17.1. Formuesbeskatning av sparebanker

Ved lov av 21. des. 2000 nr. 111 er skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i. endret. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst. O. nr. 40 (2000-2001). Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. Etter lovendringen skal i tillegg til grunnfondsbeviskapital, også overkursfond og utjevningsfond i sparebanker unntas ved fastsettelse av sparebankens skattepliktige formue. Både når det gjelder beregning av maksimalt utbytte og ved avvikling av banken står overkursfondet og utjevningsfondet i samme stilling som grunnfondsbeviskapitalen, og blir i praksis behandlet som grunnfondsbeviseiernes kapital. Utjevningsfondet fremstår som grunnfondsbeviseiernes andel av tilbakeholdt overskudd i sparebanker, mens overkursfondet er en del av grunnfondsbeviseiernes samlede kontantinnbetaling. De særlige rettighetene til fondene vil kunne reflekteres i kursen på grunnfondsbevisene. For å forhindre at den del av selskapets kapital som tilhører grunnfondsbeviseierne skal inngå i formuesskattegrunnlaget både hos selskapet og grunnfondsbevis-eierne er overkursfond og utjevningsfond etter lovendringen unntatt fra sparebankens skattepliktige formue.

17.2. RISK-regulering av grunnfondsbevis

Ved lov av 15. des. 2000 nr. 95 fikk skatteloven § 10-32 nytt sjette ledd, og § 10-34 nytt syvende og åttende ledd. Forarbeidene til lovendringene er Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr. 23. (2000-2001). Endringen trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen medfører at grunnfondsbevis i sparebanker skal RISK-reguleres på grunnlag av endring i sparebankens utjevningsfond i løpet av eiertiden. RISK-reguleringen det enkelte år vil avhenge av om fondets størrelse er uendret, økt eller redusert. I det første tilfelle blir RISK-beløpet 0. Hvis fondet tilføres midler, blir RISK-beløpet positivt. Hvis fondet reduseres eller tappes helt, enten fordi midlene benyttes til utbytte til grunnfondsbeviseierne, eller fordi banken går med underskudd, blir RISK-beløpet negativt. Negativ RISK-regulering som følge av nedskriving av utjevningsfondet for å dekke underskudd i sparebanken, kan føre til at grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi faller under historisk kostpris uten at dette motsvares av utdelinger fra sparebanken. For å unngå nedskriving av historisk kostpris på dette grunnlag, kan en ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi se bort fra akkumulert negativ RISK som innebærer at inngangsverdien blir lavere enn historisk kostpris, i den utstrekning det negative RISK-beløpet skyldes nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke regnskapsmessig tap i banken i løpet av eiertiden. Akkumulert negativ RISK i løpet av eiertiden som skyldes mottatt utbytte utbetalt av midler på utjevningsfondet, skal det tas hensyn til ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi. I skjema RF-1239 skal sparebanken i post 22 opplyse hvor stor del av eventuell negativ RISK som skyldes nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke bankens underskudd, samt gi grunnfondsbeviseier opplysning om dette sammen med RISK-beløpet. Grunnfondsbevis i sparebanker som ikke har opprettet og avsatt midler til utjevningsfond, samt grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av skatteloven § 10-1 vil fra og med inntektsåret 2000 ikke lenger være gjenstand for RISK-regulering. Grunnfondsbeviseier beholder likevel opparbeidede RISK-beløp tilknyttet grunnfondsbevis som er anskaffet før 1. januar 2000.