- Det er høye forventinger i samfunnet til at Folkeregisteret skal ha en stabil løsning og være oppe 24/7. Vi benytter derfor verdistrømsovervåking på alle tjenestene og kan følge forretningsperspektivet i løsningen. Dette er det få som har gjort tidligere på en så kompleks arkitektur. Det viser at vi er i front og ønsker å teste ut nye ting, sier Viveca Liodden, prosjektleder i Skatteetaten.

Hun har vært tett på moderniseringen av Folkeregisteret siden starten i 2016 og som ble sluttført i 2020. Kravet til det nye registeret er at det skal være bedre, raskere og enklere, og samtidig inneholde data av høyere kvalitet enn tidligere - tilpasset dagens og fremtidens behov.

- De siste årenes utvikling har ført til det mest moderne og innovative Folkeregisteret verden har sett. Den automatiserte løsningen registeret nå spiller på vil bety mye for de over 20.000 virksomhetene som er avhengig av et oppdatert og presist register. I den nye løsningen vil samfunnet umiddelbart bli oppdatert på alle hendelser som skjer i en persons liv. Hele kjernen i Folkeregisteret er å dele, innhente, saksbehandle og distribuere ut informasjon til de som abonnerer på folkeregisteropplysninger, og nå blir hele denne prosessen enda mer smidig, sier Liodden.

Enklere prosesser, mindre papir

Tenk om vi ikke hadde et register med nøkkelopplysninger om alle som bor, eller har bodd i landet vårt. Hvor skulle sykehus, kommuner og NAV-kontor, banker, forsikringsselskaper og lokale idrettsklubber hentet opplysninger fra da? Folkeregisteret, en del av Norges IT-grunnmur, holder orden på alt dette her.

- 500.000 personer flytter i Norge hvert år. Før i tida måtte den som flytter fylle ut flyttemelding på papir og så ble det behandlet manuelt av saksbehandlere i Folkeregisteret. I dag trenger du kun å huske å melde flytting til Posten. Så går resten av seg selv. Prosessen er automatisert. Som radioprofilen Kristoffer Schau oppsummerte det da han hørte om tjenesten: Nå kan du heller fokusere helhjertet på innflyttingsfesten, sier prosjektlederen.

Skatteetaten i front

Viveca Liodden har lang erfaring med å lede store og komplekse statlige digitaliseringsprosjekter. Hun er stolt og glad over hva de har fått til i moderniseringen av Folkeregisteret.

- Det er krevende oppgaver vi gjør, men hver enkelt får innsikt i hvordan Norge egentlig fungerer. Med teknologien i front tror jeg mange opplever at det å jobbe med IT i Skatteetaten både er spennende, samfunnsnyttig og betydningsfullt.

Liodden peker på at Skatteetaten blir sett på som en veldig fremoverlent organisasjon og svært profesjonelle når det gjelder prosjektgjennomføring. Det er kompensasjonsordningen for næringslivet et bevis på, hvor etaten klarte å levere en IT-løsning på kun tre uker.

- Dessuten tror jeg mange kanskje blir litt overrasket over at vi som en offentlig aktør er såpass i front og interessert i ny teknologi. Selv opplever jeg at vi jobber med noen av de kuleste prosjektene og oppgavene innen vårt fag, avslutter Liodden.

Hypp på tekno?

Vi elsker teknologi og er ikke redde for å ta i nye ting – det til tross for våre statlige gener!

I front bruker vi moderne Javascript-rammeverk som React, Redux, Node m.m. Bak dette, en fleksibel mikrotjenestearkitektur bygget i Java, som kjører pent og pyntelig i et sett med OpenShift-noder. Vi distribuerer data ut til samfunnet på våre Atom feeds.

Vi har mange utviklere som jobber tett sammen, og som kontinuerlig integrerer koden sin ved hjelp av Git, Maven, Nexus og Jenkins. God kvalitet er viktig, og vi bruker blant annet JUnit, Mockito, Spock, Cucumber og WireMock til å teste kodebasen vår. Når vi skal lage viktig søkefunksjonalitet bruker vi Elastic Search. Oversikten over alt vi skal lage har vi i Jira og Confluence. Vi dokumenterer både der, ved hjelp av Swagger og på GitHub.

Vi er stadig på jakt etter java-utviklere, informasjonsarkitekter og DevOps.