Kronikk

Digitialisering – et samarbeid om sammenhenger som burde vært der

  • Publisert:

Av: Skattedirektør Hans Christian Holte.

Hver for oss har vi ulike roller i samfunnet, forskjellige behov, prioriteringer, ansvar og muligheter. Representantene på scenen står, sammen med NAV og Politiet, i et samarbeid om digitalisering på tvers av offentlig og privat sektor (DSOP). På hver vår kant står vi på skuldrene av store investeringer hvor vi innhenter og forvalter store mengder opplysninger. Effektiviseringsgevinstene er ofte snublende nære, men forutsetter at hver part bidrar på sitt område. Vi ønsker å dele informasjon enkelt, effektivt og digitalt slik at den blir mest mulig produktiv i samfunnet, men samtidig innenfor trygge rammer som ivaretar personvernet for den enkelte.

Første prosjekt ut er Samtykkebasert lånesøknad hvor vi tilbyr lånesøkere en ny og enklere måte å søke om boliglån. Prosjektet ble nylig kåret til årets digitale suksesshistorie og tildelt Digitaliseringsprisen 2018.

Hvert år behandles 700 000 lånesøknader i Norge. De fleste med to lånesøkere, som hver må finne fram lønnslipper og skattemelding, og sende dem til banken. Det betyr minst fem millioner papirer og mange millioner telefonsamtaler, utskrifter, purringer, skanninger og vedlegg.

Nå kan lånesøkerne i stedet gi banken en digital engangsfullmakt i Altinn til å hente de nødvendige opplysningene fra Skatteetaten. Ved ett tastetrykk er alt gjort og bankene har opplysninger de er lovpålagt å innhente. Det som før tok timer, uker og mye jobb for mange, tar nå sekunder.

Finansnæringen har beregnet besparelsene for samtykkebasert lånesøknad til 6 milliarder kroner over de neste 10 årene. Fra 1.oktober utvides bruksområdene ytterligere slik at grunnlaget for bankenes vurdering av betjeningsevne blir bedre også for andre typer lån (f.eks forbrukslån).

I Skatteetaten har vi delt opplysningene vi forvalter med andre aktører lenge. Å sikre brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet er også en del av våre hovedmål.  Denne formen for samarbeid med privat næringsliv tar dette arbeidet et steg videre ved også å gjøre personopplysninger tilgjengelige for privat næringsliv der den enkelte gir sitt samtykke.

Ønskene om flere prosjekter er stor og vi merker interesse fra mange aktører om å realisere verdien av opplysningene Skatteetaten forvalter. Gjenbruken er allerede stor, og de samme lønnsopplysningene bankene får tilgang til gjennom samtykke legges løpende til grunn av Husbanken ved beregning av bostøtte, NAV ved saksbehandling av en rekke ytelser og av SSB ved utarbeidelse av statistikk og grunnlaget for forhandlingene mellom partene i arbeidslivet og mye mer. Vi deler opplysninger med Lånekassen, Politiet, Statens Pensjonskasse, Helsesektoren, UDI og mange flere.

På denne måten blir stadig flere av våre systemer og prosesser driftskritiske for andre virksomheters kjerneprosesser. Med økende kompleksitet i verdikjedene er det behov for kjøreregler for hvordan deling av data skal foregå.

Virksomhetene har ulike behov når de bruker opplysningene i nye verdikjeder og prosesser. Vi kan ikke ivareta alle disse behovene, det må virksomhetene selv ta ansvar for. Vi må dele opplysninger på en måte som er lovmessig og forvaltningsmessig effektiv og skalerbar. Skatteetaten legger derfor opp til standardiserte måter å dele opplysningene som også setter den enkelte konsument i stand til å realisere gevinster på eget område uten unødvendige avhengigheter til kapasitet, kompetanse og prioriteringer hos Skatteetaten. Ansvar, styring, kostnader og gevinster bør sammenfalle både i prosjekt og i forvaltning.

I DSOP har finansnæringen v/BITS og Finans Norge tatt ansvar for styring, koordinering, kostnader og gjennomføringen i egen sektor. Dette har vært en vesentlig forutsetning for at samarbeidet med bankene skulle lykkes.

Da jeg satt på scenen med Idar Kreutzer og Lars Peder Brekk, var det mye latter og god stemning. Vi har erfart at en ny tilnærming til utvikling av tjenester har gitt resultater. Det har tatt tid å bli kjent med hverandres organisasjoner og menneskene i organisasjonene. Vi har jobbet med å avklare ansvar, etablere en god og gjensidig rolleforståelse, og med å få prosessene til å fungere oss i mellom. For oss har dette vært helt nødvendig for å få samarbeidet til å fungere, men det har også bygget tillit og forståelse for hverandres roller og oppgaver i samfunnet – og kanskje er det nettopp her den fremste effekten av samarbeidet ligger. Vi bygger kompetanse om sammenhengene i samfunnet som burde vært der, men som ikke er etablert enda. Når vi så oppretter disse sammenhengene kalles det ofte digitalisering.

footer/desktop/standard