Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Skattebegrensning ved liten skatteevne

  • Published:
  • Avgitt: 22 March 2018
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 42/2018

Skattebegrensning ved liten skatteevne, jf. skattteloven § 17-4. Klagen ble ikke tatt til følge.

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Av skatteoppgjøret datert 10.11.2016 fremkommer det at skattepliktig [A] hadde en inntekt på kr 202 078, utbetalt som arbeidsavklaringspenger i fra NAV. Utliknet skatt var kr 33 885. Netto inntekt var dermed kr 168 193, noe som i gjennomsnitt utgjorde kr 14 016 i måneden. Alminnelig inntekt var kr 114 976. Skattepliktig hadde en netto formue på kr -9 563. Hun økte gjelden sin med kr 7 232 i 2015, fra kr 6 623 1.1.2015 til kr 13 855 31.12.2015. Videre økte hun sitt bankinnskudd med kr 4 039 i 2015, fra kr 253 1.1.2015 til kr 4 292 31.12.2015.

Skattepliktig mottok kr 23 786 i grunnstønad.

 

Skattepliktig hadde ikke forsørgeransvar i 2015.

Ifølge folkeregisteret bodde skattepliktig hjemme hos sin far B frem til dd.09.2015 i [adresse 1]. Faren hadde en alminnelig inntekt på kr 319 484, og netto formue på kr -2 173 941.

Klagen ble fremsatt 15.08.2017. Den 29.08.2017 sendte skattekontoret bekreftelse om mottatt klage."

Sekretariatets innstilling ble sendt til skattepliktige 9. januar 2018. Sekretariatet etterspurte samtidig nærmere informasjon om skattepliktiges bokostnader i 2015. I sekretariatets brev til skattepliktige datert 9. januar 2018 var følgende anmodning inntatt:

"For at Skatteklagenemnda skal kunne treffe en riktig avgjørelse, må saken være så godt opplyst som mulig. Det er derfor viktig at du kontrollerer at alle faktiske opplysninger som kan ha betydning for saken er kommet med.

Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har mottatt opplysninger om dine bokostnader i 2015. Det fremgår av folkeregistrerte opplysninger at du var bosatt i [adresse 1], sammen med din far, frem til dd. september 2015 og deretter i [adresse 2] frem til dd. oktober 2015. Fra dd. oktober 2015 er du registrert bosatt i [adresse 3], sammen med din nåværende ektefelle, C. Vi ber på denne bakgrunn om at du sender oss opplysninger om dine bokostnader (husleie og strømutgifter) i 2015. Opplysningene må dokumenteres, herunder må det fremlegges dokumentasjon som viser at utgiftene ble betalt i 2015."

Fristen for å inngi merknader til innstillingen og eventuell ytterligere informasjon ble satt til 14 dager. Sekretariatet mottok ikke svar fra skattepliktige.

Saken ble den 1. februar 2018 meldt opp til behandling av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling. Ved behandling av saken i alminnelig avdeling den 19. februar 2018 dissenterte et av Skatteklagenemndas medlemmer. Saken skal på denne bakgrunn behandles av Skatteklagenemnda i stor avdeling.

 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig krever skattebegrensning ved liten skatteevne for inntektsårene 2015 og 2016, jf. skatteloven § 17-4. Redegjørelsen i det følgende gjelder imidlertid bare inntektsåret 2015, ettersom inntektsåret 2016 har blitt behandlet som ordinær skattefastsetting. Hun skriver følgende i klagen:

Min situasjon er vanskelig økonomisk, har pådratt meg en del gjeld. Jeg har i flere år

slitt med rus, men har nå vært rusfri i 18 mnd. Venter nå på behandling for traumer

og utredning ved D. Har også blitt mor til en gutt som nå er

  1. mnd. Jeg har i flere år mottatt AAP. Mottar for tiden sosialhjelp. Vil etter hvert

prøve å få ung ufør status. Min mann går for tiden i behandling for sitt rusmisbruk, han sin AAP blir trukket for å dekke kostnadene av oppholdet ved behandlingsinstitusjonen [...]. En eventuell tilbakebetaling av innbetalt skatt for de nevnte år vil gå til nedbetaling av gjeld/ubetalte regninger. "

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningloven § 13-3 (2), jf. (1).

Klagefristen er i utgangspunktet seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattepliktig, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august, jf. den dagjeldende ligningsloven § 9-2 fjerde ledd, første punktum.

Skattepliktig fikk skatteoppgjør 10.11.2016, og fremsatte klagen 15.08.2017. Ettersom klagen er fremsatt 8 måneder etter klagefristens utløp, er de formelle vilkårene i utgangspunktet ikke oppfylt.

Det er imidlertid ikke gått "mer enn ett år siden vedtaket ble truffet", jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, andre punktum. Dermed kan klagen tas til behandling dersom det er grunn til det under hensyn til "klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning", jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, første punktum.

På bakgrunn av de ovennevnte hensyn mener skattekontoret at klagen bør realitetsbehandles. Skattekontoret har lagt avgjørende vekt på sakens økonomiske betydning for den skattepliktige.

 

Skatteloven § 17-1 regulerer spørsmålet om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det fremkommer følgende av skatteloven § 17-1 første ledd:         

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke fastsettes skatt eller trygdeavgift for skattyter som

  1. a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller
  2. b) mottar pensjon etter §§16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.

 

Skattepliktig har ikke mottatt overgangsstønad eller pensjon som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a) og b). Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

Skatteloven § 17-4 regulerer spørsmålet om skattebegrensning ved liten skatteevne. Av bestemmelsen følger det:

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

  1. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,
  2. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,
  3. inntektsnedgangen er forbigående,
  4. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l stønader.

 

Spørsmålet er om skattepliktig hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum.

En naturlig språklig forståelse av lovens vilkår tilsier at inntekten skal kunne dekke et realistisk livsopphold uten unødvendige utgifter eller kostnader. Ordlyden tilsier videre at det må foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av skattepliktiges økonomiske situasjon, der terskelen for å innrømme skattebegrensning er høy.

Lav inntekt i seg selv er således ikke tilstrekkelig for å få skattebegrensning etter skatteloven § 17-4, jf. også vilkåret om at det må foreligge et "påtakelig behov" for skattebegrensning.

Ifølge forarbeidene er terskelen for å innrømme skattebegrensning høy. Skattebegrensning gis kun til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6.

 

Sivilombudsmannen uttaler følgende i Utvalg 1997 side 253 om tolkningen av lovbestemmelsen:

 

Også dette understreker behovet for en individuell og konkret prøving av skattyters situasjon.

Det kan her synes naturlig å gi inntektsgrensene i nr. 1 en viss veiledende betydning. Hvis det

reelle bildet er at en skattyter over tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av

  1. 1, taler gode grunner for at det som utgangspunkt bør gis skattebegrensning.

 

Med en alminnelig inntekt på kr 114 976 lå skattepliktig på et tilsvarende lavt nivå som gruppen som omfattes av § 17-1, i lys av at inntektsgrensen for enslige var kr 135 700 i 2015, jf. Stortingets skattevedtak for 2015 § 6-4. Dette trekker i retning av at skattepliktig ikke hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum. Isolert sett taler dette for skattebegrensning.

Det må imidlertid foretas en konkret økonomisk behovsprøving med utgangspunkt i skattepliktiges gjennomsnittlige netto månedsinntekt på kr 14 016. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett utgjør utgifter til et normalt underhold for kvinner i alderen 18-19 år kr 8 325. Budsjettet er ikke et minimumsbudsjett, men et langtidsbudsjett som inkluderer utgifter til mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, dagligvarer, husholdningsartikler og møbler. Således er budsjettet romsligere enn lovens ordlyd.

Boutgifter er imidlertid ikke inkludert i SIFOs budsjett, slik at det også må gjøres fratrekk for eventuelle boutgifter. I lys av at skattepliktig var 19 år i 2015, og ikke noe annet er opplyst eller dokumentert, legges det til grunn at skattepliktiges boutgifter utgjorde kr 0 i perioden 01.01.2015 til dd.09.2015 da hun bodde hjemme hos sin far. Beregningen viser at skattepliktig hadde et månedlig overskudd på kr 5 691, noe som trekker sterkt i retning av at skattepliktig hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum. Dette taler mot skattebegrensning.

Videre taler det ytterligere mot skattebegrensning at skattepliktig i nesten 10 måneder delte husholdning med sin far som hadde normal inntekt. I henhold til skatteloven § 17-4 andre ledd skal det tas hensyn til inntekt og formue hos de øvrige medlemmene av husholdningen. Det følger også av Lignings-ABC "Skattebegrensning - lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne pkt. 2.3.8 (s. 1137) at det skal gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget i lys av andre husholdningsmedlemmers inntekt. I Lignings-ABC står det følgende:

For ikke-meldepliktige samboere skal det fastsettes et tillegg i beregningsgrunnlaget for

inntekt tilhørende personer som deltar i skattyterens husholdning, f.eks. foreldre, samboer,

søsken og barn, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå

til eget underhold. Størrelsen på tillegget beror på en konkret skjønnsmessig vurdering.

 

Tilslutt taler det også mot skattebegrensning at skattepliktig hadde lite gjeld, og hverken forsørgeransvar eller andre dokumenterte tilleggsutgifter. Sammenholdt med den høye terskelen for å innrømme skattebegrensning vurderer skattekontoret det slik at skattepliktig hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum.

Skattekontoret finner at vilkårene for skattebegrensning ikke er oppfylt i denne saken."

 

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Formelle forhold

 

Fra 1. januar 2017 trådte skatteforvaltningsloven i kraft, og ligningsloven ble opphevet fra samme tidspunkt. Skatteforvaltningsloven skal anvendes også for inntektsår forut for lovens ikrafttredelse.

 

Skattepliktiges klage gjelder inntektsåret 2015 og 2016. Skattepliktiges krav om skattebegrensning for 2016 er behandlet i forbindelse med fastsettingen av formues- og inntektsskatt for inntektsåret 2016. Denne saken gjelder på denne bakgrunn inntektsåret 2015.

Skattepliktige mottok skatteoppgjøret for 2015 den 10. november 2016. Klagen ble fremsatt 15. august 2017 og klagefristen er dermed oversittet, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4. Skattemyndighetene kan ta saken under behandling dersom det er "grunn til det", under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

I likhet med skattekontoret finner sekretariatet etter en samlet vurdering at det foreligger grunn til å ta saken under behandling, særlig under hensyn til sakens betydning for skattepliktige.

 

Materielle forhold

 

Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt skattepliktige har krav på skattebegrensning.

Skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som har liten skatteevne etter en totalvurdering, jf. skatteloven § 17-4, har krav på skattebegrensning.

Som det fremgår av skattekontorets redegjørelse over, har skattepliktige ikke mottatt overgangsstønad eller pensjon som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a) og b). Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

Skatteloven § 17-4 regulerer spørsmålet om skattebegrensning ved liten skatteevne. Av bestemmelsen følger det:

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

  1. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,
  2. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,
  3. inntektsnedgangen er forbigående,
  4. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l stønader.

 

Spørsmålet er om skattepliktig hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum.

Det skal etter bestemmelsen foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av den enkelte skattepliktiges behov for skattebegrensning. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at bestemmelsens anvendelsesområde er snever, da det kreves at både inntekten "ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for en selv (...), og at skattepliktige generelle økonomiske stilling er slikt at det foreligger et "påtakelig behov" for skattenedsettelse. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at skattepliktige har lav inntekt.

At dette er en snever unntaksregel støttes også opp av lovens forarbeider. I Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) uttales det at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av skatteloven § 17-1 gis til de som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter." Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv, og andre han har plikt til å forsørge.

Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn til hva skattepliktige selv og eventuelt hva andre personer i husstanden har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig, jf. skatteloven § 17-4 (2). Det skal også tas hensyn til skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader, jf. skatteloven § 17-4 (2) annet punktum.

For det tilfelle at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt skal selve skatteberegningen/ skattenedsettelsen følge av skatteloven § 17-1.

Selv om vilkårene i skatteloven §§ 17-1 og 17-4 er ulike, er skatteloven § 17-1 sine elementer også relevante i den skjønnsmessige helhetsvurderingen som skal foretas etter skatteloven § 17-4. Det er i Utv-1997-253 uttalt at det er naturlig å la inntektsgrensene i skatteloven § 17-1 en viss veiledende betydning i den skjønnsmessige vurderingen etter skatteloven § 17-4. Det uttales videre at:

"(h)vis det reelle bildet er at en skattepliktig over tid ikke har mer til disposisjon enn de grupper som omfattes av § 17-1, taler gode grunner for at det som utgangspunkt bør gis skattebegrensning."

Ifølge Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2015 § 6-4 skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter visse korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 for enslige og kr 249 600 til sammen for ektefeller) som omfattes av persongruppene i skatteloven § 17-1 (1) bokstav a og b. Når beregningsgrunnlaget overstiger inntektsgrensen, skal skatten beregnes til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlaget, jf. skatteloven § 17-1 (2).

Beregningsgrunnlaget for skattepliktige i denne saken er kr 114 976, som er under beløpsgrensen på kr 135 700 for enslige. Isolert sett kan dette tale for at behovet for skattebegrensning er tilstede. Det må imidlertid i vurderingen av om skattebegrensning på grunn av lav skatteevne skal innrømmes, foretas en skjønnsmessig totalvurdering av skattepliktiges økonomiske stilling.

 

Konkret vurdering av den økonomiske situasjonen

 

Skattepliktige har hatt en lønnsinntekt, bestående av arbeidsavklaringerpenger fra NAV på kr 202 078 i 2015. Med fratrekk for utlignet skatt på kr 28 432, hadde skattepliktige utbetalt kr 173 646 i 2015. Hun mottok i tillegg skattefrie ytelser fra det offentlige ved grunnstønad fra NAV med kr 1 928 per måned, tilsammen kr 23 136 i 2015, og sosialstønad med kr 650 fra Y kommune. Skattepliktige hadde dermed utbetalt kr 197 432 som gir et gjennomsnitt på kr 16 452 per måned.

Når det gjelder skattepliktiges boforhold, fremgår det av folkeregistrerte opplysninger at skattepliktige var bosatt i [adresse 1], sammen med sin far, frem til dd. september 2015 og deretter i [adresse 2] frem til dd. oktober 2015. Fra dd. oktober 2015 er hun registrert bosatt i [adresse 3], sammen med sin nåværende ektefelle, C. Sekretariatet har ikke mottatt opplysninger om skattepliktiges boutgifter i 2015, og i likhet med skattekontoret legger sekretariatet til grunn at skattepliktiges boutgifter var begrensede i perioden som hun i 2015 bodde sammen med sin far.

Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett utgjør utgifter til et normalt underhold for kvinner i alderen 18-19 år kr 8 325 per måned. Budsjettet er et langtidsbudsjett som inkluderer utgifter til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon og media. Skattepliktige eier ikke bil i følge selvangivelsen, og det er derfor ikke tatt hensyn til utgifter til bil.

I denne saken har skattepliktige hatt ca. kr 8 127 mer per måned til dekning av boutgifter og øvrig privatforbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett. Sekretariatet understreker at de beløp som er fremkommet i ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av skattepliktiges økonomiske situasjon. Sekretariatet er likefullt av den oppfatning et gjennomsnittlig beløp til boutgifter og øvrig forbruk på kr 8 127 taler mot at det foreligger et "påtakelig" behov for skattebegrensning.

I likhet med skattekontoret, slik det fremgår av skattekontorets redegjørelse over, mener også sekretariatet at det taler i mot at skattepliktige hadde et "påtakelig" behov for skattebegrensning at hun hadde lav gjeld i 2015, hun var uten forsørgeransvar, og hun bodde sammen med sin far som hadde normal inntekt for en stor del av året, og skattepliktiges inntekt sammenholdt med SIFOs referansebudsjett gir også et inntrykk av at skattepliktige har hatt tilstrekkelige disponible midler til å dekke et normalt og rimelig forbruksnivå. Sekretariatet tilføyer at terskelen for å innrømme skattebegrensning er forholdvis høy.

 

Etter en skjønnsmessig totalvurdering finner sekretariatet på denne bakgrunn at skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold". Sekretariatet finner således at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse".

 

Sekretariatets forslag til

vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Hines har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

"Uenig i sekretariatets innstilling. I utgangspunktet har skattepliktige så lav alminnelig inntekt i 2015 at dette taler for at hun ikke har «tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold». I tillegg er det i saken usikkerhetsmomenter rundt skattepliktiges boutgifter fra oktober, da hun flyttet for seg selv, som ikke tatt i betraktning. (For året 2016 har skattekontoret avslått skattebegrensning utelukkende pga at tilstanden er av forbigående, midlertidig karakter, men om man ser årene i sammenheng har hun hatt den lave inntekten over tid; i det minste både i 2015 og 2016.) Jeg er ikke enig i skattekontorets vurdering av at «skattepliktige likevel har tilstrekkelig inntekt «til et nøkternt, nødvendig underhold» og at det ikke foreligger et «påtagelig behov for skattenedsettelse» sett hen til at det er opplyst at hun flyttet fra sin far og ble samboer høsten 2015 og at hun fikk barn i løpet av 2015/2016. Det er ikke tatt hensyn til sannsynlige ekstra kostnader knyttet til dette i vurderingen rundt skattebegrensning, og at dette kan ha generert et «påtagelig behov» høsten 2015. Jeg mener derfor at skattepliktige etter en konkret vurdering bør innvilges skattebegrensning. Alternativt må de uklare forholdene rundt boutgifter høsten 2015, flytteutgifter, tidspunkt for barnefødsel mv. avklares nærmere."

Nemndas medlemmer Bugge og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatet er ikke enig i dissensen. Sekretariatet viser til at skattepliktige, ifølge Folkeregisteret, fikk et barn den dd. oktober 2016. Etter sekretariatets vurdering er dette ikke relevant å ta i betraktning i den skjønnsmessige totalvurderingen av skattepliktiges økonomiske stilling i inntektsåret 2015. Sekretariatet viser i denne forbindelse også til SIFOs referansebudsjett, der "spedbarnsutgifter" blir beregnet per måned i 6 måneder før ventet fødsel.

Når det gjelder skattepliktiges bokostnader i 2015, har sekretariatet særskilt etterspurt informasjon om bokostnader i brevet datert 9. januar 2018. Skattepliktige har ikke besvart sekretariatets henvendelse. Sekretariatet fastholder at skattepliktige i denne saken, under hensyn til opplysningene som er kjent om hennes inntekter og boforhold, må anses for å ha hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold". Sekretariatet viser i denne forbindelse til vurderingen over. Sekretariatet tilføyer at skattepliktige og hennes mann i perioden fra dd. oktober 2015 er registrert bosatt i [adresse 3]. I følge SSBs leiemarkedoversikt i 2015 utgjør "predikert månedlig leie" for en 2-roms leilighet på 40 kvm kr 6 900 per måned i 2015 i et tettsted med 20 000 innbyggere eller flere. I "[...]" ligger til orientering "predikert månedlig leie" for en 2-roms leilighet på 40 kvm på kr 7 100 per måned i 2015. Dette støtter etter sekretariatets oppfatning at det kan legges til grunn at skattepliktige med en gjennomsnittlig utbetaling på kr 16 452 per måned i 2015 har hatt tilstrekkelig inntekt til dekning av boutgifter og annet nødvendig og nøkternt underhold.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.03.2018

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ole Gjølberg, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.