Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Realisasjon av arvet tomt

  • Published:
  • Avgitt: 10 April 2019
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 35/2019

Fastsettelse av inngangsverdi ved realisasjon av fast eiendom, jf. skatteloven §§ 5-1 (2), 5-20, 9-1, 9-3, 9-4 (1) og § 9-7.

Påklaget beløp er kr 1 940 000.

Lovhenvisninger: Skatteloven § 5-1 (2), § 5-20, § 9-1, § 9-3, § 9-4 (1) og § 9-7.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige mottok i 2001 en tomt som gave. Han fikk 50 % fra sin far som forskudd på arv og resterende 50 % fra fire søskenbarn med 12,5 % hver. Tomta ble 06.04.2016 solgt til firmaet [...] AS for kr 2 000 000.

I skattemeldingen for 2016 hadde skattepliktige oppgitt kr 1 000 000 som gevinst ved salget. Tomtas inngangsverdi var fastsatt til kr 1 000 000, som skulle tilsvare anslått markedsverdi i 2001.

Skattekontoret tok saken opp til endring 24.05.2017 og ba om dokumentasjon av inngangsverdien.

Svar fra skattepliktige ble mottatt 15.06.2017 og 23.06.2017. Skattepliktiges fullmektig, A AS, opplyste at praksis hos sorenskriverne var at salgssum/avgiftsgrunnlag ble satt lavt for å redusere grunnlaget for dokumentavgift, spesielt i tilfeller hvor overdragelsen var internt i familien. Verdien som var oppgitt i skjøtet sa derfor ingenting om den reelle markedsverdien.

Det ble ikke sendt inn arv/gavemelding ved overdragelsen og det ble heller ikke foretatt noen arveavgiftsberegning i 2001. Regnskapskontoret hevdet at det var den reelle omsetningsverdien i 2001 som skulle legges til grunn som inngangsverdi. Det ble henvist til vedlagte verdivurdering av tomta samt en artikkel i […] hvor det fremgikk at leilighetene som ble bygget på tomta, ble solgt for 4,65 millioner pr. stk. Totalt areal på tomten var ca. 2 000 kvadratmeter som ga en pris pr. kvadrat på kr 500 i 2001.

Regnskapskontoret bemerket også at formuesverdien var videreført fra tidligere eier og denne sa ingenting om markedsverdien. Det ble henvist til eksempler i Oslo hvor bygårder hadde skattemessige formuesverdier som var langt unna markedsverdi.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 14.08.2017. Det ble lagt til grunn at inngangsverdien på tomta var kr 60 000 i 2001. Det ble benyttet samme verdi som salgsverdien/avgiftsgrunnlaget som var oppgitt i skjøtet. Det ble også lagt vekt på at skattepliktige ikke hadde oppgitt kr 1 000 000 som formuesverdi i selvangivelsene i årene etter overdragelsen. Gevinst ble fastsatt til kr 1 940 000.

I brev av 22.09.2017 klagde skattepliktige på avgjørelsen."

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt sekretariatet den 10. april 2018.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktiges fullmektig til partsinnsyn den 6. februar 2019. Fullmektigen kom med merknader til partsinnsynet den 12. februar 2019.

Den 11. mars 2019 har saken vært til votering i alminnelig avdeling, og to av medlemmene har kommet med dissens.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Det fremkom av klagen at skattyter i 2001 hadde lagt til grunn at gaven ikke oversteg fribeløpet på kr 200 000, som man avgiftsfritt kunne motta fra hver giver. Dette var antakelig basert på en uriktig forutsetning om at gaven kom med 1/5 fra hver av giverne.

Skattepliktige anfører at inngangsverdi på formuesobjekter som er ervervet ved arv og gave før 1. januar 2014, skal tilsvare omsetningsverdi på ervervstidspunktet. Det vises til Lignings-ABC 2001 side 119 og side 490. I dagjeldende skattelov § 9-7 fremkom det at inngangsverdien ikke kunne settes høyere enn grunnlaget for arveavgift. Det fulgte av lignings-ABCen at:

"Arveavgiftsbeløpet skal benyttes som maksimumsbeløp for inngangsverdi selv om det på grunn av bestemmelsene om arveavgiftsfrihet opp til visse beløp ikke er fastsatt arveavgift"

Skattepliktige hevder det er den reelle omsetningsverdien på ervervstidspunktet som skal legges til grunn, og at avgiftsgrunnlaget som var opplyst i skjøtet og verdiene som var oppgitt i forbindelse med formuesfastsetting ikke er relevante.

Videre fremgår det at det ikke ble innhentet noen verdivurdering av eiendommen da denne ble ervervet i 2001. Det hevdes at verdien på kr 60 000 utelukkende ble fastsatt for dokumentavgiftsformål og at denne verdien ikke hadde noen sammenheng med den reelle omsetningsverdien eller skattemessig inngangsverdi.

Skattepliktige mener videre at vedtaket bygger på en forutsetning om at han ville ha oppgitt kr 60 000 som grunnlag for arveavgift dersom han hadde fylt ut skjema og sendt det inn. Dette er å spekulere i faktum, og det er ikke riktig å knytte rettsvirkninger av den manglende rapporteringen på dette grunnlaget.

Det vises til at arveavgiftsgrunnlaget skulle vært satt til omsetningsverdien ved ervervet, og at man ikke uten videre kan legge til grunn den verdien som ble lagt til grunn ved dokumentavgiftsformål. Omsetningsverdien var åpenbart høyere enn kr 60 000, og dersom skattepliktige hadde oppgitt denne verdien ville arveavgiftsmyndighetene korrigert grunnlaget. Det var arveavgiftsmyndighetene, og ikke innsender som foretok den endelige fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Dette innebærer at det vil være direkte galt å legge dokumentavgiftsgrunnlaget til grunn som skattemessig inngangsverdi. En korrigering av arveavgiftsgrunnlaget forutsetter at arveavgiftsmyndighetene reiser endringssak om dette.

Det hevdes videre at uttalelsene om skattemessig formuesverdi heller ikke har noen relevans for vurderingen av skattemessig inngangsverdi. Utgangspunktet for formuesfastsettelsen er også markedsverdi, men det er ikke slik at man hvert år foretar en "mark-to-market" av omsetningsverdi og oppjusterer for formuesformål. Det fastsettes heller ikke noen ny formuesverdi ved eierskifte.

Formuesverdien var i selvangivelsene oppgitt til kr 90 750.

Skattekontoret kan dermed verken legge til grunn verdien som ble oppgitt i forbindelse med fastsettelse av dokumentavgift eller formuesverdien. Det anføres at skattekontoret med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 12-2 andre ledd må fastsette salgsverdien for tomta i 2001 ved skjønn. Skattepliktige har innhentet en verdivurdering fra takstmann B som uttaler at markedsverdi på eiendommen med gnr [...] bnr [...] i [sted] kommune, var kr 1 000 000 i 2001.

I tillegg viser skattepliktige til at det er omsatt sammenlignbare eiendommer for høyere pris, relativt kort tid etter han overtok eiendommen i 2001. Av vedlegg fremgår det at eiendom med gnr [...] bnr [...] er overdratt for kr 1 500 000. Eiendommen var en ubebygd tomt. Det er imidlertid usikkert om det var opparbeidet vei, vann og kloakk.

Offentlig prisstatistikk på boliger støtter også for at omsetningsverdien var langt høyere enn skattekontoret har lagt til grunn i vedtaket. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger i hele Norge var kr 7 620, 45 i 2001 og har i 2016 steget til kr 20 727, 93. Det gir en prisøkning på 272 % og innebærer at eiendommen som ble solgt for 2 000 000 i 2016 hadde en anslagsvis verdi på kr 735 283 i 2001. Dersom den reelle verdien i 2001 hadde vært kr 60 000, så hadde salgsverdien etter denne statistikken kun vært kr 163 202 i 2016.

På bakgrunn av ovennevnte anføres det at skattemessig inngangsverdi på tomta settes til kr 1 000 000."

I merknader til partsinnsynet anfører fullmektigen at han er enig i at inngangsverdien på den halvparten som er mottatt fra den skattepliktiges søskenbarn utgjør kr 500 000. Han er derimot ikke enig i at den halvparten som er ervervet fra hans far skal settes til kr 0. Fullmektigen fastholder at inngangsverdien av denne delen av eiendommen skal settes til antatt markedsverdi på gavetidspunktet.

Det er etter fullmektigens syn ikke grunnlag for å sanksjonere manglende innberetning av avgiftspliktig gave ved bruk av hjemmel i skatteloven.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Fra 01.01.2017 trådte skatteforvaltningsloven i kraft, og ligningsloven ble opphevet fra samme tidspunkt. Skatteforvaltningsloven skal derfor anvendes også for tidligere inntektsår.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd at klage på vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt skal behandles av Skatteklagenemnda. Klagen er fremsatt innen klagefristen på seks uker og oppfyller lovens krav, se skatteforvaltningsloven § 13-4 og 13-5.

Gevinst ved realisasjon av fast eiendom regnes som skattepliktig inntekt etter hovedregelen om inntekt i skatteloven § 5-1. Skatteloven § 9-3 gir skattefritak for gevinst ved realisasjon av bolig når eie- og botid er oppfylt. Skattefritaket etter § 9-3 gjelder ikke gevinst ved realisasjon av tomt, jf. åttende ledd bokstav a.

Av skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav fremgår følgende:

"Som tomt regnes hel eller større del av en eiendom, også bebygd areal, når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes egnet for bygging av boligen, fritidsboliger m.v, eller for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig formål o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål som nevnt."

Gevinsten settes til differansen mellom utgangsverdi og inngangsverdi.

Fra og med 2014 ble arveavgiftsloven opphevet og det ble innført et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave se sktl. § 9-7. Kontinuitetsprinsippet går ut på at etterfølgeren skal overta arvelaters/givers skatteposisjoner.

Inngangsverdi for objekt ervervet ved gave før 1. januar 2014, er i utgangspunktet omsetningsverdien. Tidspunktet for verdivurderingen er normalt det tidspunktet objektet anses overført og mottakeren har blitt eier. Skatteloven § 9-7 ble i endret i lov av 13.12.2013 nr 117 kapittel VI. Det fulgte av ikrafttredelsereglene i kapittel VII at:

"... ... Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014. For formuesobjekt som er ervervet ved gave som er ytet før 1. januar 2014 og ved arv etter dødsfall som skjer før 1. januar 2014, kan inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget ved senere inntektsoppgjør – herunder ved beregning av avskrivning eller ved realisasjon – ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. ... ...."

Dersom gaven medførte plikt til å betale arveavgift, så kan inngangsverdien ikke settes høyere enn den verdi på formuesobjektet som var lagt til grunn ved beregningen av arveavgift. Inngangsverdien settes alltid til det laveste beløpet av omsetningsverdi og den verdi som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen.

Tomta ble overført vederlagsfritt fra skattepliktiges far og fire søskenbarn. Gaver fra foreldre var avgiftspliktige etter de tidlige reglene i arveavgiftsloven § 2 bokstav c. Det fremkom av lovens § 25 at avgiftspliktig gave skulle meldes til skattekontoret innen en måned. Det fulgte av samme bestemmelse at melding skulle gis selv om man antok at gaven ikke var av en slik størrelse at det skulle svares avgift. I 2001 kunne man samlet arve kr 200 000 fra hver av foreldrene, uten at det skulle betales arveavgift. Gaven skulle etter § 11 verdsettes til antatt salgsverdi.

Det fremkom av det tinglyste skjøtet at tomta var overdratt uten vederlag, og at den hadde en salgsverdi/arveavgiftsgrunnlag på kr 60 000. Skattepliktige anfører at man ved overdragelser innenfor familien kunne sette salgsverdien lavere enn det som var reelt. Årsaken til dette var at man ønsket å redusere grunnlaget for dokumentavgift. Til dette vil skattekontoret bemerke at det er parten selv, og ikke sorenskriveren, som fyller ut skjøtet. Skattekontoret tilbakeviser at skattyter hadde anledning til å oppgi en verdi som var lavere enn den reelle salgsverdien.

Gaven ble ikke rapportert inn til arveavgiftsmyndighetene i 2001, og skattepliktige forklarer dette med at han på dette tidspunktet mente at verdien var under fribeløpet på kr 200 000. Skattepliktige hevder at det er salgsverdien på omsetningstidspunktet som skal legges til grunn, og at skattekontoret må endre grunnlaget for arveavgift i endringssak, dersom vi mener denne er feil. Det vises til at det kort tid etter at han solgte eiendommen, ble det solgt en tilsvarende eiendom for kr 1 500 000. Salget gjaldt gnr [...] bnr [...]. Det er videre i klagen henvist til boligprisstatistikk som støtte for at omsetningsverdien var langt høyere enn den skattekontoret hadde brukt. Boligprisstatistikken fra Norges Bank gjelder kvadratmeterpris for boliger og viser at boliger som ble solgt for 2 000 000 i 2016 anslagsvis hadde en verdi på kr 735 283 i 2001. Skattyter har også innhentet en ny takst hvor det fremkommer at tomta var verd kr 1 000 000 i 2001.

Til dette vil skattekontoret bemerke at denne saken ikke omhandler arveavgift. Skattepliktige har ikke forholdt seg til lovens bestemmelse om at også gaver under fribeløpet skulle innberettes. Det ble dermed ikke fastsatt noe arveavgiftsgrunnlag på tomten. Skattekontoret har begrensede muligheter til å overprøve opplysninger i skjøtet, og vi må kunne legge til grunn at disse er korrekt når de tinglyses. Skjøtet er et offentlig dokument som er skrevet under av skattyter og alle de fem overdragerne.

Lovgiver har bestemt at det skal være en sammenheng mellom fastsettelsen av grunnlaget for beregning av arveavgift, og inngangsverdien ved beregning av skatt på gevinst ved senere et salg. Inngangsverdien kan aldri settes høyere enn det som ble fastsatt som grunnlag ved beregning av arveavgift. Skattyters unnlatelse av å opplyse skattemyndighetene om gaven, fører ikke til at han i tillegg får en høyere inngangsverdi og en lavere gevinst ved et senere salg. Inngangsverdien kan ikke settes høyere en den salgsverdien han selv la til grunn på ervervstidspunktet. Skattekontoret spekulerer ikke i faktum når vi legger til grunn at inngangsverdien skal settes til salgsverdien skattyter selv oppgav i skjøtet i 2001.

Skattekontoret har etter ny gjennomgang av saken kommet til at formuesverdien som er oppgitt på tomten i skattyters selvangivelser, ikke har betydning for spørsmålet om fastsettelsen av inngangsverdien.  

Skattekontoret fastholder at inngangsverdien for tomta er kr 60 000, og at den skattepliktige gevinsten ved salget er kr 1 940 000."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er sendt 22. september 2017. Klagen anses rettidig og oppfyller de innholdsmessige krav som stilles til en klage. Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

I skattekontorets vedtak har den skattepliktige blitt lignet for en gevinst på kr 1 940 000 ved salg av tomt i [sted] kommune. Den skattepliktige mener at inngangsverdien på den solgte tomten i 2001 var på kr 1 000 000, og at dette reduserer gevinsten i forhold til skattekontorets vedtak.

Sekretariatet anser det ikke som omtvistet at realisasjonen i 2016 som innbefatter en tomt, gnr. [...] bnr. [...] i [sted] kommune, følger hovedregelen om skatteplikt på gevinst ved salg av fast eiendom etter skatteloven § 5-1 annet ledd og § 9-3. Tilsvarende vil det da være fradragsrett for tap ved salg av fast eiendom, jf. §§ 6-1 og 6-2 første ledd.

Det er heller ikke omtvistet at utgangsverdien er kr 2 000 000 for den solgte tomten. Spørsmål i saken er hva som skal benyttes som inngangsverdi på tomten.

Inngangsverdi for objekt ervervet ved gave før 1. januar 2014, er i utgangspunktet omsetningsverdien. Tidspunkt for verdivurderingen er normalt det tidspunktet objektet anses overført og mottakeren har blitt eier. Medførte gaven plikt til å svare arveavgift, kan inngangsverdien likevel ikke settes høyere enn den verdi på formuesobjektet som er lagt til grunn ved beregningen av arveavgift, se lov om endring i lov 26. mars nr. 14 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) av 13. desember 2013 nr. 110 VIII femte avsnitt.

I vår sak fikk skattepliktige den aktuelle eiendommen i gave fra sin far (50%) og fire søskenbarn (12,5% fra hver). Gaven fra far var avgiftspliktig etter de dagjeldende reglene i arveavgiftsloven. Gaven fra de fire søskenbarna ville imidlertid ikke vært avgiftspliktige etter de dagjeldende reglene i arveavgiftsloven. Etter sekretariatets vurdering vil dette få følgende betydning for fastsettelsen av inngangsverdien på tomten.

Gaven fra far

Med utgangspunkt i arveavgiftsloven § 2 er det etter sekretariatets vurdering åpenbart at gaven skattepliktige mottok fra sin far i 2001 var en avgiftspliktig gave. Sekretariatet kan heller ikke se at gaven omfattes av unntak for arveavgift som fremgår av §4, og gaven skulle således vært innberettet til avgiftsmyndighetene for fastsettelse av arveavgift.

Det er imidlertid avklart at skattepliktige aldri innberettet gaven. I klagen har han anført at han ikke innberettet gaven fordi han på dette tidspunkt mente at verdien på gaven var lavere enn det beløp han etter loven kunne motta uten å måtte svare avgift. Sekretariatet vil her påpeke at plikten til å rapportere gave gjelder uavhengig av om gavens verdi isolert sett var lavere enn det gjeldende fribeløpet. Fribeløpet anga bare hvor mye man samlet kunne motta i arv/gave fra samme arvelater/giver før man måtte begynne å svare arveavgift.

Når gaven ikke ble rapportert medfører det at gavens verdi for avgiftsmessige formål må settes til kr 0. I henhold til overgangsregelen i skatteloven § 9-7 kan ikke inngangsverdien settes høyere enn det beløp som gaven er innberettet med. Følgelig blir inngangsverdien for gaven fra far kr 0.

Hvorvidt skattepliktige faktisk misforstod reglene, eller bevist unnlot å rapportere gaven, er etter sekretariatets vurdering uten betydning i forhold til saken her. Det er skattepliktige som har risikoen for den manglende innrapporteringen av gaven, og villfarelse mht. rapporteringsplikten fritar ikke skattepliktige her.  

Gave fra søskenbarn

For den del av gaven som skattepliktige mottok fra sine søskenbarn er det imidlertid klart at det ikke forelå noen avgiftspliktig gave. Fastsettelsen av inngangsverdien på denne del av gaven må etter sekretariatets vurdering derfor foretas med utgangspunkt i omsetningsverdien på gavetidspunktet.

I anledning saken har skattepliktige fremlagt en verdivurdering foretatt av [...] AS i juni 2017 (vedlegg til dok. 5). Her anslås det at tomten i 2001 hadde en markedsverdi på kr 1 000 000. Sekretariatet vil i den sammenheng bemerke at det alltid vil være usikkerhetsmomenter knyttet til en verdivurderingen som blir foretatt i ettertid, her 16 år etter at gaven ble gitt.

Samtidig vil sekretariatet påpeke at det gjelder verdsettelse av en tomt, noe som normalt vil være enklere enn om det gjaldt en bebygd eiendom. Sekretariatet kan heller ikke se at det er forhold ved selve taksten, eller i saken forøvrig, som tilsier at en ikke kan legge den oppgitte verdien til grunn.

Sekretariatet er derfor kommet til at ved fastsettelsen av inngangsverdien på tomten må legge til grunn at den i 2001 hadde en markedsverdi på kr 1 000 000. Gaven fra søskenbarna utgjorde 50% tilsvarende kr 500 000, og dette beløpet må følgelig tillegges inngangsverdien når en skal beregne gevinsten i denne saken.

Øvrige forhold

I forbindelse med anskaffelsen og salg av eiendom vil det påløpe omkostninger som skal hensyntas ved fastsettelse av inngangsverdien. Sekretariatet kan imidlertid ikke se at skattepliktige har fremlagt noen oppgave over slike kostnader. Det fremgår riktignok av skjøtet at man ved beregning av dokumentavgift har lagt til grunn en verdi på kr 60 000. Det innebærer at skattepliktige har betalt dokumentavgift med kr 1 500 (2,5%). I tillegg er det også betalt tinglysningsgebyr med kr. 1 005 (satsen for 2001) i forbindelse med tinglysning av skjøtet.

Gevinst/taps beregning for den skattepliktige blir som følger:

Utgangsverdi kr 2 000 000
Inngangsverdi (gave fra far) kr - 0
Inngangsverdi (gave fra søskenbarn) kr - 500 000
Dokumentavgift og tingslysningsgebyr

kr - 2 505

Skattepliktig kapitalgevinst kr 1 497 495

 

Dette medfører en reduksjon av gevinsten på kr 442 505 i forhold til skattekontorets vedtak.

Sekretariatet kan samlet sett ikke se at den skattepliktiges merknader etter innsynet gir grunn til å endre forslag til innstilling.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 442 505, fra kr 2 526 396 til kr 2 083 891.

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Ragnar Østensen og Bjørn Sigmund Slåtta har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

Nemndas medlem Østensen har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Etter mitt skjønn må den skattemessige inngangsverdien av tomta i 2001 settes til kr 60 000.

Når en tomt ikke er kjøpt, men arvet, skal man bruke antatt omsetningsverdi som dokumentavgiftsgrunnlag. Dette går klart frem av skjøtet – «Dokumentavgiften er knyttet til eiendommens salgsverdi». Når skattepliktige selv oppgir omsetningsverdien til kr 60 000 som grunnlag for betaling av dokumentavgift, må vedkommende også være bundet av det.

En verdsettelse som er foretatt 16 år etter ervervsåret, gir nødvendigvis ikke et riktigere resultat, enn det skattepliktig selv anslo omsetningsverdien til i ervervsåret.

Skattepliktige innberettet aldri gaven. Selv om gavebeløpet lå under avgiftspliktig beløp, pliktet han å innberette gaven fra far. Jeg er her enig med sekretariatet i at når gaven ikke ble innberettet, medfører det at gavens verdi for skattemessige formål må settes til kr 0,-. Skattemessig inngangsverdi for ½ tomten blir dermed kr 0,-.

Ved gevinstberegningen blir dermed tomtens inngangsverdi å sette til 30 000,-, med tillegg av dokumentavgift og tinglysingsgebyr på kr 2 505, til sammen kr 32 505,-. Skattepliktig kapitalgevinst blir således kr 2 000 000 – 32 505 = kr 1 967 495.

Nemndas medlem Slåtta har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Saken gjelder inngangsverdi på tomt som selges i 2016. Jeg viser til og er enig i nemndsmedlems Ragnar Østensens begrunnelse og konklusjon.

Nemndas medlem Syversen har avgitt slikt votum:

Enig i sekretariatets innstilling, men med følgende merknad:

Det vises til sktl. § 9-3 8. ledd bokstav ?? på s. 4. Skal være bokstav a.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.

Sekretariatets merknader til dissensen

I dissensen er det anført at den skattemessige inngangsverdien av tomta i 2001 må settes til kr 60 000. Dette fordi dette er en verdi den skattepliktige selv har oppgitt som verdi på tomta i forbindelse med betaling av dokumentavgift.

Sekretariatet mener fremdeles at det bør legges mer vekt på den fagpersonen som en takstmann er og som har foretatt et anslag av tomtens verdi til være kr 1 000 000 i 2001.

Forøvrig bemerker vi at det i dissensen er anført at det er enighet i at når gaven ikke ble innberettet, så medfører det at gavens verdi for skattemessige formå må settes til kr. 0. Dette slik at det skilles på den ½ part som er arvet fra far og som er arveavgiftspliktig, og den ½ part som er mottatt som gave fra andre og som ikke er arveavgiftspliktig.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 442 505, fra kr 2 526 396 til kr 2 083 891.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 10.04.2019


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Aksel Bjølseth Stenhamar, medlem

                        Helene Haugland, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet Andvord, Brockmann Bugge, Haugland og Folkvord viste til dissensen og sluttet seg til denne. Tomtens inngangsverdi settes til kr 30 000 med tillegg av dokumentavgift og tinglysningsgebyr.

Mindretallet Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.
Alminnelig inntekt økes med kr 27 495 fra kr 2 526 396 til kr 2 553 891.