Dersom en person bosatt i Norge etter norsk intern rett også anses bosatt i en annen stat etter vedkommende stats interne rett, vil det foreligge dobbelt bosted. Skatteavtalene inneholder regler om hvor en person skal anses bosatt i slike tilfeller i henhold til skatteavtalen.

Hovedregelen i den nordiske skatteavtalen (NSA) er at en person er bosatt i en stat hvis han i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av bosted, jf. art. 4 nr. 1.

Når den situasjonen oppstår at en fysisk person blir ansett for bosatt i flere stater etter interne regler i disse statene, bestemmer avtalen art. 4 nr. 2 at:

• Personen skal anses for bosatt i den staten hvor vedkommende disponerer fast bolig.
• Har personen fast bolig i flere stater, er det avgjørende etter skatteavtalen, til hvilken av statene vedkommende har de «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser» (sentrum for livsinteressene).
• Kan det ikke bringes på det rene i hvilken stat dette er, eller disponerer personen ikke fast bolig i noen av statene, anses personen for å være bosatt i den av statene hvor personen har vanlig opphold.
• Først dersom spørsmålet ikke er avgjort etter dette, vil personen bli ansett som bosatt i den stat hvor vedkommende er statsborger.
• Løser heller ikke dette problemet, skal spørsmålet avgjøres ved avtale mellom landene.

Som følge av reglene om skattemessig bosted ved inn- og utflytting vil det ikke være uvanlig at en person anses bosatt i Norge etter intern rett og i en annen stat etter skatteavtalen.