Saksforholdet

A, fnr [...] (heretter den skattepliktige) driver næring innen [...] og [...] og leverte 31. mai 2016 selvangivelse for næringsdrivende for inntektsåret 2015. Han ble bistått av Konsulentfirma B.

Skattekontoret gjennomførte kontroll vedrørende overdragelser av [...] og rettigheter, og i den sammenheng ble det innhentet informasjon fra [...]direktoratet. Innhentet informasjon viste at den skattepliktige i august 2015 hadde inngått avtale om salg av [...] for [...]/[...]/[...] til C for kr 900 000.

Endelig vedtaksdato for overdragelsen var i følge [...]direktoratet [...].2015, når alle vilkårene i [...]direktoratets vedtak av [...].2015 var oppfylt. Det var ikke gitt noen opplysninger om salget i den skattepliktiges selvangivelse, næringsoppgave eller i vedlegg for inntektsåret 2015.

Skattekontoret varslet den skattepliktige om endringssak vedrørende forholdet i brev av 6. september 2016. Det ble i brevet foreslått å overføre gevinsten vedrørende salget til gevinst – og tapskonto, og inntektsføre 20 % for 2015, dvs kr 180 000. Den skattepliktige ble i brevet anmodet om å gjøre rede for hvorfor han ikke hadde gitt opplysninger om salget i selvangivelsen. Den skattepliktige svarte ikke på skattekontorets henvendelse.

I brev fra skattekontoret av 19.oktober 2016 ble den skattepliktige varslet om at det kunne bli aktuelt å ilegge tilleggsskatt med 30 % for forholdet. Den skattepliktig kom ikke med bemerkninger til varslet.

Skattekontoret fattet vedtak om endring av ligningen for 2015 1. desember 2016. Alminnelig inntekt og personinntekt ble i vedtaket økt med kr 180 000. Tilleggsskatt for hele den unndratte inntekten på kr 900 000 ble ilagt med 30 %, og utgjorde kr 125 112.

Den skattepliktige v/ Konsulentfirma B klaget på skattekontorets vedtak vedrørende ilagt tilleggsskatt i brev datert 6. desember 2016.

Partsinnsyn

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den skattepliktige for partsinnsyn 18. oktober 2017. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Dissens

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling 27. november 2017. Ett av medlemmene var uenige i sekretariatets innstilling og klagen skal derfor behandles i stor avdeling, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-8-5 nr 3.

 

Skattepliktige anfører

Den skattepliktiges fullmektig har gått gjennom saken og dannet seg et bilde av det som har skjedd, og hvorfor det har skjedd. Etter en gjennomgang av den skattepliktiges dokumenter ble salgsdokumentet vedrørende [...]salget til sist funnet.

Fullmektig anfører at klagen gjelder tilleggsskatten med 30 %. Videre er det anført at henvendelsen fra skattemyndighetene er sendt til s/y elektronisk, og at det er fremkommer en påstand om at s/y ikke har svart på disse. I korthet opplyses det at årsaken til dette er at det er knapt ett år siden den skattepliktiges hjemsted [adresse] ble koblet til nettet, og de eldste i [adresse] mangler kompetanse og opplæring på moderne kommunikasjon. Av den grunn bør man ikke straffes så strengt som det her er lagt opp til.

Det anføres videre at den skattepliktige har en alvorlig sykdom som medfører psykisk belastning, og det virker svært urimelig at han i tillegg til sykdommen skal straffes så hardt. Den skattepliktige viser sterk vilje til å stå i arbeid til tross for sitt handikap.

Fullmektig anfører videre at den skattepliktige ba ham om å sjekke om et beløp var kommet med på ligningen. Ut fra opplysninger i Altinn var det kun snakk om gevinstberegning ved salg av [...] som skulle skattlegges i 2016. Fullmektig anfører at dette er årsaken til manglende tilbakemelding fra den skattepliktige. På det tidspunktet var fullmektig ikke klar over at det forelå [...]salg.

 

Fullmektig mener at den skattepliktiges manglende kunnskap om bruk av data er den egentlige årsak til feilen, og at man ikke må straffe den gruppen som ikke behersker den nye datateknologien. Fullmektig ber om at tilleggsskatten strykes, eller eventuelt reduseres til 5 %.

 

Skattekontorets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Klagen er mottatt innen klagefristen, i henhold til reglene om klagefrist i ligningsloven § 9-2 nr. 5, som var gjeldende da klagen ble fremmet. Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Lov 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven) trådte i kraft samme dato. Lovendringen får ikke betydning for klagebehandlingen i denne saken.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7, andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 12-1 kan skattemyndighetene endre enhver skattefastsettelse når fastsettelsen er uriktig. Det er de alminnelige sivilrettslige bevisreglene som skal gjelde når skattemyndighetene vurderer om det er grunnlag for å endre skattefastsettelsen. Dette innebærer at det på bakgrunn av de foreliggende opplysninger skal legges til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig, dvs alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsene i ligningsloven kapittel 8. Etter ligningsloven § 10-2 (1) skal skattyter ilegges tilleggsskatt dersom skattekontoret finner at skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i ligningsloven § 10-2 (1) anses oppfylt. Dvs klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige ved ikke å opplyse skattemyndighetene om salget av [...] i selvangivelse/næringsoppgave kunne ha ført til skattemessige fordeler for han. Som et utgangspunkt er vilkårene om tilleggsskatt objektive, og tilleggsskatt ilegges uten noen vurdering av skattyters subjektive skyld. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt, jf. Rt. 2008 s 1409.

I denne saken er det ved kontrollvirksomhet fra skattekontorets side avdekket at den skattepliktige ikke har gitt opp salg av [...] med kr 900 000 i 2015, og det er ikke omtvistet at den skattepliktige har mottatt dette beløpet.

Den skattepliktig har en selvstendig plikt til å opplyse om sine inntekter i selvangivelsen, dette gjelder også om selvangivelsen allerede er innlevert, jf. ligningsloven §§ 4-1 og 4-3. Det er ikke noe vilkår for å anvende tilleggsskatt at den skattepliktige har utvist skyld. Det er tilstrekkelig at det er en opplysningsfeil.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ble gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved levering av selvangivelsen for inntektsåret 2015, og finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at den skattepliktige gjennom de uriktige og ufullstendige opplysningene har fått for lav alminnelig inntekt. Opplysningssvikten har medført skattemessig fordel for den skattepliktige.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er dermed å tilstede.

 

Unntak:

Tilleggsskatt fastsettes ikke dersom det foreligger forhold som faller inn under unntakene i ligningsloven § 10-3. Det følger av 10-3(1) at det ikke skal fastsettes tilleggsskatt når skattyters forhold anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Kravet til klar sannsynlighetsovervekt gjelder også her. Dersom den skattepliktige påberoper unnskyldelige forhold, kan tilleggsskatt ikke ilegges med mindre det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldende forholdet ikke har foreligget, eller det er klart sannsynlig at de påståtte unnskyldelige forholdene ikke har vært årsaken til opplysningssvikten, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) p.k.t 8.9.3 side 57.

Ifølge retts- og ligningspraksis er det i utgangspunktet den skattepliktige som må påberope seg at det foreligger et unnskyldelig forhold. Ligningsmyndigheten har likevel en selvstendig plikt til å vurdere om dette foreligger.

Fullmektig viser til at den skattepliktige har en alvorlig sykdom som medfører psykisk belastning. Videre anføres at den skattepliktige er uerfaren med bruk av elektronisk post og data, og at den egentlige årsaken til feilen er manglende kunnskap om data.

Selv om den skattepliktige har benyttet regnskapsfører har han et selvstendig ansvar for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige.

Skattekontoret vil bemerke at det stilles større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattytere. Det vises i den sammenheng til Lignings ABC 2015/2016 side 1277, pkt. 3.11.2, som gir uttrykk for skattedirektoratets fortolkning av de foreliggende rettskilder på området.

Dersom den skattepliktige var i tvil om skattebestemmelsene vedrørende salg av [...], burde han i det minste ha tatt kontakt med skatteetaten eller regnskapsfører.

Det mest naturlige ville vært at den skattepliktige leverte dokumentene til regneskapsfører sammen med øvrige bilag for inntektsåret 2015. Avtalen datert i august 2015 mellom den skattepliktige og kjøper av [...], har den skattepliktige på papir. Den skattepliktige trengte dermed ikke å ha noe kunnskap om data for å få tilgang til avtalen. Det forhold at den skattepliktige ikke opplyste om, eller leverte avtalen til regnskapsfører slik at det kom med før selvangivelsen ble levert, må han selv bære risikoen for.

Selvangivelsen for 2015 ble sendt ut i mars 2016. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at den skattepliktige fra det tidspunkt selvangivelsen ble utsendt 31.mars 2016 og til det tidspunkt selvangivelsen ble levert 31.mai 2016, var så syk at han var ute av stand til å kunne ivareta egne interesser.

Den skattepliktige var i kontakt med regnskapsfører for å få sjekket om et beløp var kommet med på ligningen. Regnskapsfører opplyste at opplysningene i Altinn gjaldt salg av [...]. Brevet det her vises til er datert juni 2016. Det forhold at den skattepliktige heller ikke ved denne henvendelsen opplyste om [....]salget på kr 900 000, må han etter skattekontorets mening selv ta ansvaret for.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger andre aktuelle unnskyldelige forhold. Skattekontoret kan ikke se at den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt etter ligningsloven § 4-1 hvor det fremgår at siden skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det de subjektive unnskyldningsårsakene ikke fritar den skattepliktige fra tilleggsskatt.

Skattekontoret konkluderer med at vilkårene for tilleggsskatt foreligger og at tilleggsskatten skal ilegges med 30 prosent.

 

Sekretariatets vurdering

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det regelsettet som gir det gunstigste resultatet for den skattepliktige skal anvendes i alle saker som avgjøres etter 1. januar 2017.

Det må derfor vurderes om det er ligningslovens eller skatteforvaltningslovens bestemmelser som gir gunstigst resultat for den skattepliktige. I denne saken er det ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 prosent. På bakgrunn av at tilleggsskattesatsen for ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 til 20 prosent, vil behandling etter skatteforvaltningsloven gi et gunstigere resultat. Det må på denne bakgrunn foretas en vurdering av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3(1)

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt, jf. Høyesterettsdom (HRD) i Utv-2008-1548 (Rt-2008-1409) (Sørum), Prop.38L (2015-2016) pkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Etter ordlyden er det krav om at skattepliktige har «gitt uriktig eller ufullstendig opplysning».

Det ble ved etterkontroll avdekket at den skattepliktige i 2015 solgte [...] for kr 900 000, og det ble ikke gitt noen opplysninger om dette i hans selvangivelse for inntektsåret 2015. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i selvangivelsen for det aktuelle år.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3(1). Det er ikke omtvistet at gevinst ved salg av [...] er skattepliktig inntekt og ved ikke å oppgi denne i selvangivelsen kunne inntektsskatten kunne bli fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop.38 L (2015-2016) pkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Det er ikke omtvistet at skattepliktig gevinst er kr 900 000 og sekretariatet mener at det derfor foreligger klar sannsynlighetsovervekt for inntektstilleggets størrelse.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er derfor tilstede.

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3(2).

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken viser det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Det anføres i klagen manglende datakompetanse og sykdom som årsak til at inntekten ikke ble oppgitt i selvangivelsen. Sekretariatet forstår det slik at anførselen om manglende datakompetanse først og fremst er knyttet til manglende svar på skattekontorets brev. Sekretariatet kan ikke se at dette har hatt betydning for selve opplysningssvikten. Det må i det i denne forbindelse bemerkes at den skattepliktige benytter seg av regnskapsfører og var i kontakt med ham for å få sjekket om et beløp var kommet med i selvangivelsen. Dette innebærer etter sekretariatets syn at den skattepliktige var klar over plikten til å kontrollere og korrigere selvangivelsen. At den skattepliktige ikke tok opp spørsmålet om skatteplikt og føring av en betydelig gevinst i selvangivelsen i sin kontakt med regnskapsfører er det ikke gitt noen nærmere forklaring på. Når det gjelder den skattepliktiges helseproblemer er det heller ikke konkretisert i hvilken grad dette skulle påvirke at det ikke ble gitt opplysninger om gevinsten i selvangivelsen. Det kreves at det foreligger årsakssammenheng mellom sykdom og opplysningssvikten og sekretariatet kan ikke se at det på bakgrunn av opplysningene i saken foreligger en slik årsakssammenheng.

Sekretariatet mener at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt kommer til anvendelse i denne saken og satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Steinholt dissenterte og avga i denne forbindelse slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Det er etter mitt syn lagt for liten vekt på de unnskyldelige forhold. Disse skulle ha resultert i frafall av tilleggsskatt. Det opplyses at skattyter benytter regnskapsfører, men fullmektig ved klagen er så langt jeg kan finne hos Finanstilsynet, ikke registrert som regnskapsfører. Fullmektig synes ikke å ivareta skattyters interesser, og skatteetaten/skatteklagenemda skulle av eget initiativ vektlagt forholdene rundt skattyters alder og manglende kunnskap til bruk av data."

Sekretariatet viser til innstillingen til Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Sekretariatet mener at de relevante påberopte unnskyldningsgrunnene er vurdert i innstillingen. Det er ingen opplysninger som tilsier at den skattepliktige ikke har fått tilstrekkelige rådgivning fra medhjelperen. Sekretariatet vil likevel bemerke at det er lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelpers handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 214. Sekretariatet mener videre at manglende internettdekning og manglende datakunnskaper ikke har vært årsaken til at opplysninger om gevinsten ikke ble tatt med på selvangivelsen. Når det gjelder den skattepliktiges alder har ikke dette vært påberopt som unnskyldningsgrunn, og det faktum at den skattepliktige var 68 år på tidspunktet for innlevering av selvangivelsen tilsier at det ikke var nærliggende for sekretariatet på eget initiativ å vurdere om alder var et unnskyldelig forhold.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

Vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.01.2018

 

Til stede:

Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder

Benn Folkvord, nestleder

Marthe Hammer, medlem

Agnete Velde Jansson, medlem

Thomas Rinden, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                                 v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.