Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven §§ 14-3 – 14-6, jf. merverdiavgiftsloven §§ 2-1, 10-1 og 14-3

Saksforholdet

Skattekontoret har i redegjørelsen opplyst følgende om saksforholdet:

«Opplysninger om skattepliktige
A NUF er en norsk avdeling av det [utenlandske] selskapet B. Hovedforetaket er hjemmehørende i [by] i [land]. [...]

A driver virksomhet med å påta seg å destruere spesialavfall for virksomheter i [land]. Avfallet blir fraktet til forbrenningsanlegg utenfor [land], deriblant til forbrenningsanlegg i Norge.

A henter altså spesialavfallet hos den [utenlandske] kunden og leverer dette til destruering hos forbrenningsanlegg som produserer strøm og fjernvarme av avfallet. A fakturerer de [utenlandske] kundene for denne tjenesten, og kjøper så forbrenningstjenester av bl.a. C i Norge (i det følgende C).

Spesialavfallet anses å ha negativ verdi. Det blir derfor ikke beregnet innførselsmva ved innførsel til Norge, og varens verdi blir iht gjeldende praksis satt til kr 1 på tolldeklarasjonen (tolldeklarasjoner kan ikke oppgi negativ verdi på varer). 

C har vært gjenstand for omstrukturering i løpet av kontrollperioden og heter nå D. Skattekontoret omtaler likevel virksomheten som C i det følgende, da det er dette navnet som har blitt brukt i forbindelse med kontrollen.

A begynte å kjøpe forbrenningstjenester av C i 2012. I perioden før søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret leverte A refusjonsoppgaver til skattemyndighetene, jf. mval. § 10-1. Den første refusjonsoppgaven er datert 10.04.2014, og A har fra det tidspunkt innsendt refusjonsoppgaver pålydende totalt kr 8 690 547. Alle refusjonsoppgavene har blitt godkjent og beløpene er utbetalt.

A søkte så om registrering i Enhetsregisteret den dd.mm.2017, og sendte søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret den dd.mm.2017. Sistnevnte søknad er sendt inn av virksomhetenes daværende merverdiavgiftsrepresentant E ved F. I søknaden om registrering i Merverdiavgiftsregisteret er det opplyst at A planlegger å transportere brennbart avfall til gjenvinningsstasjoner i Norge og at oppstart er satt til mars 2017.                      

A ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin (mars-april) 2017 under bransjekode 46.777 Engroshandel med avfall og skrap. Formål er i Enhetsregisteret oppgitt som salg av avfall til avfallsmottak.

Opplysninger om skattefastsettingen
Etter at A ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret har de sendt inn følgende mva-meldinger:

Termin		Dato innkommet	Avgiftsp. oms 25%	Utg mva 25%	Inng mva 25%	Mva tilgode
mars-april 2017	Hovedmelding	12.06.2017	1 292 661	323 165	1 804 197	1 481 032
mars-april 2017	Tilleggsmelding	12.06.2017			1 950 260	1 950 260
mai-juni 2017	Hovedmelding	01.09.2017	1 079 661	269 915	1 180 878	910 963
juli-august 2017	Hovedmelding	10.10.2017	529 812	132 453	579 482	447 029
sept-oktober 2017	Hovedmelding	11.12.2017	930 308	232 577	1 050 307	817 730
nov-des 2017	Hovedmelding	15.02.2018	1 003 021	250 755	1 140 505	889 750
jan-feb 2018	Hovedmelding	10.04.2018	1 143 830	285 957	1 313 710	1 027 753
		Sum	5 979 293	1 494 822	9 019 339	7 524 517

Tilgodebeløpet på hovedmelding og tilleggsmelding for mars-april 2017 (kr 3 431 292) er utbetalt, men de øvrige terminer er stoppet på grunn av kontrollen.

Utgående mva er innberettet med sum kr 1 494 822 for 2. termin 2017 tom 1. termin 2018. 

Opplysninger om endringssaken
Skattekontoret varslet om avgrenset kontroll av grunnlaget for den innleverte mva-meldingen for 3. termin (mai-juni) 2017 ved brev av 05.09.2017. Det ble senere varslet om at også de etterfølgende innsendte mva-meldingene ble tatt ut til kontroll.

Skattekontoret undersøkte blant annet grunnlaget for registreringen i Norge, herunder hvilken avgiftspliktig omsetning A hadde i Norge.

Skattekontoret hadde omfattende korrespondanse med skattepliktiges daværende representant i Norge – advokatfirma E ved advokat F (i det følgende representanten).

I forbindelse med at skattekontoret varsel om kontroll av den innsendte mva-meldingen for mai-juni 2017, ble det blant annet bedt om å få tilsendt de største bilagene med fradrag for inngående merverdiavgift samt utgående faktura. Skattekontoret etterspurte også en redegjørelse for skattepliktiges organisering av virksomheten og omsetningen i Norge.

Ut fra de opplysninger skattekontoret mottok var det uklarheter rundt den avgiftspliktige virksomheten A drev i Norge. Skattekontoret sendte derfor ytterligere spørsmål til representanten i eposter av 27. og 28.09.2017. Skattekontoret bad også om å få tilsendt tolldeklarasjoner, faktura som var utstedt til leverandør av avfall og avtale som var inngått med de utenlandske leverandørene av avfall. Skattekontoret mottok svar fra representanten i epost av 18.10.2017.

Etter at skattekontoret hadde mottatt svar 18.10.2017 framstod As oppgitte avgiftspliktige omsetning i Norge fortsatt som uklar for skattekontoret. Skattekontoret sendte derfor ytterligere spørsmål til representanten i epost av 02.11.2017. Skattekontoret bad også om å få tilsendt avtalen som var inngått mellom A og C.

Skattekontoret mottok svar på spørsmålene i epost fra representanten 29.11.2017. Representanten opplyste i eposten at skattepliktige og C hadde inngått avtale om et transport- og håndteringsgebyr for at skattepliktige skulle besørge levering av avfall fra utenlandske aktører til C i Norge. Skattepliktiges representant opplyste i samme epost at det ikke var inngått skriftlig avtale om transporttjenesten. Representanten opplyste videre at skattepliktige startet med innførsel av avfall til Norge i 2012. Hun opplyste at de tidligere hadde krevd refusjon av inngående mva på forbrenningsgebyret fra C. Ifølge representanten restrukturerte senere A sin virksomhet i Norge, hvorpå det ble skattepliktige som besørget transport og håndtering av avfall til C mot et mindre vederlag. Skattepliktige ble deretter registrert i Merverdiavgiftsregisteret. 

Avtalen med C ble imidlertid ikke oversendt. Skattekontoret purret på avtalen i epost av 01.12.2017 og 13.12.2017.

Skattekontoret fikk så avtalen oversendt i epost av 14.02.2018. Avtalen skattekontoret mottok er datert 12.06.2017 og er oppgitt å skulle gjelde fra 01.06.2018 til 31.05.2021. I epost av 02.03.2018 fikk skattekontoret bekreftet at den mottatte avtalen materielt sett var lik tidligere avtaler, men at priser var markedsjustert og antall tonn var økt iht etterspørsel.

Skattekontoret bad i epost av 06.03.2018 om å få tilsendt alle utgående faktura for perioden mars-april 2017, samt juli-desember 2017 og alle inngående fakturaer som var knyttet til innsendte hovedmelding og tilleggsmelding for perioden mars-april 2017. Skattekontoret mottok etterspurt dokumentasjon i epost av 15.03.2018 med unntak av inngående faktura knyttet til innsendte tilleggsmelding for perioden mars-april 2017.

Hovedtrekk i virksomheten
A NUF er en norsk avdeling av det [utenlandske]selskapet B som er hjemmehørende i [by] i [land].

B driver virksomhet med å ta over avfall fra virksomheter i [land] og levere dette til forbrenningsanlegg som produserer strøm og fjernvarme av avfallet. Avfallet blir fraktet til forbrenningsanlegg utenfor [land], deriblant til forbrenningsanlegg i Norge.

Det som skjer i [land]
I [land] har B inngått likelydende kontrakter med leverandører av avfall. Skattekontoret har gjennomgått en slik kontrakt. Kontrakten vi har fått tilsendt er datert 1. oktober 2015.

Av kontrakten framgår det at A overtar risiko for avfallet på det tidspunktet avfallet er lastet på As kjøretøy av leverandør, jf. kontraktens pkt. 7.3. Det framgår at A er ansvarlig for å skaffe alle tillatelser i forbindelse med transporten, pkt. 3.4, og at det er A som skal melde fra til myndighetene om eksporten, kontraktens pkt. A.

Leverandørene forplikter seg til å levere en viss mengde ferdig sortert avfall til A, jf. kontraktens pkt. 3.3. Det framgår av kontrakten hvilke elementer avfallet kan og ikke kan inneholde. 

Leverandørene av avfall skal betale et hentings- og avhendingsgebyr til A, jf. kontraktens pkt 5.2. Det er avtalt at dette gebyret skal justeres ved større valutadifferanser.

Det framgår av vedlegg 2 til kontrakten vi har mottatt at det er avtalt et avhendingsgebyr på [...] per tonn. Det framgår i tillegg at det skal gjøres enkelte justeringer og tillegg i prisen.

Skattekontoret har videre fått tilsendt noen utgående fakturaer B har sendt til leverandørene av avfall i mai og juni 2017. Av disse fremgår det at B har fakturert med en pris på fra [...] til [...] per tonn avfall. Det er i tillegg fakturert med en justeringsfaktor på fra [...] til [...] per tonn.

B fakturerer leverandørene av avfall med beregning av [utenlandsk] merverdiavgift.

Innførsel
Avfallet har negativ verdi, det skal derfor ikke beregnes innførselsmerverdiavgift ved innførselen. På tolldeklarasjonen står B som avsender og G som mottaker. Som deklarant framgår f eks H.

Representanten har opplyst at det er A som forestår innførselen. Representanten opplyste i e-post av 18.10.2017 at det er G som opptrer som tollskyldner på tolldeklarasjonen, men det er A som er vareeier på innførselstidspunktet og fram til avfallet leveres C.

Forholdet til C
B har inngått kontrakt med C vedrørende levering av avfall til forbrenning. Skattekontoret mottok kontrakt mellom B og C på e-post 14.2.2018.

Skattekontoret har gjennomgått kontrakten og nedenfor nevnes det vi mener er relevant for vår vurdering.

På kontraktens fremside fremgår at B Reg.NO [...] er Notifier og C org.nr.  [...] er Consignee.

Punkt 1 i kontrakten inneholder definisjoner på begrep som blir brukt senere i kontrakten, nedenfor gjengis noen av definisjonene.

“RDF means Refuse Derived Fuel in accordance with the definition given in Schedule 1 to this Agreement.”

“Delivery means the moment when the RDF arrives at the Consignee´s site.”

“Loading means the loading of the RDF by the Notifier at the Notifiers expense onto Transportation provided by the Notifier.”

“Transportation means the shipping or road trailers provided by the Notifier for the purpose of removing the RDF from the Producers site and delivering it to the Consignee´s site.”

“Handling means the unloading from road trailers/storing/reloading onto shipping together with cargo duties, customs clearance, and port fees in [land] and vice versa in Norway by the Notifier.

Value Chain Cost mean the cost of Transportation and Handling as per definitions above plus the costs and charges relating to the TFS application and the associated Financial Guarantee that accompanies the TFS application.”

“TFS means the Trans Frontier Shipment Regulations permit approval requirement by the Environment Agency.”

Punkt 3 i kontrakten inneholder forpliktelser til B, det gjengis følgende fra dette punktet:

“3.1 Obligations of the Notifier

2. avsnitt

“The Notifier is responsible for arranging the Transportation, Handling, and forwarding the bales whole and uncut by walking floor transport to the reception hall of the Incinerator for tipping into the receiving pit of plant of the Consignee at the following address: C [adresse].”

3. avsnitt

“The Notifier shall cover the Value Chain Costs for the Transportation, Handling and forwarding of RDF to the plant of the Consignee at the above address.”

Punkt 5 i kontrakten inneholder avtale vedrørende pris og betaling

“5. Purchase price and payment

5.1 Purchase Price

The Purchase Price per tonne payable by the Notifier to the Consignee for the RDF shall be fixed for periods of supply at the rates stated in Schedule 2 subject to the Purchase Price Review outlined in clause

5.2

5.2 Purchase Price Review

The Purchase price is fixed for the duration of this Agreement in accordance with Schedule 2.

5.3 Payment of the Purchase Price”

Første avsnitt

“The Consignee will send an invoice at the end of each month to the Notifier to reflect the tonnage received and measured by the calibrated weighbridge. This invoice will be supported by a schedule or spreadsheet summary of the date and time together with weight of each delivery. The weighbridge ticket will also be supplied with the invoice.”

Avtalt pris fremgår av vedlegg 2 til avtalen:

“The Notifier shall pay to the Consignee the following rates exclusive of VAT where applicable:

1^st June 2018 to 31^st May 2019 [...] per tonne for RDF supplied on Walking Floor [...] per tonne for RDF supplied in Sea Containers.”

Det står også priser for perioden 01.06.2019-31.05.2020.

Følgende står i note til vedlegg 2:

“The above rates are net, and exclude the adjustment of [...] per tonne agreed for the purpose of reclaiming Norwegian VAT.”

C fakturerer A for forbrenningstjenesten. Skattekontoret har mottatt fakturaer som gjelder levering av avfall i mars, april, mai og juni 2017. Fakturaene er utstedt til B med adresse i [by] i [land]. Av fakturaene fremgår blant annet pris pr tonn, dato for levering av avfallet og mengde som er levert. Det er utstedt 1 faktura pr mnd. Av fakturaen som gjelder levering av avfall i mars 2017, fakturanummer 41700324 med fakturadato 31.03.2017, fremgår det en pris på [...] pr tonn levert avfall i perioden1.3.2017 til og med 14.3.2017. Fra 15.3.2017 er prisen økt til [...] pr tonn levert avfall. Det er er også fakturert [...] per tonn levert avfall på fakturaene som gjelder levering av avfall i april, mai og juni.

Skattekontoret har summert antall tonn levert avfall som er fakturert fra C til B med en pris på [...] på fakturaen for mars 2017, fakturanummer 41700324. Dette gjelder avfall levert i perioden15.3.2017-31.03.2017. Summeringen viser at det er levert 5986,18 tonn avfall som er fakturert med en pris på [...] per tonn. Omregnet til norske kroner tilsvarer dette kr 372 per tonn (valutakurs [...]).

Fakturaen for levering av avfall i april 2017, fakturanummer 41700371 med fakturadato 30.04.2017, er på tilsammen [...] før beregning av merverdiavgift. Det er fakturert med en pris på [...] per tonn. Det vil si at B har levert 8 769,32 [...] tonn avfall til C i april 2017.

C har fakturert med beregning av merverdiavgift.

Skattepliktige ble forhåndsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med avgiftsterminen for mars-april 2017. Etter registreringen i Merverdiavgiftsregisteret (mars 2017) begynte skattepliktige å fakturere C for «Logistics Management of Waste». Representanten har i e-post av 18.10.2017 forklart at dette gjelder transport og håndtering av avfall fra innførsel i Norge og frem til avfall leveres på anlegget. Første faktura er datert 31.03.2017 og har fakturanr RFLN0001. Fakturaen er på tilsammen [...] inkl merverdiavgift på [...]. Merverdiavgiften er oppgitt til NOK 127 897,13 Det er fakturert for 5 986,18 tonn avfall med en pris på [...] per tonn.

Fakturaen for april er utstedt 30.4.2017 og har fakturanummer RFLN 0002 og er på tilsammen [...] inkl merverdiavgift på [...]. Merverdiavgiften er oppgitt til NOK 195 268,20. Det fremgår at det er fakturert for levering av 8 769,32 tonn avfall og at prisen per tonn er [...].

Det er også fakturert med en pris på [...] per levert tonn avfall for fakturaene som er utstedt i perioden mai –desember 2017.

Representanten opplyste i e-post av 29.11.2017 at A og C har inngått avtale om transport- og håndteringsgebyr for at A skal besørge levering av avfall fra utenlandske aktører til C i Norge. Representanten skriver i samme e-post at det ikke er inngått skriftlig avtale om håndteringsgebyret.

Representanten opplyste i e-post 29.11.2017 at A startet med innførsel av avfall til Norge i 2012. Hun gjorde gjeldende at de tidligere har krevd refusjon av mva på forbrenningsgebyret fra C. Representanten opplyste at A senere restrukturerte sin virksomhet i Norge hvorpå det ble A som besørget transport og håndtering av avfall til C mot et mindre vederlag.

Av Valutaregisteret fremgår det at B har foretatt betalinger/overføringer til G og norske transportselskap fra oktober 2012.

Representanten har opplyst at det ikke er knyttet andre kostnader til virksomheten i Norge enn forbrenningsgebyret fra C.

All inngående merverdiavgift som er tatt med på innleverte merverdiavgiftsmeldinger gjelder inngående merverdiavgift på fakturaene fra C.

Skattekontoret fant ved en gjennomgang av de foreliggende opplysninger i saken, hvor spesielt innholdet i den mottatte avtale var tungtveiende, at det i realiteten ikke skjedde noen omsetning fra skattepliktig til C i Norge. Skattekontoret vektla spesielt at avtalen mellom partene anga at det var A som bar risikoen for avfallet helt fram til levering på forbrenningsanlegget, og at det var A som var ansvarlig for å dekke alle kostnader vedrørende transport og håndtering av avfallet fram til det ble levert hos C. Det framgikk ikke på noe sted i avtalen at A skulle fakturere og levere en tjeneste vedrørende transport og håndtering til C.

Imidlertid framgikk det i note til vedlegg 2 til avtalen med C at prisene som framgikk av vedlegg 2 ikke var inkludert justeringen på [...] per tonn som var avtalt med den hensikt å få tilbake norsk mva. 

Skattekontoret forstod dette slik at denne justeringen og faktureringen fra A til C var kommet i stand utelukkende for å få tilbakebetalt inngående mva i Norge.

På denne bakgrunn framstod det for skattekontoret som at det eneste som hadde endret seg etter at A ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret var at A fakturerte C for [...] per tonn avfall de leverte til anlegget, samtidig som prisen A betalte til C hadde økt med [...] per tonn avfall A leverte til anlegget. Den rent faktiske leveringen og avtalen framstod for skattekontoret som å være den samme som tidligere.

Slik skattekontoret så det innebar dette at A i realiteten ikke leverte noen tjeneste til C vedrørende transport og håndtering av avfall. Slik skattekontoret vurderte det var forholdet mellom A og C utelukkende at A kjøpte en tjeneste fra C vedrørende forbrenning av avfall.

Skattekontoret anså det etter dette på det rene at A ikke leverte noen avgiftspliktig tjeneste til C, og følgelig ikke hadde noen omsetning i Norge som var omfattet av merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-1, jf. § 1-3.

Skattekontoret varslet derfor om tilbakeføring av den fradragsførte inngående mva, se varsel av 27.04.2018. Fradragsført inngående mva beløp seg til kr 12 773 796. I tillegg varslet skattekontoret om at utgående mva for den del av den oppkrevde og innberettede utgående mva som ikke var innbetalt ble fastholdt og måtte innbetales. Utgående mva beløp seg til kr 1 171 657. 

Det var kun inngående mva på hovedmelding og tilleggsmelding for 2. termin 2017 (mars-april 2017) som var utbetalt og følgelig måtte betales tilbake. Den øvrige del av fastsatt tilbakeført inngående mva (kr 9 019 339) var ikke utbetalt pga at mva-meldingene ble stoppet i forbindelse med kontrollen.

På bakgrunn av at kontrollen hadde avdekket at virksomheten i realiteten ikke hadde omsetning i Norge, og følgelig ikke oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, varslet skattekontoret også om at A skulle slettes fra Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret anså videre forholdene som ble avdekket under kontrollen som såpass klanderverdige at det ble varslet om ileggelse av ordinær og skjerpet tilleggsskatt med henholdsvis 20 % og 20 eller 40 %. Ordinær tilleggsskatt utgjorde kr 1 504 903.

Etter at varsel var utsendt, tok skattepliktige ved I kontakt med skattekontoret for å undersøke mulighetene for å rette utgående mva ved at begge parter gjensidig utstedte kreditnota – A for det fakturerte håndteringsgebyr og C for tillegget på sine fakturaer for forbrenningstjenesten. Skattekontoret ga frist til 26.06.2018 med å dokumentere at retting var gjennomført med innsending av kreditnotaer samt dokumentasjon på gjennomført tilbakebetaling av utgående merverdiavgift til kjøper C.

Skattekontoret mottok så tilsvar ved epost av 06.06.2018.

I sitt tilsvar opplyste skattepliktige at den ikke bestred skattekontorets oppfatning av faktum. Skattepliktige erkjente at det i realiteten ikke var tale om noen innenlandsk omsetning fra skattepliktige i Norge, og hadde ingen innvendinger til forslag om etterberegning av inngående mva, og heller ikke til varsel om sletting fra Merverdiavgiftsregisteret. Imidlertid var skattepliktig av den oppfatning at oppkrevd og innberettet mva måtte aksepteres rettet overfor kjøper, slik at dette forholdet måtte bortfalle.

Skattepliktige oversendte i egen forsendelse dokumentasjon på tilbakeføring av oppkrevd utgående mva.

Skattepliktige bestred også at det var grunnlag for å ilegge tilleggsskatt overfor A. Virksomheten gjorde gjeldende at den hadde stolt på råd fra sin norske mva-ekspert, E. Det var ifølge skattepliktige disse som hadde rådet virksomheten til å søke om ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret istedenfor å kreve inngående mva av kostnader pådratt i Norge refundert via refusjonsordningen for utenlandske næringsdrivende, jf. mval. § 10-1.

Skattepliktig anførte at ettersom det var vanskelig for A å ha så store beløp utestående såpass lenge som refusjonsordningen innebærer, framstod det som smart å søke om ordinær registrering istedenfor. På denne måten ville inngående mva kunne bli utbetalt langt raskere, og likviditetsutfordringene ville bli mindre for skattepliktige.

Ifølge skattepliktige ordnet skattepliktiges daværende representant alt papirarbeidet i forbindelse med registrering i Merverdiavgiftsregisteret. A ble i denne forbindelse kun bedt om å sende inn enkelte dokumenter for bruk i forbindelse med søknadsprosessen.

Skattepliktige anførte videre i sitt tilsvar at de var i god tro mht lovligheten av å søke om registrering på det grunnlaget. De hadde ingen grunn til ikke å stole på sin norske mva-ekspert. Skattepliktige anførte derfor at de ikke kunne holdes ansvarlig for det som har skjedd, og følgelig at den varslede tilleggsskatt – både ordinær og skjerpet – måtte frafalles.

Skattekontorets vedtak [av 16. oktober 2018]
Skattekontoret traff så vedtak i saken 16.10.2018. Vedtak var i samsvar med det som var varslet, med unntak av at skattekontoret aksepterte retting av utgående mva for 5. og 6. termin 2017, samt 1. termin 2018.

Skattekontoret vurderte den innkomne dokumentasjon på tilbakeføring av utgående mva, og fant at utgående merverdiavgift for 5. og 6. termin 2017, samt 1. termin 2018, var godtgjort rettet overfor kjøper. I vedtaket frafalt skattekontoret følgelig den varslede fastholdelse av utgående merverdiavgift for disse terminene.

Utgående merverdiavgift for 2., 3. og 4. termin 2017 – totalt kr 402 368 – ble derimot ikke ansett dokumentert rettet overfor kjøper C. Utgående mva for 2. termin 2017 var imidlertid allerede innbetalt. Skattekontoret reduserte derfor ikke utgående merverdiavgift for disse terminene, men la til grunn de beløp virksomheten hadde innrapportert på mva-meldingene – samlet kr 402 368 for disse terminene. 

Skattekontoret framholdt i vedtaket at skattepliktige i tilsvaret erkjente at det ikke var tale om noen reell innenlandsk avgiftspliktig omsetning fra skattepliktige til C, og videre at årsaken til at skattepliktige søkte om registering i Merverdiavgiftsregisteret og begynte å fakturere C for håndteringsgebyr utelukkende var for å oppnå raskere tilbakebetaling av inngående mva.

Ettersom skattepliktige ikke ble ansett å oppfylle vilkårene for registrering, kom skattekontoret til at inngående mva som var innberettet etter registreringen ikke var fradragsberettiget, jf. mval. § 8-1.

Skattekontoret tilbakeførte på denne bakgrunn inngående mva som var fradragsført på innleverte mva-meldinger.

Dette gjaldt følgende beløp: 

Periode	Inng. mva 25%
Mars-april 2017 (hovedmelding)	kr 1 804 197
Mars-april 2017 (tilleggsmelding)	kr 1 950 260
Mai-juni 2017 (hovedmelding)	kr 1 180 878
Juli-august 2017 (hovedmelding)	kr    579 482
September-oktober 2017 (hovedmelding)	kr 1 050 307
November-desember 2017 (hovedmelding)	kr 1 140 505
Januar-februar 2018 (hovedmelding)	kr 1 313 710
Sum	kr 9 019 339

Videre ble virksomheten slettet fra Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra registreringstidspunktet, altså 2. termin 2017.

Skattekontoret anså vilkårene for ileggelse av ordinær tilleggsskatt for å være oppfylte, og at det ikke forelå unnskyldelige forhold eller andre forhold som kunne grunngi bortfall av tilleggsskatt. Skattekontoret ila 20 % tilleggsskatt med kr 1 504 903 for den uriktig fradragsførte inngående mva.

Videre ble vilkårene for skjerpet tilleggsskatt ansett å være oppfylte, da skattekontoret fant det bevist utover enhver rimelig tvil at skattepliktige i det minste grovt uaktsomt hadde gitt uriktige opplysninger som hadde medført en skattefordel. Skattekontoret ila etter dette skjerpet tilleggsskatt med 20 % - kr 1 504 903 - for den uriktige fradragsføring av inngående mva. Skattekontoret bemerket at det er skattepliktiges eget forhold som er avgjørende ved vurderingen av om tilstrekkelig grad av skyld foreligger. Det er ikke tilstrekkelig at skattepliktiges medhjelper, for eksempel revisor, advokat, regnskapsfører eller lignende har utvist forsett eller grov uaktsomhet. Har den skattepliktige utvist forsett eller grov uaktsomhet ved å stole på rådene fra medhjelperen, kan det ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skattekontoret konkluderte med at det ut fra det foreliggende materiale framstod som på det rene at skattepliktige måtte ha forstått at registreringen – og følgelig også de innsendte mva-meldingene – var uriktige, og at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler for skattepliktige. 

Skattepliktiges klage
Skattekontorets vedtak ble påklaget i foreløpig klage av 24.10.2018 samt endelig klage datert 18.12.2018. Den nærmere redegjørelse for innholdet i klagen vil framgå av punktet «Skattepliktig anfører» nedenfor. 

Skattekontoret bemerker at vedtak om fastsetting av inngående mva samt vedtak om sletting fra Merverdiavgiftsregisteret ikke er påklaget. Klagen gjelder [i]leggelse av ordinær og skjerpet tilleggsskatt.

I den foreløpige klagen ga A uttrykk for at de ikke forstod innholdet i vedtaket. Skattekontoret besluttet derfor å få en oppsummering av vedtaket oversatt til engelsk, og ga en forlenget klagefrist på bakgrunn av dette.

Etter at vedtak ble truffet har skattekontoret mottatt eposter fra I på vegne av A hvor han gir uttrykk for at skattekontoret må akseptere også 2.-4. termin 2017 som rettet. I anfører at begge parter har utstedt kreditnota overfor hverandre, noe som gjør at mva-beløpet må anses å være oppgjort ved motregning.

Skattekontoret har fått tilsendt kreditnotaer, men ikke bilag som viser at midlene faktisk er overført til kunden C. Kreditnotaene er på tilsammen [...] inkl mva med NOK 725 533,61, dette er det samme beløpet som de opprinnelige fakturaene som var utstedt for perioden mars-august 2017. Skattekontoret har også mottatt en kreditnota som C har utstedt til A. Denne kreditnotaen er utstedt 11.12.2018, og lyder på [...]. Det framgår ikke mva av fakturaen.

For å få klargjort forholdet vedrørende den utgående mva for 2.-4. termin 2017 har skattekontoret i denne forbindelse innhentet tredjepartsopplysninger fra C. Ifølge de oppIysninger vi har fått fra C har C ikke mottatt kreditnotaer fra A for perioden mars-august 2017. Skattekontoret har mottatt leverandørspesifikasjon fra C for perioden 01.01.2017 til 31.12.2018. Leverandørspesifikasjonen viser at de utgående fakturaene A har utstedt for perioden mars-august 2017 er bokført. Det framstår som om leverandørgjelden er oppgjort i 2017. Det er på leverandørspesifikasjonen ikke bokført noen kreditnotaer fra A. I e-post fra J v/C 14.03.2019, opplyses det at faktura fra A for perioden mars-august 2017 er registrert i regnskapet og betalt som vanlige fakturaer. Hun opplyser videre i e-posten at C ikke har mottatt kreditnota fra A som gjelder årene 2017 og 2018.»

Skattekontoret vurderte klagen, og fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket. Den 4. juli 2019 oversendte skattekontoret redegjørelsen for saken til sekretariatet.

Etter den tid har det vært korrespondanse per e-post mellom skattepliktige og skattekontoret vedrørende ulike spørsmål.

Skattekontoret mottok i desember 2019 epost fra skattepliktiges kontraktsmotpart D med informasjon om at de snarlig ville komme tilbake til dokumentasjon for gjennomført retting ved utstedelse av kreditnotaer for 2. - 4. termin 2017.

Skattekontoret mottok så den 28. juni 2020 en e-post fra As kontraktsmotpart D hvor D bekreftet å ha mottatt kreditnotaer fra A for 2.-4. termin 2017. Vedlagt bekreftelsen var utstedte kreditnotaer fra D til A for de samme terminene (2.-4. termin 2017).

Kreditnotaen utstedt 26. juni 2020 ble hensyntatt ved behandlingen av søknad om refusjon av inngående merverdiavgift for første halvår 2020 ved at refusjonsbeløpet ble redusert med et beløp som korresponderte med den inngående merverdiavgift som ble kreditert av D.

Skattekontoret omgjorde vedtaket av 16. oktober 2018 hva gjaldt utgående merverdiavgift for 2.-4. termin 2017 ved at tidligere innberettet utgående merverdiavgift for disse terminene ble redusert, jf. omgjøringsvedtak av 9. desember 2020. Fastsettelse av inngående merverdiavgift, sletting fra Merverdiavgiftsregisteret og ileggelse av ordinær og skjerpet tilleggsskatt ble fastholdt.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev av 20. desember 2021. Det er ikke inngitt merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i redegjørelsen:

«I sin klage gjør skattepliktig gjeldende at de mener all oppkrevd utgående mva er dokumentert rettet slik at disse postene må strykes. Videre anføres at det er god grunn til å her frafalle ordinær tilleggsskatt 20% samt skjerpet tilleggsskatt 20 %.

Foreløpig klage
A opplyser at den foreløpige klagen av 24.10.2018 er basert på en google-oversettelse av vedtaket på norsk. A gjør i den foreløpige klagen gjeldende at virksomheten ikke har tjent noe på registreringen i Merverdiavgiftsregisteret, og at alle transaksjoner nå er reversert og viser til at et beløp pålydende [...] har blitt tilbakebetalt til C. Etter As oppfatning innebærer dette at alle aktuelle transaksjoner har blitt slettet og ikke lengre eksisterer. 

A anfører videre at de ikke på noe tidspunkt har gitt uriktig eller ufullstendig informasjon. A hevder de kun har gitt faktiske opplysninger til de norske rådgiverne A betalte for å gjennomføre registreringen i Merverdiavgiftsregisteret. Rådgiverne har fylt ut relevante skjema slik som de gjør for andre klienter.

A gjør videre gjeldende at de absolutt ikke har vært grovt uaktsomme. A fulgte råd fra et selskap i Norge som er godt kjent med søknadsprosessen ifm Merverdiavgiftsregisteret, og det norske selskapet så alle dokumenter før de ble sendt inn for registrering. A hadde ikke noe formål om å få utbetalt mer mva enn de hadde rett på etter mval. § 10-1. Skattekontoret har klart ikke bevist ut over enhver rimelig tvil at A var grovt uaktsom og A klager derfor på vedtaket på dette grunnlag. 

Endelig klage
Den endelige klagen av 18.12.2018 består av nummererte punkter som er inndelt i en del om bakgrunn (Background – pkt 1-6), en del om den innledende mva-prosess (Initial VAT process – pkt 7-15) og en del om den nye mva-prosessen (Subsequent VAT process – pkt 16-36). Til slutt oppsummerer skattepliktige sin vurdering av saken (Conclusion – pkt 37-41). Nedenfor vil de enkelte deler gjengis dels oppsummert og dels i fulltekst i skattekontorets oversettelse fra engelsk til norsk.

Background
I klagens innledende del kalt Background omtales As virksomhet samt historikken, i tillegg til at kontraktsmotpart Cs omstruktureringer og fusjoner omtales.

Initial VAT Process
I klagens del kalt Initial VAT Process beskrives hvordan skattepliktig forholdt seg fra de begynte å levere søppel til C i 2012 og fram til skattepliktig søkte om registrering i Merverdiavgiftsregisteret i 2017.

De enkelte punkter gjengis nedenfor (oversatt til norsk):

«(...)

7. I begynnelsen oppkrevde ikke C utgående mva på fakturaene, dette i henhold til råd fra norske skattemyndigheter.

8. Mva ble første gang nevnt på et møte mellom skattepliktig og C i etterkant av en revisjon hos C utført av N.

9. Den første faktura som inneholdt utgående mva var datert 11.03.2014 (for forbrenningstjenester levert i februar 2014), og den siste faktura som ikke inneholdt utgående mva var datert 04.02.2014 (for forbrenningstjenester levert i januar 2014).
10. Faktura datert 04.02.0214 ble så erstattet den 25.03.2014 med en faktura som inneholdt utgående mva, dette sammen med nye faktura for hele 2013.
11. I april 2014 rådet C skattepliktige til å sende inn refusjonsoppgaver til Skatteetaten, og C informerte om at fristen var 30.06.2014 for å søke om refusjon for inngående mva for 2013.
12. Refusjonsmeldinger for 2013 og 1. kvartal 2014 ble innsendt i april 2014 og bekreftet av Skatteetaten i et brev mottatt på epost 25.04.2014, datert 23.04.2014.
13. Saksbehandlingstid for refusjonssøknader var oppgitt å være omtrent seks måneder.
14. De første utbetalinger av inngående mva ble mottatt 09.10.2014.»

Subsequent VAT Process

De enkelte punkter gjengis nedenfor, også her oversatt til norsk:

«16. Etter at KEA hadde presset på for at skattepliktige skulle innbetale mva-delen av fakturaen raskere, begynte virksomheten i juli 2016 å undersøke andre mulige løsninger for å få utbetalt pådratt inngående mva.

17. I tidsperioden juli til oktober 2016 ble det innledet kontakt med As [utenlandske] regnskapsførerselskap K, som jobber som internasjonal mva-ekspert. En fullstendig og presis beskrivelse av vår prosess og våre transaksjoner ble framlagt for K.
18. Representanter for K diskuterte alternativene mht mva-refusjon med en norsk mva-ekspert: E. Dette selskapet ville opptre som vår agent, slik som de per i dag gjør for et stort antall [utenlandske] og ikke-norske selskaper som ønsker å få utbetalt mva raskere enn å å benytte (refusjonsordningen via) Skatteetaten.
19. E ga råd om at A kunne registere et [utenlandsk] selskap i Norge for mva-formål.
20. Kravet ville være at A måtte ha en mva-pliktig omsetning i Norge. K foreslo at A kunne fakturere sin norske kunde (C) for transporttjenester fra havnen til Cs anlegg og at C kunne øke sine fakturaer tilsvarende for å dekke opp for transportfakturaen. Denne metoden ble støttet av E.
21. Det nye systemet ville gjøre det mulig for A å få tilbake mva på en månedlig/to-månedlig basis heller enn å få tilbake mva for 3 måneder og så vente 6 måneder på mva-refusjonen.
22. I tillegg hadde advokat L fra E i oktober 2016 blitt introdusert for A for å starte prosessen med å søke om registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

23. F, advokat fra E, sendte A en oppdragsbekreftelse og etablerte A som klient med det ene formål å registrere A i Merverdiavgiftsregisteret.

    24. C bekreftet at de var tilfreds med det nye forslaget og støttet søknaden om registrering i Merverdiavgiftsregisteret for A. C forstod at A ville fakturere C for transporttjenester og at de ville øke sine utgående fakturaer til A tilsvarende.
    25. I oktober 2016 forklarte A til F hvordan A ble drevet og hva A sin rolle i forflytningen av RDF til C var. A var veldig transparente på hvorfor vi ønsket å endre metoden for mva-oppgjør og at dette var ene og alene for å få utbetalt tilgode mva raskere. Dette var det eneste formålet med å endre metode for å få utbetalt inngående mva.
    26. Igjen ble en fullstendig og presis beskrivelse av vår prosess og våre transaksjoner gitt til K og E.
    27. A mottok følgende innledende råd fra F i oktober 2016:
        

        a. Min første tanke er at A kan bli registrert for norsk mva og kreve tilbakebetalt inngående mva for de forskjellige terminene (6 to-månedlige mva-meldinger per år). På denne måten vil A løse mva-temaet i forhold til C.

        b. Vi vil da anbefale at A blir registrert i Norge som en norsk avdeling av deres [utenlandsk]-registrerte selskap, ikke en uavhengig juridisk enhet.

    28. A mottok ytterligere klargjøring fra våre regnskapsførere, K, i november 2016:
        a. Jeg har snakket med F i morges om mva-registreringen og hun er tilfreds med at hvis vi fakturerer for transporttjenester fra norske havner til C, så har vi en avgiftspliktig omsetning i Norge og kan bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
    29. A ble i januar 2017 informert om at søknaden om å bli registrert som juridisk enhet i Norge hadde blitt sendt inn og den 20. januar 2017 ble vi informert om av M om at organisasjonsnummeret vår var  [...].
    30. I februar 2017 ble vi enige med F om hvordan As utgående faktura skulle se ut for å tilfredsstille norske mva-vilkår og A delte informasjon om vår fortollingsprosess.
    31. F anbefalte at As mva-representanter i Norge, E (K) kunne fylle ut og sende inn As mva-meldinger for hver 2-månedlige periode.
    32. Den 14. februar 2017 informerte F om at hun ville sørge for at de nødvendige papirer i forbindelse med mva-registreringen ble sendt inn til norske myndigheter. A la fram alle dokumenter F ba om for å kunne sende inn søknaden om registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
    33. Den 8. mars 2017 informerte F om:
        

        a. Vennligst se vedlagte bekreftelse fra Merverdiavgiftsregisteret som bekrefter at A er forhåndsregistrert for merverdiavgift.

    34. Den 12. juni 2017 ble mva-meldinger innsendt av K på As vegne for periodene desember 16 til februar 17 og mars/april 17. Utbetalingen av inngående mva ble mottatt 7. juli 2017.
    35. Påfølgende mva-meldinger for mai/juni 17, juli/august 17, september/oktober 17, november/desember 17 og januar/februar 17 ble sendt inn av K.
    36. Ingen ytterligere mva-utbetaling ble mottatt fra norske mva-myndigheter, istedenfor begynte en kontroll av As to første mva-meldinger.

        Conclusion

        37. Det er klart ut fra rekken av begivenheter beskrevet over at A ikke har vært grovt uaktsom eller forsettlig har gitt en feilaktig framstilling.
        38. De norske skattemyndigheter har ikke tilstrekkelig bevist uaktsomhet eller at forsettlig uriktige opplysninger har blitt inngitt. Følgelig er ikke den skjerpede tilleggsskatten på 20 % bevist og burde frafalles.
        39. Ettersom A var på utkikk etter teknisk assistanse i et land utenfor EU med et svært ulikt lokalt språk er det hensiktsmessig at vi tok og fulgte de råd som vi mottok. Vi ville være uaktsomme bare hvis vi bestemte oss for å ikke følge rådene, noe som ikke er tilfelle her.
        40. A fastholder også at selskapet ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til de norske skattemyndigheter. Idet vi aksepterer ansvar for innsendingene utført av våre rådgivere, har vi ikke på noe tidspunkt sett eller godkjent de spesifikke søknadene som E har laget.
            a. Søknadene ble sendt inn uten vår gjennomgang eller godkjenning og vi fastholder at alle våre rådgivere hadde all informasjon for å kunne sende inn en fullstendig og presis søknad.
            b. A hadde ikke den kjennskapen til verken det norske språk eller det norske merverdiavgiftssystem som ville gjort oss i stand til å gjennomgå og godkjenne søknaden fra våre profesjonelle rådgivere, og de norske skattemyndigheter ville sikkert erkjenne dette og ville godkjenne at A brukte kompetente rådgivere.
        41. A anfører at det foreligger formildende omstendigheter i denne saken og vi anmoder om at dere ikke ilegger skjerpet tilleggsskatt, jf. sktfvl. § 14-3 (2) på bakgrunn av omstendighetene redegjort for over. (...)»»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i redegjørelsen:

«[O]rdinær tilleggsskatt
Ileggelse av ordinær tilleggsskatt er hjemlet i sktfvl. § 14-3.

For ileggelse av ordinær tilleggsskatt må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at følgende vilkår er oppfylte:

1          skattepliktig må ha gitt uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene

2          opplysningssvikten må ha ført eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

3          skattepliktiges forhold kan ikke kunne anses unnskyldelig.

Ad 1 – har skattepliktige gitt uriktige opplysninger?

A anfører i den endelige klagens pkt. 40 at selskapet ikke har gitt uriktig eller ufullstendig informasjon til norske skattemyndigheter. Selv om A aksepterer ansvar for sine rådgiveres innsendelser, har A ikke på noe tidspunkt sett eller godkjent de spesifikke søknader og mva-meldinger som har vært innsendt av deres daværende mva-representant E. I forlengelsen av dette gjør A gjeldende at søknader og mva-meldinger ble sendt inn uten As gjennomgang eller godkjenning, og A fastholder videre at deres mva-representant hadde all informasjon som skulle til for å kunne sende inn fullstendige og presise søknader og mva-meldinger.

Skattekontoret bemerker at det i denne saken er uomtvistet at de innleverte søknader og mva-meldinger er objektivt uriktige. De uriktige søknader og mva-meldinger er imidlertid ikke sendt inn av A selv, men av deres mva-representant E. Spørsmålet er om den skattepliktige hefter for de uriktige opplysninger sendt inn av deres mva-representant.

Utgangspunktet for vurderingen av om skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er om den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt, jf. sktfvl. § 8-1. Skattepliktige skal ifølge bestemmelsen opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. Det følger videre av sktfvl. § 8-3 (1) at foruten at skattepliktige i skattemeldingen skal fylle ut aktuelle poster, så skal han også gi andre opplysninger som har betydning for fastsettelse av merverdiavgift.

Som utgangspunkt må spørsmålet om opplysningene er uriktige eller ufullstendige vurderes objektivt. At vurderingen er objektiv, innebærer at opplysningsplikten må vurderes ut fra hva som er riktig skattlegging. Det skal gis opplysninger som er relevante for å klarlegge skatteplikten, jf. Skatteforvaltningsloven, Kommentarutgave, Harboe og Bugge, Universitetsforlaget 2017, side 376 flg.

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene. Opplysningene vil også være uriktige eller ufullstendige når den skattepliktige gir et fordreid eller mangelfullt bilde av de underliggende realitetene, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Her er det som dokumentasjon for at A har omsetning i Norge sendt inn en faktura for omsetning av transporttjenester til C, til tross for at A ikke på noe tidspunkt har levert noen transporttjeneste til C. Skattekontoret viser i denne forbindelse til den mottatte kontrakt hvor det klart framgår at A bærer risiko og alle kostnader forbundet med frakt av spesialavfallet fra [land] og fram til det leveres til Cs forbrenningsanlegg. Følgelig gir den innsendte faktura ikke uttrykk for realitetene.

Skattekontoret viser videre til opplysninger oppgitt på Samordnet registermelding del 2 hvor E på vegne av A har oppgitt at A skal drive med transporttjeneste i forbindelse med levering av avfall til avfallsmottak. Dette er i motstrid til det som i realiteten foregår: A omsetter ingenting til C, men kjøper tvert i mot en forbrenningstjeneste fra C. Skattekontoret viser til det som er avtalt mellom partene og i tilsvar bekreftet av A: det er A alene som har ansvar for avfallet helt fram til levering på avfallsmottaket. Opplysningen om at det her skal omsettes en transporttjeneste fra A til C for transporten fram til avfallsmottaket er følgelig uriktig. A har videre gitt uriktige opplysninger på hver eneste mva-melding hvor de har oppgitt å ha fakturert for transporttjenesten til C. Skattekontoret finner det her bevist ut over enhver rimelig tvil at A har gitt uriktige opplysninger både på dokumentasjon til Samordnet registermelding del 2 samt de løpende mva-meldinger som er innkommet etter registrering i Merverdiavgiftsregisteret.  

Det følger av langvarig og etablert praksis at den skattepliktige svarer for medhjelpers handlinger. Det kommer til uttrykk bl.a. i forarbeidene til skatteforvaltningsloven (Prop. 38 L 2015-2016 kapittel 20.4.2). Det er skattepliktig som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til skattemyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt. I tilfeller hvor andre enn den skattepliktige har vært involvert i oppfyllelse av pliktene overfor skattemyndighetene, er det klart at den skattepliktige må identifiseres med eventuelle feil som disse har begått.

Det er her på det rene at den skattepliktige her har engasjert advokatfirma E til å forestå søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret samt innlevering av mva-meldinger på vegne av den skattepliktige. Dette innebærer at det ikke er den skattepliktige selv som rent fysisk har sendt inn de uriktige opplysningene. Imidlertid er det forhold at den skattepliktige selv ikke har innsendt søknader og mva-meldinger, ei heller gjennomgått og godkjent disse på forhånd, ikke av betydning i det den skattepliktige selv har mva-representant til å forestå dette arbeidet. Som vist over svarer den skattepliktige for medhjelpers handlinger. 

Skattekontoret kommer etter dette til at As anførsler om at virksomheten ikke har inngitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ikke kan føre fram, og fastholder at det her anses bevist ut over enhver rimelig tvil at det er gitt uriktige opplysninger. 

Ad 2 – har opplysningssvikten ført til skattemessige fordeler?
Det framgår videre av den foreløpige klagen mottatt 24.10.2018 at A ikke mener at staten her har lidt noe tap. Deres eneste intensjon med å la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret var å få utbetalt sine rettmessige krav på inngående mva raskere enn hva refusjonsordningen innebærer. A anfører i forlengelsen av dette at selskapet ikke har hatt til hensikt å få utbetalt noe mer enn det de har krav på, og viser til at alle refusjonskrav har blitt godkjent og inngående mva har blitt utbetalt i tråd med kravene fra selskapet. Følgelig har ikke skattepliktige hatt noen fordel ved dette, ut over den rene likviditetsmessige fordel det innebærer å få beløpet utbetalt tidligere enn via refusjonsordningen.

Skattekontoret bestrider ikke at den inngående mva her kan være fradragsberettiget i medhold av mval. § 10-1.

Skattekontoret bemerker at det imidlertid ikke eksisterer en valgfrihet mht hvilken metode en benytter for å få utbetalt inngående mva på kostnader påløpt i Norge. Dersom en utenlandsk næringsdrivende pådrar seg kostnader i Norge, vil utgangspunktet være at en må søke om refusjon av denne i tråd med mval. § 10-1.

Skattekontoret skal bemerke at ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret og refusjon via mval. § 10-1 er to ulike ordninger som har forskjellige vilkår for utbetaling. Merverdiavgiftssystemet er et selvdeklareringssystem, hvor hver og en er ansvarlig for innsending av korrekte mva-meldinger, men hvor hver enkelt faktura ikke blir undergitt noen nærmere vurdering av skattemyndighetene med mindre mva-meldingene blir gjenstand for kontroll. Dette til forskjell fra refusjonsordningen, som legger opp til bilagskontroll av hvert enkelt bilag som skal grunngi en utbetaling av inngående mva.

Det er videre på det rene at det ikke eksisterer noen valgfrihet mht hvilken framgangsmåte en benytter for å få utbetalt tilgode inngående mva. Det er ulike inngangsvilkår i forhold til å bli ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret sammenlignet med å ha rett på refusjon av inngående mva via refusjonsbestemmelsen i mval. § 10-2. En næringsdrivende kan ikke oppfylle vilkårene i - og ha krav etter -  begge system samtidig. En ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret er betinget bl.a. av at virksomheten driver avgiftspliktig omsetning i Norge. Refusjonsordningen i mval. § 10-1 forutsetter imidlertid det motsatte: at virksomheten ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i Norge i søknadsperioden.

Det grunnleggende utgangspunkt er videre at det er de reelle forhold som skal oppgis til skattemyndighetene. Slik skattekontoret ser det, er det her foretatt en illojal tilpasning ved å gi uriktige opplysninger for å oppnå raskere utbetaling av inngående mva på kostnader pådratt i Norge. Skattekontoret viser i denne forbindelse til Rt. 1997 side 1117. 

Den skattemessige fordel utgjør her den fradragsførte inngående mva for de kontrollerte terminer. Unndragelsen anses fullbyrdet idet mva-meldingene har kommet fram til skattekontoret, jf. vilkåret i sktfvl.  § 14-3 om at opplysningssvikten må ha ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Det følger av sktfvl. § 14-5 at tilleggsskatten skal beregnes av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Beregningsgrunnlaget vil her være den netto reduksjon i inngående mva som er fastsatt ved skattekontorets endringsvedtak.

Skattepliktige kan følgelig ikke høres med sin anførsel om at virksomheten ikke har oppnådd noen fordel ved å inngi uriktige opplysninger til skattemyndighetene, og skattekontoret konkluderer således med at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at størrelsen på den skattemessige fordelen virksomheten har hatt ved å urettmessig kreve den inngående merverdiavgift i foreliggende sak er på kr 7 524 517.

Ad 3 – kan skattepliktiges forhold anses unnskyldelig?

A gjør gjeldende at de ikke hadde slik kunnskap om verken det norske språk eller det norske mva-systemet at de kunne gjennomgå og eventuelt godkjenne innleveringene fra sin mva-representant. I forlengelsen av dette anfører A at de ved å søke kvalifisert bistand hadde gjort det som måtte forventes av selskapet i den situasjonen.

Skattekontoret bemerker til dette at kontrollen har avdekket at A selv var fullt ut orientert om hvilke opplysninger deres mva-representant ville benytte i søknad om registrering og i de senere mva-meldinger. Ut fra den nummererte opplistingen av momenter i det endelige tilsvaret av 18.12.2018, framstår det for skattekontoret som på det rene at A var kjent med hensikten bak mva-registreringen.

Kontrakten mellom A og C viser også at A var innforstått med at en skulle fakturere for en tjeneste som i realiteten ikke ble levert (transporttjenesten), men som utelukkende var en konstruksjon for å kunne oppnå raskere utbetaling av inngående mva.

Det framstår følgelig for skattekontoret som at A var kjent med at de opplysninger som ble innsendt ikke var reelle i den forstand at endel av disse var konstruert for å være tilpasset kriteriene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Slik skattekontoret forstår det er A uenig i at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylte, jf. skfvl. § 14-3 (1). A gjør gjeldende at ansvaret for de uriktige opplysningene på påhvile medjhelper E, og følgelig at A ikke han svare for dette. Videre anføres at det ikke foreligger noe tap for staten ved As opptreden, slik at vilkåret om skattemessig fordel ikke er oppfylt.

A gjør i sin klage videre gjeldende at de subjektive forhold her bør medføre at tilleggsskatt, både ordinær og skjerpet, skal frafalles. A påberoper seg 1) at det foreligger unnskyldelige forhold, jf. sktfvl. § 14-3 (2). Dette har etter lovens system betydning i forhold til spørsmålet om ileggelse av ordinær tilleggsskatt. Videre anfører A 2) at det ikke foreligger tilstrekkelig grad av skyld, verken grov uaktsomhet eller forsett, hos A. I begrunnelsen for dette vises til mange av de samme momenter som for unnskyldningsgrunnene. Skattekontoret vil behandle anførslene i denne rekkefølge:

1          det foreligger unnskyldelige forhold som gjør at ordinær tilleggsskatt må frafalles

A anfører at de som utenlandsk selskap ikke behersker det norske språket og heller ikke har kunnskap om det norske merverdiavgiftsregelverket, og at de derfor har betalt for rådgivning hos et velrennomert advokatfirma. Skattepliktige hadde ingen forutsetninger for å stille spørsmål ved de råd advokatkontoret kom med, og var i god tro da de stolte på at de rådene de fikk var innenfor loven

Skattekontoret bemerker at det som et generelt utgangspunkt er slik at den som innlater seg på næringsvirksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for denne. En skattepliktig kan ikke høres med at en på grunn av manglende kunnskap ikke overholdt reglene som gjelder for ens virksomhet. Videre vil den som innlater seg på å drive næringsvirksomhet med konsekvenser i et annet land være ansvarlig for å sette seg inn i de regler som gjelder i det aktuelle land, herunder også å søke hjelp dersom språket er en hindring. 

Skattekontoret er enig i at det å søke råd hos et velrenommert advokatfirma i utgangspunktet vil være en god framgangsmåte. Imidlertid er det slik at det ikke fritar for ansvar for den skattepliktige selv om en baserer seg på råd innhentet fra medhjelpere. Svikaktig opptreden fra medhjelper kan frita for straff dersom den skattepliktige selv har opptrådt aktsomt og lojalt.

Skattekontoret viser i denne forbindelse til avgjørelse i Skatteklagenemnda fra 2015 (SKNS1-2015-25) (sitat):

«(...) Det klare utgangspunktet er at rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Det foreligger en plikt for den enkelte til å sette seg inn i aktuelt regelverk. Men har skattyter gjort så godt han eller hun kan, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig.

At skattepliktige har benyttet hjelp til utfylling av selvangivelsen fritar ikke for tilleggsskatt så lenge forholdet ikke kan anses unnskyldelig hos medhjelper. Det vises her til Ot.prp.nr.82 (2008–2009):

«Skattyteren er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene, er riktige og fullstendige. Dersom de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes feil hos skattyters medhjelper, er utgangspunktet at skattyteren selv svarer for opplysningssvikten. Feil hos medhjelper vil derfor som den klare hovedregelen ikke være et unnskyldelig forhold for skattyter, med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos begge.» (...)

Svikaktig opptreden fra medhjelper kan frita for tilleggsskatt dersom skattepliktige selv har opptrådt aktsomt og lojalt. Men hvis skattepliktige kan klandres for valg av medhjelper eller manglende oppfølging, eller vedkommende har hatt konkret kjennskap til opplysningssvikten, kan tilleggsskatt likevel ilegges. (...)»

I denne saken er det opplyst at A har vært kjent med framgangsmåten helt siden deres [utenlandske] regnskapsfører K foreslo konstruksjonen med innenlandsk fakturering for å kunne bli ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Slik skattekontoret ser det, er det følgelig ikke tale om svikaktig opptreden fra medhjelper overfor A. Medhjelper har her handlet på selskapets vegne, men selskapet har vært kjent med hvilke opplysninger som skulle sendes inn og hvilket faktum som ville bli presentert for norske skattemyndigheter. Det foreligger følgelig ikke svikaktig opptreden hos medhjelper, og det er dermed grunnlag for identifikasjon mellom A og E.

Det neste spørsmål er om A kan høres med at det var unnskyldelig at de ikke kjente det norske mva-regelverket og baserte seg på råd fra sine medhjelpere.

Opplysningsplikten er en kjernebestemmelse i skatteforvaltningsloven, og henger sammen med selvdeklareringsprinsippet. Opplysningsplikten er et utslag av det generelle prinsipp om at en skal være sannferdig og gi korrekte opplysninger. Etter skattekontorets vurdering er dette en grunnleggende bestemmelse som må anses å ikke være av særnorsk karakter. A visste her at den konstruksjonen som ble laget for å oppnå registrering ikke var basert på realiteter: A solgte i realiteten ikke transporttjenester til C, og hadde heller ikke noen omsetning i Norge som kvalifiserer til registrering i Merverdiavgiftsregisteret og gir rett på fradrag for inngående mva. A var videre kjent med at det var nettopp dette som ville bli beskrevet i søknad om registrering og som ville utgjøre grunnlaget for registrering med tilhørende raskere utbetaling av inngående mva.

På denne bakgrunn anser skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke er omstendigheter som kan innebære et unnskyldelig forhold. Skattekontoret finner følgelig å fastholde den ordinære tilleggsskatt på 20 %.

Skattekontoret bemerker at det anses hevet over enhver tvil at ingen av fritaksgrunnene i sktfvl. § 14-4 her kommer til anvendelse.

Vedrørende skjerpet tilleggsskatt
For å ilegge skjerpet tilleggsskatt må de grunnleggende vilkår redegjort for nedenfor være bevist utover enhver rimelig tvil, jf. sktfvl. § 14-6:

1          skattepliktig må forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene og

2          skattepliktig må forstå eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler, samt at størrelsen på den skattemessige fordelen må være bevist utover enhver rimelig tvil.

Ad 1 

A anfører at de har stolt på sin rådgiver og at de ikke selv har sett de oppgaver som er sendt inn til skattemyndighetene.

Skattepliktige anfører videre at det ikke foreligger tilstrekkelig grad av skyld i det de ikke var kjent med verken det norske språk eller det norske merverdiavgiftsregelverk og at virksomheten stolte på de råd de hadde fått fra et velrenommert rådgivningsfirma. 

Til anførselen om at selskapet hadde stolt på et velrenommert rådgivningsfirma skal skattekontoret bemerke følgende:

Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at de opplysninger som inngis til skattemyndighetene er korrekte. Det at en søker råd hos en kompetent rådgiver fritar ikke den skattepliktige for ansvar med mindre det kan bevises at rådgiveren har opptrådt svikaktig slik at den skattepliktige ikke har hatt kjennskap til opplysningssvikten. Skattekontoret viser til Rt. 1995 s. 1278.

Skyldkravet må imidlertid være oppfylt også for den skattepliktige selv. Det er altså ikke tilstrekkelig at kun skattepliktiges medhjelper har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Den skattepliktige selv må også ha utvist grov uaktsomhet eller forsett. Etter omstendighetene kan den skattepliktige i slike tilfeller eventuelt bedømmes som grovt uaktsom i sin kontroll av medhjelperens innsats, og ilegges skjerpet tilleggsskatt på det grunnlaget.

Skattekontoret viser til redegjørelsen i endelig klage av 18.12.2018. Denne illustrerer at A ikke har vært uvitende om hvilke opplysninger som har blitt innsendt til norske skattemyndigheter, men hele tiden har visst hvilke opplysninger som ville bli presentert for norske skattemyndigheter. Videre har A visst at opplysningene om innenlandsk avgiftspliktig omsetning av transporttjenester til C, som ga grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, samt ble sendt inn på de følgende mva-meldingene, ikke var reelle.

Skattekontoret anser det på det rene at det her i det minste foreligger grov uaktsomhet på As hånd. 

Skattekontoret viser til det som er redegjort for over mht As kjennskap til hvilke opplysninger som ville bli presentert for skattemyndighetene. Under henvisning til skattepliktiges egen redegjørelse i endelig klage anses det på det rene at skattepliktig visste at det ville bli inngitt opplysninger som var uriktige for å oppnå registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og i forlengelsen av dette at opplysninger inngitt på mva-meldingene var uriktige. Følgelig anser skattekontoret at A her har hatt konkret kjennskap til opplysningssvikten.  

Det neste spørsmål er om skattepliktig kan identifiseres med sin rådgiver, her E. A anfører at de ikke hadde grunn til å betvile riktigheten av de råd selskapet fikk fra sin norske mva-ekspert. Skattekontoret viser igjen til skattepliktiges egen redegjørelse for dette i endelig klage av 18.12.2018, og finner at skattepliktige her må anses å ha vært fullt informert om rådgivers handlinger på selskapets vegne. Det er følgelig ikke grunnlag for å ikke identifisere skattepliktig med medhjelper. Skattekontoret anser det etter dette bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige i det minste grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger til skattemyndighetene.

Det anses videre skjerpende at skattepliktige her er en erfaren og profesjonell næringsdrivende som har operert i Norge siden 2012. Det er altså ikke tale om en ny og uerfaren virksomhet.

Ad 2                                                                                                                                              
Skattepliktige anfører at det ikke foreligger noen uberettiget fordel i det de uansett vil ha krav på å få utbetalt den inngående mva på kostnadene pådratt i Norge via refusjonsordningen i mval. § 10-1. I forlengelsen av dette viser skattepliktige til at virksomheten alltid har fått refundert all inngående mva i medhold av denne bestemmelsen.

Skattekontoret skal bemerke at spørsmålet om skattemessig fordel er behandlet over under vurderingen av vilkårene for ordinær tilleggsskatt, og skattekontoret finner på dette grunnlag at det er bevist utover enhver rimelig tvil at den ordningen som skattepliktige har konstruert har ført til skattemessige fordeler for virksomheten.  

Det må videre foreligge minimum simpel uaktsomhet mht at de uriktige opplysningene ville innebære en skattemessig fordel. Skattekontoret viser til skattepliktiges redegjørelse i foreløpig og endelig klage hvor det anføres at intensjonen bak å søke om ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret utelukkende var å oppnå raskere utbetaling av inngående mva. Det anses følgelig på det rene at skattepliktige visste at de uriktige opplysningene ville innebære en skattemessig fordel. Størrelsen på den skattemessige fordelen, kr 7 524 517, anses videre bevist utover enhver rimelig tvil. 

Skattekontoret finner følgelig ikke å kunne ta anførselen til følge, og fastholder at vilkårene for ileggelse av skjerpet tilleggsskatt med 20 % er oppfylte.»

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Formelle forhold og konklusjon
Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klageinstansen skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Skattekontoret har etter at klagen og redegjørelsen ble oversendt sekretariatet fattet vedtak om reduksjon av utgående merverdiavgift.

Det fremgår av skatteforvaltningsloven § 13-6 tredje ledd at underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Det fremgår videre av fjerde ledd at hvis det ikke blir truffet vedtak om endring, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Det fremgår følgende av Skatteforvaltningshåndboken 6. utgaveutgave 2021 s. 567:

«Etter at skattekontoret har sendt redegjørelsen til sekretariatet for Skatteklagenemnda, vil det kunne variere om og i hvilken grad skattekontoret skal være involvert i den videre saksforberedelsen, for eksempel ved at sekretariatet ber om tilleggsopplysninger fra skattekontoret. Det er imidlertid en forutsetning at sekretariatet skal ta selvstendig stilling til saken, slik at det er sekretariatets syn på saken som kommer til uttrykk innstillingen til vedtak. Sekretariatet for Skatteklagenemnda kan verken instruere skattekontoret om å omgjøre enkeltsaker eller selv treffe vedtak om omgjøring.»

Når vedtaket er fattet etter at klagen ble oversendt sekretariatet for behandling, har ikke skattekontoret etter sekretariatets syn lenger kompetanse til å endre sitt tidligere vedtak. Ved en slik oversendelse av saken, har endringskompetansen gått over til Skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda har derfor etter § 13-7 vedtakskompetanse til i sin helhet prøve det opprinnelige endringsvedtaket.

Sekretariatet legger til grunn at det er spørsmål om tilleggsskatt som er påklaget.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Utgående merverdiavgift
Skattekontoret har i omgjøringsvedtaket redusert etterberegnet utgående merverdiavgift for 2. til 4. termin 2017 basert på fremlagt dokumentasjon fra skattepliktige. Sekretariatet har påsett dokumentasjonen og er enig i dette, se vedlegg 37. Dette innebærer at vilkårene for å anse retting iht. merverdiavgiftsloven § 11-4 er oppfylte og slik at den tidligere innberettede utgående mva for 2.-4. termin 2017 reduseres med følgende beløp:

Termin	Utg. mva
2. termin 2017	323 165
3. termin 2017	269 915
4. termin 2017	132 453
Sum til utbetaling	725 533

 

Tilleggsskatt

Objektive vilkår
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1):

«Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.»

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

«Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.»

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Skattepliktige anfører at selskapet ikke har gitt uriktig eller ufullstendig informasjon til norske skattemyndigheter. Det anføres at selv om skattepliktige aksepterer ansvar for sine rådgiveres innsendelser, har skattepliktige ikke på noe tidspunkt sett eller godkjent de spesifikke søknader og mva-meldinger som har vært innsendt av deres daværende mva-representant E. I forlengelsen av dette gjør skattepliktige gjeldende at søknader og mva-meldinger ble sendt inn uten skattepliktiges gjennomgang eller godkjenning, og skattepliktige fastholder videre at deres mva-representant hadde all informasjon som skulle til for å kunne sende inn fullstendige og presise søknader og mva-meldinger.

Sekretariatet er enig med skattekontorets vurderinger om at den skattepliktige, ved deres representant, har gitt uriktige opplysninger i mva-meldingene for de aktuelle terminer da skattepliktige ikke ble ansett å oppfylle vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven §§ 14-3, jf. 2-1. Det vises her til at skattepliktige ikke har levert noen transporttjenester til C og følgelig ikke har hatt noen avgiftspliktig omsetning i Norge som gir grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Skattepliktig har dermed uriktig oppkrevd utgående merverdiavgift samt fradragsført inngående merverdiavgift hvor sekretariatet ikke utelukker at det er tale om illojale tilpasninger slik skattekontoret har lagt til grunn. Skattepliktige har videre ikke gitt noen nærmere redegjørelse for forholdet ved innsendelse av de aktuelle mva-meldingene slik at skattemyndighetene selv kunne foreta en vurdering. Videre er det praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelpers feil, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysninger for de aktuelle år.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Skattepliktige bestrider at staten her har lidt noe tap og at intensjonen med å la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret var å få utbetalt sine rettmessige krav på inngående mva raskere enn hva refusjonsordningen innebærer. Skattepliktige anfører i forlengelsen av dette at selskapet ikke har hatt til hensikt å få utbetalt noe mer enn det de har krav på, og viser til at alle refusjonskrav har blitt godkjent og inngående mva har blitt utbetalt i tråd med kravene fra selskapet. Følgelig har ikke skattepliktige oppnådd noen fordel ved dette, ut over den rene likviditetsmessige fordel det innebærer å få beløpet utbetalt tidligere enn via refusjonsordningen.

Sekretariatet påpeker at vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler» innebærer at en unndragelse er fullbyrdet i det en uriktig melding er sendt inn til skattemyndighetene. Som nevnt har skattepliktige vært uriktig registrert i Merverdiavgiftsregisteret og innberettet uriktige mva-meldinger som viser avgift til gode for de aktuelle terminer. Hvorvidt selskapet kan få refusjon av den fradragsførte merverdiavgiften med et annet rettslig grunnlag har i denne saken ikke betydning for dette vilkåret, jf. merverdiavgiftsloven § 10-1 første ledd. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Grunnlaget for ordinær tilleggsskatt fremkommer bl.a. av innsendte mva-meldinger, fakturaer og regnskapsmateriell.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse for samtlige forhold er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold
Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214, er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større grad enn tidligere. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold. Det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Den skattepliktige har anført at det foreligger unnskyldelige forhold på grunnlag av:

• Språk
• Manglende kompetanse om det norske merverdiavgiftsregelverket
• Medhjelpers ansvar

Når det gjelder språk kan ikke sekretariatet se at det er årsakssammenheng mellom dette og opplysningssvikten. I vurderingen er det lagt vekt på at skattepliktige i den aktuelle perioden hadde engasjert rådgiver/representant til å ivareta avgiftsbehandlingen. Det vises også til skattekontorets vurderinger som tiltres.

Når det gjelder utilstrekkelig kompetanse påpeker sekretariatet at skattepliktige objektivt sett har et ansvar for å gjøre seg kjent med reglene som gjelder. Sekretariatet viser til skattekontorets vurderinger om at skattepliktige må ha hatt kjennskap til den konstruksjonen som ble laget for å oppnå registrering og at dette ikke var basert på realiteter da selskapet ikke hadde noen omsetning i Norge som følgelig ikke kvalifiserte til registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Når det gjelder medhjelpers ansvar påpeker sekretariatet at skatteforvaltningsloven ikke har en egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelpers og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214.

Utdrag fra Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214 som det vises til ovenfor:

"Ligningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelperes og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at skattyter svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er skattyter som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt. I merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven er det egne bestemmelser om at den avgiftspliktige svarer for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Departementet mener det er unødvendig å ha en egen bestemmelse om identifikasjon med medhjelper. Plikten til å gi opplysninger, og kravet om at disse skal være riktige og fullstendige, påhviler den skattepliktige selv. I tilfeller hvor andre enn den skattepliktige har vært involvert i oppfyllelse av pliktene overfor skattemyndighetene, er det klart at den skattepliktige må identifiseres med eventuelle feil som disse har begått. Departementet foreslår derfor ingen egen bestemmelse om dette."

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Det er i vedtaket ilagt 20 prosent tilleggsskatt og dette er i samsvar med hovedregelen i § 14-5 første ledd første punktum.

Skjerpet tilleggsskatt

De objektive vilkårene
Skatteforvaltningsloven § 14-6 første ledd har følgende ordlyd:

«Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende.»

Det er et vilkår for å kunne ilegge skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6, at det må være ilagt ordinær tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3.

I tillegg er det et vilkår at den skattepliktige forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, og at den skattepliktige må ha forstått eller burde ha forstått at det kan føre til skattemessige fordeler.

Beviskravet for skjerpet tilleggsskatt skal tilsvare det straffeprosessuelle beviskravet, det vil si bevist utover enhver rimelig tvil. Dette skal gjelde både de objektive vilkår og skyldvilkåret, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.5.3, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 9.3 side 63.

Det skjerpede beviskravet vil for det første gjelde spørsmålet om de objektive vilkårene er oppfylt, og det innebærer at de objektive vilkårene må vurderes på nytt. Spørsmålet er da om det er bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning som har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Når det gjelder vilkåret om uriktige eller ufullstendige opplysninger mener sekretariatet at dette er bevist utover enhver rimelig tvil da skattepliktige har uriktig oppkrevd utgående merverdiavgift samt fradragsført inngående merverdiavgift. Det vises også til skattekontorets vurderinger ovenfor.

Når det gjelder vilkåret om at opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, anser sekretariatet dette vilkåret også bevist utover enhver rimelig tvil da skattepliktige har innberettet uriktige mva-meldinger. Vilkåret anses bevist utover enhver rimelig tvil.

Sekretariatet mener også at fordelens størrelse er bevist utover enhver rimelig tvil og fremkommer av innsendte mva-meldinger, fakturaer og regnskapsmateriell.

Subjektiv skyld
I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige forsto eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig at den skattepliktige har utvist simpel uaktsomhet når det gjelder forståelsen av de skatterettslige følgene av opplysningssvikten, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.6 side 218 og 219.

Ved bedømmelsen av om det er utvist tilstrekkelig subjektiv skyld, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av den vanlige, pliktoppfyllende skattepliktige, men det må også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke aktsomhetskravet som bør stilles til den enkelte i egne skattespørsmål, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 61-62.

Grov uaktsomhet foreligger dersom den skattepliktige måtte forstå at opplysningene objektivt sett var ufullstendige slik at den skattepliktige ikke har unnskyldning for at opplysningsfeilen har blitt oversett.

Skattepliktige anfører bl.a. at:

• Han har vært i god tro da han har stolt på sin rådgiver og ikke selv sendt inn mva-meldinger
• Det ikke foreligger tilstrekkelig grad av skyld i det han ikke var kjent med verken det norske språk eller regelverket for merverdiavgift

Når det gjelder anførselen om at skattepliktige var i god tro og hadde stolt på sin rådgiver. Imidlertid finner sekretariatet det klart at hans gode tro var uaktsom og også at han er sterkt å bebreide for den manglende forståelse. Han har da utvist grov uaktsomhet. Det vises også til skattekontorets vurderinger.

Når det gjelder anførselen om språkkunnskaper og kjennskap til regelverket viser sekretariatet til skattekontorets vurderinger om at selskapet selv var fullt ut orientert om hvilke opplysninger deres mva-representant ville benytte i søknad om registrering og i de senere mva-meldinger, jf. bl.a. den nummererte opplistingen av momenter i det endelige tilsvaret av 18. desember 2018.

Det vises for øvrig til skattekontorets vurderinger som tiltres.

Sekretariatet finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige i det minste handlet grovt uaktsomt når det gjelder opplysningssvikten da skattepliktige burde ha forstått at det ble uriktig oppkrevd merverdiavgift.

Sats for skjerpet tilleggsskatt
Etter skatteforvaltningsloven § 14-6, tredje ledd skal skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Det må derfor vurderes hvilken sats som skal anvendes for skjerpet tilleggsskatt.

I forarbeidene, Prop.38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.6 s. 219 fremgår det at normalsatsen for skjerpet tilleggsskatt skal settes til 20 prosent, slik at den samlede reaksjonen blir 40 prosent. En samlet reaksjon på 40 prosent tilleggsskatt anses å være en tilstrekkelig streng reaksjon i de aller fleste saker hvor skattepliktig har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Det vil kun i enkelte saker være behov for å ilegge skjerpet tilleggsskatt med en høyere sats, og da fortrinnsvis i saker hvor unndragelsene er planlagt og systematiske eller skjer over noe tid. Dette kan eksempelvis gjelde i saker hvor det blir benyttet såkalt «fiktiv fakturering», eller der hvor lønn fra arbeid eller inntekt fra omsetning over lengre tid helt er holdt utenfor skattemyndighetenes kunnskap.

Sekretariatet er av den oppfatning at 20 prosent skjerpet tilleggsskatt er en tilstrekkelig streng reaksjon. Den samlede tilleggsskatten blir da 40 prosent.

EMK – om skatteetatens tidsbruk innebærer brudd på menneskerettighetene
Sekretariatet mottok saken med skattekontorets redegjørelse 4. juli 2019. Behandlingen av saken ble påbegynt i starten av desember 2021. Saken har dermed hatt en inaktiv periode (liggetid) i sekretariatet på 29 måneder. Ut fra sakens opplysninger og dokumenter legger sekretariatet til grunn at det ikke har vært liggetid hos skattekontoret.

I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er ileggelse av tilleggsskatt å anse som straff. I henhold til konvensjonens art. 6 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 3, har skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt krav på at endelig avgjørelse av spørsmålet skjer innen rimelig tid.

EMK art. 6. nr. 1 lyder:

«For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.»

Etter art. 6 er det konvensjonsbrudd hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang, og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av saksbehandlingstiden (liggetid).

Basert på foreliggende rettspraksis, er sekretariatets vurdering at liggetiden i dette tilfellet er så lang at spørsmålet om tilleggsskatt ikke kan anses avgjort innen rimelig tid. Det foreligger dermed brudd på EMK art. 6. nr. 1. Det vises blant annet til UTV -2016-1280 hvor liggetiden var 20 måneder.

Virkningen av konvensjonsbrudd, er at skattepliktige har krav på et effektivt rettsmiddel, jf. EMK art. 13, som lyder:

«Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap.»

Den nærmere virkningen av konvensjonsbruddet er ikke regulert i konvensjonen. Dette må avgjøres i henhold til norsk internrett. Etter internretten skal skattepliktige tilkjennes en rimelig kompensasjon for konvensjonsbruddet. Både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten kan være et effektivt rettsmiddel, jf. RT-2000-996. Kompensasjonen skal være forholdsmessig, og sentralt er blant annet lengden på forsinkelsen i den konkrete sak, jf. blant annet HR 2016-225-S og UTV -2016- 1280.

Under henvisning til ovennevnte saker, mener sekretariatet at en reduksjon av satsen med 10 prosentpoeng vil være en rimelig kompensasjon i denne saken. Størrelsen på satsreduksjonen er i samsvar med nemndas praksis i slike saker. Reduksjonen foretas i ordinær tilleggsskatt.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge. Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres med 10 prosentpoeng.

Dissens i alminnelig avdeling

Dissensen siteres:

«Lundqvist har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg har kommet til at vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt ikke er oppfylt. Jeg er enig i at det er bevist med tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt at selskapet har gitt uriktige og ufullstendige opplysninger. Ettersom selskapet har gitt opplysninger om transporttjenester til sin rådgiver som de må forstå vil bli videreformidlet til skatteetaten, gitt oppdragsavtalen som ble inngått, så mener jeg at vilkåret er oppfylt. Videre er vilkåret om skattemessig fordel oppfylt ettersom de oppnådde fradrag innenfor det ordinære systemet for merverdiavgift, noe de ikke hadde rett til ettersom det ikke var riktig at selskapet hadde merverdiavgiftspliktig omsetning.

Jeg er således ikke i tvil om at forholdet kvalifiserer til tilleggsskatt med ordinær sats.

Jeg er også enig med sekretariatet at opplysningssvikten er grov uaktsom og oppfyller vilkåret for skjerpet tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-6.

I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige forsto eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Når det gjelder spørsmål om selskapet burde forstå at opplysningene ville gi skattemessige fordeler, er jeg i tvil om vilkåret er oppfylt.

Selskapet hadde rett til refusjon av inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 10-1, og således var opplegget sett fra selskapets side satt opp for å få refusjon på et tidligere tidspunkt. Det var ikke meningen å oppnå fradrag de ikke hadde krav på, og dette har slik jeg forstår dokumentasjonen heller aldri vært tema i korrespondansen mellom selskapet og deres norske rådgivere. Grunnen til at vilkåret om skattemessig fordel er oppfylt er at det ved vurderingen ikke tas hensyn til at andre regler kan gi en tilsvarende redusert skattebelastning slik at betalbar skatt uansett ville blitt redusert. Jeg synes likevel det er vanskelig å si at kravet til uaktsomt er oppfylt når selskapet ikke har forstått denne teknikaliteten ved det opplegget de bega seg inn på. I denne forbindelse synes jeg det spiller inn at selskapet søkte råd hos anerkjente rådgivere. Det foreligger ikke dokumentasjon i saken som viser at selskapet fikk opplysninger om denne risikoen. Selskapets skyld med tanke på fordel vil etter mitt syn begrense seg til likviditetsfordelen og ikke fradrag for inngående merverdiavgift i sin helhet.

Jeg har derfor kommet til at jeg mener skjerpet tilleggsskatt bør frafalles. Jeg har ingen bemerkninger til at ordinær tilleggsskatt reduseres som følge av saksbehandlingstiden.

Nemndas medlemmer Talleraas og Talmo sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.»

Sekretariatets merknader til dissensen

Spørsmålet er om skattepliktige har opptrådt simpelt uaktsomt som følge av at han burde forstått at opplysningene ville gi skattemessige fordeler.

I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at skattepliktig eller trekkpliktige forstod eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig at den skattepliktige har utvist simpel uaktsomhet når det gjelder forståelsen av de skatterettslige følgene av opplysningssvikten, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.6 side 218 og 219 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 9.3 side 61.

Bakgrunnen for det lavere skyldkravet i straffebestemmelsen er at det kan være vanskelig å bevise at skattyteren har kunnet forstå de skatterettslige følgene av ulike typer opplysningsfeil, selv om det er på det rene at det er utvist forsett eller grov uaktsomhet for selve opplysningssvikten, jf. Ot.prp. nr. 21 (1991 - 1992) side 41 - 42. Videre uttales det i proposisjonen at det neppe vil være noen annen grunn til å oppgi uriktige eller ufullstendige opplysninger enn at man prøver å unngå skatt eller avgift, og at det uansett vil være påregnelig for skattyter at ligningsfastsettelsen kan bli uriktig når det ikke gis riktige og fullstendige opplysninger. Det er derfor god grunn for å stille strenge krav til aktsomheten på dette punkt, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 9.3 side 61.

Skattepliktige er en erfaren og profesjonell næringsdrivende som har operert i Norge siden 2012. Det er altså ikke tale om en ny og uerfaren virksomhet. Det må derfor kunne forventes at skattepliktige har satt seg tilstrekkelig inn i hvilke krav som stilles til innrapportering av merverdiavgift til skattemyndighetene.

Selv om selskapet hadde rett til refusjon av inngående merverdiavgift på et senere tidspunkt samt det forhold at selskapet fikk råd av anerkjent rådgiver, fritar det ikke skattepliktige fra ansvaret for riktig og fullstendig innrapportering av merverdiavgift. Benytter skattepliktige seg av medhjelper, må det kunne forventes at det etableres tilstrekkelige rutiner for å kontrollere at alle innberetningspliktige ytelser er korrekte. I en situasjon der skattepliktige har vært uriktig registrert i Merverdiavgiftsregisteret og følgelig uriktig oppkrevd utgående og inngående merverdiavgift for de aktuelle terminer, må det forventes en økt grad av aktsomhet hos skattepliktig for å sikre korrekt innrapportering av merverdiavgift. I det minste må det kunne forventes at selskapet setter seg inn i vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret og gjennomgår mva-meldingene for å kontrollere at riktige opplysninger sendes skattemyndighetene.

Sekretariatet finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige i det minste handlet grovt uaktsomt da det ga de uriktige og/ eller ufullstendige opplysningene og at det iallfall er utvist simpel uaktsomhet med hensyn til de skatterettslige følgende av opplysningssvikten.

Vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Summary - English

The secretariat assume that the appeal applies to the tax surcharge («tilleggskatt»).

The secretariat’s recommendation to the Tax Appeal Board is not to upheld the taxpayer's appeal.

The following table summarizes foundation of the tax surcharge (amounts in NOK):

	2.t.2017	3.t.2017	4.t.2017	5.t.2017	6.t.2017	1.t.2018	Total
Outgoing VAT	-323 165	-269 915	-132 453	-232 577	-250 755	-285 957	-1 494 822
Ingoing VAT	3 754 457	1 180 878	579 482	1 050 307	1 140 505	1 313 710	9 019 339
Foundation ordinary tax surcharge (20 %)	3 431 292	910 963	447 029	817 730	889 750	1 027 753	7 524 517
Foundation sharpened tax surcharge (20 %)	3 431 292	910 963	447 029	817 730	889 750	1 027 753	7 524 517
Tax surcharge in NOK	2 745 034	728 770	357 623	654 184	711 800	822 202	3 009 807

Ordinary tax surcharge
The secretariat is of the opinion that the terms of tax surcharge are present, cf. Skatteforvaltningsloven §§ 14-3-14-5:

A claim it has not provided incorrect or incomplete information to the Norwegian tax authorities. It is stated that even though the company accept responsibility for their advisers' submissions, the company has at no time seen or approved the specific applications and VAT notifications that have been submitted by their VAT representative. In continuation of this, the company claims that applications and VAT notifications were submitted without taxpayers' review or approval, and taxpayers further maintain that their VAT representative had all the information needed to be able to submit complete and precise applications and VAT notifications.

The secretariat agrees with the tax office that A, through their representative, has provided incorrect information in the VAT returns for the relevant installments when the company was not considered to meet the conditions for registration in the Norwegian VAT Register, cf. merverdiavgiftsloven §§ 14-3, cf. 2-1. It is pointed out here that company have not provided any transport services to C and consequently have not had any taxable turnover in Norway which provides a basis for registration in the VAT register. The company has thus incorrectly collected outgoing value added tax and deducted input value added tax, where the secretariat does not rule out that these are unfair adjustments as the tax office has assumed. Furthermore, there is a practice for the taxpayer to be liable for the assistant's error, cf. Prop. 38 L (2015-2016) section 20.4.2.2 p. 214.

It is also a condition for imposing additional tax that the failure to provide information "may lead to tax benefits", cf. Skatteforvaltningsloven § 14-3 (1).

The company deny that the Norwegian state has suffered any loss here and that the intention of registering in the VAT register was to have its legal claims for input VAT paid out faster than what the reimbursement scheme entails. Taxpayers state in continuation of this that the company has not intended to be paid anything more than what they are entitled to, and point out that all refund claims have been approved and input VAT has been paid in line with the requirements from the company. Consequently, the company, have not obtained any benefit from this, other than the pure liquidity benefit that entails having the amount paid out earlier than via the reimbursement scheme.

The secretariat points out that the condition "may lead to tax benefits" means that an evasion is enforced when an incorrect notification has been submitted to the tax authorities. As mentioned, the company has been incorrectly registered in the Norwegian VAT register and reported incorrect VAT returns. Whether the company can receive a refund of the deducted VAT with a different legal basis is not relevant in this case in this case, cf. merverdiavgiftsloven § 10-1 (1).

The amounts of the foundation og the tax surcharge is not disputed.

Furthermore, the secretariat is of the opinion that there are no excusable circumstances regarding 1) Language 2) Lack of expertise on the Norwegian VAT regulation and 3) The company is responsible for the incorrectly submitted VAT, cf. Skatteforvaltningsloven § 14-3 (2)

Sharpened tax surcharge
The secretariat is of the opinion that the terms of sharpened tax surcharge are present, cf. skatteforvaltningsloven § 14-6:

Regarding 20 % sharpened tax surcharge, the secretariat is of the opinion that the company was grossly negligent when wrongly submitting the VAT.

The rate of tax surcharge is reduced with 10 % to 30 % due to long processing time, cf. European Convention on Human Rights of November 4th 1950, cf. menneskerettsloven.

The Tax appeal board agreed with the secretariat’s recommendation of not upheld the appeal.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 15.03.2022

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Ann Johnsen, medlem
                        Rune Huse Kristoffersen, medlem
                        Eivind L. Krokeide, medlem           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres med 10 prosentpoeng.