Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Spørsmål om fradragsrett for kostnader til data og telefon, samt kostnader til forvaltningshonorar

  • Published:
  • Avgitt: 29 September 2022
Whole serial number SKNS1-2022-72

Saken gjelder spørsmål om fradrag for kostnader i tilknytning til forvaltning av aksjefond på aksjesparekonto og kjøp og salg av aksjer, jf. skatteloven § 6-1 jf. § 10-21. Omtvistet beløp er kr 119 472.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor ett av nemndsmedlemmene dissenterte. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Lovhenvisninger:.Skatteloven § 6-1

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret har i uttalelse til sekretariatet opplyst følgende om saksforholdet:

«I skattemeldingen 2020 ble det krevd fradrag for kr 500 for gebyr tilhørende VPS-konto og kr 116 000 for verdipapirforvaltning.

Skattyter ble tilskrevet 3. august 2021 og bedt om å sende inn dokumentasjon på fradraget. Frist ble satt til 18. august 2021.

Skattyter ble i brev av 13. september 2021 varslet om at årsavgift verdipapirkonto ville bli endret fra oppgitt kr 500 til kr 0, og verdipapirforvaltning oppgitt til kr 116 000 ville bli endret til kr 0. Dette fordi skattekontoret ikke hadde mottatt tilstrekkelig opplysninger for å kunne vurdere fradraget, jf. forespørsel som ikke var besvart. Skattyter ble orientert om at dersom han hadde merknader til varsel, ble disse bedt innsendt innen 28. september 2021.

Det innkom ikke tilsvar til varsel og skattekontoret fattet vedtak 5. oktober 2021 i tråd med varsel; forvaltningskostnader ble satt til kr 0.

Skattyter påklaget fastsettingen 28.oktober 2021. Han viser til vedlagt oversikt som viser at han har hatt utlegg på kr 84 718 og at han i tillegg har utgifter til; databehandling/PC, aviser, tidsskrifter, VPS konto, telefon, etc. som utgjør det resterende beløp. Disse utgiftene er udokumenterte, men et anslag.» Vedlagt klagen var «oversikt» som viste årlig honorar for helhetlig rådgivning og formuesforvaltning kr 76 261, engangshonorar kr 11 457 = kr 84 718. Oversikten er utarbeidet av […]

Skattyter ble tilskrevet 17. desember 2021 og bedt om å sende inn dokumentasjon på fradraget.

Skattyter viser i brev av 7.januar 2022 til den tidligere innsendte oversikten fra Formuesforvaltning og til at han i tillegg har utgifter til, Tidsskrifter, aviser, telefon, data, etc. Årsavgift VPS, Kr. 31 282. «Beløpet har jeg ingen bilag for, men er basert på tidligere års godkjente utgifter.» 

Skattyter ble på nytt tilskrevet 10. februar 2022 og det ble her vist til:

«(..) Det du til nå har sendt inn er ingen dokumentasjon på at du har hatt kostnader til formuesforvaltning. Du bes om å dokumentere at formuesforvaltning har belastet deg direkte fra bankkonto for helhetlig rådgivning og formuesforvaltning. Du bes videre dokumentere/sannsynliggjøre hvilke kostnader du har hatt til databehandling/PC, aviser (abonnement), telefon etc. som er ført opp med kr 31 282. Du bes om å sende inn ovennevnte dokumentasjon/ sannsynliggjøring innen 20. februar 2022.»

Den 17. februar 2022 skriver skattyter:

«Vedlagt følger dokumentasjon for honorarer til […], Aftenposten og telefon/Data. Andre utgifter ser jeg bort fra. Da jeg ikke finner bilag for disse. Når det gjelder [...] trekkes beløpene av konto. Se påtegning på kvartalsfakturaene. Ved summering viser det seg at beløpet er høyere enn først oppgitt.
Kr. 94 330. Aftenposten betales ved Autogiro i 2 terminer. Telenor: Telefon og Data betales ved faktura hver måned. Det var ikke mulig å få en samlet oversikt for året under ett. Utgifter for 2021 utgjør kr. 8 451 for telefon og kr. 10 372 for Data. Har fakturaer for resten av året, men disse er det ikke plass til da totalantallet overstiger 11 bilag.»

Samtlige 11 bilag gjelder kostnader for 2021.

Skattyter ble derfor 17. februar 2022 bedt om å sende inn dokumentasjon for pådratte kostnader i 2020. Noen slik dokumentasjon er ikke mottatt.» 

Skattepliktige har i henvendelser datert 7. og 8. mars 2022 sendt inn dokumentasjon på kostnader til formuesforvaltning til […], abonnement på Aftenposten og telefon/datautgifter til Telenor for 2020.

Skattepliktiges klage ble sammen med skattekontorets uttalelse og sakens øvrige dokumenter oversendt til sekretariatet for Skatteklagenemnda 2. mars 2022.

Utkast til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 25. april 2022. Frist for å sende inn merknader ble satt til 9. mai 2022. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling 30. mai 2022 hvor ett av nemndsmedlemmene dissenterte. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstilte først på at den skattepliktiges klage skulle tas delvis til følge med innrømmelse av fradrag på kr 5 647 for kostnader til data og telefon. Etter dissens i alminnelig avdeling har sekretariatet vurdert spørsmålet på nytt og kommet til at skattepliktige ikke får medhold. Sekretariatet har imidlertid mottatt ny dokumentasjon fra skattepliktige, og på denne bakgrunn kommet til at skattepliktige får medhold i spørsmålet om fradragsrett for kostnader til forvaltningshonorar med kr 73 262.

Utkast til sekretariatets endrede innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 2. september 2022. Skattepliktige har i henvendelse datert 4. september 2022 opplyst at han ikke har merknader til innstillingen.    

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i uttalelsen:

«Skattyter viser til at formuesforvaltning oppgir at dokumentasjon for utgiftene ikke behøver vedlagt skattemeldingen., samtidig som har vedlegger oversikten. Denne viser til utlegg på kr. 84 718.

I tillegg har skattyter utgifter til; databehandling/PC, aviser, tidsskrifter, VPS konto, telefon, etc. som utgjør det resterende beløp. Disse utgiftene er udokumenterte, men et anslag.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

«Skattyter kan klage over skattekontorets endringsvedtak i medhold av skatteforvaltningsloven(sktfvl.) kapittel 13. Klagefristen er seks uker.

Skattekontorets vedtak er datert 5.oktober 2021 og skattyters klage er av 28. oktober 2021. Klagen er rettidig fremsatt innen klagefristen på seks uker, jf. sktfvl. § 13-4 (1) og oppfyller form- og innholdskravene oppstilt i sktfvl. § 13-5. Klagen realitetsbehandles.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter sktfvl. § 13-3 (2) da skattemessig virkning av omtvistet beløp overstiger kr 25 000. Skattyter kan klage over skattekontorets endringsvedtak i medhold av skatteforvaltningsloven(sktfvl.) kapittel 13. Klagefristen er seks uker.

Skattekontorets vedtak er datert 5.oktober 2021 og skattyters klage er av 28. oktober 2021. Klagen er rettidig fremsatt innen klagefristen på seks uker, jf. sktfvl. § 13-4 (1) og oppfyller form- og innholdskravene oppstilt i sktfvl. § 13-5. Klagen realitetsbehandles.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter sktfvl. § 13-3 (2) da skattemessig virkning av omtvistet beløp overstiger kr 25 000.

[...]

Skattyter har ikke dokumentert noen av de oppførte kostnadene, verken til […] eller til avis, telefon, eller internett. Skattekontoret vil her bemerke at det kun foreligger fradragsrett for kostnader som tilbyder har belastet skattyter direkte fra en bankkonto og som ikke hører inn under aksjefondet. Skattyter har fond som ligger i aksjesparekontoen til […] AS/ […]. Kostnader (kontantstrømmer) går direkte mellom tilbyder og investor via en bankkonto som ikke hører inn under ASK eller belastes aksjesparekontoen direkte via kontantbeholdningen eller ved innløsning av andeler/aksjer. Kostnader som belastes ASK-kontoen direkte behandles på lik linje med annet uttak. Kostnader som er innbakt indirekte, f.eks. som nedsettelse av verdi av verdipapirfond skal ikke fradragsføres her. Skattekontoret kan ikke se at det er innrapportert uttak på ASK-kontoen. Skattekontoret er da av den omfatning at det er snakk om kostnader som er innbakt indirekte, f.eks. som nedsettelse av verdi av verdipapirfond. Oppført fradrag kr 84 718, innrømmes ikke.

Skattyter har påklaget fastsettingen uten at det er fremlagt (ny) dokumentasjon. Skattekontoret har gjennomgått tilsendt dokumentasjon og sakens øvrige opplysninger og kan ikke se det er nye forhold som endrer faktum og de vurderinger som vedtak av 5. oktober 2021 bygger på.  

Skattekontorets vedtak av 5. oktober 2021 sett i samsvar med varsel, er korrekt slik at omgjøring ikke er aktuelt.»

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Skattepliktiges klage er levert innenfor fristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 (1).

Spørsmål om fradrag for kostnader i forbindelse med forvaltning av aksjefond

Skattepliktige anfører i klagen at han skal ha fradrag for honorar til [...] med kr 94 330, til telefon og data med kr 18 823 og til abonnement på Aftenposten med kr 6 319.

Det følger av skatteloven § 6-1 at skattepliktige kan kreve fradrag for kostnader som er «pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Av andre ledd fremgår at det ikke gis fradrag for private kostnader til skatteyteren selv eller dennes familie. Dette innebærer et krav om tilknytning mellom kostnaden og skattepliktiges inntekt, se blant annet Zimmer, Lærebok i skatterett (2018) side 206. Det følger videre av rettspraksis og teori at det skal foretas en vurdering av hva som objektivt sett fremstår som formålet med å pådra kostnaden, se for eksempel høyesterettsdom inntatt i RT-2009-1473.

Kostnader til aviser er normalt en privat utgift som ikke er fradragsberettiget, se lagmannsrettsdom i UTV‑1992‑862. Det kan likevel tenkes at visse avisabonnement er nødvendig for å sikre skattepliktig inntekt. Sekretariatet forstår skattepliktige slik at han mener at det er nødvendig for ham å holde Aftenposten for å kunne forvalte formuen han har i aksjefond på aksjesparekonto, samt verdipapirfond og aksjer.

Sekretariatet vil til dette bemerke at Aftenposten er en riksdekkende dagsavis, som ikke har særskilt finansprofil. Etter sekretariatets mening har ikke skattepliktige sannsynliggjort hvorfor han anser et abonnement på Aftenposten som nødvendig for å sikre kapitalinntekten. Kostnader til abonnement anses dermed som en privatutgift som det ikke innrømmes fradrag for i henhold til § 6-1.

Skattepliktige har videre krevd fradrag for kostnader til telefon og data. Også dette må i utgangspunktet anses som private kostnader som ikke er fradragsberettiget. Dersom bruken av telefon/data i hjemmet er nødvendig for å sikre kapitalinntekten, kan skattepliktige likevel ha krav på fradrag, se Skatte-ABC 2020/21, Elektronisk kommunikasjon, pkt 2.3, side 387.

Sekretariatet mener at skattepliktige ikke har tilstrekkelig sannsynliggjort i hvor stor utstrekning han har behov for dette i forbindelse med formuesforvaltningen. Skattepliktige har store deler av formuen i aksjefond, som forvaltes av rådgivere ved [...]. Ut over dette har ikke skattepliktige opplyst hvorvidt han har en særskilt aktiv omsetning av verdipapirer og aksjer. Det fremgår av skattemeldingen at han har skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer i 2020 på kr 1 314 028. Sekretariatet finner på denne bakgrunn at en viss andel av kostnadene kan anses som nødvendige for å sikre kapitalinntekten. Skattepliktige har ikke opplyst hvordan han selv mener fordelingen mellom private kostnader og kostnader til inntekts ervervelse i beste fall kan foretas. I mangel av konkrete holdepunkter finner sekretariatet at det kan gis skjønnsmessig fradrag for 30 prosent av skattepliktiges utgifter til telefon og data. Fradrag kan dermed innrømmes med kr 5 647. 

I tillegg har skattepliktige krevd fradrag for kostnader til forvaltningshonorar til rådgivere ved […]. Skattepliktige har aksjefond på aksjesparekonto. Gevinst ved realisasjon av aksjer knyttet til aksjesparekontoren er fritatt for skatt. Tap er ikke fragsberettiget jf. skatteloven § 10-21 (3). Ved uttak fra kontoen, anses innskudd på kontoen for å være tatt ut først, skatteloven § 10-21 (4). Uttak som overstiger innskuddet tillagt skjerming, regnes som skattepliktig inntekt. Først ved opphør av kontoen kan det kreves fradrag for et eventuelt tap.

Sekretariatet viser til skattekontorets redegjørelse gjengitt over. Årlig forvaltningskostnad i aksjefondet går til direkte fradrag i fondets avkastning. På den måten er kostnaden allerede tatt hensyn til og vil gi seg utslag i en senere gevinst- og tapsberegning. Slik skattekontoret påpeker er det ikke registrert uttak fra kontoen i 2020. Skattepliktige kan på denne bakgrunn ikke innrømmes fradrag for kostnader til forvaltningshonorar.

Sekretariatet foreslår etter dette at skattepliktige innrømmes fradrag med kr 5 647.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 5 647.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 17 den 30. mai 2022

Nemndas medlem Olsen har avgitt slikt votum:

«Jeg er ikke enig i at det er grunnlag for å innrømme skjønnsmessig fradrag for data og telefonkostnader på kr 5 647.

Som kommentert i innstillingen på side 5 4. avsnitt, er kostnader til telefon og data i utgangspunktet å anse som private kostnader. Jeg er videre enig med innstillingen side 5 5. avsnitt i at skattepliktige ikke i tilstrekkelig utstrekning har sannsynliggjort i hvor stor utstrekning han har behov for dette i forbindelse med formuesforvaltningen.

Innstillingen viser til Skatte-ABC 2020/21, Elektronisk kommunikasjon, pkt. 2.3, side 387. Dette punktet i ABC-en gjelder imidlertid fradragsrett for nødvendige EK-tjenester for en forsvarlig yrkesutøvelse. Etter min oppfatning, har dette avsnittet begrenset relevans for å vurdere fradragsrett for kostnader som ikke er knyttet til utøvelse av yrke, men eventuelt knytter seg til forvaltning av verdipapirer eid utenom næring.

Jeg kjenner ikke til praksis hvor det innrømmes skjønnsmessig fradragsrett for en andel av skattepliktiges personlige data/telefonkostnader med den begrunnelse at den skattepliktige eier/har omsatt verdipapirer som ikke er eid som ledd i virksomhet. Jeg mener det ikke foreligger noen særskilte forhold som gir grunnlag for noen annen vurdering i denne saken. Slik jeg ser det, er det ikke er grunnlag for å åpne for noen generell skjønnsmessig fradragsrett for telefon/datakostnader for personlige skattepliktige som har realisert verdipapirer i løpet av inntektsåret.

Jeg er enig i at dersom skattepliktige kan dokumentere/sannsynliggjøre merkostnader (herunder ekstra data/telefonkostnader) som knytter seg til å sikre skattepliktig kapitalinntekt, vil det kunne innrømmes fradrag for slike merkostnader. Noen dokumentasjon for slike merkostnader, kan jeg imidlertid ikke se foreligger i denne saken. Etter min oppfatning, foreligger det da ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne innrømme noe skjønnsmessig fradrag for private telefon/datakostnader.

Størrelsen av det aktuelle fradraget i denne saken (kr 5 647) og skatteeffekten av dette fradraget er isolert sett veldig lite å ta dissens på. Innstillingens vurdering av fradragsrett for en forholdsmessig andel av private data/telefonkostnader vil imidlertid kunne åpne for at et stort antall skattepliktige som eier eller har realisert verdipapirer, vil kunne kreve skjønnsmessig fradragsrett for en andel av private telefon/datakostnader. Dette uten nærmere dokumentasjon for merkostnader. Det mener jeg det ikke er grunnlag for i eksisterende praksis.

Jeg voterer etter dette for at klagen ikke gis medhold og at skattekontorets vedtak følgelig fastholdes.»

Nemndas medlem Thomassen har avgitt slikt votum:

«Jeg kan ikke se at det eksisterer noen generell praksis som kan tilsi at det innrømmes skjønnsmessig fradrag for deler av skattepliktiges data/telefonkostnader. Jeg aksepterer likevel sekretariatets drøftelse og begrunnelse i dette tilfellet og ber således enig i konklusjonen/innstillingen.»

Nemndas medlem Riiser sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen

Spørsmål om fradragsrett for kostnader til data og telefon

Sekretariatet har på bakgrunn av dissensen foretatt en ny vurdering av skattepliktiges fradragsrett for kostnader til data og telefon. I innstilling til alminnelig avdeling la sekretariatet til grunn en forholdsmessig fordeling av kostnadene. Kostnadene ble ved skjønn fordelt mellom privat bruk og antatt bruk tilknyttet kapitalinntekt ved kjøp og salg av aksjer. Etter en fornyet behandling har sekretariatet imidlertid kommet til at skattepliktige ikke har fradragsrett for data- og telefonkostnader.

Det følger av skatteloven § 6-1 at det gis rett til fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Dette innebærer et krav om tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnaden på den ene siden og skattepliktiges inntekt på den andre.

Ved vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnaden og den skattepliktige inntekten, må det tas stilling til om skattyters formål med å pådra seg kostnaden har vært å erverve egen skattepliktig inntekt.

Spørsmålet i denne saken gjelder en kostnad som knytter seg til to ulike formål, hvor det ikke er mulig å skille den delen av kostnaden som refererer seg til skattepliktig kapitalinntekt fra den delen som gjelder privat bruk. Skattepliktige har hatt kostnader til data og telefon som i utgangspunktet anses som en privat kostnad, uten fradragsrett. Skattepliktige har imidlertid også hatt en viss omsetning av aksjer og verdipapirer, men andelen av kostnadene som eventuelt kan anses tilknyttet kapitalinntekten er vanskelig å identifisere. 

Det fremgår av Zimmer, Lærebok i skatterett, 9. utgave (2021) side 233 vedrørende tilfeller hvor en oppdeling av kostnaden ikke er mulig:

«Et første spørsmål er om man skal gi forholdsmessig fradragsrett (f.eks. basert på formålenes relative vekt), eller om man skal velge en enten/eller-løsning: enten fradragsrett for hele kostnaden eller ingen fradragsrett overhodet. I administrativ praksis kan man se tilløp til en fordelingsløsning. Men i en rekke høyesterettsdommer (flere av dem refereres nedenfor) er det forutsatt at man må velge en enten/eller-løsning, og dette må utvilsomt anses som gjeldende rett.

Høyesteretts praksis viser videre at man som utgangspunkt skal vurdere hvilket formål som er det viktigste. Dette omtales gjerne som en hovedformåls-betraktning eller som hovedformålslæren. Denne er kommet til uttrykk i flere høyesterettsdommer i de senere år, f.eks. i HR-2018-580-A Salmar (avsnitt 37): «Særlig der det kan tenkes flere alternative begrunnelser for én kostnad, og de forskjellige formålene behandles skattemessig ulikt, er det grunnlag for en nærmere prøving av hva som er hovedformålet med kostnaden.»

Hovedformålslæren fremgår blant annet av høyesterettsdommer inntatt i RT‑1956‑1118 (Anth. B. Nilsen), RT‑2012‑744 (Skagen), RT‑2015‑1068 (Kverva), HR‑2018‑580‑A (Salmar) og HR‑2018‑570‑A (Ericsson Television).

Sekretariatet legger til grunn at skattepliktiges kostnader er knyttet til bruk av telefon/data i hjemmet, og at dette er en utgift han ville ha hatt uavhengig av kapitalinntekten. Privat bruk anses dermed å være det vesentligste formålet. Hovedformålslæren tilsier på denne bakgrunn at skattepliktige ikke har fradragsrett for kostnadene.

Sekretariatet er dermed, etter en fornyet behandling av saken, kommet til at skattepliktige ikke har fradragsrett for data- og telefonkostnader.

Spørsmål om fradrag for kostnader til forvaltningshonorar

Sekretariatet har i brev datert 23. juni 2022 på ny bedt skattepliktige om dokumentasjon på at kostnader til forvaltningshonorar er trukket fra en bankkonto som ikke hører inn under aksjefond, aksjesparekonto eller rentefond, og som dermed ikke er innbakt indirekte i fondsverdien.

Skattepliktige besvarte anmodningen i henvendelse datert 9. juli 2022. Vedlagt henvendelsen er forklaring fra formuesforvalter, hvor det fremgår at skattepliktige har avtale med dem om nedsalg for å dekke honorarer. Formuesforvalteren fremholder videre:

«Systemet vil først trekke så mye som mulig av beløpet på fakturaen fra det som ligger på kundekonto. Dersom dette ikke er nok, selger vi ned i […] for å dekke resterende beløp.»

I tillegg har formuesforvalteren gitt en oversikt over transaksjoner til og fra kundekontoen skattepliktige har hos dem for 2020.

Etter sekretariatets mening viser forklaringen og oversikten, sammenholdt med opplysninger om realisasjoner foretatt fra fondet […] i årsoppgave for 2020, at kostnadene til forvaltningshonorar ikke er innbakt i fondsverdien, men må anses som trukket fra en annen konto enn fondskontoen. Kostnadene må på denne bakgrunn anses som fradragsberettiget i henhold til skatteloven § 6-1.

Skattepliktige skal dermed innrømmes fradrag for kostnader til forvaltningshonorar med kr 73 262.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 73 262.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 29.09.2022


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Rune Huse Kristoffersen, medlem

                        Tine Kristiansen, medlem                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:


Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige 

 

                                                                v e d t a k: 

Klagen tas delvis til følge.


Alminnelig inntekt reduseres med kr 73 262.