This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Sletting fra Merverdiavgiftsregisteret og spørsmål om uttaksmerverdiavgift

  • Published:
  • Avgitt: 10/17/2018
Whole serial number Alminnelig avdeling 09 NS 164/2018

Saken gjelder sletting fra Merverdiavgiftsregisteret og spørsmål om uttaksmerverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 (2) og § 3-21.

Saken reiser særlig spørsmål om den skattepliktige skal anses for å ha drevet virksomhet i inntektsåret 2016, jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 Omtvistet beløp utgjør kr 384 000 i uttaksmerverdiavgift.

 

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven § 2-1 (1), § 3-21, §14-3 (2).

Saken gjelder

Saken gjelder sletting fra Merverdiavgiftsregisteret og spørsmål om uttaksmerverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 (2) og § 3-21.

Saken reiser særlig spørsmål om den skattepliktige skal anses for å ha drevet virksomhet i inntektsåret 2016, jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 Omtvistet beløp utgjør kr 384 000 i uttaksmerverdiavgift.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«Enkeltpersonforetaket A ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med året 2003. Fra 1. termin 2009 har virksomheten levert to-månedlige omsetningsoppgaver. Virksomhetens formål er båtsalg, båtformidling og båtutleie.

Omsetningsoppgaven for 5. termin 2011 viste kr. 552 960 til gode, i sin helhet inngående avgift. På skattekontorets spørsmål ble det opplyst at dette var innkjøp av en ny demo-båt. Det er etter 5. termin 2011 stort sett innberettet små tilgodeoppgaver, beløp under kr. 10 000.

Skattekontoret varslet om sletting på grunn av lav omsetning i 2014 og 2015, men begge gangene ble det opplyst at demo-båten fortsatt lå for salg slik at det var drift i virksomheten. Registrering ble derfor opprettholdt.

Ved brev av 13. mai 2016 ble virksomheten varslet om sletting fordi omsetningen hadde vært under beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret i tre år. Det ble ikke mottatt tilsvar til dette varselet og selskapet ble slettet med virkning fra og med 4. termin 2016.

Skattekontoret varslet 30. august om kontroll av virksomhetens omsetningsoppgave for 3. termin 2016. Bakgrunnen for kontrollen var at det ikke lenger ble ansett drevet virksomhet, og at demo-båten derfor skulle vært uttaksberegnet. Ved brev av 21. september 2016 ble det varslet om uttaksberegning av kr. 384 000, basert på båtens annonserte pris på nett samme måned.

Ved brev av 13. oktober 2016 opplyste virksomhetens regnskapsfører, B AS, at virksomheten ikke har mottatt vedtak om sletting og at det derfor ikke er beregnet uttaksmerverdiavgift. Det ble bedt om at skattekontoret anser brevet som en klage over vedtak om sletting.

Etter dette ble saken dessverre liggende lenge før skattekontoret på ny tok den opp til behandling. Nytt varsel om etterberegning av uttaksmerverdiavgift ble sendt 23. mars 2017. Det kom ikke noe svar på dette varselet, og 19. april 2017 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning. Saken ble deretter på nytt liggende.

Det ble i telefonsamtale 27. november 2017 avklart at klagen også gjelder følgen av vedtak om sletting, nemlig etterberegning av uttaksmerverdiavgift. Skattekontoret legger derfor til grunn at saken skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd annet punktum.»

I vedtak datert 21. april 2017 har skattekontoret opplyst om at virksomheten er slettet i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 3. termin 2016 og har fastsatt en uttaksmerverdiavgift av varelageret, herunder uttak av båt, med kr 384 103. Begrunnelsen for slettingen var at virksomheten har hatt en omsetning i perioden 2011-2015 som har vært under beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Videre mente skattekontoret at aktiviteten i virksomheten ikke kan anses som næringsvirksomhet og viser blant annet til lav omsetning og årlige underskudd i denne perioden.

Uttakets størrelse på kr 384 103 ble beregnet ut i fra den prisen båten var annonsert til salgs på As hjemmeside pr 17.september 2016: kr 1 920 000 x 25 % = kr 384 103.  

Det ble ikke ilagt tilleggsavgift.

Skattepliktige fikk tilsendt sekretariatets utkast til innstilling i brev datert 10.09.2018 med 14 dagers frist for kommentarer. Det ble ikke mottatt merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

«Det er anført i klagen at det i og for seg er korrekt at omsetningen har vært lav. Det anføres at dette ikke kan være avgjørende i og med at virksomheten har en kostbar båt på lager. Lav omsetning betyr ikke at aktiviteten i virksomheten har vært lav. Det har vært drevet aktivt salgsarbeid, bl.a. gjennom finn.no, deltakelse på messer, egen nettside mm.

Det er opplyst at det ikke aktuelt for selskapets innehaver å ta båten ut til privat bruk. Den er for kostbar for ham, så vel i anskaffelse som i drift. Dessuten er den ikke egnet til å dekke hans behov. Det er opplyst at han har en annen fritidsbåt som han benytter privat.

Det anføres at med en kostbar båt på lager, har det vært vanskelig å få finansiert satsing på nye områder. Det har derfor vært svært vanskelig for virksomheten i denne perioden. Det forklarer også den lave omsetningen. Virksomheten gjør imidlertid sitt beste for å komme videre, og har til hensikt å fortsette driften. Derfor anføres det å være svært uheldig dersom virksomheten blir slettet i merverdiavgiftsregisteret.»

Sekretariatet vil tilføye at skattepliktige videre hevder:

«[At] det er meningsløst dersom selskapet i tillegg må betale uttaks-mva på båten»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«- angående registrering
Etter merverdiavgiftsloven § 14-3 annet ledd skal et avgiftssubjekt forbli registrert i minst to hele kalenderår etter at avgiftspliktig omsetning og uttak er sunket under beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Klagers virksomhet har hatt omsetning under beløpsgrensen i tre år. Vilkårene for sletting etter § 14-3 annet ledd er oppfylt. Når vilkårene for sletting er oppfylt kan virksomheten slettes uten hensyn til hvor lenge den har vært registrert eller om det foreligger planer om gjenopptaking av aktiviteten.

At en virksomhet slettes i Merverdiavgiftsregisteret er ikke ensbetydende med at skattekontoret anser den opphørt, bare at den ikke fyller vilkårene for fortsatt registrering. Hvis omsetningen igjen overstiger beløpsgrensen for registrering skal virksomheten reaktiviseres i Merverdiavgiftsregisteret.

- angående uttaksberegning
Dersom virksomheten må anses opphørt skal eventuelle gjenværende varelager og driftsmidler uttaksberegnes. Dersom det fortsatt er drift, men omsetningen er under beløpsgrensen for registrering, er det ikke noe grunnlag for uttaksberegning. Det sentrale spørsmålet i denne saken er altså om A fortsatt må anses å drive virksomhet i næring.

Begrepet 'næringsvirksomhet' er ikke legaldefinert i merverdiavgiftsloven. Det er i retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at for at en virksomhet skal anses drevet i næring må den være

-av en viss varighet og et visst omfang
-drevet for innehavers regning og risiko
-objektivt sett egnet til å gå med overskudd

Klager anfører at det har vært stor aktivitet i virksomheten med markedsføring og annet salgsarbeid for å få solgt den omtalte båten.

Borgarting lagmannsrett har i dom av 8. november 2011 (Timber 2000 ANS) tatt stilling til om et selskap oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet hadde ikke vært i normal drift grunnet langvarig sykdom hos daglig leder. Lagmannsretten fant at vilkårene for registrering ikke var oppfylt.

Etter hva skattekontoret kan se har det heller ikke vært normal drift hos A. Grunnen er en annen, nemlig at så og si all kapital i virksomheten er bundet opp i en båt, som utgjør varelageret. Resultatet må imidlertid bli det samme. Ikke bare er vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret ikke lenger til stede, men virksomheten må anses opphørt. At det foregår en viss aktivitet for å få løst problemet med kapitalbindingen, kan ikke være det samme som at det fortsatt drives næringsvirksomhet. Vi viser forsåvidt til avgjørelse i Klagenemnda for merverdiavgift nr. 5365. Saken gjaldt konkret fradragsretten for inngående merverdiavgift, men spørsmålet var om det kunne anses drevet én avgiftspliktig virksomhet eller om noe av aktiviteten måtte anses som en egenaktivitet som ikke kunne knyttes til den avgiftspliktige omsetningen. Nemnda (4-1) kom til at så var tilfelle. Det er med andre ord ikke all aktivitet i en virksomhet som kan anses som næringsvirksomhet.

Skattekontoret legger til grunn klagers forklaring om at båten ikke vil bli/er blitt brukt privat. Den er likevel slik vi ser det å anse som tatt ut av virksomheten og det skal da beregnes merverdiavgift på uttaket, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Klagen er rettidig og skal tas under behandling av Skatteklagenemnda.

5.1 Sletting i Merverdiavgiftsregisteret

5.1.1 Regelverk/problemstilling
Som nevnt ovenfor skal registrert virksomhet forbli registrert i minst to hele kalenderår etter registrereringen eller at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under beløpsgrensen på kr 50 000, jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 annet ledd. Tabellen nedenfor viser avgiftspliktig omsetning i perioden 2011-2017:

År

Omsetning (hele kr)

2011

1 741 827

2012

26 442

2013

4 000

2014

6 000

2015

26 705

2016

19 963

2017

48 677


Etter merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 14-3.2 s. 916, praktiseres bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14-3 annet ledd slik at sletting først skal skje når omsetning/uttak de tre foregående kalenderår har ligget under registreringsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Av tabellen ovenfor fremkommer det at omsetningen i 2012 var sunket under beløpsgrensen, noe som innebærer at virksomheten således fortsatt skal stå registrert i hele 2013 og 2014 såfremt det ikke foreligger særlige grunner til å slette den etter merverdiavgiftsloven § 14-3 første ledd. Det fremkommer ingen opplysninger fra skattekontoret om noen «særlige grunner».

Videre fremgår det i merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 14-3.2 s. 916 at regelen gjelder bare når virksomheten fortsatt drives på tilnærmet samme måte som tidligere, f.eks. at virksomheten er lagt om eller solgt. Det er etter sekretariatets oppfatning ingen slike endringer.

Skattepliktige hevder i sin klage at omsetningen ikke kan være avgjørende da aktiviteten i virksomheten ikke har vært lav. Sekretariatet vurderer det dithen at en slik problemstilling ikke vil ha avgjørende betydning for at det skal foretas sletting i Merverdiavgiftsregisteret da omsetningen uansett har vært under beløpsgrensen i minst to år, jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 (2).

Sekretariatet slutter seg etter dette i det vesentlige til skattekontorets vedtak og redegjørelse, og finner ikke å gi den skattepliktige medhold i hans anførsler angående spørsmålet om sletting i Merverdiavgiftsregisteret.

5.2 Uttaksmerverdiavgift
Skattekontoret mente at den skattepliktiges virksomhet måtte anses opphørt etter 2011, og at det derfor skulle beregnes uttaksmerverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 første ledd.

Hovedregelen er at det påløper plikt til å beregne avgift når en vare tas ut fra en registrert eller registreringspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 første ledd. Sletting i Merverdiavgiftsregisteret innebærer ikke et uttak i seg selv. Det avgjørende er om foretaket fortsetter næringsvirksomheten. Dette synspunktet fremmes også i merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 3-21.2 s. 367. Spørsmålet blir da om den skattepliktige har utøvet næringsvirksomhet.

5.2.1 Spørsmål om næringsvirksomhet
Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av begrepet «næringsvirksomhet».

I forarbeidene til merverdiavgiftsloven er det uttalt at innholdet i merverdiavgiftslovens næringsbegrep som utgangspunkt er det samme som i skatteretten. I Ot.prp.nr.76 (2008-2009) punkt 6.8.1 heter det:

"I utgangspunktet er vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt den samme som i skatteretten, men heller ikke skatteloven inneholder noen definisjon av næringsbegrepet. Begrepets innhold er imidlertid blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, den må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers egen regning og risiko."

I forlengelsen av dette påpekes det i forarbeidene at vurderingen i noen grad vil være bransjeavhengig:

"I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momentene skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengig. I forhold til vilkåret om overskudd, må en f.eks. vurdere virksomheter innen jord- og skogbruk over en lengre tidsperiode enn f.eks. virksomheter som omsetter konsulenttjenester."

Næringsbegrepet er presisert gjennom retts- og forvaltningspraksis. En sentral dom på skatterettens område er Rt-1985-319 (Ringnes-dommen), som gjaldt spørsmålet om en jordbrukseiendom ble drevet i næring, eller om det var tale om hobbyvirksomhet. I dommen uttalte Høyesterett følgende om skatterettens nærings- eller virksomhetsbegrep (side 323):

"Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken framstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år likningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene. "

Selv om Ringnesdommen gjaldt jord – og skogbruksvirksomhet, gir nevnte sitat et generelt uttrykk for innholdet og kjernen i næringsbegrepet. I Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave 2016 side 69 har Skattedirektoratet i samsvar med gjeldende rettspraksis uttalt følgende om kravet til næringsvirksomhet:

"... at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid og drives for eierens egen regning og risiko. Tidsperspektivet er bransjeavhengig"

Hvorvidt virksomheten drives i næring vil bero på en konkret helhetsvurdering basert på momentene oppstilt i forarbeidene og praksis.

Problemstillingen i vår sak er knyttet til spørsmålet om virksomheten objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid.

Sekretariatet bemerker at det ikke er tilstrekkelig at en virksomhet i sin alminnelighet vil være egnet til å gå med overskudd. Det avgjørende er om den aktuelle virksomheten, slik denne faktisk er lagt opp, objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd.

Hvorvidt næringsvilkåret er oppfylt vil bero på en konkret helhetsvurdering av virksomheten, hvor inntekts- og kostnadssiden står sentralt. Utgangspunktet for denne vurderingen er normalt hva man objektivt sett kunne forvente ved oppstart av virksomheten, og ut fra et tidsperspektiv på flere år fremover.

For nystartede virksomheter er man henvist til å foreta vurderinger fremover i tid, og da basert på rimelige og realistiske forhåndskalkyler, herunder eventuelt virksomhetens egne budsjetter. Budsjettet må bero på en bedriftsøkonomisk forsvarlig vurdering av hva som er realistiske inntekter og kostnader.

Når det gjelder virksomheter som har vært i drift en stund, vil det ved næringsvurderingen normalt legges vekt på den faktiske drift og oppnådde resultater. Dette er lagt til grunn i både retts- og forvaltningspraksis, og fremgår blant annet av Stavanger tingretts avgjørelse datert 31. oktober 2013, publisert i UTV-2013-1974 ("Jida"). Retten foretok i denne saken en konkret vurdering av det faktiske driftsopplegget for utleie av en lystbåt. Sekretariatet viser også til Klagenemndas avgjørelser i KMVA-2006-5762 (spørsmål om seilbåtutleie var skjedd i næring) og KMVA-2014-8310 (næringsbegrepet i forhold til parkeringsvirksomhet).

5.2.2 Faktisk vurdering av aktiviteten
Oppsummert er vilkårene for å anse en aktivitet som næringsvirksomhet at aktiviteten:

1) er av et visst omfang og en viss varighet
2) drives for egen regning og risiko
3) er egnet til å gi overskudd

I denne saken synes det sannsynlig at vilkår 1 og 2 er oppfylt. Sekretariatet bemerker likevel at det kan stilles spørsmål til om virksomheten er av et tilstrekkelig omfang. Sekretariatet finner likevel ikke grunn til å drøfte dette nærmere.

Det sentrale spørsmål er om vilkår 3 er oppfylt, dvs. om aktiviteten er egnet til å gi overskudd.

Er aktiviteten egnet til å gi overskudd?
En virksomhet vil anses å gå med overskudd når inntektene over tid overstiger utgiftene. Virksomheten må ved oppstart vurdere om den planlagte aktiviteten over tid vil innbringe nok inntekter til å dekke alle utgifter i forbindelse med driften, samt gi et rimelig overskudd. Tidsperspektivet er bransjeavhengig. Dette har også vært lagt til grunn i rettspraksis.

I Embla Nor dommen (UTV-2010-1105) datert 31. mai 2010 uttaler Borgarting lagmannsrett følgende vedrørende tidsperspektivet for vurderingen av om en virksomhet kan forventes å gå med overskudd:

"Det sentrale omtvistede moment i saken blir så om seilbåtutleievirksomheten kunne forventes å gå med overskudd. Dette må vurderes ut fra hva man objektivt sett kunne forvente ved oppstart av virksomheten, og ut fra et tidsperspektiv på flere år framover."

Videre uttaler Borgarting lagmannsrett følgende vedrørende betydningen av skattekontorets forespørsel om dokumentasjon om budsjett eller kalkyler:

"Selskapets eget budsjett eller kalkyler kan ved denne vurdering ikke ukritisk legges til grunn, idet avgiftsmyndighetene med rette måtte kunne foreta en nærmere vurdering av kalkylene og virksomheten, og herunder trekke inn sine erfaringer fra tilsvarende virksomhet på det aktuelle området."

I Azinor-dommen (UTV 2011-1278) tar lagmannsretten nærmere stilling til kriteriet om at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd. I denne sammenheng bemerker lagmannsretten at lønnsomhetsvurderingen – egnet til å gi overskudd - må skje i et langsiktig tidsperspektiv. Det uttales blant annet:

"I sistnevnte sak ble det lagt til grunn et tidsperspektiv på 10 år. Når det gjelder saken her legger lagmannsretten i likhet med tingretten til grunn at lønnsomhetsvurderingen også må skje i et langsiktig perspektiv, men at dette bør være noe kortere og vurderes over en periode på fem til åtte år. Ut fra dette rettslige utgangspunkt må lagmannsretten vurdere om virksomheten som Azinor la opp til objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd eller ikke. Lagmannsretten legger ellers til grunn at avgjørelsen må bero på en vurdering av forholdene på vedtakstidspunktet, altså september 2008, og at etterfølgende omstendigheter i utgangspunktet ikke skal trekkes inn, utover at de kan ha en viss relevans som indikasjon på at skattekontorets vedtak er korrekt."

Objektiv vurdering
Utgangspunktet for vurderingen, er som det fremgår av dommene over, at det skal foretas en objektiv vurdering. Dersom selskapet hadde utarbeidet kalkyler og/eller budsjett som viste at virksomheten var egnet til å gå med overskudd, ville dette som utgangspunkt bli lagt til grunn for vurderingen.

I denne saken er det ikke fremlagt noen kalkyler eller budsjett. Det er heller ikke fremlagt andre tidsnære bevis som er egnet til å si noe om hvilke forutsetninger som forelå ved anskaffelse av båten. I en slik situasjon må det legges stor vekt på de resultater som faktisk er oppnådd.

Virksomhetens aktivitet er båtsalg, båtformidling og båtutleie. Det fremgår av tabellen nedenfor at virksomheten har gått med årlige underskudd i perioden 2011-2017. Det forhold at virksomheten har gått med underskudd over lengre tid, trekker i retning av at virksomheten ikke kan anses egnet til å gi økonomisk overskudd.

År

Årsresultat (hele kr)

2011

- 51 593

2012

- 40 213

2013

- 60 916

2014

- 131 251

2015

- 42 811

2016

- 22 013

2017

- 57 295


Sekretariatet bemerker at årsresultatene i disse årene med tyngde taler for at virksomheten ikke er drevet på en måte som gjør den egnet til å gå med overskudd.

Anførsel om muligheten for overskudd
Skattepliktige har egen hjemmeside der det pr. 20. august 2018 ligger ute elleve båter for salg med pris fra kr 0,7 mill. til kr 4,3 mill. Varelageret er i næringsoppgaven for 2017 oppført til kr 2,5 mill. På hjemmesiden omtaler skattepliktige seg som "din båtforhandler på [sted]". Den aktuelle båten er pr. 20. august 2018 ikke markert solgt på finn.no. Nærmere undersøkelser viser at det er kun denne båten som ligger ute på finn.no, dvs. at de andre ti båtene er ikke annonsert her.

Sekretariatet finner grunn til å påpeke at virksomheten ikke har hatt høyere salgsinntekter enn kr 48 677 i perioden 2012 – 2017 samt at den aktuelle båten ikke er solgt på syv år. Etter sekretariatets vurdering tyder dette på at det ikke er solgt noen båter i denne perioden.

Sekretariatet kan ikke se at det er sannsynliggjort at virksomheten vil gå med overskudd innen rimelig fremtid etter vedtakstidspunktet.

Oppsummering av næringsvurderingen
Sekretariatet er etter dette av den oppfatning at den skattepliktige ikke har drevet næringsvirksomhet i avgiftsrettslig forstand, slik retts- og forvaltningspraksis er å forstå. Det er i vurderingen lagt avgjørende vekt på at aktiviteten ikke kan anses egnet til å gå med økonomisk overskudd på sikt.

5.3 Konklusjon

Sekretariatet har kommet frem til at selskapet ikke kan anses å oppfylle vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Vilkårene for å foreta sletting etter merverdiavgiftsloven § 14-3 andre ledd er derfor oppfylt. Den skattepliktiges næringsvirksomhet må anses opphørt fra 4. termin 2016. Opphør tilsvarer en uttakssituasjon og det skal derfor beregnes uttaksmerverdiavgift på gjenværende varelager, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 første ledd. Sekretariatet er av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å endre vedtaket om sletting og uttaksmerverdiavgift fra skattekontoret.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 09

 

Medlemmene Gjølberg, Tveit og Wabø sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 17. oktober 2018 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

footer/desktop/standard