Fakta

• Ordningen med frivillig retting omfatter formue og inntekt både i Norge og i utlandet. For å komme inn under ordningen må opplysningene gis på eget initiativ. Det kan ikke komme som følge av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk av skattemyndighetene, eller etter at skattemyndighetene har fått tilgang til opplysningene fra andre.
• Skattytere som slipper å betale tilleggsskatt som følge av frivillig retting, må likevel betale skatt på de skjulte verdiene, i tillegg til renter. Skatt og renter kan beregnes ti år tilbake i tid.
• De som ønsker å benytte seg av frivillig retting kan henvende seg til skattekontoret.
• I første halvår 2014 kontaktet 153 personer Skatteetaten for å melde fra om skjult formue og inntekt som de tidligere ikke har oppgitt til beskatning. Dette er en økning på 35 prosent fra første halvår i fjor.
• Siden 2007 har mer enn 1200 personer bedt Skatteetaten om frivillig retting. Sveits etterfulgt av Luxembourg topper listen over land der pengene skjules.
• I 2013 fikk 203 personer skatteamnesti. Dette omfattet også saker som ble meldt inn tidligere år. For disse vedtakene ble de skattepliktige beløpene fastsatt til i underkant av 8 milliarder kroner for formue, 273 millioner kroner for inntekt og 6,5 millioner kroner for arv.

Eksempler på nyere saker:

• Mann i 50 årene som arver foreldre som har hatt formue i utlandet lang tilbake i tid. Arvingene får først kjennskap til arven etter arvefallet. Pengene var i Sveits.
• Eldre mann som flyttet til Norge for flere tiår siden og som hadde formue i utlandet før han flyttet til Norge. Formue og avkastning av formuen ikke oppgitt til beskatning i Norge før nå. Pengene var på Jersey og i Sveits.
• Dame i 50 årene som ervervet aksjer fra tidligere arbeidsgiver i utlandet for mer enn 10 år siden. Formue, aksjeutbytte og realisasjonsgevinster i en 10 årsperiode. Pengene var i USA.