This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Spørsmål om realitetsbehandling av klage som skattekontoret har avvist - Ønske om skatteplikt til Norge

  • Published:
  • Avgitt: 8/30/2018
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 136/2018

Spørsmål om realitetsbehandling av klage som skattekontoret har avvist i henhold til ligningslovens § 9-5 nr. 7 jf. § 9-2 nr. 7 og nr. 8. Selskapet er stiftet i [land], men mener det er skattepliktig til Norge for inntektsårene 2012 og 2013, og det ønsker å bli tatt opp i norsk skattemanntall for disse inntektsårene. Omtvistet beløp er et underskudd på kr 3 822 280 for inntektsåret 2013.

 

Klagen tas til følge.

Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven § 13-4 (3), ligningsloven § 9-2 nr. 7, jf. ligningsloven § 9-5 nummer 7.

Saken gjelder
Spørsmål om realitetsbehandling av klage som skattekontoret har avvist i henhold til ligningslovens § 9-5 nr. 7 jf. § 9-2 nr. 7 og nr. 8. Selskapet er stiftet i [land], men mener det er skattepliktig til Norge for inntektsårene 2012 og 2013, og det ønsker å bli tatt opp i norsk skattemanntall for disse inntektsårene. Omtvistet beløp er et underskudd på kr 3 822 280 for inntektsåret 2013.

Saksforholdet
Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens
§ 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A ble stiftet 19. mars 2012 i [land] som et [...] etter [utenlandsk] selskapsrett. B AS er selskapets norske mor og har siden [åååå] utviklet, levert og driftet Intelligente transportsystemer. Av selskapets hjemmeside på internett framgår det at hovedkontoret er lokalisert i [by 1] og har datterselskap i [5 utland].

C v/advokatfullmektig D opplyser at konsernet for ti år siden så at det lå store muligheter i markedet utenfor Norge og besluttet en strategisk satsning mot det europeiske markedet.

Datterselskapet i [land] ble opprettet for at konsernet skulle få fotfeste innenfor EU. Selskapet har ikke hatt den omsetningen som man ønsket og har gått med store underskudd siden stiftelsen.

Selskapet mener at det skulle ha vært skattepliktig til Norge etter globalskatteprinsippet siden oppstarten i 2012. Av den grunn ble selskapet E registrert i enhetsregisteret dd.mm.2015. De har anmodet skattekontoret om å bli tatt opp til beskatning i Norge for 2012 og 2013, i brev datert 3.7.2015.

For inntektsåret 2012 var klagefristen overskredet med mer enn ett år og skattekontoret måtte vurdere om det var grunn til å ta saken opp til vurdering i henhold til Ligningslovens § 9-2 nr 8. For inntektsåret 2013 ble saken behandlet innen ettårs fristen, jf. Ligningslovens § 9-2 nr 7 jf. § 9-2 nr 4. For begge inntektsårene ble det ved avgjørelsen lagt vekt på de hensyn som er nevnt i Ligningslovens § 9-5 nr 7.

Etter denne vurderingen kom Skattekontoret i sitt vedtak fram til at saken ikke skulle realitetsbehandles. Det ble ved avgjørelsen lagt vekt på at norske skattemyndigheter ikke hadde fått opplysninger om etableringen av datterselskapet i [land]. Skattemyndighetene hadde derfor ikke grunnlag for å kunne vurdere om selskapet var skattepliktig til Norge.

Videre mente skattekontoret at saken var mangelfullt opplyst da det ikke var opplyst hvordan [utenlandske] skattemyndigheter hadde vurdert og behandlet saken. Det var heller ikke dokumentert at selskapet var hjemmehørende i Norge. Det ville bli krevende for skattemyndighetene å kartlegge de faktiske forholdene i saken.

C v/ advokatfullmektig D har på vegne av selskapet klaget på skattekontorets vedtak. Det vises til klagen av 29.3.2016 og sakens øvrige dokumenter."

I brev av 9. mai 2016 og 11. mai 2016 ble det sendt inn tilleggsopplysninger og dokumentasjon som viste at alle medlemmene av styret var norske og bosatt i Norge, og at samtlige generalforsamlinger og styremøter var avholdt her. Det ble også sendt inn kopi av årsrapport og [utenlandske] selvangivelser for inntektsårene 2012 og 2013.

Skattekontorets redegjørelse ble sendt på innsyn til skattepliktige, og i brev av 8. november 2016 kom det tilsvar med merknader til innstillingen. Tilsvaret gjaldt hovedsakelig inntektsåret 2012.

I brev av 4. mai 2017 og 8. mai 2017 kom det ytterligere tilleggsopplysninger og dokumentasjon fra selskapet. Brevet var vedlagt kopi av vedtak fra [utenlandske] skattemyndigheter som viste at likningen for både 2012 og 2013 var endret og at selskapet ikke var innrømmet fradrag for sine kostnader i [land]. I tillegg viste vedtakene at selskapet hadde motsatt seg fremføring av underskudd fra 2012, 2013 og 2014 i [land] og at underskudd til fremføring ble tilbakeført. [Utenlandske] skattemyndigheter anså ikke lenger selskapet skattepliktig til [land] og selskapet ble liknet med kr 0 i inntekt for alle disse inntektsårene.

Sekretariatet sendte saken tilbake til skattekontoret 23. februar 2018 så de skulle få anledning til å vurdere saken på nytt etter at skattepliktige hadde kommet med nye opplysninger, og i e-post av 5. mars 2018 svarte skattekontoret at de fremdeles var av den oppfatning at saken skulle avvises.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige 23.03.2018. Den 10.04.2018 mottok sekretariatet merknader til innstillingen fra skattepliktige. Disse er innarbeidet og kommentert nedenfor.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, hvor det har vært dissens. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler
Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Selskapet i [land] var i første rekke tiltenkt å fungere som et salgsselskap for konsernets varer og tjenester innenfor EU. Selskapet har hatt en ansatt som har vært bosatt i [by 2]. Han har arbeidet fra sitt hjem og har hatt betydelig reisevirksomhet i EU.

Selskapet er et [...] som er en [utenlandsk] selskapsform med begrenset ansvar. Det er ikke krav til styre. Selskapet har likevel hatt et styre som bestod kun av nordmenn og generalforsamlingene var ledet fra Norge.

Selskapet har gjennom sin levetid blitt tilført kapital fra morselskapet i form av lån. Omsetningen har ikke vært den man ønsket og selskapet har gått med betydelige underskudd siden stiftelsen. På denne bakgrunn fant man i 2015 at selskapet er og har vært hjemmehørende i Norge siden stiftelsen.

Det vises til Skattelovens § 2-2 (1) og til Lignings – ABC pkt 3.1.2 og at selskapet på bakgrunn av dette er hjemmehørende til Norge og globalskattepliktig hit. Det avgjørende er at selskapet ledes fra Norge.

Etter den nordiske skatteavtalen (NSA) avgjøres spørsmålet om hvor et selskap er hjemmehørende. Det er styrefunksjonene som er det mest sentrale og det vises til Norsk skatteavtalerett av Arvid Aage Skaar mfl. side 122:

«Størst vekt må det legges på det stedet der selskapets nøkkelpersoner utøver sin virksomhet, og der de viktigste beslutningene tas, først og fremst det sted der styret utøver sin virksomhet. Men for å ta stilling til hvilket sted selskapets viktigste beslutninger utøves, må det foretas en helhetsvurdering. I tvilstilfeller vil også stedet for utøvelsen av den daglige ledelse bli tillagt vekt, antall ansatte og funksjoner ved ulike kontorer, mv. Det viktigste momentet er imidlertid hvor toppledelsen i selskapet treffer sine beslutninger»

Etter OECDs kommentarer til mønsteravtalen fremkommer det at det skal foretas en bred helhetsvurdering hvor blant annen lokalisering av styret, nøkkelpersoner og forretningskontorer kan vektlegges.

Selskapet har ikke hatt forretningskontor utenfor Norge. I [land] har selskapet kun en postadresse hos et advokatkontor. Selskapet må etter dette anses hjemmehørende i Norge i henhold til NSA.

Prosessuelle regler
Anmodningen om at saken må tas opp er fremsatt innenfor fristene som følger av ligningslovens § 9-6. Videre tilsier en vurdering av sakens forhold etter ligningslovens § 9 -5 nr 7 at saken bør tas opp til endring.

Spørsmålets betydning tilsier at saken må tas opp til endring fordi underskuddet vil kunne redusere den effektive dobbeltbeskatningen som konsernet er utsatt for ved hjelp av konsernbidrag.

Saken er godt opplyst ved klagen av 3. juli 2015. Det er ikke krevende for skattekontoret å fastsette korrekt ligning da selvangivelsene for 2012 og 2013 er innlevert.

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt. Det er viktig å presisere at det ikke har medført noen skattemessig fordel for selskapet, da selskapet ikke har hatt skattepliktig inntekt.

Det må ved vurdering av tidsaspektet vektlegges at selskapet søker om å korrigere feilen så raskt som mulig etter at feilen ble oppdaget."

Skattepliktige anfører i brev av 8. november 2016 at skattekontorets vedtak av 7. mars ble fattet på et uriktig og ufullstendig grunnlag, siden det nå er fremlagt nye opplysninger som ikke var hensyntatt i dette vedtaket. Dette medfører, ifølge skattepliktige, at skattekontoret har hjemmel til å ta opp spørsmålet til endring, jf. ligningsloven § 9-5 (1) bokstav b.

I brev av 10. april 2018 fremsatte skattepliktige følgende merknader til innstillingen:

"...Sekretariatet innstiller i innstillingen på at A skal gis medhold i klagen for 2013, og at saken skal realitetsbehandles. Sekretariatet legger i innstillingen imidlertid ikke opp til en realitetsbehandling av saken, og legger dermed opp til at saken skal realitetsbehandles av skattekontoret.

Det bes om at Sekretariatet endrer innstillingen slik at Skatteklagenemnda også kan fatte vedtak i sakens realitet, og at det innstilles på at Skatteklagenemnda fatter vedtak i tråd med denne sides påstand.

Det er denne sides vurdering at Skatteklagenemnda har kompetanse til å fatte vedtak i sakens materielle spørsmål. Det er videre denne sides vurdering at det foreligger gode grunner som tilsier at Skatteklagenemnda bør benytte denne kompetansen.

1 Skatteklagenemndas kompetanse
Etter skatteforvaltningsloven § 13-7 (2) har skatteklagenemnda som klageinstans kompetanse til å prøve hele saken. Dette følger av ordlyden: «kan klageinstansen prøve alle sider av saken».

Dette omfatter også sakens materielle sider når skattekontoret har nektet å ta klagen til behandling. Det vises i denne sammenheng til Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018 s 485 hvor det fremgår at:

«Det samme gjelder hvis skattepliktige har klaget til Skatteklagenemnda over skattekontorets avvisningsvedtak. Hvis skattekontoret har avvist saken, og Skatteklagenemnda kommer til at saken skal realitetsbehandles, kan Skatteklagenemnda realitetsbehandle klagen eller sende saken til skattekontoret for behandling. »

Det må etter dette være klart at Skatteklagenemnda har kompetanse til å fatte vedtak om de materielle spørsmålene i saken.

2 Grunn til å behandle det materielle
På bakgrunn av rettskildebildet som er gjengitt over er det klart at skatteklagenemnda har rett, men ingen plikt til å behandle de materielle spørsmål. Denne side vil imidlertid be om at Skatteklagenemnda behandler de materielle spørsmål, da det etter vår oppfatning foreligger svært gode grunner for dette.

For det første har det forløpt svært lang tid i saken fra klagen ble fremsatt til den nå skal behandles av skatteklagenemnda. Klagen ble fremmet 29. mars 2016 - for mer enn to år siden. I tillegg er det snart tre år siden anmodningen første gang ble sendt skattekontoret. Dersom klagen nå sendes tilbake til skattekontoret for realitetsbehandling må det forventes at det vil påløpe ytterligere tid i saken. Tiden alene tilsier etter vår vurdering at en bør søke en så rask avslutning som mulig.

Videre er saken godt opplyst. Det er dokumentert selskapet er hjemmehørende i Norge, både etter internretten og etter den nordiske skatteavtalen. Videre er det dokumentert at [utenlandske] skattemyndigheter har lagt dette til grunn i sin ligning av selskapet. Videre er sakens materielle side tilstrekkelig opplyst til at det kan fattes vedtak ved at det er levert selvangivelse for 2013.

3 Avsluttende bemerkninger
Vi anmoder på bakgrunn av det som fremkommer over om at E tas opp i skattemanntallet i [by] kommune for 2013 og lignes i tråd med de tidligere innsendt selvangivelse..."

Skattekontorets vurderinger
Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"For inntektsåret 2012 var klagefristen utløpt ved skattekontorets behandling og vedtaket kan derfor ikke påklages, jf. ligningsloven § 9-2.

Klagen på skattekontorets avvisningsvedtak av 7.3.2016 for inntektsåret 2013 er innkommet innen klagefristen, jf. ligningsloven § 9-6.

Ved vurdering av klagen vises til Skattedirektoratets veiledende retningslinjer for når et endringsspørsmål bør tas opp til realitetsbehandling.

Sakens betydning
Momentet skal vurderes ut fra hvor stor endring i skatter og avgifter som kan være aktuell. Endringen må sammenholdes med skattyters økonomiske stilling.

Selskapet har ikke vært registrert i norsk skattemanntall og er derfor ikke lignet. Innleverte oppgaver viser underskudd på kr 3 822 280 i 2013. Underskuddet har oppstått i [land]. Skattekontoret kom i vedtaket fram til at det ikke vil ha økonomisk betydning for selskapet å bli tatt opp i norsk skattemanntall. De vil ikke kunne nyttiggjøre seg underskuddet før de eventuelt får skattepliktig overskudd. Styreprotokoll fra 2015 viser vedtak om å starte en prosess for å avvikle selskapet. Det er derfor lite sannsynlig at selskapet kan benytte underskuddet i framtiden.

I klagen hevdes det at saken gjelder betydelige endringer i skatt da "underskuddet vil kunne bidra til å redusere den effektive dobbeltbeskatning som konsernet er utsatt for ved hjelp av konsernbidrag".

Skattekontoret kan ikke se at selskapet har vært utsatt for dobbeltbeskatning fordi inntekten har vært negativ.

Dersom selskapet blir tatt opp i manntallet vil det ha økonomisk betydning for konsernet fordi morselskapet kan gi konsernbidrag og nyttiggjøre seg underskuddet. For selskapet derimot vil det som nevnt ovenfor, ikke ha noen økonomisk betydning.

Skattyters forhold
Skattyters opplysningsplikt følger av lignl. § 4-1 flg. Det framgår av forarbeidene til lignl. § 9-5 nr 7, Ot.prp. nr 29 (1978-79) s. 112, at det blant annet skal vurderes om skattyter har gjort en rimelig innsats for å oppfylle pliktene overfor ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet har i de veiledende retningslinjene gitt anvisning på at endringer i skattyters favør som hovedregel bør forbeholdes skattytere som har overholdt opplysningsplikten.

Skattekontoret har ikke vurdert hvorvidt selskapet har overholdt sin opplysningsplikt overfor [utenlandske] skattemyndigheter. Uten å ta stilling til hvor selskapet er hjemmehørende, mener skattekontoret det ville vært naturlig om selskapet hadde undersøkt hva hjemmehørendebegrepet innebar og hvilken betydning det ville ha for stiftelsen av selskapet i [land]. Det påhviler skattyter et aktsomhetskrav og særlig er profesjonelle aktører forventet å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler.

Selskapet anfører i klagen at selv om de ikke skulle ha oppfylt sin opplysningsplikt, så har dette ikke hatt noen skattemessige fordeler. Selskapet har ikke hatt omsetning i løpet av den tiden det har vært registrert i [land]. Skattekontoret mener at selv om selskapet ikke har hatt skattepliktig inntekt, foreligger det en plikt til å undersøke hvor selskapet er hjemmehørende.

Sakens opplysning
Det er i Skattedirektoratets veiledende retningslinjer gitt anvisninger på at det vanligvis ikke vil være grunn til å ta en sak opp dersom det vil være vanskelig å fastslå de faktiske forhold av betydning for saken. Dette gjelder særlig dersom endringssaken vil være krevende for skattekontoret.

Skattekontoret har i sitt vedtak kommet frem til at det ville være krevende å få fastslått de faktiske forhold i denne saken og at det talte mot å ta saken opp til realitetsbehandling.

Selskapet mener at saken var godt opplyst i klagen til skattekontoret av 3.7.2015. Det ble innlevert selvangivelser, og det vil derfor være enkelt for skattekontoret å fastsette korrekt ligning.

Skattekontoret kan ikke si seg enig i at saken er godt opplyst. Riktignok foreligger det nå ligningsoppgaver, men da selskapet er stiftet og skattlagt i [land] er det uavklarte forhold rundt dette. Det vil være tidkrevende å få fastslått [utenlandske] skattemyndigheters vurdering av den allerede fastsatte ligning og eventuell frafallelse av denne. I tillegg er det gitt lite opplysninger rundt F sine oppgaver i selskapet, bortsett fra at det framgår av klage og styreprotokoller at han har vært med i selskapets ledelse. Det vil være arbeidskrevende for skattemyndighetene å fastslå om selskapet er hjemmehørende i Norge i perioden før F fratrådte selskapets ledelse i 2014.

Tiden som er gått
Tiden som er gått fra skatteoppgjøret ble sendt ut til selvangivelsen ble mottatt skal vurderes. Jo lengre tid som er gått, desto mindre grunn kan det være til å ta saken opp til behandling.

I vedtaket fra skattekontoret framgår det at tiden som var gått fra ligningen ble lagt ut, til klagen ble mottatt var 8 måneder og dette ble karakterisert som relativt lang tid.

Selskapet mener at ved denne vurderingen av tidsaspektet må det vektlegges at selskapet søker å korrigere de feil som er gjort så raskt som mulig etter at feilen er oppdaget, uten at endringsanmodningen var ansporet av skattekontoret.

Skattekontoret holder fast på den vurderingen som ble foretatt i vedtaket og mener at 8 måneder er lang tid i en sak som denne.

Samlet vurdering
Etter en samlet vurdering, finner skattekontoret at det ikke er grunnlag for å ta klagen opp til realitetsbehandling. En legger da særlig vekt på skattyters forhold, sakens opplysning og sakens betydning.

Skattyters klage har etter dette ikke nådd fram og skattekontorets vedtak fastholdes."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen til skatteklagenemnda er rettidig mottatt, i henhold til reglene om klagefrist i lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 9-2 nr. 5, som var gjeldende lov da klagen ble fremsatt. Ligningsloven er opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra samme dato. Sekretariatet vil derfor vurdere spørsmålet om realitetsbehandling av klagen ut fra skatteforvaltningsloven § 13-4 (3), som er en videreføring av ligningsloven § 9-2 nr. 7, jf. ligningsloven § 9-5 nummer 7.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Selskapet ble stiftet 19.03.2012 i [land] som et [utenlandsk] [...] med norsk mor. [...] er en [utenlandsk] selskapsform med begrenset ansvar. Reglene for disse tilsvarer i stor grad de [utenlandske] reglene for aksjeselskap og selskapene blir ofte beskrevet som forenklede aksjeselskaper. Planen var at selskapet skulle fungere som et salgsselskap for konsernets varer og tjenester innefor EU. Styret bestod av nordmenn, og styremøter og generalforsamlinger ble holdt i Norge. Etter at styret ble valgt bort ble selskapet ledet av en nordmann som utførte sitt arbeid fra Norge. Selskapet hadde ansatt en [utenlandsk person] som arbeidet fra sitt hjem i [by 2]. Selskapet ble finansiert med lån fra sitt norske morselskap, og det gikk med betydelige underskudd fra oppstart. I 2015 fant selskapet ut at det skulle vært hjemmehørende i Norge siden stiftelsen i 2012. Skattepliktige anmodet i brev datert 3. juli 2015 om at selskapet ble tatt opp i norsk skattemanntall for inntektsårene 2012 og 2013, men skattekontoret konkluderte med at saken ikke skulle realitetsbehandles. Selskapet er for inntektsårene 2012, 2013, 2014 og 2015 liknet i [land] med kr 0 i inntekt. Fra og med inntektsåret 2014 har selskapet levert selvangivelse og blitt liknet i Norge.  

Saken gjelder spørsmålet om skattepliktiges klage av 3. juli 2015 skal realitetsbehandles. Likningen for inntektsåret 2012 ble lagt ut i oktober 2013. Ettersom klagefristen for 2012 var overskredet med mer enn ett år, kunne ikke skattekontoret ta saken under behandling som klagesak, jf lignl. § 9-2 nr 8. Lignl. § 9-5 nr 1 jf nr 7 ga imidlertid skattekontoret adgang til å vurdere om det var grunn til å behandle saken som en endringssak. Skattekontoret konkluderte i vedtak av 07.03.2016 med at klagen for inntektsåret 2012 ble avvist fra realitetsbehandling, etter en vurdering av momentene i lignl. § 9-5 nr 7 hvor det særlig ble lagt vekt på skattepliktiges forhold og sakens opplysning. Dette er en avgjørelse som skattepliktige ikke kan klage over, siden anmodning om endring av likningen ble sendt mer enn ett år etter at skattelisten ble lagt ut,
jf lignl. § 9-2 nr 8 og Ot.prp. nr 1 (2006-2007) pkt 3.2.2.9 s 27.  

I klagen til skatteklagenemnda datert 29. mars 2016 anmoder skattepliktige om at skattekontoret tar opp inntektsåret 2012 til ny vurdering, siden det nå foreligger nye opplysninger av vesentlig betydning for likningen. Dette spørsmålet har ikke skatteklagenemnda kompetanse til å behandle, så det må skattekontoret selv vurdere etter skatteforvaltningsloven § 12-1.

For inntektsåret 2013 ble saken behandlet som klage innen ettårsfristen, jf lignl. § 9-2 nr 8. Ettersom klagefristen på ordinær ligning var oversittet, jf lignl. § 9-2 nr 4, måtte skattekontoret ta stilling til om klagen skulle realitetsbehandles, jf lignl. § 9-2 nr 7 og § 9-5 nr 7. I skattekontorets vedtak av 7. mars 2016 ble klagen avvist fra realitetsbehandling også for inntektsåret 2013, etter en vurdering av momentene i lignl. § 9-5 nr 7 hvor det særlig ble lagt vekt på skattepliktiges forhold og sakens opplysning. Avvisningsvedtaket for inntektsåret 2013 ble påklaget til skatteklagenemnda av skattepliktige 29. mars 2016.

Sekretariatet skal gjøre en ny vurdering av om klagen for 2013 skal avvises eller realitetsbehandles under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått, jf skatteforvaltningsloven § 13-4 (3). Det skal foretas en helhetsvurdering av saken hvor alle relevante forhold tillegges vekt.

Spørsmålets betydning
Dette momentet skal vurderes ut fra hvor stor endring i skatt som kan være aktuell. Endringen må til en viss grad sammenholdes med skattyters økonomi. Selskapet er ikke liknet for inntektsåret 2013, og påstanden i den innsendte selvangivelsen er et underskudd på kr 3 822 280. Forskjellen i skatt for inntektsåret 2013 blir kr 0.

En eventuell senere anvendelse av et fremførbart underskudd vil kunne medført en redusert skattebelastning for selskapet på maksimalt kr 1 070 238 (28 %). Selskapet må ha en positiv inntekt i anvendelsesåret for å kunne benytte seg av et slikt fremførbart underskudd. Momentet trekker etter sekretariatets oppfatning i retning av at klagen skal undergis realitetsbehandling, men ikke med slik tyngde som beløpets størrelse isolert kunne gi inntrykk av.  

Skattyters forhold
Skattepliktiges opplysningsplikt fulgte av lignl § 4-1 flg og skattepliktiges eget forhold har særlig betydning ved endringer til gunst for skattyter. Det [utenlandske] datterselskapet ble finansiert ved lån fra det norske morselskapet. Det genererte ikke den omsetningen som var ønsket og det gikk med betydelige underskudd siden stiftelsen. Når det ble stiftet i 2012 ble det lagt til grunn at det ikke var skattepliktig til Norge. Først i 2015 fant de ut at det skulle vært hjemmehørende i Norge siden stiftelsen, på bakgrunn av dårlig omsetning og store underskudd. Skattepliktige tok da kontakt med skattekontoret med en gang, og sendte inn selvangivelser for selskapet. Selskapet leverte selvangivelse og ble liknet i [land] for disse inntektsårene. På bakgrunn av opplysningene i anmodningen om at alle styremedlemmer er norske og all møtevirksomhet og ledelse av selskapet er foregått i Norge, mener sekretariatet at skattepliktige på stiftelsestidspunktet burde vurdert om selskapet kunne være hjemmehørende i Norge.

For at saken skal tas opp til endring må skattepliktige bidra til at grunnlaget for ny likning blir mest mulig korrekt. Videre må skattyter sannsynliggjøre andre forhold som skattekontoret finner nødvendig for sakens opplysning og for øvrig samarbeide og gi de opplysninger skattekontoret ber om. Skattepliktige har i ettertid sendt inn nødvendig dokumentasjon og gitt de opplysninger som er etterspurt i saken.

Sekretariatet har kommet til at momentet skattyters forhold ikke er til hinder for at saken kan realitetsbehandles.

Sakens opplysning
Det vil vanligvis ikke være grunn til å ta opp en sak til endring dersom det vil være vanskelig å fastslå de faktiske forhold av betydning for saken. Dette gjelder særlig dersom endringssaken vil være krevende for skattekontoret.

Sekretariatet bemerker at det foreligger nye opplysninger i saken som gjør at den er mye bedre opplyst nå enn ved behandlingen på skattekontoret. Skattepliktige har sendt inn dokumentasjon som viser at alle medlemmene av styret var norske og bosatt i Norge, og at samtlige generalforsamlinger og styremøter var avholdt her. Det ble også sendt inn kopi av årsrapport og [utenlandske] selvangivelser for inntektsårene 2012 og 2013. I tillegg ble det sendt inn kopi av vedtak fra [utenlandske] skattemyndigheter som viste at likningen var endret og at selskapet ikke var innrømmet fradrag for sine kostnader i [land]. Vedtakene viste også at selskapet hadde motsatt seg fremføring av underskudd fra 2012, 2013 og 2014 i [land] og at underskudd til fremføring ble tilbakeført. [Utenlandske] skattemyndigheter bestemte seg for å ta opp likningene til endring da skattepliktige kom med nye opplysninger om hvor kostnadene var pådratt og at selskapet ikke hadde hovedkontor i [land]. Likningene ble endret til kr 0 i inntekt for alle disse inntektsårene fordi [utenlandske] skattemyndigheter var enig med skattepliktige i at aktiviteten til selskapet ledelsesmessig hadde funnet sted i Norge og at mesteparten av kostnadene vedrørte andre europeiske land og ikke [land].

Saken fremstår nå som godt opplyst og det vil ikke være vanskelig å fastslå de faktiske forhold av betydning for vurderingen av hvor selskapet skal anses hjemmehørende. Momentet sakens opplysning taler etter sekretariatets oppfatning for at saken tas opp til realitetsbehandling.

Tiden som er gått
Det er tiden som er gått fra skatteoppgjøret ble sendt ut til selvangivelsen ble mottatt som skal vurderes. I utgangspunktet er det mindre grunn til å ta opp en endringssak jo lengre tid som er gått.

Selskapet ble ikke liknet i Norge for inntektsåret 2013, så det foreligger ikke noe norsk skatteoppgjør for dette inntektsåret. Skatteoppgjørene for inntektsåret 2013 ble lagt ut 15. oktober 2014, og skattepliktiges anmodning om endring kom til skattekontoret 3. juli 2015. Klagefristen på ordinær likning er seks uker, og det har her gått ca 8,5 måneder. Dette er relativt lang tid, så momentet tiden som er gått taler mot realitetsbehandling.    

Konklusjon
Etter en samlet vurdering av momentene i skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) har sekretariatet under tvil kommet til at klagen for inntektsåret 2013 skal realitetsbehandles. Det er ved vurderingen lagt særlig vekt på sakens opplysning.

Når det gjelder selskapets anførsel om at Skatteklagenemnda skal realitetsbehandle klagen er sekretariatet enig i at Skatteklagenemnda har kompetanse til det etter sktfvl § 13-7 (2), men i denne type saker tar nemnda i utgangspunktet bare stilling til avvisningsspørsmålet og overlater til skattekontoret å ta stilling til realiteten.    

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas til følge.

Dissens i alminnelig avdeling
Skatteklagenemndas medlem Ernest Tell har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

«Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er enig med skattekontorets innstilling i at en totalvurdering av momentene ikke tilsier at saken skal tas opp til behandling.»

Nemndas medlemmer, Gjølstad og Åsen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen
Sekretariatet fastholder sin konklusjon og legger avgjørende vekt på at saken nå er bedre opplyst enn den var ved klagen til skattekontoret, slik at det ikke vil være vanskelig å fastslå de faktiske forhold av betydning for vurderingen av hvor selskapet skal anses hjemmehørende.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Egil Steinberg, medlem
                        Alexander Schønemann, medlem
                        Anders Olsen, medlem

                

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas til følge. Saken returneres til skattekontoret for behandling.