Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Sletting i Meirverdiavgiftsregisteret

  • Published:
  • Avgitt: 04 October 2017
Whole serial number Alminnelig avdeling 02 NS 51/2017

Saka gjeld sletting i Meirverdiavgiftsregisteret, jf. meirverdiavgiftslova § 14-3 (2).

Saka gjeld også etterrekning av inngåande meirverdiavgift, jf. meirverdiavgiftslova § 18-1 (1) bokstav c.

Spørsmål om den skattepliktige driv næringsverksemd og oppfyller vilkåra for registrering i Meirverdiavgiftsregisteret.

 

Klagen blir ikkje tatt til følgje.

Faktum i saka

 

A AS (også kalla "verksemda" eller "den skattepliktige") vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret for "Utleie og leasing av lufttransportmateriell", næringskode 77.350, frå og med 3. termin 2013. Ved denne registreringa har verksemda lagt ved dokumentasjon på omsetning over kr 50 000 og lagt fram budsjett som viste forventa driftsinntekter frå utleige av mikrofly på kr 65 000 i 2013, kr 180 000 i 2014 og kr 230 000 i 2015.

Skatt x varsla verksemda om oppgåvekontroll i brev av 16. februar 2016.

Verksemda har i oppgåvekontrollen opplyst skattekontoret om at dei hadde totalhavari på flyet i 2014 og at dei i 2015 og 2016 har hatt minimal omsetning som følgje av ombygging til amfibiefly. Det er opplyst at inntektene gjeld deling av utgifter ved flyging av passasjerar og flyteoretisk opplæring på bakken. I tillegg opplyser verksemda at dei driv med flyutleige, noko som dei enda ikkje har hatt inntekter på. Verksemda har opplyst at dei også er forhandlar av flottørar, men at dei enda ikkje har hatt sal av dette.

På grunnlag av det som kom fram under kontrollen vart verksemda i brev av 11. april 2016 varsla om sletting frå Meirverdiavgiftsregisteret frå og med 3. termin 2013 og etterrekning av inngåande meirverdiavgift for perioden 3. termin 2013 til og med året 2015.

Skattekontoret fatta vedtak den 18. mai 2016 i tråd med varselet.

Skattepliktige klaga på vedtaket om sletting og etterrekning i brev av 6. juni 2016.

Av omsyn til saka si opplysning har sekretariatet den 12. juni 2017 skrive til skattepliktige og bedt om konkrete opplysningar/dokumentasjon. Sekretariatet har ikkje fått svar på dette brevet.

Sekretariatet har sendt innstillingen til skattepliktige for merknader, men har ikkje fått svar på dette brevet.

Skattepliktige sine merknader

Verksemda gjer i klagen av 6. juni 2016 gjeldande at den per klagedato har tre konkrete avtalar om utleige av mikrofly, og at desse avtalene aleine vil gje inntekter på kr 65 000. Det blir vist til at det i tillegg er fleire som er interessert i å leige flyet, og at det er 3 konkrete interessentar for kjøp av flottører, men at desse enda ikkje er sluttforhandla per klagedato.Verksemda gjer gjeldande at tidlegare budsjett derfor er misvisande og at selskapet vil ha langt høgare inntekter frå flyutleige enn tidlegare budsjettert.

Det er riktig at nokre av fakturaene frå tidligare rekneskapsår er stila til ulike styremedlemmer, men verksemda gjer gjeldande at fleirtalet av fakturaene har gått til eksterne kundar. Dette kan verksemda dokumentere om Skatteetaten ønskjer. Verksemda meiner også at flyet ikkje er meint som hobbyaktivitet for styremedlemmane og viser til stiftingsdokumentet for selskapet.

Den skattepliktige meiner at det ikkje er riktig at verksemda ikkje har lagt fram marknadsføringstiltak/planar med utleige av flyet. Den skattepliktige viser til at verksemda er registrert som "dealer" på B sine heimesider, og at selskapet har ei aktiv facebook-side. Ifølgje verksemda fungerer dette som marknadsføring/reklame i eit lite flymiljø på [adresse].

Skattekontoret sine merknader

Skattekontoret meiner, i utgreiinga til sekretariatet, at verksemda ikkje driv næringsverksemd etter meirverdiavgiftslova § 2-1. Skattekontoret viser i hovudsak til at verksemda er registrert for utleige av mikrofly, men at det ikkje er usemje om at verksemda ikkje har kome i gang med flyutleige. Skattekontoret viser også til at verksemda ikkje har kome i gang med sal av flottører. Skattekontoret meiner at verksemda ikkje driv avgiftspliktig verksemd då den ikkje oppfyller krava til aktivitet og heller ikkje er eigna til å gje overskot og at det derfor er grunnlag for å slette verksemda frå Meirverdiavgiftsregisteret frå 3. termin 2013, jf. meirverdiavgiftslova 14-3 (1).

Verksemda har blitt ståande registrert i Meirverdiavgiftsregisteret utan å fylle vilkåra for registrering og skattekontoret meiner derfor at det er grunnlag for å føre tilbake inngåande meirverdiavgift for perioden 3. termin 2013 til og med året 2015, jf. meirverdiavgiftslova § 18-1 (1) bokstav c.

Sekretariatet si vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningslova § 13-3 (2). Når klagen vert teken under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saka, jf. skatteforvaltningslova § 13-7 (2). Klagen er sendt innan klagefristen.

Sekretariatet, som førebur saker for Skatteklagenemnda, gjer merksam på at dei aktuelle reglane om sakshandsaming i meirverdiavgiftslova/forvaltningslova er oppheva og erstatta av ny skatteforvaltningslov frå 1. januar 2017, utan at det i denne saken inneber noko realitetsforskjell.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktige ikkje får medhald i si klage.

Meirverdiavgiftslova (Lov av 19. juni 2009 nr. 58) § 18-1 første ledd bokstav c vart oppheva frå og med
1. januar 2017. Regelen er ført vidare i skatteforvaltningslova § 12-1. Etter skatteforvaltningslova § 12-1 "kan" skattemyndigheitene endre "enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig." Denne endringa medfører ikkje realitetsforskjell for saka.

Spørsmålet om sletting frå Meirverdiavgiftsregisteret

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 14-3 at det blir stilt krav til næringsverksemd for å bli registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Vidare er det eit vilkår for å bli ståande registrert at verksemda skjer i næring, sjølv om omsetninga isolert sett overstig beløpsgrensa for registrering.

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 2-1 (1):

"Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140 000 kroner."

Regelen stiller blant anna krav til næringsverksemd for å bli registrert i Meirverdiavgiftsregisteret.

A AS meiner at fleire av opplysningane i skattekontoret si vurdering er feilaktige og at det ikkje er grunnlag for sletting frå Meirverdiavgiftsregisteret.

Spørsmålet er om verksemda er "næringsdrivende".

Meirverdiavgiftslova har ingen definisjon av begrepet "næringsdrivende", men det er i forarbeidene til merverdiavgiftslova uttalt at innhaldet i merverdiavgiftslova sitt næringsomgrep som utgangspunkt er det same som i skatteretten. Sekretariatet siterer frå Ot. Prp. Nr. 76 (2008-2009) punkt 6.8.1:

"Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av næringsbegrepet. I utgangspunktet er vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt er den samme som i skatteretten, men heller ikke skatteloven inneholder noen definisjon av næringsbegrepet. Begrepets innhold er imidlertid blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, den må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers egen regning og risiko. I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momentene skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengig".

Rettspraksis har også fastslått at næringsomgrepet omfattar verksemd som er drive for eigars rekning og risiko. Verksemda må også vere av eit visst omgang og varigheit, og den må objektivt vere egna til å gje overskot, i alle fallpå noko sikt. Sekretariatet viser til Rt-1985-319 (Ringnes) og dom fra Gulating lagmannsrett LG-2010-150624 (UTV.-2011-1278/Azinor AS).

Sekretariatet siterer frå Rt-1985-319 (Ringnes) s. 323:

"Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken framstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år likningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene. Det er videre ikke holdepunkt for å legge et annet virksomhetsbegrep til grunn i forbindelse med drift av jordbrukseiendom enn når det gjelder annen aktivitet av økonomisk karakter".

Det må i denne vurderinga også trekkjast ei grense mot hobby og privat forbruk, jf. blant anna MVA-kommentaren av Ole Gjems-Onstad m.fl 5. utg. 2016 s. 114 og Meirverdiavgiftshandboka 11. utg. 2015 punkt 2-1.4.

Ein dom frå Gulating lagmannsrett av 1. juli 2011- UTV-2011-1278 (Azinor) gjaldt utleige av båt. Lagmannsretten kom i denne saka til at utleigeverksemda ikkje var egna til å gå med overskot på sikt og at skattekontoret hadde grunnlag for å nekte registrering. Avgjerande for lagmannsretten si vurdering var at Azinor ikkje hadde hatt inntekter i nærleiken av det selskapet hadde budsjettert med og at det på tidspunktet for vedtaket ikkje var sannsynleggjort at verksemda ville gje overskot på sikt. Sekretariatet siterer frå lagmannsretten si vurdering i Azinor-dommen:

"Når det gjelder saken her legger lagmannsretten i likhet med tingretten til grunn at lønnsomhetsvurderingen også må skje i et langsiktig perspektiv, men at dette bør være noe kortere og vurderes over en periode på fem til åtte år. Ut fra dette rettslige utgangspunkt må lagmannsretten vurdere om virksomheten som Azinor la opp til objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd eller ikke. Lagmannsretten legger ellers til grunn at avgjørelsen må bero på en vurdering av forholdene på vedtakstidspunktet, altså september 2008, og at etterfølgende omstendigheter i utgangspunktet ikke skal trekkes inn, utover at de kan ha en viss relevans som indikasjon på at skattekontorets vedtak er korrekt. Lagmannsretten tar derfor utgangspunkt i de opplysninger som ble forelagt skattekontoret forut for vedtaket."

Spørsmålet om næringsverksemd må avgjerast etter tilhøva på tidspunktet for vedtaket, i dette tilfellet mai 2016, jf. blant anna UTV-2011-1278 (Azinor-dommen).

Om utleige av fly

I meldinga om registrering i Meirverdiavgiftsregisteret den 15. mai 2013 la verksemda fram dokumentasjon på omsetning over kr 50 000. I samanheng med registreringssaka ba skattekontoret om budsjett for en periode på 3 år. Den skattepliktige la fram følgjande budsjett, jf. brev av 11. september 2013:

Driftsinntekter 2013 2014 2015
Utleige mikrofly 65 000 180 000 230 000
       

Driftsutgifter

     
Avskrivningar    -  30 000 -  65 000 -  65 000
Forsikring -  38 000 -  35 000 -  30 000
Drivstoff -  25 000 -  35 000 -  50 000
Hangarleige -    6 000 -   6 000 -    6 000
Flyplassutgifter -    3 000 -   3 000 -    3 000
Vedlikehald -    6 000 -  12 000 -  12 000
Administrasjon -  18 000 -  24 000 -  24 000
  -126 000 -180 000 -190 000
       
Driftsresultat -  61 000            0     40 000
       
Renteutgifter            0            0             0
Årets resultat -  61 000            0             0

 

I dette brevet informerte også skattepliktige om at verksemda er stifta med kr 150 000 i aksjekapital, at eigarane i tillegg har gått inn med kr 600 000 og at det derfor ikkje er budsjettert med renteutgifter.  

I samanheng med kontrollen av året 2015 ba skattekontoret i brev av 16. februar 2016 blant anna om følgjande informasjon/dokumentasjon:

"forklaring på det store avviket mellom budsjettert omsetning ved oppstart og faktisk omsetning i 2013, 2014 og 2015

  • har selskapet hatt omsetning til andre enn medlemane i A AS sitt styre?                                        
  • orientering om når selskapet ventar å ha omsetning igjen. Legg ved kopi av eventuelle salsavtalar med eksterne kundar"

Etter mottak av svaret frå skattepliktige ba skattekontoret i brev av 7. mars 2016 om ytterlegare informasjon/dokumentasjon:

"• Kopi av løyve frå Luftfartsverket om å drive ervervsmessig luftfartsverksemd                                            
• Kopi av forsikringsavtale som viser at flyet er forsikra for utleigeverksemd                                                  
• Driv selskapet flyundervisning i tillegg til utleige av fly?                                                                                
• Korleis blir verksemda marknadsført, vis til eventuelle nettsider                                                                  
• Budsjett for 2016 og 2017 som viser forventa omsetning frå hhv flyutleige og sal av flottørar"

I brev av 12. mars 2016 opplyste verksemda blant anna at inntektene er relatert til deling av utgifter ved flyging med passasjerar, flyteoretisk opplæring på bakken og sal av flottørar. Verksemda opplyste at flyet ikkje er forsikra for å drive utleigeverksemd, at firmaet framleis er i etableringsfasen grunna eit havari i 2014, med etterfølgjande reparasjon og ombygging og at verksemda ikkje har sett det naudsynt å forsikre flyet for ein aktivitet som ikkje er komen i gang. Verksemda opplyste at den til no har drive flyteoretisk opplæring på bakken.

Sekretariatet siterer vidare frå brevet:

"Verksemda blir marknadsført gjennom nettsider og kjennskap i eit gjennomsiktig og lite miljø. Nettsidene som marknadsfører verksemda er A AS si eiga nettside på facebook, samt heimesida til B. A AS er eineforhandlar av B flottørar i Noreg. Flyet vil bli brukt til marknadsføring av flottørane ved at ein reiser rundt til flyklubbar og flystemne og viser fram produktet."

I dette brevet la verksemda frem følgjande budsjett for 2016 og 2017:

"Budsjett A AS 2016

 
Utgifter;  
-Rekneskap/administrasjon 10 000
-Hangarleige       6 000
-Forsikring 18 000
-Årskort Avinor  3 500
-Div driftsutgifter 10 000
Sum utgifter; 47 500
   
Inntekter;  
-Deling av driftsutgifter med passasjer 10 000
-Sal av flottører 40 000
Sum inntekter; 50 000
   
Forventa balanse 2016 +2 500
   
Budsjett A AS 2017  
   
Utgifter;  
-Rekneskap/administrasjon 10 000
-Hangarleige       6 000
-Forsikring 18 000
-Årskort Avinor  3 500
-Div driftsutgifter 10 000
Sum utgifter; 47 500
   
Inntekter;  
-Deling av driftsutgifter med passasjer 10 000
-Sal av flottører 60 000
Sum inntekter; 70 000
   
Forventa balanse 2017 +22 500"

 

Sekretariatet meiner at verksemda ikkje driv i næring når det gjeld flyutleige. Sekretariatet viser til at verksemda i budsjettene for 2013-2015 hadde tatt med inntekter frå utleige av mikrofly på kr 65 000 (2013), 180 000 (2014) og 230 000 (2015). Det er, etter sekretariatet si meining, klart at verksemda ikkje har kome i gang med utleigen som var grunnlaget for registreringa. Det går fram av vedtaket av 18. mai 2016 at verksemda har hatt ei minimal omsetning i 2015 og 2016. Inntektene knytter seg, etter det som er opplyst frå skattepliktige, til deling av utgifter ved flyging med passasjerar og flyteoretisk opplæring på bakken, ikkje til flyutleige.

Det går fram av vedtaket at verksemda hadde eit totalhavari på flyet i 2014 og at flyet blei bygga om til amfibiefly. Ifølgje brev frå skattepliktige av 12. mars 2016 vart reparasjon og ombygging gjort i 2015. Sjølv om skattepliktige ikkje har nevnt havariet i klagen, har sekretariatet vurdert om havariet kan føre til at verksemda likevel har rett til å bli ståande registrert. Sekretariatet meiner at havariet ikkje kan ha denne betydning i denne saka. Avgjerande for sekretariatet si vurdering er at verksemda ikkje er kome i gang med utleige av fly, sjølv etter at flyet var reparert og ombygd.

Tvert i mot viser dokumentasjonen i saka at verksemda etter ombygginga ikkje har hatt inntekter frå flyutleige. Sekretariatet viser til at verksemda ikkje hadde tatt med inntekter frå utleige av fly, berre ei inntekt kalla "Deling av driftsutgifter med passasjer", i budsjettet for 2016 og 2017. I kontrollen opplyste verksemda også at flyet ikkje var forsikra for utleigeverksemd.

Til dette vil sekretariatet påpeike at kostnadsdeling ikkje er "omsetning" etter meirverdiavgiftslova § 1- 3 (1) bokstav a. Sekretariatet viser til Meirverdiavgiftshandboka 11. utg. 2015 punkt 1-3.2.14 "Grensen mot kostnadsdeling, utgiftsrefusjon mv", som gjeld kommentarar til omgrepet "omsetning" i meirverdiavgiftslova § 1-3 (1) bokstav a, kor det går fram at det ved omgrepet "omsetning" må trekkast ein grense mot kostnadsdeling.

Ved søknaden om registrering var det lagt ved fakturaer på utleige av flyet, som er skrive ut til styremedlemmane i verksemda. Sekretariatet meiner at dette er eit moment som taler mot at verksemda er meint som næring etter meirverdiavgiftslova. I klagen nemnar skattepliktige at det er riktig at nokre av fakturaene frå tidligare rekneskapsår er stila til ulike styremedlemmer. Den skattepliktige hevdar at fleirtalet av fakturaene har gått til eksterne kundar og at dette kan dokumenterast om Skatteetaten ønskjer det. Verksemda meiner også på at flyet ikkje er meint som hobbyaktivitet for medlemmane og viser til stiftingsdokumentet for selskapet. Til dette vil sekretariatet seie at verksemda sjølv har opplyst at dei ikkje har kome i gang med utleige av flyet, at verksemda ikkje har vore forsikra for utleige av fly og at det heller ikkje er lagt fram dokumentasjon på slik omsetning.

Sekretariatet har for alle tilfelle i brev av 12. juni 2017 bedt om dokumentasjon på følgjande:

  • Dokumentasjon på utgåande fakturaer frå A AS, knytta til utleige av fly, som verksemda har skrive ut til eksterne kundar frå 3. termin 2013 til juni 2017
  • Stiftingsdokumentet for selskapet
  • Dokumentasjon som viser at flyet er forsikra for utleigeverksemd

Skattepliktige har ikkje svart på dette brevet. Sekretariatet meiner at verksemda ikkje har dokumentert utgåande fakturaer frå A AS, knytta til utleige av fly, som verksemda har skrive ut til eksterne kundar frå 3. termin 2013. Verksemda har heller ikkje dokumentert at flyet er forsikra for utleigeverksemd. Sekretariatet meiner at det ikkje er sannsynleg at ein verksemd ville leigd ut eit fly utan forsikring for utleige.

Verksemda meiner at det ikkje er riktig at selskapet ikkje har lagt fram marknadsføringstiltak/planar med utleige av flyet og at selskapet har ei aktiv facebook-side, som i eit lite flymiljø på [...] fungerer som marknadsføring/reklame. Skattepliktige har vist til [...]. Sekretariatet kan ikkje sjå at det her er aktiv marknadsføring av det aktuelle flyet. Sekretariatet meiner at verksemda ikkje har sannsynliggjort at det er marknadsføring/planer knytta til utleige av flyet og viser til at verksemda ikkje har lagt fram dokumentasjon, som viser at flyet er til leige, kor for eksempel pris og andre detaljer går fram.

Skattepliktige hevdar i klagen at tidlegare innsendt budsjett er misvisande og at verksemda vil ha langt høgare inntekter enn tidligare budsjettert. Verksemda hevdar at den per 6. juni 2016 har tre konkrete avtaler om utleige av mikrofly, jf. vedlagte e-poster, som skattepliktige meiner vil gje verksemda inntekter på kr 65 000. Til dette vil sekretariatet påpeike at skattepliktige i klagen har lagt frem tre e-poster frå tre ulike personer, alle mottatt 6. juni 2016, same dag verksemda sendte klagen. Den framlagte dokumentasjonen er for alle tilfelle forhold utanfor oppgåvekontrollperioden. Som det følgjer av Azinor-dommen, kan slike omstende berre kan ha ein viss relevans som indikasjon på om skattekontorets vedtak er korrekt.

Sekretariatet meiner at dei tre framlagte e-postane ikkje viser at skattekontoret sitt vedtak ikkje er korrekt. Sekretariatet viser til at dei tre e-postane har uavklarte spørsmål i forhold til mellom anna pris og tidsperiode. Den eine av e-postene er også, etter sekretariatets oppfatning, kun en dokumentasjon på intereresse om flytimar.

Sekretariatet meiner også at e-postane står i motstrid til opplysningar frå verksemda om at flyet ikkje er forsikra for flyutleigeverksemd og til verksemda sitt eige budsjett, kor inntekter frå flyutleige ikkje er tatt med.

For alle tilfelle viser sekretariatet til at verksemda for året 2015 budsjetterte med inntekter på 230 000 frå flyutleige. Det kan ikkje vere tvilsamt at ettertida har vist at verksemda, verken i 2015 eller årene etter, har hatt inntekter i nærleiken av det verksemda hadde budsjettert med. Sekretariatet meiner at dette viser at dei tall som vart lagt fram på tidspunktet for registreringa ikkje var realistiske.

Sekretariatet meiner at kravet til aktivitet og evna til å gje overskot ikkje er til stades. Sekretariatet kan ikkje se at verksamda har kome i gang med utleige av fly, mange år etter registreringa i 3. termin 2013. Sekretariatet kan, ut opplysingane i saka, heller ikkje se at det er sannsynleg at verksemda vil få slike inntekter dei nærmaste årene.

På dette grunnlag finner sekretariatet det ikkje sannsynleg at verksemda driv i næring når det gjeld flyutleige.

Om sal av flottører

Verksemda har også gjeve merknad om at den nå også driv med sal av flottører. Skattepliktige har i klagen vist til at det er tre konkrete interessentar for kjøp av flottører, men desse avtalene ikkje er sluttforhandla per dato. I budsjetta for 2016 og 2017 har verksemda tatt med inntekter frå sal av flottører. I brevet frå verksemda av 12. mars 2016 følgjer det at verksemda er eineforhandlar av B flottører i Noreg og at den er oppført som forhandlar på [...]. Det går også fram av dette brevet at flyet vil bli brukt til marknadsføring av flottørane ved at ein reiser rundt til flyklubbar og flystemne og viser fram produktet.

Til dette vil sekretariatet seie at verksemda ikkje har lagt fram avtaler knytta til sal av flottører. For alle tilfelle vil slike avtaler, etter sekretariatets meining, vere omstende utanfor konktrollperioden. Verksemda er heller ikkje registrert i Meirverdiavgiftsregisteret for anna enn utleie og leasing av lufttransportmateriell.

Sekretariatet meiner at sal av flottører i utgangspunktet vil vere avgiftspliktig omsetning, jf. meirverdiavgiftslova § 2-1. Dersom verksemda si avgiftspliktige omsetning med sal av flottører overstig kr 50 000, innan ein periode på 12 månader, kan verksemda på ny søke om registrering i Meirverdiavgiftsregisteret. Sekretariatet er av den oppfatning av verksemda i så fall må melde frå til Einingsregisteret om endring/utviding av bransje, jf. dette går også fram av vedtaket s. 2.

På dette grunnlag finn sekretariatet det ikkje sannsynleg at verksemda driv i næring når det gjeld sal av flottører.

Spørsmål om etterekning av meirverdiavgift

Sekretariatet siterer frå Meirverdiavgiftslova § 18-1 (1), bokstav c:

"(1) Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når [.....]

c, noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap."

Meirverdiavgiftslova § 18-1 (1), bokstav c vart innført ved endringslov datert 16. juni 1989 nr. 56. Regelen blei innført for å sikre staten krav på tilbakebetaling som følgje av uriktig registrering.

Det følgjer av forarbeidene (Ot.prp.nr 84 1988-1989) s. 2:

"Det hender at en person eller firma blir registrert i avgiftsmantallet og det senere viser seg at vilkårene for registrering ikke er oppfylt. Dette kan skyldes forskjellige forhold, f.eks. at det omsettes tjenester som ikke omfattes av avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven. Videre kan årsaken være at virksomheten som drives ved nærmere vurdering ikke kan anses som næringsvirksomhet, men som hobbyvirksomhet. Det forekommer også at personer som i realiteten viser seg å være lønnstagere har vært registrert i avgiftsmantallet som selvstendige næringsdrivende.

[........]

Registrering i avgiftsmanntallet foretas som regel på grunnlag av de opplysninger som fremlegges for fylkesskattekontorene om den virksomhet som vedkommende akter å sette i gang. Normalt vil det i de tilfeller hvor det skjer uriktig registrering, være den avgiftspliktige som har gitt ufullstendige opplysninger eller unnlatt å opplyse om forhold som har betydning for registreringsspørsmålet. Det kan også forekomme at det er gitt fullstendige opplysninger, men at forutsetningene for registreringen svikter på et senere tidspunkt. På den annen side har man de tilfeller hvor den som blir registrert bevisst har gitt uriktige opplysninger for å utnytte merverdiavgiftssystemet til feilaktige utbetalinger av inngående avgift. Det er i den senere tid avdekket flere tilfeller av slik bevisst utnyttelse av systemet."

Det følgjer av Ot.prp.nr 84 1988-1989 s. 3 at det er den næringsdrivande, og ikkje staten, som har risikoen for at vilkårene for registreringa blir oppfylt:

"I de tilfeller hvor registreringen har skjedd som følge av bevisst feilinformasjon, anser departementet det klart at en avgiftsberikelse må tilbakebetales. Men også i de tilfeller hvor det mer eller mindre uforskyldt er gitt ufullstendige opplysninger eller gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av vedkommende, anser en det riktig at den uriktige registrerte ikke skal ha en økonomisk fordel som betales av staten. Det bør ikke være avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysninger de bygger en registrering på, er korrekte eller de forutsetninger som ligger til grunn for denne, slår til."

Sekretariatet viser også til MVA-kommentaren av Ole Gjems-Onstad m.fl. 5. utg. 2016 s. 810 flg., kor dette også går fram.

Sekretariatet meiner at den skattepliktige har blitt ståande registrert i Meirverdiavgiftsregisteret utan å oppfylle vilkåra for registrering, jf. drøftelsen under punktet "Spørsmålet om sletting frå Meirverdiavgiftsregisteret". Det er derfor heimel til å tilbakeføre fråfragsført inngåande meirverdiavgift frå 3. termin 2013 til året 6. termin 2015. Sekretariatet meiner at etterekning er i samsvar med meirverdiavgiftslova § 18-1 (1) bokstav c, utsegn i forarbeidene, jf. Ot.prp.nr 84 1988-1989, klagenemndspraksis og rettspraksis. Sekretariatet viser for eksempel til KMVA-2015-8537, som gjaldt sletting og etterrekning av ein verksemd som gjaldt utleige av fly etter uriktig registrering i Meirverdiavgiftsregisteret.

Sekretariatet si innstilling til vedtak

Sekretariatet gjer framlegg om at det blir gjort slik

 

v e d t a k:

                                                  
Klagen blir ikkje tatt til følgje

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02      

 

Medlemma Folkvord, Holst Ringen og Sunde slutta seg til sekretariatet si innstilling.

 

Det blei 4. oktober 2017 fatta slikt

 

v e d t a k :

 

Klaga blir ikkje tatt til følgje.