Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Kronikk

EU-toppmøte om skatt i Helsinki

  • Publisert:

Felles internasjonale skatteløsninger er viktig for Norge

Av Hans Christian Holte, Skattedirektør og leder for OECDs FTA (Forum on Tax Administrations)

I dag skal jeg snakke til EUs skattedirektører i Helsinki, der de møtes til forpliktende samarbeid om internasjonale skattespørsmål. Med OECDs nye initiativer om felles skatteregler for den stadig økende digitaliseringen av økonomien som bakteppe, er mitt budskap som deres: bredt samarbeid har vist seg å virke, gi det en sjanse!
Det pågår diskusjoner både i Norge, EU og OECD om hvordan multinasjonale digitale selskaper skal skattlegges. Dagens skatteregler baserer seg på fysisk tilstedeværelse i markedsstaten. Reglene gav tidligere mening da selskaper i større grad var tilstede med folk på bakken i de markedene de opererte i. Verden endrer seg og digitaliseringen av økonomien gjør at dette ikke lengre er en forutsetning for å drive grensekryssende økonomisk aktivitet.

Før sommeren la OECD, gjennom "OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS", frem en rapport som skisserer et rammeverk for å oppnå internasjonale løsninger for beskatning i en digitalisert og globalisert økonomi. Inclusive Framework har over 130 medlemsland og disse har forpliktet seg til å arbeide frem nye internasjonale skatteregler.

Forslaget bygger på to hovedlinjer, såkalte "pilarer". Pilar 1 handler om fordeling av retten til å skattlegge overskudd fra selskaper som opererer i mange markeder ved hjelp av digital infrastruktur. Et forslag baseres på verdien av "brukermedvirkning", som betyr at de økonomiske verdiene skapes og skattlegges i staten der brukerne oppholder seg og bruker tjenestene. Forslaget kan bety at få høydigitaliserte selskaper, som for eksempel Facebook og Google, blir underlagt reglene. Et slags særregime for en type selskaper eller bransje.
I pilar 1-arbeidet ser OECD også på en bredere tilnærming, på selskaps såkalte "immaterielle eiendeler" i markedsstaten som grunnlag for beskatning. Slike immaterielle eiendeler kan for eks. være en sterk merkevare og opparbeidede kunderelasjoner i markedsstaten. En annen enda bredere tilnærming som vurderes er å bygge på selskapers "betydelige økonomiske nærvær" i en stat. Forslagene vil treffe flere typer selskaper og bransjer som utnytter digital infrastruktur i sine forretningsmodeller. Selskaper som selger fysiske varer blir også omfattet. Litt enkelt kan vi si at f.eks. Facebook (i USA) og Louis Vuitton (i Frankrike) under dette forslaget blir behandlet likt skattemessig.

Pilar 2-forslaget handler om å sikre at multinasjonale selskaper betaler et minimum av skatt på globalt nivå. Dette kan gjøres ved at staten der morselskapet i et multinasjonalt konsern er etablert, forplikter seg til å skattlegge differansen mellom en fastsatt minstesats for beskatning globalt og den satsen datterselskap betaler i sine hjemland. Et annet forslag handler om å nekte fradrag i f.eks. Norge for betalinger til andre konsernselskaper etablert i land med lav eller ingen effektiv beskatning.

Forslagene i pilar 1 vil føre til en omfordeling av skatteinntekter i favør av markedsstaten, på bekostning av staten hvor konsernet har sitt hovedsete. Det er derfor viktig å være klar over at "skattekaken" ikke nødvendigvis blir noe større i det enkelte land, men at fordelingen av kaken blir annerledes. Norge har en rekke konsern med hovedsete i Norge, som selger varer og tjenester i andre lands markeder. Reglene som diskuteres i pilar 1 kan derfor bety at det kan komme skatteinntekter fra utenlandske selskaper som har Norge som markedsstat, men at Norge samtidig må avgi skatteinntekter til de norske konsernenes markedsstater.

Pilar 2-forslaget kan få nøytralisert de skattemessige fordelene for multinasjonale selskaper ved å være etablert i et land med lav eller ingen beskatning. For Norges del kan det f.eks. demme opp for utflytting av virksomhet. Reglene kan også gi utviklingsland mindre press for å godta krav fra store multinasjonale selskaper om skattereformer eller gunstige særskatteregimer som svekker deres skattegrunnlag.

OECD har lagt opp til å ferdigstille regelverksarbeidet innen utgangen av 2020. Det er en ambisiøs tidsfrist for et slikt komplisert politisk og juridisk arbeid. Min erfaring er at det internasjonale skattesamarbeidet utretter mer og jobber raskere enn noen gang før. Og vi må erkjenne at tiltakene må være internasjonalt koordinerte for å være effektive. Etter mitt syn er vi derfor best tjent med å utvikle forente internasjonale skatteregler. Det kan være fristende å tenke at nasjonale regler er veien å gå, fordi det internasjonale arbeidet går for sakte. Jeg mener vi må bevare troen på det internasjonale samarbeidet om felles regler og forståelse av disse. De internasjonale organisasjonene, EU og OECD bør samarbeide om dette viktige arbeidet.