Kronikk

Advokaters taushetsplikt må noen ganger vike

  • Publisert:

For å få tilgang til opplysninger i kompliserte skattesaker, bør advokaters taushetsplikt noen ganger vike. Det er i samfunnets interesse.

Kronikk av Hans Christian Holte, skattedirektør (Aftenposten 17. juni 2016).

Advokatforeningens leder, Erik Keiserud, hevder i en kronikk i Aftenposten 13. juni at advokatenes taushetsplikt må gå foran opplysningsplikten til skattemyndighetene.

Kronikken fremstår som et svar på mitt innlegg i avisen 30. mai, hvor jeg etterlyste en bred vurdering av hvilke hensyn som skal veie tyngst når taushetsplikten skal avveies mot opplysningsplikt om transaksjonsrådgivning.

Jeg påpekte at advokatenes taushetsplikt kan resultere i innsyns- og kontrollhindringer, med de konsekvenser dette vil kunne ha for skattesystemets legitimitet.

Gjelder det «betroelser»?

Det kan ikke overraske noen at jeg som skattedirektør er opptatt av korrekt skattegrunnlag, kontrollmuligheter og likebehandling. Og som Keiserud selv er enig i, advokatenes taushetsplikt kan være en effektiv hindring for opplysningstilgang i kompliserte skattesaker.

Det må derfor være betimelig å reise spørsmål om transaksjonsrådgivning i forbindelse med bedriftsoverdragelser, omorganiseringer, fusjoner, fisjoner, etablering av konsernstrukturer over landegrensene, konserninterne salg og finansiering skal være vernet av advokatenes taushetsplikt?

Sagt på en annen måte: Gjelder slik rådgivning «betroelser» som skal være unntatt fra skattemyndighetenes innsyn og kontroll? Er det i samfunnets interesse?

Behov for en bred gjennomgang

Erik Keiserud kommenterer også mitt spørsmål om taushetspliktens posisjon når en skattyter har egne ansatte advokater, og påpeker at også staten kan ha interesse i å påberope seg taushetsplikten ved bistand fra Regjeringsadvokaten.

Keiseruds poeng understreker behovet for en bred gjennomgang og interesseavveining, hvor både en advokats uavhengighet og bistandens karakter må inngå som momenter. Det er gode grunner for at advokatbistand i forbindelse med rettslige prosesser må kunne finne sted i fortrolighet. Men ved transaksjonsrådgivning bør opplysningsplikt etter min mening foreligge selv om det er advokater som har stått for rådgivningen, også når advokatene er ansatt internt.

Taushetsplikt vs. opplysningsplikt

Advokatlovutvalget fremmet i NOU 2015:3 et forslag om å lovfeste når advokater har taushetsplikt og når de ikke har det. Keiserud skriver at lovutvalgets forslag bygger på en meget grundig utredning. Her er jeg uenig.

Den grunnleggende interesseavveiing mellom klientens behov for konfidensialitet og samfunnets behov for kontroll av korrekte skattegrunnlag, er i liten grad vurdert av utvalget, på tross av mandat som var gitt. Dette har Skattedirektoratet påpekt i sin høringsuttalelse.

I mitt forrige innlegg omtalte jeg skatteforliket i Stortinget denne våren. I punkt 9 omtales en ekspertgruppe som skal foreta en nærmere gjennomgang av forholdet mellom advokatenes taushetsplikt og opplysningsplikten til skattemyndighetene.

Dette initiativet fra landets lovgivende forsamling hilser jeg velkommen! Initiativet berører også den internasjonale utviklingen med større åpenhet og mer informasjonsutveksling, i tråd med anbefalingene fra OECD.

Må kunne stole på at alle behandles likt

De hensyn Keiserud påpeker for å beholde advokaters taushetsplikt slik den er i dag, berører viktige rettssikkerhetsgarantier. Men rettssikkerhet har et vidt perspektiv.

Rettssikkerhet er viktig ikke bare for enkeltindivider, men også for samfunnet som sådan. Allmennheten må kunne stole på at alle behandles likt, og at adgangen til å påberope seg taushetsplikt er forankret i brede og fullstendige vurderinger av de interesser som gjør seg gjeldende.

Fortrolig dialog mellom klient og advokat er viktig. Men noen ganger, i kompliserte skattesaker, må opplysningsplikten veie tyngre enn taushetsplikten. Det mener jeg er i samfunnets interesse. Det er viktig at det kommende ekspertutvalget vurderer hvor grensen her skal gå.