Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Spørsmål om endring av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget på grunnlag av dekning av private kostnader. Tilleggsskatt.

  • Published:
  • Avgitt: 23 January 2018
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 9/2018

Spørsmål om endring av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget på grunnlag av dekning av private kostnader. Saken gjelder også spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt, herunder spørsmålet om det foreligger unnskyldelige forhold. 

Klagen ble ikke tatt til følge.

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht.skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret avholdt kontroll i selskapet A AS. Funnene fra kontrollen er sammenfattet i rapport datert 30.6.2015.

Skattekontoret varslet i brev av 6.10.2015 om at man vurderte å endre selskapets ligning, samt grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift på bakgrunn av:

  • At selskapet ikke har oppgitt innbetalinger på selskapets bankkonto i 2013 som driftsinntekter med tilsammen kr 195 000. Dette gjelder innbetalinger fra B AS (kr 117 500), C (kr 53 750) og D AS (kr 24 000).
  • At det var bokført private kostnader i 2011 for innehaver uten at dette var innberettet som lønn. Arbeidsgiveravgift ble foreslått økt med kr 59 280. Dette gjelder kostnader til domstolsadministrasjon vedrørende kjøpekontrakt andel borettslag med kr 24 080 og flybilletter på kr 35 200 for innehaver og hans familie.
  • Videre ble det varslet om at det kunne bli aktuelt å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift.
  • Selskapet ble i samme brev pålagt bokføringspålegg og varslet om mulig tvangsmulkt. Vedlagt skattekontorets varsel fulgte tilbakemeldingsskjema for dokumentasjon av at bokføringspålegget var utbedret.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 3.3.2016. Da skattyter ikke hadde inngitt merknader til de materielle endringsforslagene, ble vedtak fattet i samsvar med de varslede endringer. Vedtaket hadde følgende innhold:

"5. Slutning

2011

Arbeidsgiveravgift:

Arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget økes med kr 59 280.

Ordinær tilleggsavgift ilegges med 30 % av arbeidsgiveravgiften på økningen av grunnlaget på kr 59 280.

2013

Ligning:

Alminnelig inntekt økes med kr 195 250 fra kr 0 til kr 195 250.

Fremførbart underskudd reduseres med kr 195 250 fra kr 2 195 197 til kr 1 999 947.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 30 % av skatten på inntektsøkningen på kr 195 250.

2014

Ligning:

Fremførbart underskudd reduserer fra kr 2 975 604 til kr 2 780 354.""

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt til sekretariatet den 27. september 2016. Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 16. november 2017, med frist for å komme med merknader innen 30. november 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling 10 den 18. desember 2017, hvor ett nemndsmedlem dissenterte.

Skattepliktige anfører

Skatt X har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattyter påklaget skattekontorets vedtak i brev av 20.4.2016. I den forbindelse påklages den vedtatte økning i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i 2011, knyttet til kostnadsførte reisekostnader. Grunnlaget for dette er at de skal være pådratt i forbindelse med virksomhetsutøvelse.

Selskapet fremhever at reisekostnadene er pådratt for og utforske nye muligheter for investeringer i utlandet etter finanskrisen, noe som også er selskapets formål. Skattyter fremhever at medfølgere hadde miljøkjennskap, språkkunnskap og kontakter til de prosjektene som man vurderte å investere i, noe styreleder ikke selv hadde.

Videre er det fremhevet at selskapet ikke har dekket kostnader knyttet til oppholdet, som hotell, mat og reise innenlands. Dette er betalt av selskapets eier.

Selskapet anfører videre at styreleder ved flere anledninger har vært på personlige reiser og hvor han har bekostet dette selv.

Selskapet påstår at forholdene ikke er tydelig fremmet og at grunnlaget for endringen av arbeidsgiveravgiften og tilleggsavgiften er feil.

Videre påklages økningen i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som knytter seg til kostnader til domstolsadministrasjonen. Selskapet anfører i den forbindelse at selv om selskapets daglige leder formelt sett var part i saken, var sakskostnadene i realiteten knyttet til selskapets aktivitet.

Bakgrunnen for dette er at leilighetene ikke formelt kunne registreres på selskapet, da dette var andelsleiligheter. Leilighetene ble derfor anskaffet i daglig leders navn og deretter transportert til selskapet. De pådratte sakskostnader skulle derfor dekkes av selskapet da de hadde tilknytning til den periode hvor selskapet disponerte leilighetene, samt at selskapet hadde inntjent leieinntekter i samme tidsrom.

Videre påklages skattekontorets ileggelse av tilleggsskatt knyttet til inntektstillegget for 2013.

Skattyter anfører at selskapet hadde noen utfordringer med å rette opp bokføringen/likningen for 2013 på grunn av sykdom og depresjon. I den forbindelse er det vist til at selskapets daglige leder lider av en kronisk muskelsykdom. Vedlagt klagen ligger en redegjørelse for selskapets daglige leders helsesituasjon. Av denne fremgår det at sykdommen medfører at skattyter i perioder opplever nedstemthet og tristhet, samt at den gir økt trettbarhet med nedsatt fysisk og psykisk overskudd i det daglige. Dette medfører at han ikke klarer å arbeide fullt."

Skattekontorets vurdering

Skatt X har vurdert klagen slik:

"Selskapet kontaktet skattekontoret per telefon med spørsmål om utsettelse av fristen for å inngi klage i saken. Klage er således inngitt innen fristen.

Skattekontoret har vurdert klagen og gitt klager delvis medhold. Skattekontoret har vurdert den forklaring selskapet har gitt i klagen vedrørende kostnader til Domstolsadministrasjonen på kr 24 080. Denne er videre sammenholdt med opplysninger inngitt i forbindelse med kontroll av ligningen til selskapets daglige leder. På dette grunnlag fattet skattekontoret den 9.9.2016 endringsvedtak, hvor det ble lagt til grunn at prosesskostnadene var pådratt i tilknytning til selskapets aktivitet med kjøp og salg av boliger. Selskapet ble videre informert om at skattekontoret ville oversende de øvrige spørsmål til sekretariatet for skatteklagenemnda for videre behandling.

Når det gjelder selskapets anførsel om at forholdene ikke er tydelig fremmet, viser skattekontoret til at selskapet ble varslet under ett om materielle endringer av ligning og arbeidsgiveravgift, samt at det ble gitt bokføringspålegg og varslet om tvangsmulkt. Vedlagt brevet fulgte rapporten samt tilbakemeldingsskjema for dokumentasjon av utbedring av bokføringspålegget.

Det medfører således ikke riktighet når selskapet anfører at varselet ikke tok opp andre forhold som skulle besvares enn bokføringspålegget.

Arbeidsgiveravgift reisekostnader
Skattekontoret har lagt til grunn at selskapet har dekket private reisekostnader for selskapets daglige leder, hans far, samt hans kone og to barn med kr 35 200. Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at formålet med reisen var å undersøke investeringsmuligheter. Skattyter har ikke gitt noen beskrivelse av hvilke konkrete investeringer man vurderte. At kostnaden knytter seg til hans nærmeste familie trekker også klart i retning av at reisen var av privat karakter. Skattekontoret fastholder at kostnaden er av privat karakter. Fordelen skulle vært behandlet som lønn på selskapets daglige leder og inngått i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Tilleggsskatt
Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler, jf. lignl. § 10-2 nr. 1. Tilleggsskatt beregnes med 30 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt, jf. lignl. § 10-4.

Selskapet har ikke påklaget endringen av selskapets ligning og skattekontoret fastholder at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og at dette har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt anses således oppfylt.

Spørsmålet i saken er hvorvidt det forelå unnskyldelige forhold som skulle tilsi at tilleggsskatt likevel ikke skal ilegges.

Det følger av lignl. § 10-3 at tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. I denne saken er det kriteriet sykdom som er påberopt.

Skattekontoret legger til grunn at den påberopte helsesituasjon ikke var årsaken til opplysningssvikten. Grunnlaget for dette er opplysninger som er gitt rundt daglig leders helsesituasjon, hvor det fremgår at han opplever økt trettbarhet og redusert fysisk og psykisk overskudd i det daglige. Skattekontoret viser i den forbindelse til den avdekkede omsetning i selskapet, som viser at daglig leder har hatt et visst aktivitetsnivå til tross for sykdommen.

Daglig leder har – riktig nok ikke innen fristen – levert selvangivelse for det angjeldende inntektsår, hvor det er gitt mangelfulle opplysninger om selskapets driftsinntekter. Skattekontoret kan ikke utelukke at dette har sammenheng med at det ikke er ført regnskap for kontrollperioden.

Daglig leders helsesituasjon er uansett ikke unnskyldelig på selskapets hånd. Daglig leders sykdom er kronisk og har vart over et tidsrom på flere år. Selskapet skulle derfor sørget for at man hadde ressurser til å ivareta opplysningsplikten.

Skattekontoret fastholder på dette grunnlag den ilagte tilleggsskatten.

Tilleggsavgift
Arbeidsgiver som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene ilegges

tilleggsavgift når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til avgiftsmessige fordeler, jf.

lignl. § 10-2 nr. 1, jf. folketrygdloven § 24-3 tredje ledd. Tilleggsavgift beregnes med 30 % av den

avgift som er eller kunne ha vært unndratt, jf. lignl. § 10-4.

Når det gjelder spørsmålet om det forelå unnskyldelige grunner som tilsa at det ikke skulle vært ilagt tilleggsavgift på endringene av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, står dette i samme stilling som spørsmålet om tilleggsskatt. Det vises derfor til drøftelsen overfor. Skattekontoret fastholder på dette grunnlag den ilagte tilleggsavgift."

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage delvis tas til følge.

Formelle forhold

Klageadgang

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er innkommet rettidig etter utsatt klagefrist, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.

Tilleggsskatt – overgangsregler

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

I denne saken er det ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 prosent, både vedrørende inntektsøkningene og arbeidsgiveravgift. På bakgrunn av at tilleggsskattesatsen for ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 til 20 prosent, vil behandling etter skatteforvaltningsloven gi et gunstigere resultat. Det må på denne bakgrunn foretas en vurdering av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven.

Materielle forhold

Ligningsmessige endringer – inntektsåret 2013

Skattepliktige har ikke påklaget de ligningsmessige endringene som skattekontoret har lagt til grunn utgjør vederlag for omsetning, jf. skatteloven § 5-1, jf. § 5-30. Dette gjelder innbetalinger fra B AS (kr 117 500), C (kr 53 750) og D AS (kr 24 000). Innbetalingene er foretatt til selskapets bankkonto, og skattekontoret har foretatt en inntektsøkning på totalt kr 195 250.

Skattepliktige har imidlertid klaget på at det er ilagt tilleggsskatt på 30 % av skatten av inntektsøkningene. Sekretariatet vil således ta stilling til om vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt.

Tilleggsskatt – vedr. inntektsøkningene

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1):

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Skattyter har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Det fremkommer av skattepliktiges bankkontoutskrifter at selskapet har mottatt kr 195 250 av tre forskjellige selskaper og privatpersoner. Skattepliktige har forøvrig ikke bestridt dette. Sekretariatet mener på denne bakgrunn at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen for 2013.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3(1). I denne saken medførte de manglende opplysningene om driftsinntektene at inntektsskatten ble fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Inntektene fremkommer av selskapets bankkonto og er forøvrig ikke bestridt.

Sekretariatet mener at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for inntektstilleggets størrelse.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldningsgrunner

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (2). Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Daglig leder har anført at skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av daglig leders sykdom (depresjon og kronisk sykdom). Det er lagt ved legeattest datert 21. mars 2011 som bekrefter at daglig leder har en muskellidelse som er kronisk og som medfører at han har dagligdagse belastninger og ikke klarer å arbeide fullt.

Skattekontoret har i sin vurdering lagt til grunn at forholdet ikke anses unnskyldelig. Det er særlig lagt vekt på at daglig leder tross helsetilstanden har hatt et visst aktivitetsnivå, og at den kroniske sykdom har vart over et lengre tidsrom slik at selskapet skulle sørget for at det hadde ressurser til å ivareta opplysningsplikten.

Daglig leder er eneaksjonær og styreleder i A AS. Sykdom hos daglig leder vil kunne anses som unnskyldelig hos skattepliktige dersom sykdommen var årsaken til opplysningssvikten.

Selvangivelsen for inntektsåret 2013 leveres på våren 2014, og de unnskyldelige forhold må således knytte seg til dette tidspunktet. Legeattesten er fra våren 2011, men den bekrefter imidlertid at daglig leder har en kronisk sykdom som følgelig er varig. Dette bekreftes av selvangivelsene for 2013 og 2014 hvor det fremkommer at daglig leder har mottatt sykepenger fra NAV. Av skatteoppgjøret for 2013 fremkommer det også at daglig leder er innrømmet særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne og særfradrag for store sykdomsutgifter.

På denne bakgrunn er sekretariatet av den oppfatning at det er usikkert om sykdommen er årsak til opplysningssvikten, med den følge at det ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Selskapet er ikke tidligere ilagt tilleggsskatt. I samsvar med forarbeidenes klare uttalelser om at unnskyldningsgrunnene skal brukes i større utstrekning, innstiller sekretariatet på at skattepliktiges forhold anses unnskyldelig.

Det presiseres imidlertid at sekretariatet er enig med skattekontorets standpunkt om at skattepliktige for fremtiden må sørge for å innrette seg slik at opplysningsplikten ivaretas. I forarbeidene er det fremhevet at det er enkeltstående feil av en ellers aktsom og lojal skattepliktige som etter en konkret vurdering bør anses unnskyldelig. Selskapet vil således som et klart utgangspunkt ikke kunne høres med den samme feilen for senere inntektsår.

Sekretariatet mener at det ikke kan motbevises at det foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er ikke oppfylt og det skal ikke ilegges tilleggsskatt.

Arbeidsgiveravgift – 2011

Etter folketrygdloven § 23-2 første ledd skal det beregnes arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som pliktes innberettet.

Selskapet har kostnadsført faktura fra E AS på kr 35 200. Beløpet er betalt fra selskapets bankkonto i mars 2011. Det følger av fakturaen at beløpet gjelder reisekostnader for daglig leder, hans ektefelle, far og to barn. Skattepliktige har anført at reisekostnadene gjelder kostnader for å utforske nye muligheter for investeringer i utlandet som er formålet til selskapet.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det ikke er sannsynliggjort at formålet med reisen var å undersøke investeringsmuligheter. Skattepliktige har ikke gitt noen beskrivelse av hvilke konkrete investeringer man vurderte. At kostnaden knytter seg til daglig leders nærmeste familie trekker også klart i retning av at reisen var av privat karakter. Fordelen skal således behandles som lønn på selskapets daglig leder og inngår i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Tilleggsskatt – vedr. arbeidsgiveravgift

Det er skatteforvaltningslovens bestemmelser som gjelder for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, jf. skatteforvaltningsloven § 1-1. Sekretariatet viser således til de rettslige utgangspunkter og vurderinger som er foretatt under punkt "tilleggsskatt – vedr. inntektsøkningene".

Sekretariatet presiserer dessuten at det kan stilles spørsmål ved om det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, herunder at reisekostnadene ikke var forretningsmessig begrunnet. Dette er ikke nærmere berørt i vedtaket eller redegjørelsen. Sekretariatet er uansett av den oppfatning at det ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at forholdet ikke var unnskyldelig med henvisning til de vurderinger som er foretatt vedrørende inntektsøkningene.

Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er således ikke tilstede.

Sekretariatets forslag til

vedtak

Klagen tas delvis til følge, ved at ilagt tilleggsskatt frafalles.

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Jansson har avgitt dissens i saken.

Det siteres fra Janssons votum:

"I denne saken er den anførte unnskyldningsgrunn altfor generell. At skattepliktige har en medfødt muskelsykdom, blir etter min oppfatning for lite konkret til at det kan unnskylde en mangelfullt utfylt selvangivelse. Det fremkommer av merknadene til sekretariatet at det i saken er dokumentert sykepenger fra NAV i en av de aktuelle periodene. Dette kan jeg ikke se fremkommer av den dokumentasjonen som er fremlagt for nemnda, og kan derfor ikke legge avgjørende vekt på dette. Det vises også til at de mangelfulle opplysningene gjelder for 2 skatteår."

Sekretariatet er av den oppfatning at det er tvilsomt om daglig leders sykdom var årsak til opplysningssvikten. For behandling av saken i stor avdeling er det lagt ved selvangivelse for inntektsåret 2013 og 2014 hvor det fremkommer at daglig leder har mottatt sykepenger for store deler av årene. Det fremkommer også at daglig leder er innrømmet særfradag for letter nedsatt ervervsevne og for store sykdomskostnader. Sett i sammenheng med legeattesten fra 2011 mener sekretariatet at det ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at sykdommen ikke var årsak til opplysningssvikten. Sekretariatet har forøvrig presisert at skattepliktige for fremtiden må innrette seg slik at opplysningsplikten ivaretas. Selskapet vil således ikke kunne bli hørt med den samme feilen for senere inntektsår.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.01.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marthe Hammer, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Thomas Rinden, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda slutter seg til skattekontorets vurdering om at vilkårene for tilleggskatt er oppfylt. Herunder finner nemnda det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige ga uriktige eller ufullstendige opplysninger i ligningsoppgavene om de to omstridte postene, inntektstillegget på
kr 195 250 og reisekostnadene på kr 35 200. Videre finner nemnda det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at reisekostandene er en privat kostnad, og derfor skal inngå i grunnlag for arbeidsgiveravgift og tilleggsavgift. Nemnda finner videre at sykdommen ikke er årsak til opplysningssvikten. Forøvrig vises det til dissensen i alminnelig avdeling. Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 (1).

Nemnda traff deretter følgende

                                                                       v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge. Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.