Kronikk

Kan vi beskytte oss bedre mot ID-tyveri?

  • Publisert:

Flere enn 100.000 nordmenn utsettes årlig for identitetstyveri. Kan vi leve med at det er så enkelt å utnytte andres identitet i Norge? Hvordan kan myndighetene i samarbeid sikre at alle med et norsk identitetsnummer ikke utsettes for ID-tyveri?

Av skattedirektør Hans Christian Holte (På trykk i flere aviser, blant annet Oppland Arbeiderblad 14. august 2018)

Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) gjør årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Den siste undersøkelsen viser at mer enn 100.000 som er bosatt i Norge mener seg utsatt for ID-tyveri, definert som identitetskrenkelse gjennom forsettlig bruk av stjålet eller fiktiv identitet.

Enhver bør ha rett til å beskytte sin egen identitet mot misbruk. Vi ser allikevel at det stadig dukker opp personer som skaffer seg rettigheter i Norge på falskt grunnlag ved å benytte identiteten til EU-borgere eller norske borgere.

Imposter – en som utgir seg for å være en annen

Ett eksempel: En EU-borger skaffer seg arbeid, midlertidig personnummer (d-nummer) og rett til sosiale ytelser i Norge. Året etter kommer en tredjelandsborger (statsborger utenfor EU/EØS-området) til Norge og settes i arbeid av en arbeidsgiver som har sikret seg tilgang til identiteten til den ekte EU-borgeren. Dermed er veien kort til skattekort og det som tilsynelatende er et lovlig arbeidsopphold i Norge.

EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet gjør tilgangen til det norske arbeidsmarkedet og rett til ytelser betraktelig enklere, og ID-dokumenter fra EØS-land (både ekte og uekte) er derfor i større grad utsatt for misbruk.

Den ekte eieren av identiteten kommer tilbake til Norge og blir avvist, enten fordi en annen allerede har fått d-nummer på denne identiteten, eller blir avvist som svindler fordi den som brukte ID'en for å skaffe seg rettigheter har blitt avslørt og dermed blitt flagget i folkeregistret som falsk.

Imposteren kan under sitt opphold i Norge jobbe, enten lovlig eller svart. Jobber vedkommende lovlig opparbeides det velferdsgoder til den som er identitetens rette eier, blant annet i NAV. Hvis vedkommende ender opp som bakmann i et kriminelt nettverk, enten innenfor a-krim eller annen organisert kriminalitet, reduseres risikoen for at han eller hun blir tatt, fordi det er enkelt å skifte identitet.

Løser nye ID-kort problemet?

Jeg mener det er svært alvorlig at det fremdeles ikke finnes et godt nok system for å sikre at én person kun har én identitet i Norge. Vi har pass med innebygd biometri. Det betyr at det er relativt enkelt å bekrefte om en person som identifiserer seg ved hjelp av dette passet er rette vedkommende. Men for utenlandske statsborgere er det ingen krav til ID-dokumenter med biometri når vi tildeler fødsels- eller d-nummer. Det gjør det alt for enkelt å misbruke andres identitet.

Det jobbes nå med å innføre nasjonale ID-kort som skal supplere passene som godkjent ID-dokumentasjon. Skatteetaten mener det er nødvendig at alle som skal oppholde seg her i landet og derfor har fått et norsk ID-nummer tildelt av Folkeregistret også skal få et nasjonalt ID-kort, med tilknyttet biometri, enten i form av fingeravtrykk, eller høyoppløselige bilder. For å unngå at noen skaffer seg flere identiteter enn én eller at flere personer kan benytte seg av én identitet, må det være mulig å søke på tvers i et nasjonalt biometriregister, administrert av justissektoren.

Noe bør gjøres – og det haster

I vår årlige spørreundersøkelse sier 79 prosent av de spurte at de er positive til bruk av biometri for å sikre egen identitet. Dette tyder på at det ikke er stor motstand i befolkningen mot en sikrere ID-forvaltning.

En alternativ løsning til å inkludere alle når nasjonale ID-kort skal utstedes, er at det lages egne ID-bevis som dokumenterer ID-nummeret for andre enn de med rett til pass eller nasjonalt ID-kort.

Men det haster. Vi skylder de som utsettes for ID-tyverier å gjøre noe som stopper svindel med andres identiteter og vi skylder et seriøst arbeidsliv at vi vet hvem som er på arbeidsplassene.

footer/desktop/standard