Denne forordningen har regler som angir hvilket lands trygdelovgivning som skal gjelde for EØS-statsborgere som flytter innenfor EU/EØS-området for å arbeide (lovvalgsregler). Videre har forordningen regler som angir hvilket lands trygdelovgivning som skal gjelde for ikke-yrkesaktive statsborgere av et EØS-land som flytter innfor EU/EØS-området. Tilsvarende gjelder også for flyktninger og statsløse innenfor EØS. Det framgår av nordisk konvensjon om trygd at trygdeforordningen også skal omfatte tredjelandsborgere bosatt i Norden uavhengig av statsborgerskap.

Trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, ((EF) nr. 987/2009) trådte i kraft for EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein fra 1. juni 2012. Sveits er også omfattet av bestemmelsene i trygdeforordningen. Fra 1. mai 2015 ble Færøyene og Grønland omfattet av trygdeforordningen gjennom Nordisk konvensjon om trygd. Storbritannia forlot EU 31. januar 2020 med overgangsordninger. Se nærmere om dette i Gjeldende avtaler med Storbritannia. For en fullstendig oversikt over land og områder som omfattes av trygdeforordningen, herunder endringer, se rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd, R45-00 kapittel 0.1. 

Trygdeforordningen ble endret 2. februar 2013. Disse endringene omfatter blant annet nye regler for å vurdere hvilket lands trygdeordning kabinansatte og piloter skal være omfattet av, jf. Regler som gjelder for kabinansatte og piloter fra 2. februar 2013

Dersom lovvalget er etter norske regler, innebærer dette som hovedregel fullt medlemskap i folketrygden, dvs. pliktig medlemskap.

Hovedregler

Hovedprinsipper i trygdeforordningen: 

• Artikkel 11 nr. 1: Personer som er omfattet av forordningen, skal bare omfattes av ett medlemslands lovgivning. 
• Artikkel 11 nr. 3 a): Arbeidstakere skal som hovedregel være omfattet av trygdeordningene i arbeidslandet, det vil si der hvor arbeidet utføres. Dette gjelder selv om arbeidsgiver er registrert i et annet land, og/eller arbeidstakeren er bosatt i et annet land. 
• Artikkel 11 nr. 3 a): Næringsdrivende skal som hovedregel være omfattet av trygdeordningene i det landet næringen utføres. Dette gjelder selv om næringsvirksomheten er registrert i et annet land, og/eller den næringsdrivende er bosatt i et annet land. 
• Artikkel 11 nr. 3 b): Statstjenestepersoner skal være omfattet av trygdeordningene i det landet hvor personen er ansatt. Dette gjelder også dersom personen i tillegg arbeider for en annen arbeidsgiver i et annet land. 
  • Personer som er lokalt ansatte på norske ambassader og utenriksstasjoner i utlandet, regnes som statsansatte i Norge.  
• Artikkel 11 nr. 4: Arbeidstakere/næringsdrivende på skip, skal som hovedregel være omfattet av trygdeordningene i flagglandet. 
• Artikkel 11 nr. 5: Kabinansatte og piloter som arbeider om bord på fly, skal være omfattet av trygdeordningene i landet hvor hjemmebasen befinner seg.  

Det å være omfattet av et medlemslands lovgivning, medfører ikke alltid medlemskap i landets trygdeordninger. Mange land har bestemmelser som gjør at enkelte grupper f.eks. arbeidstakere på skip, faller utenfor bestemmelsene om medlemskap. Disse har ofte private forsikringer som ikke er omfattet av EØS-reglene. 

Dersom en person er omfattet av norsk lovgivning, innebærer dette som hovedregel pliktig medlemskap. 

Unntak fra hovedreglene

Forordningen har lovvalgsbestemmelser som tar sikte på å unngå hyppig skifte av medlemsland og bestemmelser som skal forhindre dobbelt medlemskap i to eller flere land. De viktigste unntaksbestemmelsene er: 

• Artikkel 12 nr. 1: Personer som er utsendt av sin arbeidsgiver for å arbeide i et annet land i inntil 24 måneder skal på visse vilkår opprettholde medlemskapet i utsenderlandet.  
• Artikkel 12 nr. 2: Det samme gjelder for utsendte næringsdrivende.  
• Artikkel 13 nr. 1 og 2: Personer som er arbeidstakere eller utøver næring i mer enn et land, skal som hovedregel være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.* Det er et krav at en vesentlig del (minimum 25 %) av arbeidet/næringsvirksomheten skal utføres i bostedslandet for at medlemskapet i bostedslandet skal opprettholdes. Personen skal være omfattet av lovgivningen i det landet hvor foretaket/arbeidsgiver befinner seg når en vesentlig del av arbeidet ikke utøves i bostedslandet.  
• Artikkel 16: Landene kan også inngå særskilte avtaler om unntak fra hovedreglene både for enkeltpersoner eller grupper av personer. De fleste avtalene gjelder utsendte arbeidstakere som sendes ut for en periode over 24 måneder, men under fem år. 
• Artikkel 16: Norge og flere andre EØS-land har fra 1. juli 2023 inngått en egen rammeavtale for personer som jobber delvis på hjemmekontor og i et annet land. Etter de ordinære reglene skal man være tilknyttet trygdeordningen i bostedslandet hvis man jobber mer enn 25 prosent i bostedslandet. Dette gjelder også ved arbeid på hjemmekontor. Rammeavtalen åpner for at personer i en slik situasjon kan velge å være tilknyttet trygdeordningen i landet der arbeidsgiveren holder til, så lenge man utfører under 50 prosent av arbeidet på hjemmekontor i bostedslandet.
• Artikkel 16: Det er inngått en gruppeavtale om unntak fra medlemskap i folketrygden for EØS-borgere bosatt i Latvia ansatt på norske skip registrert i NIS. Disse personene skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet, og er derfor unntatt fra medlemskap i folketrygden. Denne avtalen opphører fra 1. januar 2025. Fra dette tidspunktet skal også EØS-borgere bosatt i Latvia være omfattet av lovgivningen i flaggstaten når det gjelder medlemskap i folketrygden. Unntak fra medlemskap (attest A1) som er utstedt før 1. januar 2025, er gyldig til utløpsdagen. 
• For EØS-borgere bosatt i Polen ansatt på norske skip registrert i NIS, gjaldt en tilsvarende gruppeavtale om unntak fra folketrygden frem til 30. september 2022.
• Det er også egne unntaksavtaler mellom Norge og Færøyene som gjelder færøyske fiskere, arbeidstakere på seismikk og supplyskip og for håndverkere som utfører arbeid i Norge. 

Regler som gjelder for kabinansatte og piloter fra 2. februar 2013

Trygdeforordningen ble endret ved inkorporasjon av forordning 465/2012 den 2. februar 2013 (artikkel 11 nr. 5). Endringen gjelder lovvalg for kabinansatte og piloter som er ansatt etter 2. februar 2013. De skal være omfattet av trygdeordningene i det landet de har sin hjemmebase, det vil si hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. For personer som er ansatt før 2. februar 2013 gjelder de generelle reglene om arbeid i to eller flere land også for flyvende personell. Dette innebærer at en del personer som tilhører kabinbesetningen på et fly blir medlemmer i det landet der selskapet har sitt forretningskontor, mens en del blir medlemmer i bostedslandet.  

Et eksempel: Pilot bosatt i Sverige og ansatt i SAS Norge fra 1. februar 2012 med base i København. Piloten opprettholder sitt medlemskap i folketrygden og trygdeavgift skal betales til Skatteetaten. Personen kan imidlertid be trygdemyndighetene i bostedslandet om ny vurdering av trygdetilhørigheten dersom personen heller ønsker at reglene fra 2. februar 2013 skal gjelde (det vil si omfattet i landet personen har sin hjemmebase). 

Viktige endringer fra forordningen (1408/71)

Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) er gjeldende fra 1. juni 2012, og erstattet den tidligere trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 1408/71). Enkelte lovvalgsregler er endret i forhold til den tidligere trygdeforordningen.  

• Den tidligere trygdeforordningen hadde lovvalgsbestemmelser om delt trygd for personer som var næringsdrivende i et land og arbeidstaker i et annet land. I forordning (EF) nr. 883/2004 er denne bestemmelsen fjernet.  
• Den tidligere trygdeforordningen hadde lovvalgsbestemmelser for personer som tilhørte besetningen på skip eller fly. Denne gruppen var med få unntak omfattet av trygdeordningen i det landet selskapet har sitt forretningskontor. 
• Den tidligere trygdeforordningen hadde også en særregel for lokalt ansatte ved norske ambassader som er norske statsborgere. Denne gruppen kunne velge om de ville tilhøre trygdeordningen i Norge eller i arbeidslandet. I forordning (EF) nr. 883/2004 er denne særregelen om valgrett fjernet.  

Overgangsbestemmelser

På grunn av endringene i lovvalgsreglene som nevnt i forrige avsnitt, er det gitt overgangs-bestemmelser for å regulere slike forhold. Dette innebærer at det i enkelte tilfeller vil være lovvalgsreglene i den tidligere trygdeforordningen som gjelder/bestemmer trygdeforholdet. Overgangsreglene gjelder i inntil 10 år. Forutsetningen for lovvalget er at den gjeldende situasjon ikke endres.  

* Trygdeforordningen definerer bosted (artikkel 1 bokstav j) som det stedet en person til vanlig er bosatt.

En person er til vanlig bosatt der vedkommende har sitt «sentrum for livsinteresser». Gjennomføringsforordningen artikkel 11 viser hvilke momenter som skal anvendes når det skal vurderes hvor en person har sitt «sentrum for livsinteresser». Ved vurderingen har blant annet oppholdets varighet og personens situasjon for øvrig betydning.

Merk at definisjonen av bosted etter trygdeforordningen avviker fra definisjonen av bosatt etter folketrygdloven.

Det er heller ikke avgjørende hvor en person er folkeregistrert eller skattemessig bosatt.