Nyhet

Trenger bedre fiskerikontroll

  • Publisert:
Viktig informasjon

Denne nyheten er mer enn 1 år gammel. Vær oppmerksom på at det kan ha skjedd endringer etter at den ble publisert.

Undersøkelser viser at mange i fiskerinæringen kjenner til kriminalitet. Det avdekkes likevel få alvorlige lovbrudd.

Et titalls personer ble i november 2019 siktet for ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe for millionsummer. Fem politidistrikter, ØKOKRIM og flere kontrolletater samarbeider i denne saken, der lovbruddene har pågått i en årrekke. Det foreligger allerede to tilståelsesdommer, og denne straffesaken er et av unntakene. For, som det fremgår av høringsnotatet Framtidens fiskerikontroll, avdekker kontrollmyndighetene få alvorlige lovbrudd på området og oppdagelsesrisikoen har tradisjonelt vært lav. Dette til tross for at fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i spørreundersøkelser svarer at de har kjennskap til underrapportering, og vel 40 prosent av fiskerne i en undersøkelse mener at "juks", det vil si kriminalitet, er akseptert.

Fiskerikriminalitet er langt mer alvorlig enn hva betegnelsen "juks" antyder. Denne typen lovbrudd kan påvirke bærekraften i havet, seriøse aktører som driver etter regelverket kan bli utkonkurrert og Norge og andre land risikerer å gå glipp av skatte- og tollinntekter. Det er store verdier som står på spill. Norske båter leverte i 2019 fangst (førstehåndsverdi) til en verdi av vel 21 milliarder kroner, og Norge eksporterte villfanget fisk for nesten 31 milliarder kroner. Skatteetaten mener derfor vi må bli bedre på å kontrollere fiskerinæringen og støtter forslaget om å samle ansvaret for ressurskontrollen hos Fiskeridirektoratet og Kystvakten. 

Vi er positive til at det opprettes tverretatlige fiskerikrimsentre med politiet, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Tolletaten, Justervesenet, Skatteetaten og Kystvakten som deltakere, og det må bli lettere å utveksle data mellom etatene. I høringsnotatet foreslås det å automatisere og digitalisere datainnhentingen, for eksempel når det gjelder veiing av fangsten. Med fartøy som har utstyr og system for elektronisk fangstrapportering vil det være færre muligheter for uregistrert omsetning, og det er en fordel både for den som skal rapportere og myndighetene at opplysningene kun gis en gang. Det omsettes for øvrig kvoter for store beløp hvert år, men vi mangler et nasjonalt kvoteregister. Et slikt register vil kunne forenkle og styrke Skatteetatens muligheter for å kontrollere omsetningen av fiskeritillatelser.

Framtidens fiskerikontroll inneholder mange gode forslag for å forbedre og effektivisere myndighetenes tilsyns- og kontrollarbeid. Det er et mål å styrke etterlevelsen, sikre rettferdige konkurransevilkår for næringen og redusere de kriminelles handlingsrom. Nettopp derfor er det viktig å tenke nytt med hensyn til hvordan vi best bør innrette forvaltningen og kontrollen. Og det er viktig å ta diskusjonene om hvordan vi får dette til.