1.0 Formue
1.1 Bolig- og fritidseiendommer
Det skal ikke skje noen generell oppskrivning av verdien på bolig- og fritidseiendommer fra 1998 til 1999.
Dersom en bolig- eller fritidseiendom er steget i verdi fra 1. januar 1999 pga. påkostninger mv, kan likningsverdien heves. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger.
Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenliknbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.
Merknader:
Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.
1.2 Skogbrukseiendommer
Ved likningen for inntektsåret 1999 skal skogverdiene normalt beholdes uendret på samme nivå som for 1998.
Merknader:
Ved likningen for 1989 ble det foretatt en fullstendig, generell revisjon av skogverdiene pr. 1. januar 1990. Se for øvrig Skattedirektoratets "Forskrift for taksering og verdsetting av skog" av 14. november 1989 nr. 1211 gitt med hjemmel i likningsloven § 7-1 nr. 3, inntatt i Skattedirektoratets melding Sk. nr. 18/1989 (Utv 1989 s 941).
1.3 Andre faste eiendommer
Som "andre faste eiendommer" regnes forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer o l.
For slike eiendommer skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene pr. 1. januar 2000. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere likningsverdi enn sammenliknbare eiendommer, kan likevel økes. Dersom en eiendom er steget i verdi fra 1. januar 1999 pga. vesentlige påkostninger mv, kan likningsverdien alltid økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er kommet til likningsmyndighetenes kunnskap senere.
Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenliknbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.
Merknader:
Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.
1.4 Driftsløsøre
Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessige nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Avvik fra positiv saldoverdi bør gjøres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formuesliknes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen "driftsløsøre".
1.5 Formuessatser for buskap
Formuesverdien av buskap følger reglene for egentilvirkede varer og fastsettes til tilvirkningsverdien.
Merknader:
Regnskaps- og noteringsforskriftene for landbruket § 4 har regler om verdsettelse av dyr i den årlige sluttstatus. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse, skal i sluttstatus verdsettes etter en gjennomsnittspris, mens nye dyr tilført i året verdsettes til tilvirkningsverdien. Innkjøpte avlsdyr og hester i jordbruket til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, settes til samme enhetspris som dyr av eget oppal, mens innkjøpte dyr til oppfôring settes til innkjøpsprisen med tillegg av fôrutgifter mv. fram til årsskiftet.
Førstegangs innkjøp av avlsdyr ved overgang til ny produksjon settes til innkjøpspris, på samme måte som kjøp av hel buskap.
De statusverdier som følger nedenfor skal nyttes både ved formues- og inntektslikningen.
1.5.1 Hester
Arbeidshester
Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.
Satser for eget oppal:
| - | Fjording kr | Dølahest kr |
| Hester inntil 1 år | 1 000 | 1 400 |
| Hester inntil 2 år | 2 500 | 3 500 |
| Hester inntil 3 år | 4 000 | 5 600 |
| Hester over 3 år | 5 000 | 7 000 |
Travhester
Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 10 000. Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 1999, vil måtte verdsettes til minst kr 24 000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 prosent av forsikringssummen. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.
1.5.2 Storfe
| - | Ordinære sater kr | Satser for Jersey-rasen kr | I pst. av voksne dyr |
|---|---|---|---|
| Kyr tilført i året (har kalvet) | 4 200 | 3 200 | |
| Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) | 2 900 | 2 200 | 70 |
| Kviger under 12 måneder | 1 300 | 1 000 | 30 |
| Okser over 12 måneder | 2 900 | 2 200 | 70 |
| Okser under 12 måneder | 1 300 | 1 000 | 30 |
Merknader:
Grupperingen er tilnærmet lik den som blir nyttet i søknads- og registreringsskjemaet for produksjonstillegg i jordbruket.
1.5.3 Griser
| Verdi i kr | I pst. av voksne dyr | |
|---|---|---|
| Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) | 1 500 | |
| Slakteferdige griser | 1 000 | 100 |
| Slaktegriser ca. 4 måneder | 800 | 80 |
| Slaktegriser ca. 3 måneder | 600 | 60 |
| Smågriser ca. 2 måneder | 400 | 40 |
| Smågriser under 2 måneder | 200 | 20 |
Merknader:
Se merknader til post 1.5.2.
1.5.4 Småfe
| Verdi i kr | I pst. av voksne dyr | |
|---|---|---|
| Sauer tilført i året (over 12 måneder) | 350 | |
| Sauer under 12 måneder | 210 | 60 |
| Geiter tilført i året (over 9 måneder) | 180 | |
| Geiter under 9 måneder | 50 | 30 |
Merknader:
Se merknader til post 1.5.2.
Generelle merknader til dyregruppene foran:
Satsene for dyr av storfe, gris og småfe er tatt inn i rettledningen til næringsoppgaven for jordbruk, gartneri o.l. for inntektsåret 1999. Enhetsprisene er blitt forelagt for Landbruksdepartementet på vanlig måte. Det vises for øvrig til regnskaps- og noteringsforskriftene for jord- og skogbruk § 4.
1.5.5 Fjørfe (tradisjonelt)
| Art | Kr pr. stk |
|---|---|
| Verpehøner | 4 |
| Kyllinger | 4 |
| Gjess, kalkuner | 80 |
| Ender | 50 |
Merknader:
Satsene for høner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, fastsettes til slakteverdien, jf. skatteloven § 50 annet ledd bokstav a annet avsnitt siste punktum. Satsene for avlsdyr av gjess, kalkuner og ender av eget oppal og innkjøpte avlsdyr er fastsatt etter tilvirkningsverdien.
Innkjøpte dyr(kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrutgifter mv. fram til årsskiftet.
1.5.5.1 Struts Følgende verdier legges til grunn for dyr av eget oppal:
Voksne, 24 mnd og eldre
| Kyllinger, nyklekte | kr 1 500 |
| Kyllinger, 10 dager tom 9 mnd. | kr 3 100 |
| Ungdyr, 10 mnd - 23 mnd. | kr 5 500 |
| kr 10 000 | |
1.5.6 Pelsdyr
Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av usolgte markedsførte skinn (skatteloven § 47 tredje ledd) ved formues- og inntektslikningen for inntektsåret 1999:
| Sølvrev | kr 220 |
| Blårev og annen rev | kr 190 |
| Mink | kr 90 |
| Ilder | kr 50 |
Satsene ovenfor som skal gi uttrykk for tilvirkningsverdien, skal også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen.
1.5.7 Andre dyr
| Bifolk uten kube | kr 220 |
| Kaniner | kr 30 |
| Rein over 1 år | kr 400 |
| Rein under 1 år (fjorårskalver) | kr 200 |
Merknader:
Det fastsettes formuesverdi for bifolk uten kube, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1978 (Utv 1978 s. 231). For rein er formuessatsene fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 37 bokstav b annet ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen.
1.5.8 Oppdrettsfisk, skjell mv
Regelen for verdsettelse av varelager legges i utgangspunktet til grunn ved formuesansettelsen av levende oppdrettsfisk. På grunn av den risiko for sykdom, skade etc. som fiskebestanden normalt er utsatt for, settes verdien derfor til 65 pst. av tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien forstår en her innkjøp av smolt/settefisk, utgifter til fôr og til leid arbeid i forbindelse med fôringen.
Beholdning av blåskjell o.l. stående i sjøen verdsettes ikke.
1.6 Varelager i jordbruk og skogbruk
Det er bare avling for salg, prisfastsatt til tilvirkningsverdien, og innkjøpt varelager som skal tas med ved formuesansettelsen.
Med virkning for inntektsansettelsen gjelder følgende regel:
Egenprodusert varelager skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien menes de direkte produksjonskostnadene. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke være med. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet.
1.6.1 Korn
Følgende priser legges til grunn:
| Kornslag | Basispriser 1999/2000 kr pr. kg | Tilvirkningsverdi kr pr. kg |
|---|---|---|
| Mathvete | 2,31 | 1,04 |
| Fôrhvete | 1,98 | 1,04 |
| Matrug | 2,15 | 0,96 |
| Fôrrug | 1,93 | 0,96 |
| Rughvete | 1,92 | 0,96 |
| Bygg | 1,92 | 0,88 |
| Havre | 1,73 | 0,76 |
| Oljefrø | 4,44 | 2,02 |
| Erter | --- | 1,21 |
Merknader:
De faktiske mengder av korn legges til grunn, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 37/1978 pkt 3 (Utv 1978 s. 684 og Utv. 1986 s. 236).
1.6.2 Poteter
Følgende priser legges til grunn:
| Potetslag | Oppnådd pris kr pr. kg | Tilvirkningsverdi kr pr. kg |
|---|---|---|
| Matpoteter | 2,00 | 0,80 |
| Fabrikkpoteter | 1,25 | 0,50 |
1.6.3 Innkjøpt varelager
Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien.
1.6.4 Annet varelager for salg
Salgsprodukter verdsettes normalt til ca. 40 pst. av netto salgsverdi. For planter på friland i planteskoler nyttes 20 pst. av netto salgsverdi ved engrossalg som tilvirkningsverdi.
1.6.5 Avlingslager beregnet på oppfôring av egen buskap
Etter opplysninger fra Landbrukets Priscentral verdsettes nedenstående fôrmidler slik:
| Formiddel | ||
|---|---|---|
| Salgsverdi kr pr. kg | Tilvirkningsverdi kr pr. kg | |
| Høy | 1,50 | 0,60 |
| Halm, ubehandlet | 0,60 | 0,25 |
| Halm, ammoniakkbehandlet | 0,90 | 0,45 |
| Kålrot | 0,24 | 0,10 |
| Grassilo | 0,40 | 0,15 |
| Byggrøpp | --- | 1,00 |
| Havregrøpp | --- | 1,00 |
Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1,- pr. fôrenhet.
1.6.6 Lager av skogsvirke
Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv. av det tømmeret, veden mv. som ved årsskiftet ennå ikke er levert. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.
1.7 Annen formue
1.7.1 Privatbiler, private motorsykler og private snøscootere
Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny:
| Registreringsår som ny | Verdi |
|---|---|
| 1999 | 75 prosent |
| 1998 | 65 prosent |
| 1997 | 55 prosent |
| 1996 | 45 prosent |
| 1995 | 40 prosent |
| 1994 | 30 prosent |
| 1993 | 20 prosent |
| 1984 - 1992 | 15 prosent |
| 1970 - 1983 | 1 000 kroner |
Årsmodell 1969 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.
Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn skalaen ovenfor.
1.7.2 Campingvogner
Campingvogner skal tas med i selvangivelsen som egen formuespost. Ved verdsettelsen nyttes samme skala som for privatbiler/motorsykler/snøscootere. Beregningsgrunnlaget er campingvognens listepris som ny.
1.7.3 Fritidsbåter
Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr 50 000 eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf. post 1.7.4. I disse tilfellene settes salgsverdi til 75 pst. av forsikringssummen.
For fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr 50 000, vil verdien inngå i fribeløpet for innbo og løsøre, jf. post 1.7.4. Merknader:
Fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr 50 000 og som er forsikret, skal føres i selvangivelsen post 4.2.1. sammen med annet innbo og løsøre.
1.7.4 Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt
Verdien av innbo mv. settes i følgende forhold til forsikringssummen:
- Av de første kr 1 000 000 settes likningsverdien til 10 pst. = kr 100 000
- Av de neste kr 400 000 settes likningsverdien til 20 pst. = kr 80 000
Av det overskytende regnes 40 pst.
Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100 000 trekkes fra som fribeløp.
Innbo og løsøre, f.eks. fritidsbåt o l, omfattes av ovennevnte takseringsregel selv om det leies ut i perioder når eieren også bruker det privat og utleieinntekten er under kr 10.000 pr. år.
Merknader:
En formuesverdi for privat innbo og løsøre på kr 100 000 tilsvarer, etter ovenstående skala, en forsikringssum på kr 1 000 000. Uforsikrede båter med en salgsverdi på under kr 50 000 (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) inngår i formuesverdien for innbo og løsøre på selvangivelsen, men skal føres på en egen post med salgsverdien - post 4.2.2 i selvangivelsen.
1.8 Verdsettelse av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv
1.8.1 Nybygde skip
Verdsettelsesreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv.
Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 pst. av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 pst. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:
| Leveringsår | Prosent av kostpris |
|---|---|
| 1 | 85 |
| 2 | 72 |
| 3 | 61 |
| 4 | 52 |
| 5 | 44 |
| 6 | 37 |
| 7 | 31 |
| 8 | 26 |
| 9 | 22 |
| 10 | 19 |
| 11 | 16 |
| 12 | 14 |
| 13 | 12 |
| 14 | 10 |
| 15 | 10 |
Skip levert i 1984 eller tidligere verdsettes til 10 pst. av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 36 første ledd. Med "salgsverdien" menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.
1.8.2 Påkostninger
Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 pst. av skipets kostpris som nytt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 pst. i år 1 med en årlig reduksjon i 15 år av gjenværende verdi med 15 pst. Påkostningen skal ikke verdsettes lavere enn 10 pst. av kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. post 1.8.1.
Formuesverdien av det "opprinnelige" skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.
Påkostninger på under 20 pst. av skipets kostpris, vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20 pst-grensen.
1.8.3 Brukte skip
Kostpris som ny (nedskrevet - jf. post 1.8.1) skal legges til grunn selv om skipet skifter eier. Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 pst. av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 pst. årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir så stående videre som formuesverdi.
1.8.4 Kontrakter
Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 pst. av kontraktsprisen.
Merknader:
Det vises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 5/1988 (Utv 1988 s. 296).
1.9 Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget ved beregning av personinntekt og de likningsmessige formuesverdier
I foretak hvor det fastsettes personinntekt etter skattelovens fjerde kapittel, skal det skje en samordning av verdiene på eiendelene ved formueslikningen og en eiendels utgående verdi ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget når verdsettelsen er skjedd etter en av nedenstående alternative verdsettelsesmåter:
- a. eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i lov av 17. juli 1998 nr. 56 (regnskapsloven).
- b. en fastsatt andel av eiendelens forsikringsverdi pr. 31. desember 1990
- c. eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt taksering (eventuelt avtale).
Dersom verdien som lagt til grunn ved beregningen av kapitalavkastningsgrunnlaget etter ett av disse alternativer overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2000, legges denne høyere verdi også til grunn ved formueslikningen så sant skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven § 37.
Spesielt for selskaper
Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter forskrift av 3. februar 1992 nr. 73 om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer § 3 nr. 4, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene derfor samordnes også når skattemessige verdier er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.
Merknader:
Om formuesverdiene pr. 1. januar 2000, se merknadene til post 1.3. Ved formueslikningen kan verdien av skog ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven § 37 b.
For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven § 50 annet ledd.
Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 pst. av tilvirkningsverdien, jf. post 1.5.8. Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven § 37 første ledd bokstav a, jf. § 50 annet ledd, dvs. full tilvirkningsverdi.