2.3.1 Uttak av jordbruksprodukter

Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

2.3.1.1 Melk pr. husstandsmedlem pr. år kr 490

2.3.1.2 For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve

2.3.1.3 Melk pr. husstandsmedlem pr. kostdag ca. 0,5 liter, tilsvarer kr 1,53

2.3.1.4 Poteter pr. husstandsmedlem pr. år kr 140

2.3.1.5 For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve.

2.3.2 Fisk til eget bruk

Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve.

Merknader Regnskapspliktige fiskere og fiskeoppdrettere skal føre uttaket i regnskapet på grunnlag av uttaksbok.

2.3.3 Verdi av eget husvær

2.3.3.1 Prosentliknede boliger og fritidseiendommer Da ligningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritids-eiendommer skal økes med 10 prosent i forhold til 1999, vil prosentinntekten også øke, jf skatteloven § 7-11.

2.3.3.2 I jordbruk Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Der bruttoverdien er satt lavere enn leieverdien for tilsvarende boliger i distriktet, kan bruttoverdien økes med inntil 10 prosent for inntektsåret 2000. Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 2000, kan bruttoverdien likevel økes med mer enn 10 prosent såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå.

Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.

2.3.3.3 Bruttolignede boliger utenom jordbruk Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende.

Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 160 pr. mnd (kr 1 920 pr. år) pr. garasjeplass.

2.3.4 Verdi av eget brensel

Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 2000, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

2.3.5 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort

Ved nettoligning av jaktrett settes nettofordelen pr. fellingstillatelse for inntektsåret 2000 til kr 3 500 for elgku, kr 4 500 for elgokse og for elgkalv kr 1 700. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 1 000 for reinsdyr og kr 1 700 for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten. Ved bruttoligning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon, mv. kan bare føres til fradrag med inntil kr 2 000 for hver skogeier.

Merknader: I Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd I (Utv 1977 s. 117) er det gitt nærmere retningslinjer for utnyttelse av jakt i eget terreng, herunder sondringen mellom netto- og bruttoligning.

2.3.6 Uttak av fôr mv. til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av fôr, husrom mv. til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 11 000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7 800 og for ponnyer til kr 5 000. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Merknader: Ved fastsettelsen av satsene er det regnet med et fôrkrav på 2 500 f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr, som ikke er kostnadsført på jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien.