedlegg 7.

I selvangivelsen krevde skattepliktige hele beløpet. Ektefellens selvangivelse ble ikke endret.

Skattepliktiges ektefelle benyttet seg av leveringsfritak. I hennes selvangivelse fremgår det at negativ inntekt på kr 21 665 som består av foreldrefradrag og renter overføres ektefellen.

Skattekontoret finner etter dette at skattepliktige ikke ga uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen da han førte opp den totale summen på kr 42 945 i sin selvangivelse.

Tilleggsskatten frafalles.

 

Andre fradrag

Skattepliktige krevde fradrag for klær, forsikring og veiavgift med til sammen kr 18 604. Dette er private utgifter som ikke er fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-1 (2).

Det er på det rene at denne type fradrag går igjen hos skattepliktige som har levert selvangivelsen fra IP-adresse tilhørende A.

Selv om skattepliktige har hatt utgiftene som påstått, så vil han ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger hvis det er tale om illojale tilpasninger. Dette vil være tilfellet hvis skattepliktige/medhjelper spekulerer i å kreve fradrag for konkrete utgifter som skattepliktige/medhjelper vet ikke er fradragsberettiget.

Skattekontoret finner det klart sannsynlig at det her er tale om spekulativ oppføring av urettmessige fradrag og at medhjelper er klar over at kostnadene ikke er fradragsberettiget.

Skattekontoret finner det etter dette klart sannsynlig at skattepliktige i sin selvangivelse har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om fradragene og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Det objektive grunnvilkåret for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt for oppførte fradrag hvor opplysninger som er gitt er funnet uriktige eller ufullstendige.

 

Tilleggsskatt - unntak ved unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt skal likevel ikke ilegges dersom den skattepliktiges forhold må anses som unnskyldelig jf. § 14-3 (2).

For å kunne ilegge tilleggsskatt der skattepliktige har påberopt seg unnskyldelige forhold, kreves det at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forholdene ikke har vært årsaken til opplysningssvikten. Hvorvidt det foreligger unnskyldelige forhold må vurderes i hvert tilfelle og for hver post som er aktuell.

Det klare utgangspunktet er at rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Det foreligger en plikt for den enkelte til å sette seg inn i aktuelt regelverk. Men har skattyter gjort så godt han eller hun kan, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig.

Skattepliktige opplyser at han fikk hjelp til å fylle ut selvangivelsen da han ikke er ekspert på området. Han anfører at han trodde han hadde krav på fradragene som ble oppført i selvangivelsen og han mener det er skatteetatens jobb å bekrefte eller avkrefte om fradragene er korrekte eller ikke.

Skattepliktiges opplysninger i klage er noe forskjellig fra tilsvar til varsel, der han anfører at skatteetaten har rett. Han opplyste der at han ikke hadde kunnskap om hva medhjelperen førte opp og at han og mange andre ble lurt av medhjelper.

Skattepliktige har bodd i Norge siden 2003 og han har vært yrkesaktiv i mange år. Han burde derfor være godt kjent med sin selvangivelsesplikt, og skattekontoret mener at skattepliktige ikke kan påberope seg unnskyldelig uerfarenhet.

Det bemerkes at det normalt legges til grunn at det foreligger unnskyldende uerfarenhet det første året dersom skattepliktige ikke har oppfattet at han som skattepliktig i Norge skal kontrollere og korrigere opplysningene i selvangivelsen.

At skattepliktige har benyttet hjelp til utfylling av selvangivelsen fritar ikke for tilleggsskatt så lenge forholdet ikke kan anses unnskyldelig hos medhjelper. Det vises her til Ot.prp. nr. 82 2008-2009:

«Skattyteren er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene, er riktige og fullstendige. Dersom de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes feil hos skattyters medhjelper, er utgangspunktet at skattyteren selv svarer for opplysningssvikten. Feil hos medhjelper vil derfor som den klare hovedregelen ikke være et unnskyldelig forhold for skattyter, med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos begge.»

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger unnskyldelige grunner hos skattepliktiges medhjelper.

Svikaktig opptreden fra medhjelper kan frita for tilleggsskatt dersom skattepliktige selv har opptrådt aktsomt og lojalt. Men hvis skattepliktige kan klandres for valg av medhjelper eller manglende oppfølging, eller vedkommende har hatt konkret kjennskap til opplysningssvikten, kan tilleggsskatt likevel ilegges.

Skattekontoret finner at skattepliktige ikke har forholdt seg aktsomt og lojalt ved valg av medhjelper og/eller ved oppfølging av selvangivelsen.

Det er ingen opplysninger i saken som tyder på at skattepliktige har vært ute av stand til å ivareta egne interesser eller at skattepliktiges livssituasjon for øvrig har vært av en slik karakter at den faller inn under de tilfeller som bestemmelsen er ment å dekke.

Skattekontoret finner det klart sannsynlig at det i denne saken ikke foreligger unnskyldelige forhold.

 

Tilleggsskatt, sats

Etter skfvl. § 14-5 (1) beregnes ordinær tilleggsskatt med 20 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Dette gjelder også saker der opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, hvis tilleggsskatten er lavere etter de nye reglene, jf. § 16-2.

I denne saken vil ilagt tilleggsskatt bli lavere etter de nye reglene. Tilleggsskatt ilegges med 20 %."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage delvis tas til følge.

Den skattepliktige har blitt ilagt 20 % tilleggsskatt på skatten som faller på kr 63 284. Tilleggsskattegrunnlaget bestod av summen av følgende reduksjoner av fradrag i forhold til den skattepliktiges selvangivelse:

Det foreslås at skattekontoret endres slik at det ikke ilegges tilleggsskatt på kr 21 473. For øvrig fastholdes skattekontorets vedtak.

 Post    Selvangivelse Endring (reduksjon)   Endret til 
 3.2.7 Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet   23 400  23 400  0
   utenfor hjemmet   42 945  21 280  21 665
 3.2.10  Foreldrefradrag      
 3.3.7  Andre fradrag (Vinterklær, sommerklær, forsikring og veiavgift)  18 604  18 604  0

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3(1)

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt, jf. Høyesterettsdom (HRD) i Utv-2008-1548 (Rt-2008-1409) (Sørum) ,Prop.38L (2015-2016) pkt. 20.5.3 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3(2).

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

 

Foreldrefradrag

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det ikke er grunnlag for å ilegge den skattepliktige tilleggsskatt for å ha ført opp totalsummen på innberettet barnehagebetaling i sin selvangivelse. Sekretariatet ser det slik at den skattepliktige ikke kan sies å ha gitt uriktige opplysninger om foreldrefradraget. Om ektefellen kunne vært ilagt tilleggsskatt, eller om den skattepliktige kunne vært ilagt tilleggsskatt for ikke å ha strøket overført underskudd fra ektefellens selvangivelse går sekretariatet ikke nærmere inn på.

 

Merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet

Den skattepliktiges føring av merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, uten nærmere merknader, mener sekretariatet i likhet med skattekontoret må anses som en uriktig opplysning. Det er ikke noen opplysninger i saken som tilsier at den skattepliktige har hatt slike merkostnader.

Den skattepliktige har i klagen blant annet uttalt at han ikke kan skattesystemet og at han burde ha blitt informert av skattemyndighetene dersom noe var feil. Sekretariatet forstår dette som en anførsel om at tilleggsskatt ikke skal ilegges pga. unnskyldelige forhold. Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering av klagen over, og er enig med skattekontoret i at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Som skattekontoret har påpekt, er eventuell rettsvillfarelse som hovedregel ikke unnskyldelig. Sekretariatet mener at eventuell rettsvillfarelse om adgangen til å kreve merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, ikke er unnskyldelig. Sekretariatet er også enig med skattekontoret i at den skattepliktige ikke kan få medhold i at det foreligger unnskyldelig uerfarenhet eller at det foreligger andre unnskyldelige forhold. Sekretariatet mener på denne bakgrunn at tilleggsskatt ilagt på fradragsførte merkostnader skal opprettholdes.

 

Andre kostnader

Det er klart at det ikke er fradragsrett for de kostnadene som var ført i post 3.3.7. Spørsmålet er om den opplysningen som er gitt i selvangivelsen i seg selv kan anses som uriktig eller ufullstendig, eventuelt om det å kreve et slikt fradrag kan anses som en klart illojal tilpasning som innebærer et brudd på opplysningsplikten selv om opplysningen ikke i seg selv kan sies å være uriktig.

Sekretariatet legger til grunn at skattekontoret ikke har bestridt at de kostnadene som er ført til fradrag i selvangivelsen er reelle. Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige har hatt kostnadene og er i utgangspunktet derfor av den oppfatning at opplysningene som er gitt i selvangivelsen, ikke kan anses som uriktige.

Skattekontoret har lagt til grunn at selv om den skattepliktige har hatt utgiftene, vil det foreligge uriktige eller ufullstendige opplysninger dersom det er tale om illojale tilpasninger. Slik illojal tilpasning foreligger etter skattekontorets syn dersom skattepliktige/medhjelper spekulerer i å kreve fradrag for konkrete utgifter som den skattepliktige/medhjelper vet ikke er fradragsberettiget. Sekretariatet oppfatter det slik at skattekontoret mener at tilleggsskatt kan ilegges selv om de opplysningene som er gitt i seg selv ikke kan anses som uriktige eller ufullstendige. Skattekontoret har i redegjørelsen ikke vist til hva skattekontoret utleder en slik regel fra.

Sekretariatet viser til Prop. 38 L s. 213 hvor det framkommer at utgangspunktet for vurderingen av om det foreligger uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattyter vil gi av opplysninger etter en objektiv standard. Samme sted er det gitt uttrykk for at:

"Dette innebærer at klart illojale tilpasninger vil innebære et brudd på opplysningsplikten, selv om opplysningene i seg selv ikke kan sies å være uriktige."

Slik sekretariatet forstår denne uttalelsen sier den i første rekke noe om hva som skal til for å anse noe som en ufullstendig opplysning.

Etter sekretariatets syn er det vanskelig å anse den skattepliktiges opplysninger som ufullstendige uten å kunne si hvilke ytterligere opplysninger som skulle blitt gitt. Skattekontoret har ikke anført noe om hva den skattepliktige skulle ha kommet med av ytterligere opplysninger eller presiseringer. I og med at opplysningene som ble gitt klart tilsa at fradragene som er krevd ikke var fradragsberettiget, har sekretariatet vanskelig for å se hvilke ytterligere opplysninger den skattepliktige skulle ha gitt. Etter sekretariatets syn er det derfor ikke grunn til å si at opplysningene i seg selv var ufullstendige.

Skattekontoret har slik sekretariatet oppfatter det, lagt til grunn at det er adgang til å ilegge tilleggsskatt selv om det ikke foreligger uriktige eller ufullstendige opplysninger, dersom det foreligger illojale tilpasninger. Ordlyden i skatteforvaltningsloven § 14-3 inneholder tre alternative grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt. Det er at det er gitt uriktige opplysninger, ufullstendige opplysninger eller at pliktige opplysninger ikke er gitt. Som påpekt over, synes forarbeidsuttalelsen om illojalitet etter sekretariatets syn i første rekke å knytte seg til en situasjon hvor det er spørsmål om det er gitt ufullstendige opplysninger.

I høringsuttalelse til skatteforvaltningsloven bemerket Fredrik Zimmer at det var behov for avklaring av forholdet mellom "riktige og fullstendige opplysninger" og kriteriet om at den skattepliktige skal opptre "aktsomt og lojalt". I høringsuttalelsen stilte han spørsmål ved om en kunne tenke seg at en skattyter kunne ha gitt riktige og fullstendige opplysninger, men likevel ikke ha opptrådt "aktsomt og lojalt" og hva eventuelt rettsvirkningene av dette skulle være. I uttalelsen ble det anført at tilleggsskatt "kan ikke ilegges i en slik situasjon, for utkastets § 14-3 forutsetter at det foreligger uriktige eller ufullstendige opplysninger". På bakgrunn av uttalelsen fra Zimmer kommenterte departementet forholdet mellom de ulike begrepene og mente at utgangspunktet måtte være slik som i Loffland-dommen, men sa ikke eksplisitt noe om adgangen til å ilegge tilleggsskatt ved brudd på aktsomhets- og lojalitetsnormen utover det som er sitert over fra proposisjonen.

Sekretariatet bemerker at ileggelse av tilleggsskatt anses som straff etter EMK og at det stilles krav om særlig klar lovhjemmel for å ilegge straff. Den korte merknaden i lovens forarbeider, uten nærmere klargjøring av hva som anses som "illojale tilpasninger", gir etter sekretariatets vurdering ikke tilstrekkelig hjemmel for ileggelse av tilleggsskatt.

Sekretariatet mener derfor at det ikke er hjemmel for å ilegge tilleggsskatt for dette forholdet.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                         v e d t a k

 

Klagen gis delvis medhold

Inntektsgrunnlaget for 20 % tilleggsskatt reduseres med kr 39 884 fra kr 63 284 til kr 23 400.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.12.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Kate Bjørnelykke, medlem

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Ernest Tell, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

 

Nemndas medlem Tell er enig i innstillingen.

Nemndas flertall Andvord, Bjørnelykke, Folkvord og Holst Ringen er enig i skattekontorets vurderinger og vedtak.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                             v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.