Ny rapport fra NTAES: Arbeidslivskriminaliteten endrer seg

– Fremtidens arbeidslivskriminalitet vil bli påvirket av teknologiutviklingen og kriminelles tilgang til nye markeder. Da må det offentlige henge med, sier leder av NTAES, Ellen Kittelsbye.

Risikovurderingen belyser faktorer som gjør arbeidslivskriminalitet mulig, beskriver relevante modus for kriminaliteten, trekker frem sårbarheter og tegner opp scenarioer for fremtiden. Formålet er å gi politiet og kontrolletatene kunnskap og beslut­ningsstøtte for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

– Vi trenger all den kunnskapen vi kan få i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Derfor ønsket vi oss en slik risikovurdering som vi nå har fått. Vi er ulike etater som jobber sammen mot et felles mål og da er det viktig at vi har den samme situasjonsforståelsen, sier leder av styringsgruppen for NTAES og a-krimsamarbeidet, Erik Nilsen.

Viktige verdier står på spill
Dersom samfunnet ikke klarer å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, går det på bekostning av viktige samfunnsverdier. Arbeidslivskriminalitet gir dårligere arbeidsvilkår, krenker arbeidstakeres rettigheter, skader konkurransen i næringslivet og medfører misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger.

– Arbeidslivskriminalitet truer grunnleggende samfunnsstrukturer gjennom blant annet manipulasjon av registre, bruk av profesjonelle tilretteleggere og stråpersoner- og selskaper. Den profesjonaliserte arbeidslivs­kriminaliteten gir kriminelle aktører og nettverk et betydelig konkurransefortrinn sammenlig­net med legale virksomheter og utfordrer norske samfunnsverdier, sier Kittelsbye.

Arbeidslivskriminalitet er profittmotivert
Kriminelle aktører og nettverk benytter seg av virkemidler som gjør at kriminaliteten skal fremstå legal, og dermed blir utfordrende å oppdage for kontrollmyndighetene.

Risikovurderingen peker også på at kriminelle skaper seg konkurransefordeler ved å misbruke ID og manipulere regnskaps- og virksomhetsopplysninger. Dette gjør at kriminelle kan skaffe seg urettmessige inntekter gjennom bevisst utnyttelse av offentlige ordninger, som trygd, tilskudd og refusjoner. Dette gjør også at useriøse aktører kan vinne oppdrag på bekostning av virksomheter som følger spillereglene. Sårbare arbeidstakere utnyttes for at virksomhetene skal spare kostnader, blant annet gjennom lønnstyveri, brudd på arbeidsmiljøloven og unngåelse av arbeidsgiveransvar.

Bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet trenger prioritering
Risikovurderingen peker på at i verste fall kan den sikkerhetspolitiske situasjonen gjøre at bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet nedprioriteres politisk, og dermed blant politiet og kontrolletatene. Dette gir lavere oppdagelsesrisiko, som medfører at kriminelle nettverk i større grad kan utnytte profittmulighetene i arbeidsli­vet i Norge.

Risikovurderingen er tydelig på at politi og kontrolletatene må ha kunnskap og ressurser til å effektivt forebygge og be­kjempe fremtidens arbeidslivskriminalitet.

– Kriminaliteten er i stadig endring og vi må ha kunnskap for å bekjempe den. Denne rapporten er nyttig for å hjelpe etatene i samarbeidet med det, slik at vi sammen kan finne tiltak for å ta ned trusselen og lukke sårbarheter, sier Nilsen.

Last ned og les rapporten her (lenke)

Fakta om NTAES

Kontakt:
Spørsmål om innholdet i rapporten:
Ta kontakt via: [email protected] eller på telefon 23 29 10 30.

Spørsmål om det tverretatlige a-krimsamarbeidet, kontakt:  
Skatteetatens pressetelefon 945 01 000 eller e-post: [email protected]