Skattedirektoratets redegjørelse

Skattedirektoratet har utarbeidet følgende redegjørelse for saken iht. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd:

"Kronologisk beskrivelse av hva som har skjedd i saken:

Den opplysningspliktige leverte 3 aktive arbeidsforhold for 2017-05 som ikke ble levert neste måned 2017-06.

Opplysningspliktig forsøkte å levere 8 a-meldinger for 2017-06 i tidsrommet fra 21.06.2017 til 24.07.2017, men alle a-meldingene ble avvist på grunn av feilmeldingen EDAG-180D (EDAG-180D: Det er oppgitt et ugyldig fødselsnummer eller D-nummer. Fødselsnummeret eller D-nummeret må finnes i folkeregisteret). Ved innsending får opplysningspliktig en leveransetilbakemelding, som opplyser om eventuelle feil og avvik i innsendingen. Tilbakemeldingene ga feilmelding om at det var oppgitt et ugyldig fødselsnummer eller D-nummer, og at a-meldingene ble avvist.

Opplysningspliktig kontaktet Skatteopplysningen den 03.07.2017, angående a-ordningen og a-meldingen. Ifølge samtaleloggen omhandlet henvendelsen feilmeldingen EDAG-180D.

Fristen for å bekrefte eller avslutte arbeidsforholdene var 05.07.2017.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev via Altinn til den opplysningspliktige 07.07.2017 og ba om at manglende opplysninger ble levert.

Skattedirektoratet sendte et varsel og vedtak om tvangsmulkt i Altinn til den opplysningspliktige 17.07.2017. Samtidig sendte vi et varsel per post om at det har kommet et vedtak i Altinn. Brevet ble sendt til adressen den opplysningspliktige har oppgitt i Enhetsregisteret.

Da opplysningene ikke ble levert, startet tvangsmulkten å løpe 24.07.2017.

Den opplysningspliktige klaget på vedtaket 24.07.2017.

EFF (Etatenes Fellesforvaltning) henvendte seg til Skatteopplysningen den 27.07.2017, med forespørsel om de kunne kontakte opplysningspliktig for å veilede til korrekt levert a-melding for 2017-06. Det er 3 arbeidslogger tilknyttet henvendelsen. Den første, av 27.07.2017, sier at opplysningspliktiges regnskapsfører var på hytta og kunne derfor ikke bistå. Regnskapsføreren var tilbake mandag 31.07.2017, og skulle prøve å stanse tvangsmulkten via Altinn (som kunne reverseres senere når systemleverandøren til lønns- og personalsystemet var i stand til å sende korrekt a-melding for 2017-06). I den andre arbeidsloggen, av 31.07.2017, følger det at Skatteopplysningen ikke fikk svar på sin henvendelse. I den siste, også fra 31.07.2017, står det at problemet var løst.

Faktura for 24.07.2017-30.07.2017 på 2 202,90 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 31.07.2017.

Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 6 uker. A-melding for 2017-06 ble levert 31.07.2017 og samtlige arbeidsforhold ble bekreftet. Mulkten sluttet derfor å løpe den 30.07.2017.

Sammendrag av klagen:

Det følger av klagen at opplysningspliktig har forsøkt å sende inn flere a-meldinger for 2017-06 uten å lykkes. Deres lønns- og personalsystem HogiaLonn2017.3 hadde fått med et ekstra arbeidsforhold som ikke eksisterte, og som førte til at a-meldingen fikk feilmelding om ugyldig fødselsnummer eller D-nummer. Dette arbeidsforholdet skal ha sperret for rapportering av de 3 etterspurte arbeidsforholdene. De har vært i kontakt med systemleverandøren (som har hatt ferieavvikling) og Skatteetaten for å få løst problemet. Regnskapsfører skriver videre at selskapet har få ansatte, og at de har lagt ned stor innsats i å få løst problemet.

Skattedirektoratets vurdering av klagen:

Klagen er mottatt innen fristen, jf. forvaltningsloven § 29.

Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Skattedirektoratet merker seg at den opplysningspliktige har forsøkt å sende inn flere a-meldinger før mulkten startet, men påpeker at dette i seg selv ikke er nok til å omgjøre vedtaket om tvangsmulkt. Mulkten startet å løpe fordi opplysningspliktig ikke leverte etterspurt informasjon på 3 arbeidsforhold knyttet til A AS.

Den opplysningspliktige er selv ansvarlig for å påse at de anvender en innleveringskanal som gjør at de får levert riktige opplysninger i a-meldingen. Eventuelle problemer med lønnssystem må løses i samarbeid med leverandøren av systemet.

Ansvaret for å rapportere korrekt påligger den opplysningspliktige, og den opplysningspliktige skal fullt ut identifiseres med sin medhjelper. Det betyr at unnlatelser og feil som skyldes regnskapsføreren, ikke medfører at tvangsmulkten kan ettergis. Skattedirektoratet finner heller ikke at selskapets størrelse kan omgjøre vedtaket om tvangsmulkt, da beregningen av tvangsmulkten gjøres på grunnlag av antall ansatte det ikke er rapportert på.

Skattedirektoratet ønsker å fremheve betydningen av jevnlig og korrekt rapportering til a-ordningen. Dersom det er meldt inn åpne arbeidsforhold for en måned, så ligger det en plikt i grunn til å fortsette å rapportere på disse arbeidsforholdene, eller eventuelt avslutte dem dersom de ikke lenger er aktive. Denne rapporteringen er vesentlig, da Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon.

Relevante rettskilder:

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d."

Opplysningspliktige fikk automatisk partsinnsyn i sekretariatets utkast til innstilling i brev av 6. mars 2018 med frist på 14 dager til å inngi merknader. Opplysningspliktige har ikke inngitt merknader.

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10 tredje ledd og forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Klagen er mottatt rettidig og tas under behandling.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven   § 34 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den opplysningspliktiges klage ikke tas til følge.

Det er sekretariatets vurdering at Skattedirektoratets framstilling av sakens faktum gir et forsvarlig grunnlag til å treffe en avgjørelse. Sekretariatet er også enig i Skattedirektoratets vurdering av de rettslige spørsmålene i saken og direktoratets konklusjon.

Sekretariatet påpeker at opplysningspliktige var varslet om mangelfull rapportering og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både ved påminnelsesbrev og kombinert varsel og vedtak om tvangsmulkt. Forholdet ble likevel ikke rettet før den varslede tvangsmulkten begynte å løpe.

Den opplysningspliktige har etter sekretariatets vurdering fått tilstrekkelig tid og informasjon til å rapportere riktige opplysninger til a-ordningen.

Sekretariatet mener at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 første ledd er oppfylt. Etter sekretariatets vurdering er det heller ikke sannsynliggjort at manglende rapportering skyldes forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten helt eller delvis skal ettergis. Sekretariatet understreker viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen. Rapporteringen har stor betydning for oppgaveløsingen til Skattedirektoratet, NAV, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Olsen dissenterte og har avgitt følgende votum:

 

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er kommet til at tvangsmulkten bør ettergis ut fra særlige rimelighetsgrunner jfr. A-opplysningslovens § 10-4. Jeg er således uenig i innstillingen. Det har vært en viss praksis for at tvangsmulkt kan bli ettergitt ut fra særlige rimelighetsgrunner fra og med det tidspunkt den opplysningspliktige har tatt kontakt med skatteopplysningen. Dette gjelder tilfeller hvor den opplysningspliktige -har forsøkt å sende inn melding før fristen. -har tatt kontakt med skatteopplysningen og loggføringen enten tilsier at den opplysningspliktige ikke har fått god nok hjelp og/eller det foreligger lite opplysninger i loggen fra skatteopplysningen -har forsøkt å sende inn på nytt uten å lykkes.

Jeg viser i denne sammenheng til sekretariatets egen veiledning for behandling av EFF-saker side 12 3. strekpunkt hvor det under tilfeller hvor det skal gis helt eller delvis medhold står

«Det er prøvd å sende inn a-melding før fristen gikk ut, men dette er ikke gjort korrekt, opplysningspliktige forsøker å sende inn ny a-melding, men mislykkes og tar kontakt med skatteopplysningen. Dersom det av redegjørelsen fra SKD fremgår at loggen viser at vedkommende ikke har fått god nok hjelp og/eller det foreligger lite opplysninger i loggen fra skatteopplysningen så frafalles ilagt tvangsmulkt fra den dag opplysningspliktige foretok en slik henvendelse.»

Jeg mener saksforholdet i den aktuelle saken faller inn under den type saksforhold som er beskrevet i ovennevnte punkt i veiledningen.

Det framgår av saksdokumentene at den opplysningspliktige har søkt å sende inn oppgave en rekke ganger (8 ganger) før tvangsmulkten begynte å løpe uten å lykkes.

Det framgår videre at opplysningspliktige har tatt kontakt med både egen systemleverandør og skatteopplysningens servicetelefon (første gang 03.07.17) i god tid før tvangsmulkten begynte å løpe. Jeg kan ut fra saksdokumentene ikke se at det er dokumentert loggført noe med hensyn til det nærmere innhold i den veiledningen den opplysningspliktige har fått ved sin første henvendelse til servicetelefonen. Det framgår at opplysningspliktige har forsøkt å sende inn korrekte oppgaver både før og etter første henvendelse til skatteopplysningen (til sammen 8 ganger loggførte mislykkede forsøk før tvangsmulkten begynte å løpe den 24.7.17). Med basis i ovenstående mener jeg det er det er en berettiget tvil med hensyn til om den opplysningspliktige i denne saken har fått tilstrekkelig god veiledning ved sin første henvendelse til opplysningstelefonen den 03.07.2017. Jeg registrerer at den opplysningspliktige også har vært i kontakt med sin systemleverandør. Jeg finner det likevel sannsynlig at problemene rundt levering ikke først og fremst skyldes tekniske problemer knyttet til den opplysningspliktiges egne systemer. Jeg finner det derimot sannsynlig at den opplysningspliktige ville fått til å levere oppgavene før tvangsmulkten begynte å løpe dersom han hadde fått tilstrekkelig god veiledning ved sin første henvendelse til skatteopplysningen. Jeg viser igjen her til den betydelige aktiviteten fra den opplysningspliktiges side (til sammen 8 mislykkede leveringsforsøk før tvangsmulkten begynte å løpe). Jeg mener den opplysningspliktige har gjort det som med rimelighet kan forventes av han med tanke på å få levert pliktige oppgaver når leveringsproblemene først har oppstått. Herunder både gjennom kontakt med skatteopplysningen både før og etter tvangsmulkten begynte å løpe, kontakt med egen systemleverandør og gjentatte dokumenterte forsøk på å få levert oppgave. Jeg legger i denne sammenheng også en viss vekt på at den opplysningspliktige selv gjør skatteetaten ryddig oppmerksom på årsakene til manglende levering samme dag som tvangsmulkten begynner å løpe. Jeg viser her til at klagen er datert samme dag som mulkten begynner å løpe. Jeg er etter en samlet vurdering kommet til at det foreligger særskilte rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten ettergis. Jeg legger da særlig vekt på at jeg - mener saksforholdet faller inn under den beskrivelsen som er omtalt i veiledningen side 12 3. strekpunkt hvor tvangsmulkt påløpt etter henvendelse til opplysningstelefonen skal ettergis, - det etter min oppfatning er en begrunnet tvil om den opplysningspliktige har fått tilstrekkelig god hjelp ved sin første henvendelse til skatteopplysningen og - at jeg for øvrig mener den opplysningspliktige har gjort det som med rimelighet kan forventes av han når leveringsproblemene først oppstår.

Jeg voterer således for at klagen gis medhold.

Nemndas medlemmer, Furuseth og Syversen sluttet seg til sekretariatets innstilling".

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet ser at det fremgår av saken at opplysningspliktige har tatt kontakt med skatteopplysningen den 3. juli 2017 og at det foreligger veldig lite informasjon i loggen vedrørende hva samtalen dreide seg om. Det eneste som er loggført er at samtalen dreier seg om a-ordningen – generell utfylling.

Det som imidlertid fremgår er at opplysningspliktige etter å ha ringt skatteopplysningen den 3. juli 2017 har forsøkt å sende inn en ny a-melding etter at det er gitt veiledning fra skatteopplysningen men at han fortsatt ikke har fått til å levere inn korrekt a-melding da det fortsatt kom en feilmelding. Den lite utfyllende informasjonen i loggen bør tolkes i opplysningspliktiges favør og man må derfor anta at det var tatt kontakt med skatteopplysningen for å få forsøkt å få til å innlevere korrekt a-melding.

Det fremgår også av loggen i sanksjoneringswebben at opplysningspliktige kl. 09.11 den 3. juli 2017 har forsøkt å levere a-melding. Samtidig fremgår det av loggen fra skatteopplysningen at opplysningspliktige 3. juli 2017 klokken 09.19 tok kontakt med skatteopplysningen. Klokken 09.21 ble det samme dag forsøkt å sende inn ytterligere en a-melding som også fikk samme feilmelding. Sekretariatet mener at dette viser at det er tatt kontakt med skatteopplysningen for å forsøke å få til en korrekt a-rapportering for 2016-06.

I perioden mellom 3 juli til 24. juli 2017 er det imidlertid sendt ut både påminnelsesbrev, kombinert vedtak og fakturaer mens loggene viser at det ikke ble foretatt noe forsøk på ny innsendelse av a-melding før den 24. juli 2017 og at det heller ikke ved dette forsøket blir gjennomført en korrekt a-rapportering.

Sekretariatet mener at det ved en nærmere gjennomgang av saken viser seg at opplysningspliktige har gjort hva han kan for å rapportere inn korrekt a-rapport. Sekretariatet mener nok at opplysningspliktige burde ha forsøkt å rapportere inn en ny a-melding i perioden mellom 3. juli 2017 og 24. juli 2017 men finner at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som gjør at den ilagte tvangsmulkten i denne saken bør frafalles. Sekretariatet mener at dersom opplysningspliktige hadde fått god nok hjelp ved sin henvendelse til skatteopplysningen den 3. juli 2017 så ville det ikke ha blitt ilagt tvangsmulkt i det hele tatt i denne saken. Sekretariatet sier seg derfor enig i dissensen og innstiller på at det i denne saken blir gitt helt ettergivelse av den ilagte tvangsmulkten.

Ilagt tvangsmulkt på kr 2 202,90 frafalles.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt vedtak i stor avdeling

 

Klagen tas til følge.

 

 Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 25.05.2018

 

Til stede:

                            Skatteklagenemnda

                            Gudrun Bugge Andvord, leder

                            Benn Folkvord, nestleder

                            Kate Bjørnelykke, medlem

                            Harald Andris Hamre, medlem

                            Synnøve E. Nordnes, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                              v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.