Lovhenvisninger: Skatteloven § 5-1, skatteloven § 6-1, skatteforvaltningsloven § § 14-3, skatteforvaltningsloven § 14-5, skatteforvaltningsloven § 14-6.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig kjøpte leilighet i [adresse] (gnr. [...] bnr. [..] borett [...]) i [sted] kommune i 2012, og hun flyttet inn 04.11.2012. I følge eiendomsregisteret er leiligheten på 65 kvm.

Kontroll viser at det har vært registrert personer bosatt i leiligheten mens hun har eid og bodd i leiligheten. Skattepliktig har ikke oppgitt utleieinntekter for 2015 og 2016. Som en etterkontroll innhentet skattekontoret kontoutskrifter for 2015 og 2016. Kontoutskriftene viste at det var regelmessige overføringer, og noen var benevnt husleie.

I brev datert 25.08.2017 orienterte skattekontoret om reglene for skattepliktig utleieinntekt, og anmodet skattepliktig om å eventuelt fylle ut utleieskjema RF-1189 for aktuelle inntektsår.

Skattepliktig svarte ikke på denne anmodningen.

I brev datert 12.10.2017 varslet skattekontoret om endring for inntektsårene 2015 og 2016 fordi det var tvilsomt at skattepliktig hadde brukt minst halve leiligheten til egen bolig, regnet etter utleieverdi, jf. skatteloven § 7-2 (1) bokstav a. Etter opplysninger fra kontoutskriftene og skjønnsmessige kostnader ble skattepliktig varslet om følgende endringer:

                                                       2015                 2016

Brutto leieinntekt                       kr 187 231        kr 186 500

Ca. 20 % kostnadsfradrag        kr   37 231        kr   36 500

Netto leieinntekt                        kr 150 000        kr 150 000

Videre ble det varslet om at skattekontoret vurderte å ilegge tilleggsskatt.

Skattepliktige kom ikke med merknader til dette varselet, og skattekontoret sendte vedtak om endring i tråd med varselet, og anvendelse av ordinær og skjerpet tilleggsskatt med 20 % den 21.11.2017.

I e-post 09.01.2018 søker skattepliktig om utsettelse av klagefristen for å redegjøre for utleien.

I brev datert 09.01.2018 opplyste skattekontoret om at klagefristen er på seks uker, og at anmodningen om utsatt frist kom etter klagefristens utløp. Hun fikk beskjed om at eventuell klage ville bli vurdert etter reglene i skatteforvaltningsloven § 13-4, tredje ledd.

Skattepliktig sendte inn klage den 09.02.2018.

I brev datert 09.03.2018 anmodet skattekontoret om tilleggsopplysninger vedrørende klagen fordi hun hadde ført hele husleien til borettslaget som kostnad. Hun ble forklart at den delen av husleien som gjelder renter (kommer til fradrag direkte i skattemeldingen), avdrag på fellesgjeld og eventuell sparing ikke kan trekkes fra ved beregning av netto utleieinntekt. Siden skattepliktig opplyste at hun noen måneder bodde der selv, ble det i tillegg informert om at det bare er de kostnadene som gjelder den utleide delen, som er fradragsberettiget. Videre ble det opplyst at ved møblert utleie av bolig som regnskapslignes, tas hele leien til inntekt og det gis fradrag for kostnader vedrørende møblene etter de vanlige regler som driftsmidler. For nyinnkjøp legges faktisk kostpris til grunn. For innbo brukt av eieren, settes inngangsverdien til skjønnsmessig salgsverdi ved begynnelsen av utleien. Ved kortvarig skattepliktig utleie av fullt møblert bolig hvor eieren selv bruker innboet privat før og etter utleieperioden, kan fradraget skjønnsmessig settes til 15 % av brutto leieinntekt. Denne regelen bør ikke brukes når utleieperioden overstiger 3 år.

Den 23.03.2018 svarte skattepliktig at regnskapsfører i borettslaget [...] var delvis sykmeldt, men en kollega skulle gi opplysninger om fellesgjeld og sparing, og hun skulle da videresende dette svaret.

Skattepliktig har ikke kommet med flere opplysninger.

Den 17.08.2018 sendte skattekontoret sin redegjørelse i saken til innsyn. Det ble gitt anledning til å komme med merknader, og svarfrist ble satt til 04.09.2018.

Det er ikke kommet merknader innen fristen.

Skattedirektoratet er klageinstans for klager der den samlede skattemessige virkningen av det som er påklaget er under kr 25 000, jf. skatteloven § 17-4. Redegjørelsen ble plukket ut for behandling i skattedirektoratet.

Det viser seg at den samlede skattemessige virkningen er over kr 25 000, og saken skal behandles hos skatteklagenemnda. Redegjørelsen er derfor oversendt til skatteklagenemnda."

Sekretariatet mottok den skattepliktiges klage sammen med skattekontorets redegjørelse 11. mai 2018.

Saken ble sendt på innsyn til den skattepliktige 14. februar 2019 og fristen for å komme med merknader var 28. februar 2019. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig opplyser at hun 22.12.2017 mottok et brev i posten hvor det ble opplyst at skatteetaten hadde sendt henne flere skattekrav for utleie i årene 2015 og 2016 på Altinn. Som vanlig skatteyter er hun kun inne på Altinn en gang i året i forbindelse med selvangivelsen i april, og hun visste heller ikke at hun hadde krysset av for Digipost. Hun er klar over at slik informasjon kan formidles på Altinn, men i en såpass alvorlig sak, mener hun det hadde det vært fornuftig å sende et brev i posten eller ta en telefon om dette. Grunnen til at hun ikke tidligere har respondert på varsel om straffeskatt, er at hun ikke har fått disse opplysningene før 22.12.2017. Det har også tatt tid å innhente tall fra forskjellige instanser, men de skal nå være korrekte.

Skattepliktig mener skatteetatens beregninger ikke stemmer med de faktiske skattbare leieinntektene.

I vedlegg til klagen har hun beregnet inntektene slik:

2015
Brutto leieinntekt	kr 170 731
-husleie da hun selv bodde i leilighet, 4 mnd	kr 42 000
-husleie til borettslaget, 9 mnd.	kr 21 600
-strøm/nettleie, 8 mnd.	kr 6 024
-møblert utleie, 10 %	kr 10 111
Netto leieinntekt	kr 90 996

 

2016
Brutto leieinntekt	kr 192 500
-husleie borettslaget	kr 45 000
-strøm/nettleie	kr 10 617
-møblert utleie, 10 %	kr 13 688
Netto leieinntekt	kr 123 195

Skattepliktig er i ettertid blitt gjort oppmerksom på at hun skulle ha fylt ut RF-1189, skjema for utleie av bolig. Hun opplyser at hun hadde en alvorlig versjon av kyssesyken i denne perioden. Og hun hadde ikke krefter til å sette seg inn i saken. Dette beklager hun. Hennes intensjon har aldri vært å utvise grov eller forsettlig uaktsomhet overfor skatteetaten. Legeerklæring som bekrefter at hun hadde kyssesyke er vedlagt klagen. Den er datert 09.02.2017 og underskrevet av hennes far, som er pensjonert overlege.

Hun ønsker å forklare hva som faktisk har skjedd:

Hun har eid leiligheten i [adresse] siden 2012, og bodd der hele tiden med unntak av studier for å oppdatere seg innen yrket sitt. Hun jobber som [...] og pedagog, og da det ikke er profesjonelle skoler for [...] i Norge, måtte hun ut av landet for å lære mer. Mye av virksomheten går ut på å undervise barn og ungdom over hele landet, og flere av hennes tidligere elever har siden kommet inn på [...] i utlandet. Som frilanser med varierende inntekt og ingen egenkapital, hadde hun aldri hatt mot til å kjøpe leilighet uten å kunne leie ut deler av leiligheten. Hun forhørte seg med skatteetaten i 2012 og hevder at hun fikk opplyst at man trygt kan leie ut rom i egen leilighet uten å betale skatt hvis man bor der selv, og hvis utleid del var mindre enn det man selv disponerte. Siden soverommene til sammen var på 19,6 kvm og hennes soverom (tidligere stue) var på 20,3 kvm, så fikk hun vite at dette var helt innenfor. Vedlagt klagen var en skisse over rominndeling av leiligheten.

I mai 2015 dro hun til [utland] for å gå på kurs. Hun skulle være borte i tre måneder og være tilbake til august og skolestart. Siden en av jentene skulle flytte i løpet av sommeren, og hun var nødt til å finne ny leietaker før hun dro, ble det en overlapping av utleie. Skattepliktig endte derfor opp med å midlertidig leie ut sitt eget rom også. Det hun ikke hadde forutsett var at etter to måneder i [utland], fikk hun en hissig variant av kyssesyken. Hun ble helt slått ut og klarte ikke å komme seg ut av huset på nærmere tre måneder. Dette var begynnelsen på det som har vært et personlig og økonomisk mareritt for henne.

Siden dette er et virus man kun har en gang, hadde hun ingen forutsetning for å vite hvor ille det egentlig skulle bli. Skattepliktig hadde frem til da alltid hatt god helse og trodde stadig at hun skulle bli bedre, men det ble hun ikke. Det var enormt ydmykende å befinne seg i en situasjon hvor hun trengte hjelp til det aller meste. Hun sov store deler av døgnet og den minste anstrengelse slo henne ut.

Økonomisk ble dette også en stor krise for henne. Året før hun ble syk, hadde hun stort sett hatt jobber gjennom enkeltpersonforetaket sitt, og da har man lite rettigheter hos NAV. Hun mottok derfor ingen støtte fra det offentlige i sykdomsperioden, men ble i stedet tatt vare på av familien. Hun ser i ettertid at dette var helt feil, hun burde oppsøkt hjelp. Siden hun aldri hadde vært syk tidligere ante hun ikke det ville ta så lang tid å bli frisk. Dette var en svært fortvilende situasjon for skattepliktige.

Skattepliktig var så syk at hun ikke klarte å ta vare på seg selv, og måtte flytte hjem til sine foreldre. Da en god venninne trengte et sted å bo, leide hun ut rommet sitt til henne for ikke å ha noen utgifter på leiligheten. Med tre leietakere dekket dette utgiftene til husleie, strøm og banklån (kr 10 597 pr. mnd.). Hun vil understreke at hun trodde hun var på bedringens vei, og at dette var en midlertidig løsning. Hun var i en desperat situasjon og hun ante ikke hva hun skulle gjøre. Hun var utrolig redd for å miste sin egen leilighet.

Det tok mye lengre tid enn hun trodde å bli frisk. Det har vært små skritt om gangen, og hun var utrolig lykkelig da hun kunne flytte hjem i desember 2016. Økonomisk har det imidlertid vært svært vanskelig siden hun ble syk. Det tok et år fra hun flytte hjem til hun endelig hadde pluss på kontoen. Det ironiske var at dette skjedde bare noen dager før hun fikk brev i posten fra skatteetaten.

Det var et sjokk å åpne konvolutten fra skatteetaten med et krav som hun ikke har mulighet til å betale. Hennes far har lånt henne penger, slik at det ikke skulle påløpe renter og straffeskatter, men hun kommer til å bruke årevis på å betale ham tilbake. Det føles helt forferdelig å belaste sine foreldre enda mer enn hun allerede har gjort. De har ikke visst hva godt de skulle gjøre for henne, og stilt opp med husvære, middager, sosial og økonomisk støtte. Nå må de også hjelpe henne med dette.

Skattepliktig er svært lei seg for situasjonen som har oppstått. Dette ville aldri ha skjedd om hun ikke hadde blitt syk. Hun opplyser at hun i ettertid innser at hun burde ha oppsøkt hjelp fra det offentlige framfor å unnlate å betale skatt.

Hun håper skattekontoret kan gjennomgå saken på nytt, slik at det blir tatt hensyn til hennes beregning av overskudd, da hun har kommet til kr 85 809 mindre inntekt for 2015 og 2016.

Hun ber også om at ordinær og skjerpet tilleggsskatt kan frafalles, eller at hun i det minste slipper å betale noe av denne summen. For henne ville det betydd alt å få lov til å starte livet sitt på nytt, etter at hun ufrivillig har vært satt ut av spill i flere år."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattepliktiges klageadgang følger av skatteforvaltningsloven § 13-1 (1). Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1). Klagen er kommet etter klagefristen. Skattemyndighetene kan ta klager som er fremsatt etter klagefristen til behandling dersom det er grunn til det ut fra hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3). Etter en helhetsvurdering har skattekontoret kommet til at klagen tas til behandling.

Leieinntekt av bolig er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 (1). Det gis fradrag for tilknyttede kostnader etter skatteloven § 6-1 (1).

For boligeiendom som anses som skattepliktiges egen boligeiendom, er leieinntektene skattefri når eieren i utleieperioden har brukt minst halve eiendommen til egen bolig, regnet etter utleieverdi, jf. skatteloven § 7-2 (1) bokstav a.

Skattepliktige bodde i leiligheten de fire første månedene i 2015 og i desember 2016. Hun mottok kr 10 500 i husleie pr. måned da hun selv bodde der, mot at hun mottok kr 16 500 etter at hun flyttet ut. Ut fra dette legges det til grunn at skattepliktig leide ut mer enn halvparten av leiligheten mens hun bodde der, regnet etter utleieverdi, og dermed er det skattepliktig utleie for hele 2015 og 2016.

Skattepliktig har ikke kommet med tilleggsopplysninger som ble etterspurt i brev datert 09.03.2018.

Skattekontoret legger til grunn den brutto leieinntekten skattepliktig anfører.

I sin beregning av netto inntekt har hun tatt med hele husleien som er betalt til borettslaget og har ikke redusert for renter på fellesgjeld og nedbetaling på fellesgjeld eller eventuell sparing. Skattekontoret har etterspurt disse opplysningene, men skattepliktig har ikke kommet med disse opplysningene. Leiligheten tilhører borettslaget [...], men de har ikke telefonnummer på www.gulesider.no. Skattekontoret har derfor ikke hatt mulighet til å innhente de manglende opplysningene. Videre må kostnadene de fire første månedene i 2015 og desember 2016 fordeles på utleid del og egen bruk.

Inntektsåret 2015:

Skattepliktig har følgende opplysninger:

Husleie til borettslaget jan-mars: kr 2 500

Husleie til borettslaget april-des: kr 2 700

Strøm og nettleie: kr 9 396, som utgjør kr 783 pr. mnd.

Skattekontoret beregner etter dette:

Husleie for egen bruk jan-mars: kr 2 500 x 1/3=kr 833x3=	kr 2 500
Husleie for egen bruk april: 2 700 x 1/3=	kr 900
Strøm/nettleie for egen bruk jan-april: 783 x 1/3=kr 261x4	kr 1 044
Andel husleie for egen bruk	kr 4 444

Skattepliktig kjøpte og flyttet inn i leiligheten i 2012, og skattekontoret legger ved skjønn til grunn en salgsverdi på kr 25 000 på møblene pr. 01.01.2015. Brukte møbler har ikke større markedsverdi, men med hvite- og brunevarer, samt møbler og alt innbo, anser skattekontoret at en samlet salgsverdi på kr 25 000 er realistisk. Ved maksimal saldoavskrivning blir det et fradrag på kr 5 000, og saldo pr. 01.01.2016 blir kr 20 000.

Endringen i andel fellesgjeld fra år 2015 til 2016 og fra 2016 til 2017, gir ingen sikker indikator på hvor stor andel av husleien til borettslaget som representerte avdrag på fellesgjeld. Årsaken til dette er at borettslaget har tatt opp mere lån. Skattekontoret anser det likevel sannsynlig at det har foregått en nedbetaling av fellesgjelden, og har i mangel av opplysninger fra skattepliktige selv, forsøkt å finne muligheter for å kontakte borettslaget direkte. Borettslaget har ikke gjort sitt telefonnummer tilgjengelig på nett, og skattekontoret har derfor vært henvist til å foreta et skjønn for nedbetaling av fellesgjeld. Vi har kommet frem til at kr 5 000 pr år er et realistisk og sannsynlig beløp.

Mottatt husleie		kr 170 731
Total husleie til borettslaget: kr 2 500 x 3 + kr 2 700 x 9	kr 31 800
+total strøm/nettleie	kr   9 396
-renter fellesgjeld gitt i selvangivelsen for 2015	kr   1 872
-nedbetaling av fellesgjeld + eventuell sparing, skjønn	kr   5 000
-husleie og strøm/nettleie egen bruk	kr   4 444
+saldoavskrivning	kr   5 000
Samla kostnader		kr   34 880
Netto utleieinntekt 2015		kr 135 851

 

Inntektsåret 2016:

Skattepliktig har følgende opplysninger:

Husleie til borettslaget jan-mars: kr 2 700

Husleie til borettslaget april-des: kr 4 100

Strøm og nettleie: kr 10 617, som utgjør kr 885 pr. mnd.

Skattekontoret beregner etter dette:

Husleie for egen bruk des: kr 4 100 x 1/3=	kr 1 366
Strøm/nettleie for egen bruk des:	kr 885
Andel husleie for egen bruk	kr 2 251

 

Mottatt husleie		kr 192 500
Total husleie til borettslaget: kr 2 700 x 3 + kr 4 100 x 9	kr 45 000
+total strøm/nettleie	kr 10 617
-renter fellesgjeld gitt i selvangivelsen for 2015	kr   9 839
-nedbetaling av fellesgjeld + eventuell sparing, skjønn	kr   5 000
-husleie og strøm/nettleie egen bruk	kr   2 251
+saldoavskrivning: 20 000 x 20 %, saldo 31.12.16=kr 16 000	kr   4 000
Samla kostnader		kr   42 527
Netto utleieinntekt 2016		kr 149 973

Dette gir følgende endring i ligningen:

2015:    Post 2.8.2 reduseres fra kr 150 000 til kr 135 851

2016:    Post 2.8.2 reduseres fra kr 150 000 til kr 149 973

Tilleggsskatt

Ordinær tilleggsskatt

Overtredelse av opplysningsplikten kan medføre tilleggsskatt. Det følger av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) at skattepliktig som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller har unnlatt å gi pliktig opplysning, skal ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 14-5 (2).

Når skattemyndighetene vurderer om det skal ilegges tilleggsskatt er det et vilkår at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige/ufullstendige opplysninger. Med klar sannsynlighetsovervekt menes at det faktum som legges til grunn åpenbart er mest sannsynlige. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt ufullstendige opplysninger om skattepliktiges leieinntekt i selvangivelse/skattemelding for årene 2015 og 2016.

For å ilegge tilleggsskatt må de uriktige/ufullstendige opplysningene ha medført eller kunne ha medført skattemessige fordeler. I det foreliggende tilfellet er det klar sannsynlighetsovervekt for at de uriktige opplysningene kunne ha ført til skattemessige fordeler, med de beløp som er nevnt ovenfor.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) at tilleggsskatt ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Skattepliktig har anført at utleieinntektene ville blitt oppgitt hvis hun ikke hadde blitt syk. Mens hun var syk bodde hun hos sine foreldre, men flyttet tilbake til leiligheten i desember 2016. Hun har ikke gitt opplysninger om utleien i skattemeldingen for 2016 som skulle leveres i april 2017, selv om hun da åpenbart var blitt frisk nok til å kunne flytte hjem. For 2015 har skattekontoret forståelse for at sykdommen satte henne ute av stand til å arbeide, slik legeattesten bekrefter. Hun har et fysisk krevende yrke som [...]. Likevel kan ikke skattekontoret se at legeattesten gir noen støtte for at skattepliktige var så redusert av sin sykdom at hun ikke var i stand til å gi opplysninger om utleie samtidig som hun likevel leverte skattemeldingen. Skattekontoret legger da vekt på at hun faktisk har greid å levere rettidig næringsoppgave for både 2015 og 2016.

Videre har ikke skattepliktig svart på anmodningene skattekontoret har sendt. Skattekontoret mener derfor at det er klar sannsynlighetsovervekt for at sykdom ikke kan anses som unnskyldelige forhold, og ordinær tilleggsskatt fastholdes, men beregningsgrunnlaget reduseres til netto utleieinntekt.

Skjerpet tilleggsskatt

Det følger av skatteforvaltningsloven § 14-6 (1) at skattepliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktig eller ufullstendige opplysninger, og som forsto eller burde forstå at dette kunne ha ført til skattemessige foredler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt ilegges med enten 20 % eller 40 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt, se skatteforvaltningsloven § 14-6 (3).

Ved skjerpet tilleggsskatt skal det være bevist ut over rimelig tvil at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Dette gjelder både de objektive og de subjektive vilkårene.

Skattekontoret finner det bevist ut over enhver tvil at skattepliktig grovt uaktsomt har gitt ufullstendige opplysninger om leieinntekter med de beløp hun selv har oppgitt. Hun anfører at hun hadde fått opplyst fra skatteetaten i 2012 at hun kunne leie ut rom i egen bolig uten å betale skatt hvis hun bodde der selv og hvis utleiedelen var mindre enn det som hun selv disponerte. Siden hun flyttet ut og leide ut hele boligen fra mai 2015, ville hun ikke komme inn under reglene for skattefri utleie i skatteloven § 7-2 (1) bokstav a.

På grunn av reglene for skattefri utleie skal beregnes etter utleieverdi og ikke areal, kan dette være vanskelig å forstå. Skattekontoret anser derfor at det er grunnlag for å redusere grunnlaget for skjerpet tilleggsskatt for 2015 og 2016 i de periodene hun selv bodde der.

Hvilken sats som benyttes, avgjøres ut fra en vurdering av størrelsen på det unndratte beløpet, graden av utvist skyld og forholdene for øvrig. Når det gjelder de periodene hun ikke selv bodde i boligen, men den var fullt utleid, anser skattekontoret det som grovt å leie ut boligen over en periode på to år, uten å oppgi leieinntekter av en slik størrelse. Likevel har skattekontoret forståelse for at skattepliktige har hatt en krevende periode med sykdom og ettervirkninger av dette, og finner derfor at det er riktig å anvende satsen på 20 % tilleggsskatt.

Grunnlag for skjerpet tilleggsskatt blir:

2015

Mottatt husleie jan-april		kr 42 000
Andel husleie jan-mars utleid del: kr 2 100 x 2/3 x 3=	kr 1 400
Andel husleie april utleid del: kr 2 700 x 2/3=	kr 1 800
Andel strøm/nettleie jan-april utleid del: kr 783 x 2/3=	kr 2 088
Kostnader jan-april utleid del		kr   5 288
Netto utleieinntekt jan-april, ikke skjerpet tilleggsskatt		kr 36 712

 

2016

Mottatt husleie jan-april		kr 42 000
Andel husleie jan-mars utleid del: kr 2 100 x 2/3 x 3=	kr 1 400
Andel husleie april utleid del: kr 2 700 x 2/3=	kr 1 800
Andel strøm/nettleie jan-april utleid del: kr 783 x 2/3=	kr 2 088
Kostnader jan-april utleid del		kr   5 288
Netto utleieinntekt jan-april, ikke skjerpet tilleggsskatt		kr 36 712

 

grunnlag	beregnet ordinær tilleggsskatt	grunnlag ordninær tilleggsskatt	beregnet skjerpet tilleggsskatt	skjerpet tilleggsskatt	sum tilleggsskatt
2015	kr 135 851	kr 4 928	kr 99 139	kr 4 928	kr 9 856
2016	kr 149 973	kr 1 604	kr 142 796	kr 1 245	kr 2 849

 

Konklusjon
2015:    Post 2.8.2 reduseres fra kr 150 000 til kr 135 851.

2016:    Post 2.8.2 reduseres fra kr 150 000 til kr 149 973.

Ilagt ordinær tilleggsskatt med 20 % fastholdes.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt med 20 % fastholdes."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at klagen tas delvis til følge.

Formelle forhold, bevisregler og skattepliktiges opplysningsplikt
Klagen over ligningen for inntektsårene 2015 og 2016 er innsendt etter klagefristens utløp på seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Sekretariatet er ikke bundet av skattekontorets vurdering av om klagen likevel skal tas under behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd. Klagen skal tas under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet skattepliktiges forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Skattepliktige er ilagt skjerpet tilleggsskatt. Sekretariatet finner etter en selvstendig vurdering av momentene i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, med særlig vekt på spørsmålets betydning for skattepliktige, at klagen tas til behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7.

Det er de alminnelige ulovfestede bevisreglene som gjelder i skattesaker, herunder endring av ligning. Skattemyndighetene skal foreta en fri bevisvurdering av alle opplysningene i saken, og det er som hovedregel det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. Det vises til forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) s. 170 punkt 18.6.3.1.

Foruten bevisreglene tas det også hensyn til skattepliktiges generelle plikt til å gi opplysninger for å kartlegge sin skatteplikt, jf. dagjeldende ligningslov § 4-1 og skatteforvaltningsloven § 8-1.

Spørsmålet om endring av skattefastsettelsen
Hovedregelen for skatteplikt på inntekt fremgår av skatteloven § 5-1. Der fremgår av første ledd at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, regnes som skattepliktig inntekt. Kostnader som pådras for å erverve skattepliktig inntekt er fradragsberettiget etter hovedregelen om fradrag, skatteloven § 6-1.

Inntekt ved utleie av fast eiendom er skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Leieinntekt er kun skattefri dersom eieren disponerer minst halve eiendommen regnet etter utleieverdi, jf. skatteloven § 7-2.

Slik sekretariatet forstår klagen bestrider ikke den skattepliktige at leieinntektene er skattepliktige. Det følger en erkjennelse med klagen knyttet til de manglende opplysningene og skattepliktige fremstår med et ønske om å opplyse saken i en slik utstrekning at fastsetting for inntektsårene 2015 og 2016 blir riktig. Klagen knytter seg til grunnlaget for endringene, skattekontorets skjønnsmessige beregninger av beløpenes størrelse.

Sekretariatet finner, som skattekontoret, å legge til grunn brutto leieinntekt som skattepliktige oppgir i klagen.

Sekretariatet er enig i skattekontorets vurdering vedrørende skatteplikt på leieinntektene da skattepliktige selv bodde i leiligheten. Månedlig utleieverdi på kr 16 500 for hele leiligheten anses sannsynlig, da det var dette skattepliktige fikk betalt den tiden skattepliktige selv ikke bodde i leiligheten. Leieinntekt på kr 10 500 per måned da skattepliktige selv bodde i leiligheten tilsvarer mer enn halvparten av leilighetens utleieverdi og er derfor underlagt skatteplikt, jf. skatteloven § 5-1, jf. skatteloven § 7-2.

Fradrag for møblert utleie er ikke nærmere dokumentert av skattepliktige enn de førte fradragene som fremgår av klagen. Ettersom skattepliktige kjøpte og flyttet inn i leiligheten i 2012 er ikke møblene nye ved starten av inntektsåret 2015. Sekretariatet er av den oppfatning at møblene i så måte har en begrenset markedsverdi, også medregnet hvite- og brunevarer. Sekretariatet bemerker at skattepliktige selv har opplyst, ved å legge ved plantegning, at det i leiligheten ikke er noe felles oppholdsrom ut over kjøkken, baderom og gang. Mengden møbler skattepliktige derav leier ut med, må anses begrenset. Skattekontorets anslåtte salgsverdi på kr 25 000 er sannsynlig og legges til grunn ved beregningen av fradrag.

Hva gjelder kostnadsfradrag for husleie til borettslaget er sekretariatet også på dette punkt enig med skattekontoret i at beløpet må reduseres med nedbetaling av fellesgjeld eller felles sparing. Andelen av betalt husleie som har gått med til å dekke nedbetaling av fellesgjeld og eventuell felles sparing kan ikke fastsettes uten dokumentasjon fra borettslaget. Endringene i andel fellesgjeld mellom 2015 og 2017 gir ikke et godt beregningsgrunnlag da borettslaget har tatt opp mer gjeld, sannsynligvis for å dekke kostnadene knyttet til tiltakene i 2016 som skattepliktige nevner i klagen. Skattepliktige har ikke fremlagt dokumentasjon knyttet til andelen husleie som har gått med til avdrag eller sparing i borettslaget og i mangel på slik dokumentasjon anser sekretariatet, i likhet med skattekontoret, kr 5 000 per år på skattepliktiges andel for å være et sannsynlig beløp.

Skattepliktiges andel av rentene på fellesgjeld er allerede kommet til fradrag under post 3.3.4 for ligningen 2015 og 2016. Husleie til borettslag inneholder de samme rentekostnadene, og må derfor reduseres tilsvarende i beregningen av netto utleieinntekt.

Det følger av forarbeidene til skatteloven, Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 3.3.2, at husleien også må fordeles forholdsmessig mellom utleid del og den del skattepliktige selv bruker.

Inntektsårene 2015 og 2016 blir etter dette å beregne slik:

2015
Skattepliktige har opplyst:
Husleie til borettslaget januar-mars:       kr 2 500/mnd.
Husleie til borettslaget april-desember:  kr 2 700/mnd.
Strømutgifter:                                          kr 9 036 - kr 753/mnd.

Skattepliktiges andel av kostnadene for egen bruk:

Husleie til borettslaget januar-mars (kr 2 500 x 1/3 = kr 833 x 3mnd):	kr    2 500
Husleie til borettslaget april (kr 2 700 x 1/3):	kr       900
Strømutgifter januar-april ((kr 753 x 1/3 x 4):	kr    1 004
Samlede kostnader for egen bruk:	kr    4 044

Netto utleieinntekt 2015:
Brutto utleieinntekt:                                                                                                kr 170 731

Husleie til borettslaget ((kr 2 500 x 3) + (kr 2 700 x 9)):	kr   31 800
+Strømutgifter:	kr    9 036
+Saldoavskrivning møbler (kr 25 000 x 20 %):	kr    5 000
-Renter fellesgjeld, selvangivelsen for 2015:	kr    1 872
-Avdrag fellesgjeld og eventuell sparing:	kr     5 000
-Husleie til borettslag og strøm, egen bruk:	kr    4 044
Samlede kostnader:	kr   34 920

Netto utleieinntekt 2015:                                                                                         kr 135 811

2016:
Skattepliktige har opplyst:
Husleie til borettslaget januar-mars:       kr 2 700/mnd.
Husleie til borettslaget april-desember:  kr 4 100/mnd.
Strømutgifter:                                          kr 10 617 (kr 885/mnd.)

Skattepliktiges andel av kostnadene for egen bruk:
Husleie til borettslaget desember (kr 4 100 x 1/3):        kr 1 366
Strømutgifter desember (kr 885 x 1/3):                          kr    295
Samlede kostnader for egen bruk:                                 kr 1 661

Netto utleieinntekt 2015:
Brutto utleieinntekt:                                                                                                     kr 192 500

Husleie til borettslaget ((kr 2 700 x 3) + (kr 4 100 x9)):	kr 45 000
+Strømutgifter:	kr 10 617
+Saldoavskrivning møbler (kr 20 000 x 20 %):	kr   4 000
-Renter fellesgjeld, selvangivelsen for 2016:	kr   9 839
-Avdrag fellesgjeld og eventuell sparing:	kr   5 000
-Husleie til borettslag og strøm, egen bruk:	kr   1 661
Samlede kostnader:	kr   43 117

Netto utleieinntekt 2016:                                                                                              kr 149 383

Beregningene gir følgende endringer i skattefastsettingen:

2015: Post 2.8.2 reduseres med kr 14 189 fra kr 150 000 til kr 135 811.
2016: Post 2.8.2 reduseres med kr 617 fra kr 150 000 til kr 149 383.

Spørsmålet om tilleggsskatt
For spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt framgår det av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 andre ledd at:

"(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Ettersom saken er behandlet etter reglene i skatteforvaltningsloven og det gir et gunstigere resultat for skattepliktige enn behandling etter opphevede ligningsloven, legger sekretariatet skatteforvaltningsloven til grunn ved behandlingen av spørsmålet om tilleggsskatt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er kvalifisert sannsynlighetsovervekt, jf. Prop 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, Høyesterett i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter den opphevede ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2. og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3.

Skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Bestemmelsen er en videreføring av den opphevede ligningsloven § 4-1.

Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når en skattepliktig gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger. Det vises til Høyesteretts avgjørelse i UTV-1993-1073 (Loffland).

Skattepliktige erkjenner at utleieinntekt i 2015 og 2016 ikke ble oppgitt i selvangivelsen for noen av inntektsårene eller meddelt skattemyndighetene på annen måte. Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige ga ufullstendig opplysning i selvangivelsen for inntektsårene 2015 og 2016.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten "kan føre til skattemessige fordeler", jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Ved ikke å opplyse om utleieinntekt i selvangivelsen for 2015 og 2016, kom ikke utleieinntektene til beskatning og har i så måte ført til skattemessige fordeler. Vilkåret anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3. Skattepliktige anfører netto utleieinntekt for 2015 og 2016 på henholdsvis kr 90 996 og kr 123 195. Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor finner sekretariatet ikke å legge til grunn skattepliktiges nettoberegning. Skattepliktiges beregning inkluderte ikke utleieinntekt for månedene skattepliktige selv bodde i leiligheten og det er ikke gjort fratrekk i kostnadene med beløp som enten kom til fradrag ved ligningen, gjaldt nedbetaling av fellesgjeld eller andel kostnader for egen bruk. Beregningen med utgangspunkt i skattepliktiges bruttotall gir netto utleieinntekt for 2015 på kr 135 811 og 2016 på kr 149 383. Sekretariatet finner beløpene for den skattemessige fordelen bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Unnskyldelige forhold
Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Det er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Skattepliktige anfører sykdom fra august 2015 til desember 2016 som unnskyldningsgrunn hva gjelder manglende opplysninger om utleieinntekten i selvangivelsen. Sykdomsforholdet er dokumentert med vedlagt legeerklæring. Sekretariatet vill også vurdere om deler de ufullstendige opplysningene skyldes unnskyldelig rettsvillfarelse.

I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.3.2 er det uttalt spesifikt knyttet til selvstendig næringsdrivende at bortfall av tilleggsskatt bør være nærliggende dersom skattyterens livssituasjon gir en god unnskyldningsgrunn for unnlatt levering av selvangivelsen.

Hva gjelder rettsvillfarelse er den klare hovedregel at det ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt hun han men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 214.

På leveringstidspunktet for selvangivelse for 2015 hadde skattepliktige vært syk i omtrent 9 måneder og etter legeerklæringen å bedømme, fortsatt syk. Skattepliktige leverte imidlertid selvangivelse og næringsmelding rettidig for inntektsårene 2015 og 2016. Sekretariatet er derfor enig i skattekontorets vurdering vedrørende sykdommen, at den ikke kan ha satt skattepliktige ut av spill i en slik grad at det var for belastende å oppgi leieinntektene. For inntektsåret 2016 var levering av skattemelding et halvt år etter at skattepliktige selv anså seg frisk og flyttet hjem.

Når det gjelder rettsvillfarelse skal den skattepliktige ha undersøkt skatteplikten ved utleie av deler av leiligheten med skattemyndighetene forut for anskaffelsen, og at hun da fikk forståelse av at det kun forelå skatteplikt dersom mer enn halvparten av leiligheten ble leid ut målt etter areal. Sekretariatet har forståelse for at en slik misforståelse av reglene kan oppstå, men mener det ikke kvalifiserer som unnskyldelig i relasjon til tilleggsskatt. Den skattepliktige har ikke oppgitt noen leieinntekter og kan derfor ikke anses for å ha misforstått reglene om skatteplikt på leieinntektene på en aktsom måte.

Etter sekretariatets oppfatning ikke flere aktuelle forhold som kan vurderes som unnskyldelige i relasjon til spørsmålet om tilleggsskatt.

Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Sats for tilleggsskatt
Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd:

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

Tilleggsskatt ilegges med sats 20 prosent.

Skjerpet tilleggsskatt
Skatteforvaltningsloven § 14-6 første og tredje ledd har følgende ordlyd:

"(1) Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt uaktsom gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen § 14-4 gjelder tilsvarende.

Det er et vilkår for å kunne ilegge skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6, at det må være ilagt ordinær tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3.

I tillegg er det et vilkår at den skattepliktige forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, og at den skattepliktige må ha forstått eller burde ha forstått at det kan føre til skattemessige fordeler.

Beviskravet for skjerpet tilleggsskatt skal tilsvare det straffeprosessuelle beviskravet, det vil si bevist ut over enhver rimelig tvil. Dette skal gjelde både de objektive vilkår og skyldkravet, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 9.3 side 63.

Det skjerpede beviskravet vil for det første gjelde spørsmålet om de objektive vilkårene er oppfylt, og det innebærer at de objektive vilkårene må vurderes på nytt. Spørsmålet er da om det er bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning som har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Hva gjelder de objektive vilkårene om ufullstendig opplysning, skattemessig fordel og beløpets størrelse, finner sekretariatet disse bevist ut over enhver rimelig tvil. Skattepliktige har erkjent at opplysningene ikke er oppgitt til skattemyndighetene og den skattemessige fordelen dette medfører. Beløpets størrelse anses tilsvarende bevist etter den foregående beregningen.

Det må også bevises ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har utvist den nødvendige skyld, det vil si handlet forsettlig eller grovt uaktsomt med hensyn til opplysningssvikten.

I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige forsto eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig at den skattepliktige har utvist simpel uaktsomhet når det gjelder forståelsen an de skatterettslige følgene av opplysningssvikten, jf. Prop 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.6 side 218 og 219.

Ved bedømmelsen av om det er utvist tilstrekkelig subjektiv skyld, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av den vanlige, pliktoppfyllende skattepliktige, men det må også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke aktsomhetskravet som bør stilles til den enkelte i egne skattespørsmål, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 61-62.

Grov uaktsomhet foreligger dersom den skattepliktige måtte forstå at opplysningene objektivt sett var ufullstendige slik at den skattepliktige ikke har unnskyldning for at opplysningsfeilen har blitt oversett.

Av klagen fremgår det at skattepliktige ved ervervet av leiligheten i 2012 undersøkte skatteplikten ved utleie med skattemyndighetene. Skattepliktige anfører, basert på en påstått uttalelse fra det aktuelle skattekontoret, at skatteplikt ikke foreligger så lenge skattepliktige selv bruker minst halvparten av leiligheten selv, målt etter areal.

Sekretariatet bemerker at opplysningssvikten i saken strekker seg over to inntektsår. Den skattepliktige har for de samme inntektsårene levert næringsoppgave for sitt enkeltpersonforetak innen leveringsfristen.

All den tid skattepliktige må anses for å ha kjent til skatteplikten for utleieinntektene for perioden hele leiligheten var utleid, fremstår det for sekretariatet i det minste som grovt uaktsomt at denne delen av inntekten ikke ble opplyst til skattemyndighetene verken ved leveringstidspunktene for selvangivelsen i 2016 eller 2017. Slik leieinntekt skal leveres med eget vedlegg (RF-1189B) til selvangivelsen, der utleieperiode, inntekter og utgifter skal spesifiseres.

Sekretariatet har forståelse for at reglene knyttet til utleie av egen bolig kan være vanskelige å forstå. I lys av at skattepliktige også skal ha rådført seg med skattemyndighetene, fremstår ikke opplysningssvikten for periodene den skattepliktige selv bodde i leiligheten som grovt uaktsom. Sekretariatet er dermed enig med skattekontoret i aktsomhetsvurderingen knyttet til opplysningssvikten og skjerpet tilleggsskatt når det gjelder de periodene den skattepliktige selv bodde i leiligheten og samtidig leide ut.

Hva gjelder den skattemessige konsekvensen må det legges til grunn at utleieinntektene var av vesentlig betydning for skattepliktiges økonomi, noe også skattepliktige uttrykker i klagen. Utleieinntekten er avgjørende for skattepliktiges mulighet til å eie leiligheten og må dermed anses som en inntekt skattepliktige har et bevisst forhold til. Da utleieinntekten ikke ble oppgitt til skattemyndighetene er i det minste å anse bevist med alminnelig sannsynlighetsovervekt at skattepliktige burde ha forstått at det førte til en skattemessig fordel.

Sekretariatet finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige i det minste handlet grovt uaktsomt da utleieinntekten for de periodene skattepliktige leide ut hele leiligheten ikke ble oppgitt til skattemyndighetene. Med alminnelig sannsynlighetsovervekt anses det bevist at skattepliktige burde ha forstått den skattemessige fordelen de manglende opplysningene medførte.

Vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt for periodene den skattepliktige leide ut hele leiligheten er oppfylt.

Grunnlaget for skjerpet tilleggsskatt blir å beregne slik:

2015:

Netto husleie:	kr 135 811
Mottatt husleie januar-april:	kr 42 000
Husleie til borettslaget utleid del, januar-mars(kr 2 500 x 2/3 x 3):	kr   5 000
Husleie til borettslaget utleid del, april (kr 2 700 x 2/3):	kr   1 800
Strømutgifter utleid del, januar-april (kr 753 x 2/3 x 4):	kr   2 008
Kostnader utleid del:	kr   8 808
Netto utleieinntekt januar-april:	kr  33 192

Grunnlag skjerpet tilleggsskatt:                                                            kr 102 619

2016:

Netto husleie:	kr 149 383
Mottatt husleie desember:	kr 10 500
Husleie til borettslaget utleid del, desember(kr 4 100 x 2/3):	kr   2 733
Strømutgifter utleid del, desember (kr 885 x 2/3):	kr      590
Kostnader utleid del:	kr   3 323
Netto utleieinntekt desember:	kr    7 177

Grunnlag skjerpet tilleggsskatt:                                                            kr 142 206

Sats for skjerpet tilleggsskatt
Etter skatteforvaltningsloven § 14-6, tredje ledd skal skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Det må derfor vurderes hvilken sats som skal anvendes for skjerpet tilleggsskatt for inntektsårene 2015 og 2016.

I forarbeidene, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.6 fremgår det at normalsatsen for skjerpet tilleggsskatt skal settes til 20 prosent, slik at den samlede reaksjonen blir 40 prosent. En samlet reaksjon på 40 prosent tilleggsskatt anses å være en tilstrekkelig streng reaksjon i de aller fleste saker hvor skattepliktig har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Det vil kun i enkelte saker være behov for å ilegge skjerpet tilleggsskatt med en høyere sats, og da fortrinnsvis i saker hvor unndragelsene er planlagt og systematiske eller skjer over noe tid. Dette kan eksempelvis gjelde i saker hvor det blir benyttet såkalt "fiktiv fakturering", eller der hvor lønn fra arbeid eller inntekt fra omsetning over lengre tid helt er holdt utenfor skattemyndighetenes kunnskap.

Etter sekretariatets oppfatning er saken ikke av fremtredende grov art, selv om unndragelsen fordeler seg over to år. Skattepliktiges manglende oppgivelse av opplysninger synes ikke å rekke opp til de forhold som av lovgiver er ment å ilegges skjerpet tilleggsskatt med 40 prosent. En samlet reaksjon på 60 prosent tilleggsskatt er en for streng reaksjon på et forhold som dette. Skjerpet tilleggsskatt på 20 prosent og samlet sats på tilleggsskatt på 40 prosent er en tilstrekkelig streng reaksjon.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Inntektspostene for inntektsårene endres slik:

2015: Post 2.8.2 reduseres med kr 14 189 fra kr 150 000 til kr 135 811.
2016: Post 2.8.2 reduseres med kr 617 fra kr 150 000 til kr 149 383.

Ilagt tilleggsskatt med sats 20 prosent fastholdes
Ilagt skjerpet tilleggsskatt med sats 20 prosent fastholdes

Skjerpet tilleggsskatt blir å beregne på grunnlag av:
2015: kr 102 619
2016: kr 142 206

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 10.04.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Aksel Bjølseth Stenhamar, medlem

                        Helene Haugland, medlem

 
Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.

Inntektspostene for inntektsårene endres slik:

2015: Post 2.8.2 reduseres med kr 14 189 fra kr 150 000 til kr 135 811.

2016: Post 2.8.2 reduseres med kr 617 fra kr 150 000 til kr 149 383.

Ilagt tilleggsskatt med sats 20 prosent fastholdes.
Ilagt skjerpet tilleggsskatt med sats 20 prosent fastholdes.

Skjerpet tilleggsskatt blir å beregne på grunnlag av:

2015: kr 102 619
2016: kr 142 206.