Høyesterett har den 19. november 1998 avsagt tre dommer om forståelsen av eiervilkåret i skatteloven § 58 første ledd sammenholdt med den ulovfestede gjennomskjærings-regelen.

6.1.1 Overføring av aksjer/andeler til tredjemann

I saken INA Insurance Services AS mot Staten v/Finansdepartementet ("Ina-dommen") Utv 1998 side 1286, var spørsmålet om det skulle fastsettes personinntekt i et aksjeselskap der 34 pst av aksjene var overdratt til en passiv aksjonær, jf skatteloven § 58 sammenholdt med det alminnelige ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp. Aksjene som var overdratt til den passive aksjonæren var gjort til B-aksjer. For B-aksjene var det bestemt at ved overdragelse til andre enn den aktuelle eiers ektefelle skulle eierne av A-aksjer ha løsningsrett. Løsningssummen skulle bestemmes ut fra siste års regnskap. For øvrig hadde A- og B-aksjene like rettigheter. Fra statens side var det ikke gjort gjeldende at aksjeoverdragelsen var proforma. Førstvoterende presiserer derfor innledningsvis at det er lagt til grunn at aksje-overdragelsen var en reell transaksjon, og ikke en proformatransaksjon. I dommen er spørsmålet om gjennomskjæring presisert slik: "Svaret på spørsmålet om gjennomskjæring må bero på en vurdering av de to brødrenes aksjeeier- og utbytte-posisjoner sett i sammenheng. Den skattebesparelse for de aktive aksjeeiere - i første rekke HW - som følger av at det i tilfelle ikke skal fastsettes personinntekt for selskapet, må sees i sammenheng med de øvrige virkninger av aksjeoverdragelsen." Høyesterett la til grunn at løsningsretten var helt vanlig, jf aksjeloven av 1976 § 3-3, og kunne etter en helhetsvurdering ikke tillegges betydning for spørsmålet om gjennom-skjæring. Det ble ellers lagt til grunn at aksjene i hovedsak var likeberettiget aksjerettslig. Videre var det en vesentlig virkning av aksjeoverdragelsen at HW ga avkall på retten til det utbytte som falt på B-aksjene. Høyesterett viser her til følgende: "Jeg påpeker her at endringen av ligningen av INA for 1992 ikke bygger på at de penger som tilfaller B W som utbytte på noen måte - direkte eller indirekte - skal føres tilbake til H W." Ellers kunne BW's passive rolle i selskapets organisasjon, og særlig at han ikke ble valgt til styremedlem, ikke tillegges betydning. Høyesterett konkluderte med at skatteloven § 58 første ledd er utformet som en rettsteknisk skarpt avgrenset regel, og at kriteriene for gjennomskjæring ikke var oppfylt. Dermed var vilkårene for beregning av personinntekt ikke oppfylt i selskapet.

6.1.2 Krysseierskap (kryssbytte og fisjon)

I sakene om krysseierskap, Staten v/Finansdepartementet mot Essem Consulting AS ("Essem-dommen") Utv 1998 side 1276, og Staten v/Finansdepartementet mot 1.Tannlege Finnøy AS, 2.Tannlege Wisth AS ("Finnøy og Wisth-dommen") Utv 1998 side 1267, var det spørsmål om vilkårene for beregning av personinntekt var oppfylt, jf skatteloven § 58 sammenholdt med det alminnelige ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp.

I "Essem-dommen" var 35 pst av aksjene i Essem solgt til hovedaksjonæren i Seco. Og motsvarende var 35 pst av aksjene i Seco overdratt til hovedaksjonæren i Essem (krysseie).

I "Essem-dommen" presiserer førstvoterende spørsmålsstillingen slik under gjennomskjæringsregelen:

"At en transaksjon er foretatt alene med det formål å spare skatt, er ikke tilstrekkelig til at den ikke får virkning etter sine intensjoner ved likningen. Det kreves imidlertid at disposisjonen har en viss virkning eller egenverdi for skattyteren ut over det å spare skatt. Dersom Milch hadde solgt 35 % av aksjekapitalen i Essem uten å kjøpe seg inn i Seco slik han gjorde, kan jeg ikke se at vilkårene for å fastsette personinntekt ville vært tilstede. Ved kryssbytte som i vår sak må imidlertid de to transaksjonene ses i sammenheng og vurderes ut fra de virkninger avtalen slik den foreligger, må antas å få."

Det er videre viktig å merke seg følgende drøftelse i dommen:

"Som argument for at gjennomskjæringsprinsippet må anvendes med forsiktighet i forhold til skatteloven § 58, er det vist til at bestemmelsen gjør bruk av et kvantitativt eller matematisk bestemt kriterium - "to tredjedeler". Gjennom-skjæringsregelen knytter seg imidlertid ikke til dette uttrykket, men til eierbegrepet og til formuleringen "krav på to tredjedeler eller mer av selskapets overskudd". Eier og utbyttebegrepene er ikke matematisk bestemt i § 58, og åpner, slik jeg forstår bestemmelsen, for en vurdering ut fra gjennomskjæringsregelen."

I "Essem-dommen" konkluderer Høyesterett enstemmig med at avtalen om kryssbytte av aksjer ikke hadde andre reelle virkninger for partene enn de rent skattemessige. Høyesterett legger særlig vekt på at utbytte, i mangel av særskilt avtale om utbytteberegning og lønnsfastsettelse, kunne utjevnes, slik at det økonomiske resultatet for partene ble likt - eller i hvertfall tilnærmet likt. I tillegg ble det presisert at aksjebytteavtalen i realiteten på det nærmeste opphevet de normale virkninger som salg av 35 pst av aksjene i et selskap medfører, og den hadde heller ikke en forretningsmessig basis. På denne bakgrunn kom Høyesterett til at vilkårene for beregning av personinntekt var oppfylt.

I "Finnøy og Wisth-dommen" var et opprinnelig felles driftsselskap fisjonert slik at begge eiet 50 pst i begge selskapene etter fisjoneringen. Det var lagt til grunn at overdragelsen og fisjoneringen var reell og ikke proforma. I "Finnøy og Wisth-dommen" konkluderte Høyesterett med at fordelingen av de to aksjepostene ikke hadde noen forretningsmessig begrunnelse, og ingen annen reell virkning for Finnøy og Wisth enn de rent skattemessige. Vilkårene for beregning av personinntekt var følgelig oppfylt.

6.2 Eiervilkåret i deltakerlignede selskaper - arbeids-godtgjørelse

Ved lov av 26. juni 1998 nr 45 ble skatteloven § 57 første ledd endret. Lovforarbeidene er St meld nr 2 (1997-98), Ot prp nr 64 (1997-98) og Innst O nr 75 (1997-98). Lovendringen innebærer at fra og med inntektsåret 1998 skal deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i et deltakerlignet selskap regnes med i overskuddsandelen ved vurderingen av om eier-/utbyttevilkåret er oppfylt i selskapet.

6.3 Begrensning av beregnet personinntekt

Skatteloven § 61 nr 3 er ved lov av 26. juni 1998 nr 45 endret. Lovforarbeidene er St meld nr 2 (1997-98), Ot prp nr 64 (1997-98) og Innst O nr 75 (1997-98). Endringen er gitt virkning fra og med inntektsåret 1998. Lovendringen innebærer at beregnet personinntekt ikke lenger skal begrenses i foretak hvor de aktives arbeids-innsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt (liberale næringer). Beregnet personinntekt fra slike foretak skal således i sin helhet tilordnes de aktive uten begrensning. Dette skal også gjelde for beregnet personinntekt som er regnet ut på grunnlag av aksjeselskaps regnskap for 1997, men som først lignes som individuell, beregnet personinntekt for 1998.

6.4 Pensjonerte bedriftseiere - nedsettelse av pensjons-givende inntekt

Ved lov av 19. desember 1997 nr 99 er det tatt inn et nytt fjerde ledd i folketrygdloven § 3-15. Lovforarbeidene er Ot prp nr 24 (1997-98) og Innst O nr 7 (1997-98). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998, men er gitt virkning fra og med inntektsåret 1992.

Lovendringen innebærer bl a at delvis pensjonerte bedriftseiere som får beregnet personinntekt fra aksjeselskap eller deltakerlignet selskap, etter søknad kan få nedsatt den pensjonsgivende inntekten. Finansdepartementet har den 9. oktober 1998 fastsatt nærmere retningslinjer for praktisering av bestemmelsen, jf vedlegg bak i meldingen. Nedsettelsen av pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd skal ikke påvirke beregningen av skatt og avgift. Det beløp skattyters pensjonsgivende inntekt blir redusert med vil imidlertid ikke gi grunnlag for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden.