Saksforholdet:

Det har vært avholdt kontroll av likning i enkeltpersonforetaket A for året 2013. Ved skattekontorets vedtak av 2. september 2015 ble virksomheten tvangsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret. Slik det fremgår av tabellen ble merverdiavgiften fastsatt med netto kr 26 806. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %. Næringsinntekten og personinntekten ble begge økt med kr 107 226. Tilleggsskatt ble ilagt med 30 %.

 

	Beløp inkl. mva	Mva	Netto eks. mva
Omsetning faktura til B AS	41 125	8 225	32 900
Omsetning fra kontoutdrag	130 407	26 081	104 326
Avgiftspliktig kostnad	37 500	7 500	30 000
Skjønn avgiftspliktig omsetning	134 032	26 806	107 226

 

 

Skattepliktige påklaget vedtaket i brev av 24. november 2015. Klagen gjelder omfanget av skjønnsmessig fastsatt omsetning. Tilleggsavgiften er ikke påklaget.

Opplysninger fra Enhetsregisteret viser at skattepliktige i 2013 var registrert som aktiv i enkeltpersonforetaket A med næringskode 43 990 - annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. Virksomheten sendte registreringsmelding datert 5. juni 2013 til Merverdiavgiftsregisteret, men registreringen ble avslått fordi det ikke var gitt opplysninger som viste at virksomheten oppfylte kravene til forhåndsregistrering.

Skattepliktige har for inntektsåret 2013 benyttet seg av leveringsfritak for selvangivelsen. Skattepliktige har heller ikke mottatt selvangivelse for næringsdrivende. Ved ordinær ligningsbehandling ble den preutfylte selvangivelsen lagt til grunn.

I brev av 19. januar 2015 ble det purret på næringsoppgave 1 som skal sendes inn av enkeltpersonforetak. Det ble samtidig bedt om tilbakemelding dersom skattepliktige ikke anså virksomheten som næring, eventuelt ikke egnet til å drive med overskudd. Skattekontoret ba skattepliktige i så tilfelle sende inn informasjon om hvordan levekostnadene for året 2013 ble dekket. Det ble ikke mottatt svar.

Skattekontoret tok kontakt med skattepliktige pr. telefon den 6. februar 2015. Skattepliktige opplyste da at han ikke ville levere næringsoppgave eller ny selvangivelse. I samtalen ble skattepliktige bedt om å skrive noe om hvorfor det ikke er levert korrekte oppgaver, og likeledes gi en oppstilling over inntekter og utgifter knyttet til næringsvirksomheten. Det ble fortsatt ikke mottatt svar fra skattepliktige.

I forbindelse med avholdt kontroll ble det innhentet bankopplysninger og fakturakopier fra virksomhetens kunde, B, som viser at skattepliktige har beregnet 25 % merverdiavgift på fakturaene.

Sett hen til blant annet innbetalinger på konto ble skattepliktige varslet i brev av 25. mars 2015 om tvangsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret, samt endring av næringsinntekt, personinntekt og utgående merverdiavgift. Det ble i tillegg varslet om ordinær og skjerpet tilleggsskatt, samt tilleggsavgift.

Uten å ha mottatt merknader fra skattepliktige fattet skattekontoret vedtak i saken 2. september 2015.

Skattekontorets vedtak var datert 8. juni 2015 og journalført den 2. september 2015. Klagen av 24. november 2015 ble dermed ansett å ikke være innkommet innen klagefristens utløp. Skattekontoret skrev innstilling til vedtak der det etter en vurdering av de hensyn som er nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 7 ble konkludert med at klagen ikke skulle realitetsbehandles. Innstillingen ble sendt på innsyn til skattepliktige den 19. januar 2016. Skattepliktige ble i samme brev gjort oppmerksom på at klagen vedrørende merverdiavgift ville bli å behandle av Klagenemnda for merverdiavgift. Det ble ikke mottatt merknader til innstillingen. Skatteklagenemnda fattet vedtak i saken den 10. mars 2016, i tråd med skattekontorets innstilling.

Etter at saken hadde vært behandlet i Skatteklagenemnda ble det i forbindelse med klagen til Klagenemnda for merverdiavgift oppdaget at skattekontorets vedtak, til tross for ferdigstillelse mye før, ikke var sendt ut før 2. november 2015. Klagen ble derfor likevel ansett innkommet innen klagefristens utløp.

Ny innstilling ble utarbeidet og sendt på innsyn til skattepliktige den 6. april 2016. I innstillingen var det opprinnelige skjønnet fastholdt. Det ble ikke mottatt merknader til innstillingen. Skatteklagenemnda fattet vedtak i saken den 25. mai 2016 for den delen av klagen som gjaldt næringsinntekt, personinntekt og tilleggsskatt. Skattekontorets innstilling ble fastholdt.

Sekretariatets innstilling har vært på innsyn hos skattepliktige. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Skattepliktiges anførsler:

Skattepliktige anfører at skattekontoret har tatt for hardt i ved etterberegning av inntekten.

Det opplyses at virksomheten ble forsøkt registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 2013, men at registreringen ble avslått. Da skattepliktige fant ut at det ikke ville bli noen fortjeneste i 2013 ble det lagt på vent til neste år.

Sammen med klagen er det vedlagt kvittering fra Altinn, kontoutskrift for april - juli, erklæring om innskudd på skattepliktiges konto fra samboer og fra C, kopi av samboers preutfylte selvangivelse for 2013, samt en del kopier av fakturaer og kvitteringer.

 

Skattekontorets redegjørelse:

Skattekontoret finner ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

Klagen omhandler kun fastsatt merverdiavgift. Tilleggsavgiften er ikke påklaget og vil derfor ikke behandles særskilt. Tilleggsavgiften vil imidlertid falle bort dersom skattepliktige gis medhold i klagen.

Skattekontorets kontroll har avdekket at virksomheten i 2013 har hatt avgiftspliktig omsetning av varer og/eller tjenester som overskrider grensen på kr 50 000 i en periode på 12 måneder. Virksomheten skulle derfor vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret og levert omsetningsoppgaver. Når omsetningsoppgave ikke blir levert har skattekontoret adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ved skjønn.

Skattepliktige anfører i klagen at han forsøkte å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men fikk avslag. Avslaget skyldes at han, etter forespørsel om dokumentasjon på omsetningen fra skattekontoret, opplyste at han ikke hadde nådd grensen på kr 50 000.

Til tross for at skattepliktige ikke fikk fullført registeringen har han til alle kundene skrevet ut faktura med 25 % merverdiavgift, og beholdt innbetalt avgift selv. Skattepliktige har heller ikke oppgitt næringsinntekt i selvangivelsen, og han nektet også å sende inn ny selvangivelse og næringsoppgave 1 når han ble oppfordret til det under kontrollen.

Skattepliktige har i klagen ikke gitt opplysninger om hva som er korrekt inntekt. Skattepliktige har ikke ført regnskap. Videre har han heller ikke gitt skattekontoret informasjon om kunder ut over de som er navngitt i kontoutskriftene skattekontoret har innhentet, eller svart på om han har mottatt kontantbetaling. Skattepliktige har heller ikke lagt ved noen form for oppsett over inntekt og merverdiavgift for å underbygge påstanden i klagen om at skattekontorets skjønn er for høyt.

Fastsettelse av merverdiavgift baserer seg på kontoutskrifter og på fakturaer skattekontoret har innhentet fra virksomhetens kunder. Eventuelle kontantbetalinger er dermed ikke med i skjønnet. Skjønnet anses som solid og dokumenterbart. I tillegg ble omsetningen i vedtaket skjønnsmessig redusert for å ta høyde for at noen beløp fra bankutskriften er rene innskudd som ikke skriver seg fra næringsvirksomhet.

I klagen har skattepliktige lagt ved en rekke fakturaer og kvitteringer, der flere av dem ikke oppfyller kravene i forskrift til bokføringsloven. Det er også lagt ved én kjøpsfaktura, men den er utstedt til skattepliktige privat, ikke virksomheten. Det innrømmes ikke fradrag for privatutgifter. Alle de øvrige kvitteringer er kassekvitteringer fra kontantsalg uten noen angivelse av kjøper eller formål. Siden flere av kvitteringene er under kr 1000 er det imidlertid ikke krav om angivelse av kjøper. Kjøpene fremstår også som om de er pådratt i næring. Totalt utgjør de vedlagte kvitteringene kr 16 973 inkl. mva, altså godt under det skjønnsmessig fastsatte fradraget i vedtaket. Det foreligger dermed ikke noe grunnlag for å innrømme ytterligere fradrag.

Skattepliktige har i klagen lagt ved en erklæring fra samboer om at de har delt økonomi, og at han har tilgang til hennes konto og kan overføre penger til sin egen konto ved behov. Han har i tillegg markert noen av innbetalingene på kontoutskriften og skrevet [...] i margen, men han har ikke sannsynliggjort på noen måte at dette faktisk er overføringer fra samboer. Det er ingenting i kontoutskriften som identifiserer innbetaler. Han har heller ikke forklart hvorfor det er behov for å overføre penger til hans konto når de har felles økonomi og han har tilgang til hennes konto. Skattekontoret legger derfor ikke vekt på denne merknaden.

Det er også lagt ved en erklæring fra C om at innbetalingen fra ham på kr 35 875 er en gave til skattepliktige fra hans far, som C har betalt inn for ham da faren er redusert på grunn av langvarig diabetes. Det gis ingen forklaring på hvorfor overføringen skjer fra Cs konto og ikke ved hans hjelp fra kontoen til skattepliktiges far, men skattekontoret velger å akseptere at dette kan være en innbetaling som ikke er relatert til næringen. Det er allerede i skattekontorets vedtak tatt høyde for at noen av innbetalingene kan være annet enn næringsinntekt.

I vurderingen av om skjønnet skal reduseres har skattekontoret videre sett hen til Statistisk sentralbyrås levekostnadsundersøkelser som i rettspraksis ved flere anledninger er akseptert som grunnlag for skjønnsligning. Skattepliktige hadde sammen med samboer og barn tilgjengelig for forbruk kr 238 736 i 2013 inkludert skattekontorets skjønn. I henhold til levekostnadsundersøkelsen for 2012 har en familie på fire kr 637 997 i forbruk per år. I dette tilfellet er tilgjengelig beløp langt under det som er gjennomsnittet for en tilsvarende familie. Kontoutskriftene viser imidlertid innkjøp fra Vinmonopolet og annet ikke-essensielt forbruk. Familien lever ikke på et eksistensminimum. Dette tilsier at skattepliktige har hatt kontantinntekter i tillegg til det som er kommet inn på konto. Det opprinnelige skjønnet i skattekontorets vedtak tyder derfor på at dette var for lavt. Innhentede fakturaer som viser store hull i fakturarekken indikerer også større omsetning enn hva skjønnet i vedtaket skulle tilsi.

Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovennevnte ikke grunnlag for å redusere skjønnet.

 

Sekretariatets vurdering:

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innenfor klagefristen. Klagen tas derfor opp til behandling etter forvaltningsloven § 29.

Saken reiser spørsmål om vilkårene for å fastsette merverdiavgift for året 2013 ved skjønn og ileggelse av tilleggsavgift foreligger for det forhold at virksomheten har unnlatt å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og ikke levert omsetningsoppgaver til tross for at virksomhetene har hatt avgiftspliktig omsetning.

Det er ubestridt at virksomheten A ikke har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for året 2013.

Sekretariatet bemerker at næringsdrivende som har hatt avgiftspliktig omsetning av varer og/eller tjenester som i en periode på tolv måneder overstiger kr 50 000 skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven 2-1 (1).

Etter avholdt ettersyn av likning fremkommer det at virksomheten har drevet med omsetning av bygge- og anleggstjenester. Dette vil være avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

I forbindelse med gjennomføringen av kontrollen er det innhentet kontoopplysninger fra bank, samt kopi av faktura fra virksomhetens kunder. Disse opplysninger kan dokumentere at A har hatt inntekter fra sin virksomhet. På fakturaene er det fakturert og oppkrevd merverdiavgift med 25 %.

Basert på innhentede kontrollopplysninger, samt hensyntatt at noen av innbetalingene på konto kan relateres til annet enn næringsinntekt, har skattekontoret lagt til grunn at avgiftspliktig omsetning i 2013 har vært kr 171 532 inkludert utgående merverdiavgift på kr 34 306.

Sekretariatet er ut fra foreliggende dokumentasjon ikke i tvil om at virksomheten A har hatt omsetning som har overskredet grensen for registreringsplikt på kr 50 000 etter merverdiavgiftsloven § 2-1 (1), og at virksomheten med dette skulle vært registrert. Med registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret følger da plikt til å levere omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftslovens kapittel 15.

Når virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning og etter merverdiavgiftsloven skulle vært registrert, men har unnlatt å la seg registrere og således ikke levert pliktige omsetningsoppgaver, vil det etter merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav a være adgang for avgiftsmyndighetene til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn.

Skjønnsfastsettelse av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift er fastsatt på bakgrunn av kontrollopplysninger, herunder kontoutskrifter og faktisk utfakturert beløp, som er fremkommet ved å innhente kopi av fakturaer fra virksomhetens kunder.

I klagen har skattepliktige anført at skjønnet er for høyt. Det er vist til at noen av innbetalingene kommer fra samboer.

Sekretariatet bemerker at skattekontoret i vedtaket har tatt høyde for at noen av innbetalingene kan være annet enn næringsinntekt. Den skjønnsmessige fastsatte omsetningen er av denne grunn noe redusert. Utover dette er det ikke grunnlag for å redusere skjønnet ytterligere. Bakgrunnen for det er at skattepliktige ikke har dokumentert at de nevnte innbetalinger faktisk er fra samboer. Kontoutskriften identifiserer heller ikke innbetaler. Videre er det heller ikke forklart hvorfor det er behov for å overføre penger til skattepliktiges konto all den tid skattepliktige og samboer har felles økonomi og skattepliktige har tilgang til samboers konto.

Etter sekretariatets oppfatning bør det forholdsvis enkelt kunne dokumenteres fra skattepliktige dersom innbetalingene er fra samboer.

Sekretariatet stiller seg videre bak vurderingen til skattekontoret hvor det er vist til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser, og til hull i fakturarekkefølgen. Dette er momenter som viser at skattepliktige har hatt et forbruk som indikerer at inntekten har vært høyere, samt at skattepliktige kan ha fakturert omsetning uten at dette er blitt bokført.

Når det gjelder skattepliktiges anførsler om at det ble foretatt et forsøk på registrering i 2013 kan ikke sekretariatet se at dette vil være av betydning i formildende retning. Sekretariatet viser her til skattekontorets brev av 5. august 2013 hvor skattepliktige ble orientert om at vilkåret om at virksomheten må ha merverdiavgiftspliktig omsetning på mer enn kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder ikke var oppfylt. Skattekontoret viste også til at dersom virksomheten senere fikk avgiftspliktig omsetning som passerte grensen, måtte det sendes ny søknad med kopi av utgående fakturaer som dokumentasjon på omsetning. Endelig ble det vist til at så lenge virksomheten ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret kan det ikke faktureres med merverdiavgift eller inkluderes merverdiavgift i vederlag overfor kunder.

Sekretariatet er med dette enig i skattekontorets skjønnsfastsettelse av beregningsgrunnlaget og fastsettelsen av utgående merverdiavgift og gir sin tilslutning til denne.

Når det gjelder kostnader har skattekontoret i sin vurdering av beregningsgrunnlaget for inngående merverdiavgift skjønnsmessig lagt til grunn at fradragsberettigede kostnader utgjør kr 37 500. Tilhørende inngående merverdiavgift utgjør kr 7 500.

I klagen har skattepliktige lagt ved én kjøpsfaktura og flere kvitteringer. Samlet angir disse bilagene en kostnad på ca. 17 000 inkludert merverdiavgift. I det alt vesentlige fremstår de fleste kjøpene å være pådratt i næring. Kvitteringene er kassekvitteringer fra kontantsalg uten noen angivelse av kjøper eller formål. Kjøpsvederlaget inkludert merverdiavgift er både over og under kr 1 000. Kjøpsfakturaen er angitt med skattepliktiges navn.

Sekretariatet bemerker at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1). Bilagene, dvs. salgsdokumentasjonen, må være i tråd med kravene gitt i bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften § 5-1 flg. For private kostnader foreligger det uansett ikke fradragsrett.

Etter bokføringsforskriftens § 5-5-1 skal kjøpsdokumentet være salgsdokumentet selger har utstedt, og skal i utgangspunktet inneholde de opplysningene som fremgår av bokføringsforskriften § 5-1 flg. Ved kontantkjøp fra detaljist skal kjøpsdokumentasjonen inneholde angivelse av kjøper når vederlaget overstiger kr 1 000 inklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke dersom kjøpet er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort.

Skattekontoret har ansett de nevnte bilag som i det alt vesentlig å være pådratt i næring. Dette gjelder både faktura og kvitteringer. Sekretariatet stiller seg bak denne vurderingen. Kvitteringene ser også ut til å være betalt med skattepliktiges betalingskort. Til tross for at kjøpsfaktura er stilet til skattepliktige foreligger det adgang til å innrømme fradrag basert på materielt grunnlag med mindre det er grunnlag for å reise tvil om selve fradragsretten. I dette tilfellet finner ikke sekretariatet grunn til å stille spørsmål ved fradragsretten. Samlet for kjøpene vil det etter sekretariatets oppfatning følgelig bli å innvilge fradrag for inngående merverdiavgift. Kostnadene ligger imidlertid godt innenfor det skjønnet som skattekontoret har lagt til grunn. Den innvilgede fradragsrett vil derfor ikke få betydning for det fastsatte skjønnet. Det foreligger ikke grunnlag for å innrømme ytterligere fradrag.

Sekretariatet er med dette enig i skattekontorets skjønnsfastsettelse av beregningsgrunnlaget og fastsettelsen av inngående merverdiavgift og gir sin tilslutning til denne.

Vedrørende tilleggsavgift

Skattepliktige har kun påklaget omfanget av skjønnsmessig fastsatt omsetning. Tilleggsavgiften er ikke påklaget og er av skattekontoret derfor ikke blitt behandlet særskilt. Skattepliktige gjøres imidlertid oppmerksom på at tilleggsavgiften vil falle bort dersom det gis medhold i klagen.

Sekretariatet bemerker at vi i det alt vesentlige stiller oss bak skattekontorets vurdering av tilleggsavgift i vedtak av 24. november 2015.

I valg av sats for tilleggsavgift vil sekretariatet gjøre oppmerksom på at ileggelse av tilleggsavgift på 20 % er en lav sats for forholdet i foreliggende sak da overtredelsen må anses grovt uaktsom. Det vises i denne forbindelse til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, sist revidert 21. oktober 2014 punkt 4.2 der det fremgår at satsene ved grov uaktsomhet er 40 % til 60 %. Det fremgår også her at unnlatt registrering er et skjerpende forhold.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

Klagen tas ikke til følge.

                                                    v e d t a k:

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

 

Vedtatt i Skatteklagenemnda 21.09.2016.

 

Nemndsmedlem, Maj Hines Grape, har følgende merknad:

Sekretariatet har med noen uheldige uttalelser om grov uaktsomhet i innstillingen (legges til grunn grov uaktsomhet uten vurdering og uten relevans for saken) ved vurderingen av tilleggsavgiften. Uttalelsene har imidlertid ikke betydning for resultatet, da det er benyttet alminnelig sats for tilleggsavgift hvor det er tilstrekkelig med uaktsomhet.