8 Foreldrefradrag

  • Publisert:

Ved lov av 5. desember 1997 nr 90 ble skatteloven § 44 sjette og syvende ledd endret med virkning fom inntektsåret 1998. Forarbeidene til lovendringen er Ot prp nr 1(1997-98) og Innst O nr 5 (1997-98).

Fradraget for udokumenterte utgifter oppheves. Den prosentmessige begrensningen av fradraget oppheves. Foreldrefradraget vil etter dette kun være begrenset av utgiftenes størrelse og bestemte maksimumsbeløp. For inntektsåret 1998 er maksimumsbeløpet kr 20 700 for ett barn og kr 24 700 for to eller flere barn. Retten til foreldrefradrag blir den samme for ektepar/samboere og enslig forsørger og en har derfor en felles regel (særregelen for enslig forsørger i syvende ledd er opphevet). Foreldrefradrag gis uavhengig av om begge foreldrene har arbeidsinntekt. Hovedvilkåret for å oppnå foreldrefradrag blir etter dette at faktiske utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år kan dokumenteres. Foreldrefradrag vil etter dette gis også til ektepar/samboere/enslig forsørger hvor begge eller den ene av foreldrene er hjemmeværende, arbeidsledig, under utdanning e l, forutsatt at faktiske utgifter til pass og stell av barn kan dokumenteres. En opprettholder retten til foreldrefradrag også når barnet er over 12 år, dersom det pga handikap e l har særskilt behov for omsorg og pleie. Foreldrefradrag skal ikke lenger gis i den laveste inntekten. Etter de nye reglene skal fradrag først gis i den høyeste inntekten. Dersom ikke hele fradraget kan nyttiggjøres i den høyeste inntekten, kan det resterende beløp overføres til fradrag i den laveste inntekten. Ved enighet om en annen fordeling, for eksempel ved at hele fradraget føres i selvangivelsen til den av ektefellene som har lavest inntekt, kan denne fordeling legges til grunn. Foreldrefradrag gis i all alminnelig inntekt, dvs inntekt vunnet ved arbeid, virksomhet og kapital.

I Ot prp nr 1 (1998-99) har Finansdepartementet drøftet hvorvidt mottatt kontantstøtte til småbarnsforeldre skal redusere foreldrefradrag for dokumenterte utgifter til barnepass. Det vises til følgende utdrag fra Ot prp nr 1: "Ved praktiseringen av foreldrefradrag er det et krav at foreldrene har dekket de dokumenterte utgiftene selv. Så langt de dekkes av en særskilt, skattefri støtte til barnepass, slik som f eks stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11, berettiger de ikke til foreldrefradrag. Fordi kontantstøtten i realiteten finansierer tilsvarende utgifter til barnepass når foreldrene velger en av de nevnte løsninger, kan det hevdes at samme synspunkt leder til at barnepassutgifter lik kontantstøtten må holdes utenfor foreldrefradraget.

Kontantstøtten har imidlertid en mer generell karakter enn for eksempel stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven. I motsetning til stønaden til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11 er kontantstøtten ikke betinget av faktiske barne-passutgifter. Kontantstøtten gis også til foreldre som ikke har slike utgifter, fordi de er hjemme og passer barna selv. Derfor er det ikke uten videre riktig å anse kontantstøtten som en øremerket utgiftsgodtgjørelse som innskrenker fradragsretten for barnepassutgifter.

Departementet anser det lite ønskelig at retten til foreldrefradrag begrenses på grunn av skattefri kontantstøtte. Det vil også forenkle praktiseringen av foreldrefradrag at forholdet til kontantstøtte er uten betydning. En har vurdert behovet for å regelfeste dette på en udiskutabel måte gjennom en lovendring. På grunn av kontantstøttens generelle utforming må det imidlertid kunne anses som gjeldende rett at foreldrefradrag ikke skal reduseres med støttebeløpet. Departementet legger til grunn at likningsmyndighetene vil følge dette syn, og særskilt lovendring blir da unødvendig."