4.6.1 Hvilke sakskostnader kan kreves dekket?

Det vises til Finansdepartementets veiledende retningslinjer av 26. januar 1984 om adgang til å få dekket sakskostnader samt emnet "Sakskostnader" i Lignings-ABC 2000 s. 830 flg.

4.6.2 Når skal kravet behandles?

Når overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til skattyters gunst, skal nemnda på visse vilkår tilkjenne skattyter hel eller delvis dekning av pådratte sakskostnader, jf. ligningsloven § 9-11.

Behandles en skattesak i flere instanser, enten etter klage eller etter reglene i ligningsloven § 9-5, vil utfallet i den enkelte nemnd kunne bli forskjellig. Dersom det i slike saker fremmes krav om dekning av sakskostnader, må kravet vurderes ut fra utfallet etter den endelige nemndsbehandlingen. Krav om dekning av sakskostnader må således stilles i bero i påvente av at saken har fått sin endelige avslutning i nemndssystemet.

4.6.3 Skattyters klageadgang

Adgangen til å klage på en avgjørelse om dekning av sakskostander er regulert i ligningsloven § 9-11 nr. 3. Den gir skattyter adgang til å klage over avgjørelsen i ett trinn. Skattyter kan klage på avgjørelse av spørsmål om sakskostnader til fylkesskattenemnda for så vidt gjelder avgjørelse i overligningsnemnda og til Riksskattenemnda for så vidt gjelder avgjørelse i fylkesskattenemnda. Avgjørelse av Riksskattenemnda kan ikke påklages.

4.6.4 Klagefrist

Klagefristen er tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet frem til skattyteren. Dersom klagefristen er oversittet, må den nemnd som skal treffe vedtak i saken, avgjøre hvilken betydningen fristoversittelsen skal få. Ved vurderingen er det rimelig at de samme prinsipper anvendes som i ligningsloven § 9-2 nr. 8, jf. § 9-5 nr. 7.

4.6.5 Overordnet nemnds omgjøringsadgang

Vedtak om å tilkjenne en part sakskostnader kan ordinært ikke omgjøres av overordnet nemnd og under ingen omstendighet etter at beløpet er utbetalt til skattyter.

Bestemmelsene i ligningsloven § 9-5 om endring av vedtak uten klage gjelder ikke for vedtak om dekning av sakskostnader. Ligningsloven gir ingen adgang for overordnet organ til å omgjøre et vedtak om tilkjennelse av sakskostnader. Forvaltningslovens regler om omgjøring kan ikke anvendes direkte for ligningssaker, jf. ligningsloven § 1-2.

I herredsrettsdom i Utv. 1994 s. 694, er det lagt til grunn at forvaltningsloven § 35 tredje ledd om overordnet organs omgjøringsadgang ikke kan anvendes analogisk på ligningslovens område. Retten fant imidlertid at den ulovfestede omgjøringsadgang til skade for en part, som gjelder for forvaltningen generelt, også må gjelde for ligningsforvaltningen, jf. forvaltningsloven § 35 femte ledd. De offentlige interesser som taler for omgjøring, må i så fall være vesentlig mer tungtveiende enn de som taler mot for at det skal være adgang til omgjøring. Det vil derfor i svært få tilfelle være aktuelt for et overordnet organ å omgjøre et vedtak om tilkjenning av sakskostnader.