Sak nr. 3819. Klagenemndas avgjørelse 08.03.1999.

Klageren, en større industribedrift, hadde anskaffet to maskiner. Tvisten gjaldt om disse var omfattet av fritakene for investeringsavgift på visse driftsmidler til bruk i industri og bergverk i forskrift nr. 81.

Saken gjaldt nærmere bestemt en såkalt oppreisemaskin og en palleteringsmaskin. Fylkesskattekontoret etterberegnet investeringsavgift fordi man mente de to maskinene ikke inngikk i selve produksjonsprossessen, men måtte ses som ledd i såkalt ytteremballering, som i det vesentligste var innrettet mot klagerens transport og distribusjon av ferdige produkter. Det vises til at forskrift nr. 81 § 6 bokstav a pålegger avgiftsplikt for bygninger og anlegg for distribusjon.

Oppreisemaskinen var plassert i en egen bygning, kalt emballasjefabrikken. Den foretok oppbretting og liming av ferdig falsede, men flate kartongkasser. Maskinen kunne bearbeide 30 forskjellige kassestørrelser. Kassene ble pakket et annet sted på fabrikkområdet. Palleteringsmaskinen plasserte og stablet pakkede sekker på pall og emballerte hver enhet i plast.

Klageren hevdet prinsipalt at kartongene var en del av det ferdige produkt fra fabrikken, idet det var slik klagerens produkter ble presentert for kundene. Kartongene oppfylte myndighetenes krav til sikkerhet, bl.a. støtsikkerhet og krav om merking av innholdet og hvorledes varene måtte behandles. Pakkingen av kartongene måtte således anses som et ledd i klagerens ordinære fabrikkmessige vareproduksjon. Subsidiært ble det anført at selve oppbrettingen og limingen av kartongene var en egen fabrikmessig vareproduksjon og fritatt på selvstendig grunnlag. Det ble vist til at maskinen ble betjent av 3-4 ansatte og sparte klageren for store utgifter med å kjøpe ferdige kartonger.

Når det gjaldt palleteringsmaskinen anførte klager at denne type produkter nesten utelukkende ble solgt på pall og ikke enkeltvis. Heller ikke her kunne produksjonen anses avsluttet før produktene var stablet og emballert på pall.

Skattedirektoratet viste bl.a. til at de sikkerhetskrav klageren påberopte først og fremst gjaldt for transporten av klagerens produkter. Det ble lagt avgjørende vekt på at alt som ble pakket i kartongene allerede var emballert, enten i plast eller mindre pappesker.Kartongene fremsto således klart som ytteremballasje beregnet på transport og ditribusjon. Når det gjaldt palleteringsmaskinen ble det vist til at pallene var såkalt returemballasje som i seg selv var avgiftspliktig driftsmiddel for klageren. Emballeringen måtte også anses å tjene transportformål.

Klagenemndas flertall (3-2) opphevet etterberegningen når det gjaldt oppreisemaskinen. Det ble lagt avgjørende vekt på at klagerens varer ble omsatt og fremstod overfor kundene i kartongene. En samlet klagenemnd var imidlertid enige i at palleteringsmaskinen måtte anses til bruk i klagerens distribusjon og således ikke omfattet av fritaket.