Lovhenvisninger:.Skatteloven §§ 9-2. 10-31 og 10-32

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«For inntektsåret 2015 mottok skattepliktige selvangivelse for lønnstakere/pensjonister og benyttet seg av ordningen med leveringsfritak, dvs at forhåndsutfylt selvangivelse ble godkjent uten endringer. Av forhåndsutfylte opplysninger var det bl.a. oppført tap ved salg av aksjer med kr 1 751 989. Av RF-1088 var tapet beregnet som følger:

Ved ordinær ligning med skatteoppgjør 22.06.2016 ble skattepliktige lignet i samsvar med forhåndsutfylt selvangivelse med fradrag for aksjer kr 1 751 989.

Skattyter ble i brev av 18.11.2015 (dokument 1) varslet om endring av ligning 2015 – tap ved realisasjon av aksjer og konvertering av fordring. Av varselet fremgår bl.a. følgende – sitat:

"Vi vil legge følgende tall til grunn ved beregning av tap når det gjelder aksjene:

Realisasjonsvederlag                                                               kr 3 511

26.01.2015 Konvertering av fordring 3 511 aksjer à kr 1*        kr 3 511

Tap                                                                                            kr 0

Tapsfradrag i A AS er derfor foreslått strøket/redusert til kr 0.

Ved konvertering av en fordring til aksjekapital, skal denne settes til faktisk verdi.

Vi har ikke opplysninger fra selskapet om hvorledes den økonomiske sitasjonen var på konverteringstidspunktet. Opplysninger vi imidlertid er kjent med er at egenkapitalen var negativ og aksjekapitalen tapt både pr. 31.12.13 og 31.12.14. Du realiserer aksjene til en langt lavere pris året etter, nærmere kr 0,- pr aksje. Videre ser vi også at det i 2015 nærmest ikke har vært drift i selskapet.

Vi har vurdert verdien av fordring som er konvertert til aksjekapital opp mot hvilken pris du fikk for aksjeposten ved salg.

Skattekontoret vurderer da at det vederlag aksjeposten selges for, vel ni måneder etter, gjenspeiler markedsverdi av aksjene. Inngangsverdien for aksjene som er ervervet ved konvertering settes derfor lik aksjenes realisasjonsvederlag."

Skattepliktige fremsatte merknader til varselet den 22.11.2016.

Den 06.12.2016 sendte skattekontoret anmodning om tilleggsopplysninger til skattepliktige, og skattepliktige besvarte denne anmodningen den 12.12.2016.

Den 15.02.2017 fattet skattekontoret vedtak i saken med følgende konklusjon – sitat:

"Tapsfradraget under post 3,3,8 i selvangivelsen settes derfor ned fra kr 1 751 989 til kr. 0.

Alminnelig inntekt blir økt med kr 1 751 989."

Den 30.03.2017 har skattepliktige v/prosessfullmektig Advokatfirmaet B AS fremsatt klage til Skatteklagenemnda.»

Utkast til innstilling ble sendt skattepliktige på innsyn 11. mai 2018. Skattepliktige innga merknader til utkast til innstilling i brev datert 25. mai 2018.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

«Av klagen til Skatteklagenemnda fremgår bl.a. følgende –sitat:

"2.2 Beregning av inngangsverdi ved konvertering av fordring

I foreliggende sak ble aksjene ervervet ved konvertering av fordringer de skattepliktige hadde på selskapet. Konverteringen skjedd i januar 2015. Fordringene ble etablert flere år før konverteringen, og var delvis etablert ved utdelt utbytte fra selskapet, som i stedet for utdeling av kontanter ble gjort opp ved en økning av fordringene.

Selskapet A AS hadde i årene forut for konverteringen drevet med finansielle investeringer. I noen år var resultatet meget godt, i andre år ble resultatet negativt. Pr 31.12.2014, kort tid før konverteringen, var bokført egenkapital i selskapet negativ.

Av investeringene var det på dette tidspunktet igjen en tomt på [sted], som ble ervervet i 1994. Den bokførte verdien var kr 230 000, som var kostpris. Som også skattekontoret er kjent med, har eiendomsprisene steget kraftig i perioden 1994-2015. Reell verdi av tomten er anslått til minst kr 1,4 mill pr. januar 2015, se skattepliktiges brev av 22.11.2016. Også skattekontoret legget til grunn som en kjensgjerning at eiendomsmarkedet har vært sterkt frem til og med 2015, se vedtakets s. 10. Det må derfor legges til grunn at tomtens verdi mer sannsynlig er kr 1,4 mill, enn bokført verdi kr 230 000.

I selskapet lå det også verdifull kunst, kjøpt på 1990-tallet. Kostpris er kr 349 000, og også denne kunsten må antas å ha steget i verdi. Med det skjønnsmessig anslag på 7 % verdistigning årlig, blir verdi kr 1,35 mill pr januar 2015.

Selskapet hadde også et fremførbart underskudd på kr 11 mill.

Ved konverteringen fikk selskapet en positiv egenkapital basert på bokførte verdier alene. Skattekontorets vedtak, som bygger på at verdien pr aksje var kr 1, kan derfor ikke være riktig. Verdien pr aksje må minst være verdt hver aksjes andel av substansen i selskapet.

Ved bruk av bokførte verdier, blir positiv egenkapital i selskapet følgende pr 31.12.2014:

Total verdi eiendeler (bokført verdi)

Tomt kr 230 000

Kunst kr 349 000                      kr         594 000

 

Egenkapital                              kr -   3 443 000

Konvertibel gjeld                       kr       3 767 000

Annen gjeld                              kr         270 000

Totalt EK og gjeld                     kr         594 000

 

Totalt egenkapital etter konvertering                              kr 324 000

Basert på bokførte verdier, det vil si der tomten er vurdert til kostpris pr 1994, og maleriene er vurdert til kostpris ved kjøpene på 1990-tallet, er egenkapitalen positiv etter konverteringen. Fordringshaverne fikk ved konverteringen [...] aksjer, tilsvarende [...] % av aksjene. De hadde tilsvarende krav på samme andel av verdiene i selskapet. De bokførte verdiene er åpenbart for lave, men selv basert på disse verdiene, fremgår det at aksjene ved konverteringen hadde en verdi langt over kr 1 pr aksje.

Ved vurderingen av fordringenes verdi, er det imidlertid ikke bokførte verdier i selskapet som har betydning, men reelle verdier.

Det samme regnestykket som over kan settes opp, men ved bruk av anslått reell verdi for tomt og maleriene. Da blir verdi eiendeler, og reell egenkapital, slik:

Totalt verdi eiendeler (reell verdi):

Tomt kr 1,40 mill

Kunst kr 1,35 mill                                  kr 2 750 000

 

Egenkapital                                          kr –1 287 000

Konvertibel gjeld                                  kr 3 767 000

Annen gjeld                                         kr   270 000

Totalt EK og gjeld                                kr 2 750 000

Total egenkapital etter konvertering                               kr 2 480 000

Basert på anslått reell verdi av bokførte eiendeler, er reell verdi positiv etter konverteringen. Fordringshavshaverne fikk ved konverteringen [...] aksjer, tilsvarende [...] % av aksjene. De hadde tilsvarende krav på samme andel av verdiene i selskapet. Basert på disse verdiene er det åpenbart at verdien overstiger de kr 1 pr aksje som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak.

I selskapet var det som sagt også et fremførbart underskudd på kr 11 mill. Dette underskuddet har en verdi. Det kan derfor ikke sies at fordringene ikke hadde en verdi tilsvarende pålydende. Det må i alle fall legges til grunn at fordringene hadde en verdi som langt overstiger de kr 1 pr aksje som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak.

2.3 Betydning av etterfølgende forhold

Fordringens verdi, og aksjenes inngangsverdi skal vurderes på det tidspunkt de skattepliktige ble bundet til å gjennomføre konverteringen, jf. Rt 2005 s. 1171 A Holding [Tønsberg varelager] avsnitt 60. I foreliggende sak vil det si da konverteringen ble vedtatt på generalforsamling 26.01.2015.

Selskapet hadde på dette tidspunkt flere valg. Selskapet kunne fortsette den svært aktive investeringsvirksomheten som var drevet helt opp til konverteringstidspunktet, det kunne bli sittende forholdsvis passivt og forvalte de verdiene som lå i selskapet, det kunne realisere verdiene som lå i selskapet og investere i andre objekter, eller det kunne gjøres en kombinasjon, der det ble skutt inn nye midler som ble investert, eventuelt finansiert med lån med sikkerhet i de verdiene som lå i selskapet, eller selskapet kunne likvideres.

Etter konverteringen var det ingenting som tydet på at selskapet var verken insolvent eller insuffisient. Substansverdien alene tilsvarte en betydelig verdi. Til sammenligning kan det vises til Rt 2005 s. 1171 A Holding [Tønsberg varelager] avsnitt 63-65. I saken ble fordringene konvertert 30. august. Selskapet ble så slått konkurs 15. september. Klagenemnda anså derfor verdien av fordringene lik verdien av aksjene ved konkursen, det vil si til kr 0. Høyesterett kom imidlertid frem til at verdien 30. august var usikker, slik at den kunne være høyere enn kr 0.

Videre i klagen siteres det fra avsnitt 63, 64 og 65 i nevnte dom.

Avslutningsvis i klagen fremgår følgende – sitat:

I foreliggende sak ble aksjene solgt videre i november 2015, det vil si nesten et år senere. De ble da solgt med et tap. Det kan ha vært ulike årsaker til hvorfor kjøper ikke var villig til å gi mer. Et element kan være at aksjene var aksjer i et selskap som var familieeid, og uten stemmerett. Aksjene kan derfor ha fremstått som lite attraktive for denne uavhengige kjøperen, som var utenfor familien. Dette har uansett ikke betydning. Vurderingstemaet er hvilken verdi fordringene hadde ved konverteringen i januar 2015, og det må da legges til grunn at de hadde en positiv verdi, som langt overstiger kr 1 pr aksje skattekontoret har lagt til grunn. Det er verdien pr konverteringstidspunktet som er avgjørende, jf. også A Holding-dommen.

Skattepliktige har krav på fradrag for tap på aksjene. Tapsberegningen må baseres på at aksjene hadde en inngangsverdi tilsvarende fordringens pålydende, eller subsidiært i alle fall tilsvarende aksjenes andel av selskapets substansverdi på konverteringstidspunktet.»

I sine merknader til utkast til innstilling anfører skattepliktige at aksjene må verdsettes ut i fra substansverdi på konverteringstidspunktet, og at en slik verdi er i tråd med den verdien som skattepliktige faktisk la til grunn ved konverteringen. Skattepliktige har vist til at det er kunst og tomter av verdi som ligger i selskapet som tilsier at aksjene hadde den verdien som skattepliktige la til grunn ved konverteringen.

Skattepliktige har videre bedt om at konklusjonen i avsnitt 65 i den omtalte Høyesterettsdommen A Holding (Rt 2005 1171) tas inn i innstillingen:

«Med den usikkerhet som foreligger om verdivurderingene, kan det vanskelig uten videre legges til grunn at aksjene var verdiløse på dette tidspunktet. Det er med andre ord en mulighet for at feilen kan ha hatt betydning, og ligningen må da oppheves».

Skattepliktige anmoder videre om at saken sendes tilbake til skattekontoret dersom nemnda skulle komme frem til at andre problemstillinger eller verdsettelsesmetoder er relevante for saken.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Skattekontorets vedtak i klagesaken er datert 15.02.2017. Skattepliktigs klage til skatteklagenemnda er datert 30.03.2017. Klagen er framsatt rettidig, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1) og skal realitetsbehandles.

Skattemyndighetene avgjør hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn ved fastsettingen av skattegrunnlaget for den skattepliktige etter prøving av de opplysninger som er gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger. Skattemyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn etter en fri bevisvurdering.

I klagen til skatteklagenemnda krever skattyter prinsipalt fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i A AS med kr 1 751 989, og subsidiært tilsvarende aksjenes andel av selskapets substansverdi på konverteringstidspunktet.

Det følger av skatteloven (sktl.) § 10-31 annet ledd at:

     ” Tap ved realisasjon av aksje kan føres til fradrag i skattyters inntekt, jf. § 6-2 og kapittel 9.”

Om beregning av gevinst og tap følger av sktl. § 10-32:

(1) Gevinst eller tap etter § 10-31 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.

(2) Dersom ikke annet er bestemt, settes aksjens inngangsverdi til det beløp skattyteren har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjen.

(3) ……

Etter sktl. § 9-2 første ledd litra d omfatter det skattemessige realisasjonsbegrepet innfrielse eller bortfall av fordring. Konvertering(ombytting) av fordring på et aksjeselskap til aksjer i samme selskap, anses som en realisasjon av fordringen.

Ved konvertering av fordring til aksjekapital settes fordringens utgangsverdi til omsetningsverdien av de tildelte vederlagsaksjene på konverteringstidspunktet. Er verdien på aksjene på konverterings-tidspunktet null, skal utgangsverdien på fordringen og inngangsverdien på aksjene settes til null, jf. FIN 19. desember 1994 i Utv. 1995/1064, FIN 21. desember 2001 i Utv. 2002/183 og LRD 6. desember 1999 (Eidsivating) i Utv. 2000/57. Inngangsverdien på aksjene som erverves ved konvertering vil som utgangspunkt settes til verdien på det tidspunktet skattepliktige blir privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen, se HRD i Utv. 2005/1085 (Rt. 2005/1171).

Ved fastsettelsen av aksjenes verdi på konverteringstidspunktet skal det ikke tas hensyn til verdien av den fordringen som konverteres.

De aksjene som skattepliktige krever tapsfradrag for er [...] B- aksjer i A AS som ble videresolgt den 08.11.2015 for kr 1 per stykk.

Når det gjelder verdien på fordringen som konverteres, er skattekontoret av den oppfatning at denne må vurderes på det tidspunkt generalforsamlingen fattet vedtak, den 26.01.2015.

Inngangsverdien for aksjene vil i dette tilfellet måtte fastsettes ut fra den verdi de hadde på tidspunktet for konverteringen. Denne verdien må fastsettes lik den verdi fordringen hadde ved konverteringen. Ut fra alminnelig kontinuitetsprinsipper må det legges til grunn at det er sammenfall mellom aksjenes anskaffelsesverdi og fordringens utgangsverdi når gjeld konverteres til aksjekapital. Verdsettelsen må settes ut fra den markedsverdi, det vil si omsetningsverdi, som fordringen hadde slik situasjonen i selskapet var per 26.01.2015.

Selskapets selvangivelse og næringsoppgave for inntektsåret 2015 viser et årsresultat på kr – 20 591, et underskudd til framføring på kr 11 043 228 og en netto formue på kr 73 345. Selskapet innleverte ligningspapirer for 2014 viser at selskapet hadde underskudd til framføring på 11 022 637 per 31.12.2013 og en negativ formue på kr 3 673 060.

I klagen til skatteklagenemnda anfører prosessfullmektig at det må sees hen til tomt og kunst som selskapet eier, og at basert på anslått reelle verdi av bokførte eiendeler, er reell verdi positiv etter konverteringen. Videre skriver prosessfullmektig at det kan være ulike årsaker til at aksjene ble solgt med tap i november 2015, men at dette uansett ikke har betydning.

Prosessfullmektig viser i klagen til Rt. 2005 s. 1171 A Holding avsnitt 63, 64 og 65 hvor det kun gikk 15 dager fra konverteringen til konkurs. I denne forbindelse skrives det bl.a. følgende – sitat:

"Vurderingstemaet er hvilken verdi fordringene hadde ved konverteringen i januar 2015, og det må da legges til grunn at de hadde en positiv verdi, som langt overstiger de kr 1 pr aksje skattekontoret har lagt til grunn. Det er verdien pr konverteringstidspunktet som er avgjørende, jf. også A Holding-dommen."

Skattekontoret er enig med prosessfullmektig, som nevnt ovenfor at det er tidspunktet de skattepliktige ble bundet til å gjennomføre konverteringen som er det avgjørende tidspunktet når man skal avgjøre fordringens verdi og aksjenes inngangsverdi, jf. Rt- 2005 s. 1171 A Holding AS. Skattekontoret er imidlertid av den oppfatning at Høyesteretts uttalelse i Rt. 2005 s. 1171 A Holding avsnitt 65 ikke tilsier at det skal legges til grunn en annen vurdering enn det som er gjort i skattekontorets vedtak. Skattekontoret oppfatter dommen slik at årsaken til at ligningen ble opphevet var at det ved ligningen ble lagt til grunn at det var verdien på tidspunktet hvor konverteringen ble registrert i Foretaksregisteret og ikke det tidligere tidspunkt da de ble bundet til å gjennomføre konverteringen. Det henvises til dommens avsnitt 53-58.

Det anføres at aksjene av ulike årsaker ble solgt med tap i 2015, men at dette ikke har noen betydning. Skattekontoret vil anføre at det i utgangspunktet har formodningen mot seg at skattepliktige selger aksjene til en så betydelig underpris.

I følge årsregnskapet til A AS var det ingen/ubetydelig aktivitet i selskapet i 2015. Skattekontoret kan derfor ikke se at det har skjedd noe mellom tidspunktet for konverteringen og salget som skulle tilsi at aksjene skulle falle i verdi fra pålydende kr 500 til kr 1 i løpet av året. Det er heller ikke fremlagt noen dokumentasjon på de påståtte verdiene i selskapet.

På bakgrunn av resultatene i selskapet som det er vist til ovenfor for både 2014 og 2015 er skattekontorets vedtak datert 15.02.2017 korrekt. Skattekontoret legger altså til grunn at omsetningsverdien av skattyters fordring på konverteringstidspunktet, 26.01.2015 var kr 3 511. Av dette følger at aksjene han mottok hadde samme verdi, nemlig kr 1 pr aksje.

Skattepliktige solgte videre sine [...] B- aksjer den [...].2015 for 1 per stykke. Følgelig har han ikke hatt noe fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer i A AS.

Skattekontoret mener følgelig at skattekontorets vedtak av 15.02.2017 for ligningen 2015 skal opprettholdes.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurdering av inngangsverdien på aksjene. Det avgjørende for sekretariatet er at skattekontoret har vist at økonomien i selskapet var dårlig slik at omsetningsverdien av aksjene på tidspunktet for konvertering var lav, og at aksjene i løpet av samme år ble videresolgt for kr 1 uten at det er sannsynliggjort noen forklaring på verdiendringen av aksjene fra tidspunktet for konverteringen til tidspunktet for salget. Det er dermed ikke noe i saken som tilsier at aksjene hadde en annen omsetningsverdi i januar 2015 enn det de hadde i november 2015.

Sekretariatet bemerker videre at dersom man legger skattepliktiges forklaring i klagen og i merknadene til utkast til innstilling til grunn med tanke på aksjenes verdi på konverteringstidspunktet, vil det være nærliggende å konkludere med at salgssummen av aksjene på kr 1 per aksje i november 2015 var et vederlag av symbolsk størrelse, og at det dermed ikke foreligger en realisasjon, jf. blant annet Rt-2001-282. Det vil dermed ikke være fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, jf. skatteloven § 10-32. Dette blant annet fordi skattepliktige har argumentert med at det er verdien av kunstgjenstander og tomter som tilsier høyere verdi på aksjene, og at det ikke er noe som tilsier at denne verdien har tapt seg og dermed påvirket aksjens omsetningsverdi mellom konverteringen og overføringen til ny eier. Skattepliktige har bedt om at saken sendes tilbake til skattekontoret dersom skatteklagenemnda legger til grunn en annen begrunnelse enn den som ble lagt til grunn i vedtak, redegjørelse og utkast til innstilling. Selv om sekretariatets merknad om at overføringen av aksjer i november 2015 ikke kan anses som en realisasjon men en gave dersom man legger skattepliktiges verdivurdering til grunn er ny i den endelige innstillingen, innstiller sekretariatet på at klagen ikke tas til følge fremfor at vedtaket oppheves, da dette er en subsidiær begrunnelse.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling 9 29. august 2018. Nemndsmedlem Ole Gjølberg tok følgende dissens i saken:

«Inngangsverdien ifb med konverteringen kan åpenbart ikke baseres på selskapets resultater de siste par årene. Hva aksjonæren(e) etterpå valgte å selge aksjene for, er også irrelevant. Prisingen av aksjene ved konverteringen bør ta utgangspunkt i selskapets daværende substansverdi.»

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder forslag til vedtak i innstilling til alminnelig avdeling. Sekretariatet kan være enig med dissenterende nemndsmedlem Gjølberg i at rettslige utgangspunkt og vurderingene av fordringens verdi på konverteringstidspunktet kunne ha vært tydeligere i innstillingen til alminnelig avdeling, men mener samtidig at dette ikke har betydning for resultatet av vurderingen.

Sekretariatet er ikke enig med uttalelsen i dissensen om at hva aksjonæren senere valgte å selge aksjene for er irrelevant i denne saken. Dette fordi saken dreier seg om spørsmål om rett til fradrag for tap ved salg av aksjer. Som det fremkommer av sekretariatets innstilling mener sekretariatet at dersom man legger til grunn skattepliktiges vurderinger av verdiene i selskapet, vil det å selge aksjene for kroner 1 ikke kunne anses som realisasjon, men gave, og man vil derfor uansett ikke ha rett til tapsfradrag da dette forutsetter at det er foretatt en realisasjon, jf. skatteloven § 10-31, jf. § 9-2.

I og med at sekretariatet prinsipalt har begrunnet innstillingen med inngangsverdien på aksjene som oppsto ved konvertering av fordring vil sekretariatet gjøre noen presiseringer av og tilføyinger til det juridiske utgangspunktet og de faktiske vurderingene som ble gjort.

Sekretariatet er enig i at det ved konvertering av fordring til nye aksjer er det omsetningsverdien av fordringen på konverteringstidspunktet som vil utgjøre inngangsverdien på aksjene. Dette følger blant annet av Finansdepartementets uttalelse i UTV-2016-1462.

For å finne fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet må man se hen på den økonomiske stillingen i selskapet fordringen var mot på konverteringstidspunktet, og vurdere sannsynligheten for å få fordringen helt eller delvis dekket.

Skattepliktige har i klagen satt opp oversikt over både bokførte verdier og antatte reelle verdier i selskapet for å vise til at selskapet hadde verdi og at dermed også fordringen hadde en omsetningsverdi tilsvarende pålydende. Skattepliktiges oppstillinger er imidlertid gjort etter konverteringen. Skal man vurdere omsetningsverdien av fordringen på konverteringstidspunktet kan man ikke legge fordringen inn som aksjekapital i selskapet. Den må legges inn som gjeld. Det er utsiktene til å kunne få fordringen dekket som er avgjørende for dens omsetningsverdi, ikke verdiene i selskapet etter konvertering. Dersom man legger inn pålydende på fordringen som ble konvertert til aksjekapital på kr 3 767 000 som gjeld i stedet for aksjekapital, det vil si at den får et negativt fortegn i stedet for positivt, ser man at selskapet har en underbalanse som er større enn fordringen ut i fra både bokførte og faktiske verdier. Dette peker klart i retning av at fordringen ikke hadde noen reel verdi på konverteringstidspunktet. Det er dermed riktig, slik skattekontoret har gjort, å sette inngangsverdien på de nye aksjene til kr 1.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 27.09.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.