Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt

  • Published:
  • Avgitt: 18 February 2021
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 25/2021

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt på uoppgitt utbytte, skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-5.

Omtvistet beløp er ilagt tilleggsskatt med kr 110 880.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, men ett nemndsmedlem var uenig i innstillingen. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Konklusjon: Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:.Skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-5

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin uttalelse i saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den 10.01.2020 leverte selskapet A AS aksjonærregisteroppgaven for 2019. I post 8 var det oppgitt et utbytte med kr 1 200 000 (før skjerming). Skattepliktige er eneaksjonær i selskapet.

Den 18.02.2020 mottok skattepliktige aksjonæroppgaven for 2019 hvor et utbytte med kr 1 178 375 fra A AS var ført opp.

Den 17.04.2020 leverte han skattemeldingen for 2019. I denne var det forhåndsutfylt et utbytte med kr 1 178 375.

Senere, den 04.06.2020 sendte A AS inn en korrigert aksjonærregisteroppgave hvor utbytte i post 8 nå var økt til kr 4 700 000 (før skjerming).

En ny aksjeoppgave ble sendt til skattepliktige den 05.06.2020.

Skattepliktige egenrettet ikke skattemeldingen han tidligere hadde levert, og 15.09.2020 varslet skattekontoret at vi ville endre fastsettelsen for 2019 og at vi vurderte å ilegge tilleggsskatt.

Skattepliktige kom med tilsvar 17.09.2020. Han opplyste at revisor gjorde ham oppmerksom på at utbytte med kr 3 500 000 ikke var tatt med på skattemeldingen. Han ble instruert av revisor at han måtte korrigere det. Hun ba ham også om å sende ham skjermdump av det han gjorde slik at hun kunne se at han hadde gjort det rett.

Ved en feiltakelse tok han bare en kopi av skattemeldingen slik at den ikke ble sendt inn slik han trodde.

Den ekstra skatten som ble beregnet av utbytte ble betalt. Han legger ved skjermdumpene som han sendte revisor. Skjermdumpene viser at han har foretatt endringen, og at det er korrekt.

Den 02.10.2020 fattet skattekontoret følgende vedtak:

            "Post 3.1.5 i skattemeldingen økes med kr 3 500 000.

            Skattepliktig utbytte skattlegges med 31,68 prosent (effektiv skattesats).

            Det ilegges 10 prosent tilleggsskatt av den skattemessige fordelen.""

Skattepliktige påklaget vedtaket 16. oktober 2020.

Skattekontorets uttalelse og sakens dokumenter ble mottatt 30. oktober 2020.

Partsinnsyn

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den skattepliktige for partsinnsyn 3. desember 2020. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling. Et medlem mente ved voteringen 24. januar 2021 at tilleggsskatt skulle frafalles fordi det forelå unnskyldelige forhold. De to øvrige medlemmene tiltrådte sekretariatets forslag til vedtak om å fastholde tilleggsskatten.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige anfører at feilen på skattemeldingen ble påpekt av hans revisor. Da dette ble oppdaget startet han umiddelbart å rette feil:

Revisor sendte ny aksjonærregisteroppgave med nye opplysninger.

Revisor informerte ham om hvordan han skulle korrigere skattemeldingen, og ba om å få dokumentasjon på endring.

Manglende innbetalt skatt ble betalt for å unngå renter.

Da feilen var rettet ønsket revisor å få tilsendt dokumentasjon på at dette var gjort riktig. Til tross for dette klarte skattepliktige ved en feil å ikke sende inn skattemeldingen. Han laget kun en kopi i stedet for å sende den inn.

Han mener det er vanskelig å fylle ut skattemeldingen. Det er noe som gjøres en gang i året og oppleves som komplisert.

Prosedyren er ikke "kjent" slik skattekontoret anfører i sitt vedtak. I en hektisk hverdag tenkte han ikke på noen kvittering.

Han har aldri rettet en skattemelding før og det er ingen kjent prosedyre for ham. Dette var årsaken til at han tok kontakt med revisor.

Det var aldri en tanke verken fra ham selv eller revisor om at dette kunne føre til skatteunndragelse. Han oppfattet det slik at divergerende opplysninger i skattemeldingen og aksjonærregisteroppgaven ville bli fanget opp av skatteetatens "maskinlesing".

Når det gjelder hans forklaring på hvorfor han ikke sørget for korrekt innlevering av korrigert skattemelding skyldes det at han var av den oppfatning at den var levert inn.

Det var aldri hans mening å unndra skatt og han mener han ikke har opptrådt uaktsomt. Det eneste han ville var å korrigere skattemeldingen og betale sin skatt.

Det kan ikke være meningen at en feil fra hans side og som ville bli fanget opp av systemene og hvor skatten umiddelbart ble betalt inn, skat føre til ileggelse av tilleggsskatt.

Det vises til klagen i sin helhet."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Når det gjelder skattepliktiges anførsler skriver skattekontoret i vedtaket:

"Skattekontoret legger til grunn din forklaring om at du hadde til hensikt å levere inn en skattemelding som inneholder korrekt utbytte. Vi kan ikke se at du har forklart nærmere hvorfor du ikke sørget for å gjennomføre innleveringen. I et tilfelle som dette, der den aktuelle endringen er såpass betydelig, mener vi at kravet til aktsomhet ved innleveringen må være minst like høyt som ellers. Vi viser også til at du har levert skattemeldingen via Altinn mange ganger, slik at selve prosedyren burde være kjent fra før. Dersom en faktisk gjennomfører en levering, får man umiddelbart utstedt kvittering."

Skattekontoret tolker det slik at skattepliktige i klagen påberoper seg at det foreligger unnskyldelige forhold.

Det fremsettes i klagen ingen nye anførsler utover det som ble bemerket i tilsvar av 17.09.2020.

Skattepliktige presiserer imidlertid at:

"Jeg tror mange deler min oppfatning om at det er vanskelig å fylle ut skattemeldingen, dette er noe som kjent gjøres en gang per år, og oppleves som komplisert, og prosedyren virker ikke "kjent". I en hektisk hverdag tenkte jeg ikke på dette med kvittering.

For min del har jeg aldri rettet en skattemelding før og for meg er det ingen kjent prosedyre.

Nettopp pga at jeg opplever prosedyren og praksisen som komplisert tok jeg kontakt med min revisor."

Skattepliktige tar her opp et forhold han mener må vurderes som unnskyldelig. Skattepliktige viser til at han ved en feil bare lagret endringene i stedet for å sende dem inn. Han har videre hektiske arbeidsdager. Skattekontoret ser ikke bort fra at opplysningssvikten skyldes en feil, men vi mener feilen ikke kan vurderes som unnskyldelig. En skattepliktig kan sikre seg ved å be om en kvittering på innleveringen, og ellers er det lett å kontrollere i Altinn om skattemeldingen er levert. Det foreligger ikke noe generelt unntak fra ansvaret for, og risikoen ved, å ikke kontrollere innleveringen av skattemeldingen, selv om man er i en vanskelig tid med stress.

Skattekontoret mener det er overveiende sannsynlig at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

På bakgrunn av det ovennevnte finner ikke skattekontoret grunnlag for å endre sitt vedtak av 02.10.2020."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1):

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Den skattepliktige har ikke ført opp korrekt utbytte på sin skattemelding, eller på annen måte gjort skattemyndighetene oppmerksom på inntekten. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i skattemeldingen for det aktuelle år.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1). I denne saken kunne innlevert skattemelding med for lav inntekt ført til at inntektsskatten kunne bli fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Det aktuelle utbytte på kr 3 500 000 er ikke oppgitt i skattemeldingen, og beløpet er ikke bestridt.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (2). Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må dessuten være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Skattepliktige anfører at han ikke har erfaring med å korrigere skattemeldingen og prosedyrene er derfor ikke kjent. Han trodde derfor at endringen var lagret. Til dette vil sekretariatet bemerke at det forhold at han ikke er fortrolig med hvordan endringer i skattemeldingen foretas, tilsier at det foretas en nærmere kontroll for å forsikre seg om at endringen er lagret og sendt skattemyndighetene. I tillegg er det et stort beløp noe som bør skjerpe skattepliktiges aktsomhet ytterligere.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Satsen for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 (1):

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

Det er ilagt 10 prosent tilleggsskatt av den skattemessige fordelen siden opplysningene forelå før skatteoppgjøret ble sendt skattepliktige.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

 Nemndas medlem Johnsen har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er under tvil kommer til at det foreligger unnskyldelige forhold i denne saken, slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Det klare utgangspunktet må være at skattepliktige er ansvarlig for at endringer i skattemeldingen sendes skattemyndighetene. I dette tilfeller ble kun korrigert aksjonærregisteroppgave sendt inn av skattepliktiges heleide selskap. Dette innebar likevel at skattemyndighetene fikk opplysninger om det totale utbyttet, noe skattepliktige var kjent med. Avgjørende for at jeg mener tilleggsskatt ikke skal ilegges, er at skattepliktige betalte den manglende skatten. Når korrekt betaling skjer av skattepliktige i en slik situasjon, underbygger dette at det skyldes unnskyldelige forhold fra hans side at endringene i skattemeldingen kun ble lagret, og ikke sendt inn."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder innstillingen fra alminnelig avdeling.

Etter sekretariatets syn er det ikke et unnskyldelig forhold at skattepliktige var kjent med at selskapet hadde rapportert utbytte til skattemyndighetene og at han betalte inn forskuddsskatt som skulle dekke skatten på utbyttet. Det avgjørende for sekretariatets vurdering av at det ikke foreligger unnskyldelige forhold er at skattepliktige ikke foretok en nærmere kontroll av om korrigeringene i skattemeldingen ble lagret og sendt inn.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 18.02.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marthe Hammer, medlem

                        Truls Lie, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem                     

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.