Rente- og valutaswaper underlagt Settle-to-Market (STM)-vilkår

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse samt etterfølgende tilleggsopplysninger, legges det til grunn at Selskapet AS planlegger å inngå (i) renteswapavtaler, (ii) valutaswapavtaler og (iii) kombinerte rente- og valutaswapavtaler med Settle-to-market (STM)-mekanisme via SwapAgent. SwapAgent er en tjeneste levert av ekstern part LHC Group.

STM-mekanisme innebærer daglig beregning av endringer i swapavtalens netto nåverdi (NPV/net present value), med kontantoppgjør mellom partene i swapavtalen. Skattedirektoratet forstår dette slik at swapene gjøres opp ved differanseavregning, jf. Skatte-ABC F-2-3.11.

Det er opplyst at de fleste av Selskapets avtaleparter som det inngås swapavtaler med i dag, er aktuelle for bruk av SwapAgent. Eksempelvis [finansinstitusjoner]. Hvis en swapavtale registreres som STM i SwapAgent-tjenesten, inkorporeres SwapAgents STM-vilkår ved en endring i den bilaterale swapavtalen mellom Selskapet og motparten. Det er opplyst at disse swapavtalene er basert på ISDA Master Agreement.

I anmodningen er det redegjort nærmere for saksforholdet og spørsmålene som ønskes besvart i en bindende forhåndsuttalelse:

«Bakgrunn

Selskapet ber om en bindende forhåndsuttalelse om den skattemessige behandlingen av derivater som benytter Settled-to-Market (STM)-mekanismen, slik den blant annet tilbys av SwapAgent, en tjeneste levert av LCH Group.

STM innebærer daglig beregning av endringer i derivatets netto nåverdi (NPV). Disse oppgjøres kontant mellom partene, i stedet for å stilles som sikkerhet (collateral) som i den tradisjonelle Collateralized-to-Market (CTM) modellen. Etter oppgjøret nullstilles NPV til null, og kontrakten fortsetter med uendrede vilkår. Det stilles ikke collateral, og det foreligger ingen rett til tilbakebetaling av tidligere oppgjorte beløp. Dette skiller STM fra CTM fordi betalingene her er endelig oppgjør, ikke sikkerhetsstillelse. Etter oppgjøret står mottaker fritt til å disponere midlene da de ikke er bundet som sikkerhet. Det foreligger ingen marginkrav som dekker fremtidig risiko, kun oppgjør av faktisk verdiendring.

For å opprettholde økonomisk ekvivalens med CTM-modellen, beregnes det en rentejustering kalt Price Alignment Amount (PAA), som kompenserer for manglende rente på sikkerhetsstillelse. PAA er et «overnight» rentebeløp beregnet på NPV og inngår i det daglige oppgjøret.

STM-modellen er juridisk og operasjonelt utformet slik at daglige verdiendringer behandles som realiserte kontantstrømmer, ikke som sikkerhetsstillelse. Dette reiser spørsmål om skattemessig realisasjon, ettersom verdioverføringen er endelig og kontraktens verdi nullstilles daglig.

Praktisk gjennomføring med SwapAgent

I praksis med SwapAgent sin løsning, som Selskapet vurderer å implementere, foregår prosessen ved at motpartene ved inngåelse av avtalen aksepterer beregningsmodellen til beregningsagenten (SwapAgent). Verdsettelsesmetodikken er underlagt LCHs styringsstruktur, og gjennomgår uavhengig modellvalidering samt godkjenning av SwapAgents risikokomité. Ved slutten av hver handelsdag (t=0) blir endringen i netto nåverdi beregnet og fastsatt, med forpliktende oppgjør. Samtlige deltakere er forpliktet til å betale inn alle betalingsforpliktelser per valuta innen kl 09.00 London-tid morgenen etter (t+1) at NPV er beregnet og fastsatt. Deltakere er påkrevd å ha en konto hos en «Settlement Bank» for hver valuta.

SwapAgent beregner og aggregerer bilaterale netto betalinger mellom motpartene slik at hver deltaker kun må foreta opp til to betalinger per valuta hver dag. Nettooppgjør innebærer at betalingen skjer mellom hver deltaker og SwapAgent, og ikke direkte mellom de ulike motpartene. For hver valuta kan en deltaker i transaksjonen ha en betaling inn (hvis netto skyldes motpart) og en betaling ut (hvis netto skal mottas fra motpart). Betalingen inkluderer PAA (Price Alignment Amount) på den akkumulerte netto nåverdien hver kveld, og inkluderes i oppgjørene. Etter oppgjøret nullstilles NPV til null, deltakerne disponerer midlene fritt og avtalen fortsetter med uendrede vilkår.

Planlagt disposisjon

Selskapet planlegger å inngå derivatkontrakter med STM-behandling via SwapAgent, med daglig kontantoppgjør av NPV-endringer. Første transaksjon forventes gjennomført i løpet av de neste seks månedene.

Betydning for Selskapet

Det er avgjørende for Selskapet å få avklart om disse daglige oppgjørene skal anses som skattemessig realisasjon, med tidfesting den dagen overføring av verdiendring blir forpliktende (t=0), jf. skatteloven §§ 9-2 og 14-2. Dette påvirker Selskapets rapportering og skattemelding.

Selskapets vurdering

1. Realisasjon etter skatteloven § 9-2

STM innebærer ikke opphør eller overdragelse av den underliggende derivatavtalen. Det skjer heller ingen novasjon (kontrakten forblir bilateral uten overføring til central clearing partner (CCP)). Likevel foretas det en daglig verdioverføring mellom partene. Spørsmålet er om dette utgjør realisasjon etter
§ 9-2, som definerer realisasjon som:

«Overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett»

Selv om den underliggende kontrakten består, skjer det en fysisk overføring av verdi (NPV tillagt PAA) med endelig virkning mellom partene. Eksempelvis vil utvekslingen av betalingsstrømmene fra en swap innebære en hel eller delvis innfrielse av swapavtalen, og medfører at swapavtalene anses helt eller delvis realisert, jf. HRD i Utv. 2009/129 (Rt. 2009/32) (DnB NOR ASA) (avsnitt 52), hvor Høyesterett uttaler at realisasjon ved derivater skjer ved løpende delrealisasjoner. I Skatte-ABC 2025 F-8-6.1 står det i tillegg at «Delvis realisasjon kan også foreligge ved andre typer avtaler hvor det med endelig virkning skjer utveksling/bytte av ytelser […]» med henvisning til LRD 15. oktober 2015 i Utv. 2015/2141 (Telenor ASA). Momentene fra Utv. 2015/2141 har klar overføringsverdi til STM modellen hvor daglige oppgjør er endelige, ikke reversibelt, ingen begrensning på bruken av oppgjøret og nullstilling av verdi. Praksis viser følgelig at utgangspunktet er at et slikt oppgjør i en swap/derivatavtale ansees som (del)realisasjon.

STM innebærer at kontraktens verdi nullstilles daglig, og at det foretas et fullt og endelig oppgjør av verdien. Dette vil dermed etter både praksis og teori anses som realisasjon, siden NPV nullstilling innebærer at det klarlegges og sikres gevinst eller tap som utveksles med bindende og endelig virkning for den aktuelle dagen. Dette er i samsvar med Utv. 1999 s. 216, hvor Finansdepartementet uttaler at realisasjon må anses å ha funnet sted når kjøper og selger på en bindende og endelig måte har blitt enige om at gjenstanden skal overdras og de vesentlige vilkår for overdragelsen, herunder at prisen er bindende fastsatt. Dette er tilfellet ved en STM-løsning hvor den daglige verdiendringen er endelig og bindende fastsatt med forpliktende oppgjør.

Det kan reises spørsmål om det har betydning for realisasjonsvurderingen at oppgjøret skjer som et nettooppgjør av flere posisjoner, og at det skjer via eksempelvis SwapAgent som oppgjørsagent, og ikke direkte mellom motparter. Etter vår vurdering er dette ikke avgjørende for realisasjonsvurderingen. Det sentrale er at det skjer en ubetinget verdioverføring mellom partene, og at kontraktens verdi nullstilles med endelig virkning. Dette innebærer at gevinst eller tap er klarlagt og sikret, og at det foreligger en realisasjon uavhengig av om oppgjøret skjer brutto eller netto (ved at partene samtidig motregner eventuelle andre mellomværender). Selv om en «agent» fasiliteter oppgjøret, er det fortsatt tale om bilaterale forpliktelser mellom partene. Skatteetaten har i tidligere praksis lagt til grunn at det er den reelle økonomiske disposisjonen som er avgjørende, og ikke den formelle strukturen. Oppgjør via en agent endrer derfor ikke den skattemessige karakteren av transaksjonen. Samlet sett taler dette for at STM-transaksjoner, selv når de oppgjøres netto og via en agent, og oppfyller vilkårene for realisasjon etter skatteloven § 9-2.

2. Tidfesting etter skatteloven § 14-2

I Skatte-ABC F-8.7.1 fremkommer det at tidfesting av gevinst eller tap for finansielle instrumenter reguleres av realisasjonsprinsippet i skatteloven §14-2 første og annet ledd. Tidfesting skjer etter denne bestemmelse når skattyter får en:

«Ubetinget rett til ytelsen» (inntekt) eller «ubetinget forpliktelse» (kostnad)

Realisasjonsprinsippet som tidfestingsregel innebærer at en inntekt skal inntektsføres når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14‑2 første ledd annet punktum. En kostnad skal fradragsføres når det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden, jf. skatteloven § 14‑2 annet ledd. Både for inntekter og kostnader er det i utgangspunktet uten betydning når betalingen skjer.

STM innebærer en kontraktsfestet, ubetinget rett og forpliktelse til daglig betaling. Dette fremgår eksplisitt av SwapAgent Rulebook, Regulation 9, som alle deltakere må forholde seg til:

«...the net present value of that SwapAgent STM Transaction shall for all purposes be reset so that it is equal to zero»

Det foreligger dermed en ubetinget betalingsforpliktelse for den ene part og en ubetinget rett til mottak for den andre. Oppgjøret er bindende og ikke reversibelt. Dette oppfyller vilkårene for tidfesting, jf. Rt. 2009 s. 1208 (Hurtigruten-dommen), hvor Høyesterett legger til grunn at gevinsten må være «klarlagt og sikret» ved tidfestingen.

Videre har Høysterett i Rt. 2009/32 (DnB NOR ASA) uttalt at realisasjon ved derivater skjer ved «løpende delrealisasjoner» og Skatte-ABC-F-8-6.1 presiserer at delvis realisasjon foreligger når det med endelig virkning skjer utveksling av ytelser. Selv om praksis ofte knytter realisasjon til betalingsstrømmer, er det avgjørende for tidfesting at rett og forpliktelse er ubetinget og endelig fastsatt. Dette taler for at tidfesting bør skje på oppgjørsdagen (t=0) når NPV er beregnet og oppgjøret er bindende, selv om selve betalingen skjer etterfølgende dag (t+1). Oppgjørsdagen forstås her som tidspunktet hvor oppgjøret er bindende fastsatt (t=0), uavhengig av at kontantstrømmen skjer påfølgende dag (t+1).

Selskapet sin skattemessige konklusjon

Basert på ovennevnte vurderer Selskapet at Settle-to-Market, slik det tilbys av SwapAgent gjennom LCH, innebærer:

• Skattemessig realisasjon av verdiendring ved daglig oppgjør og nullstilling av verdi.
• Tidfesting av gevinst/tap på oppgjørsdagen hvor det foreligger en ubetinget rett/forpliktelse til oppgjøret.
• Realisasjonen skjer uten at den underliggende kontrakten opphører, men gjennom daglig nullstilling og endelig oppgjør av verdi.

Dette innebærer at STM-kontrakter skal behandles som løpende realisasjoner i skattemessig sammenheng, med daglig inntekts-/fradragsføring.

Avslutning

Selskapet ber om at Skatteetaten bekrefter at Settle-to-Market-transaksjoner innebærer skattemessig realisasjon og tidfesting på oppgjørsdagen hvor oppgjøret blir forpliktende (t=0), jf. skatteloven §§ 9-2 og 14-2.»

Skattedirektoratet ba om tilleggsopplysninger 20. november 2025, og mottok dette fra Selskapet 10. desember 2025. Selskapet presiserer at anmodningen gjelder finansielle instrumenter av typen renteswapavtaler og valutaswapavtaler, samt, slik Skattedirektoratet forstår det, kombinerte rente- og valutaswapavtaler (cross currency swaps). Swapene er ikke gjenstand for clearing gjennom en sentral motpart (CCP). Det dreier seg om bilaterale OTC-swaper som gjøres opp bilateralt mellom partene i swapavtalen.

LCH (tjenesteyter) skal m.a.o. ikke benyttes som sentral clearing partner (CCP). Det er kun aktuelt å benytte LHCs SwapAgent-tjeneste. Dette er en standardisert oppgjørstjeneste hvor formålet er å forenkle prosessen for ikke-clearede derivater, her swapavtalene. LCH skal kun opptre som beregnings- og oppgjørsagent for partene i swapavtalene. Swapavtalene overføres ikke til LCH (novateres ikke). Avtalene forblir bilaterale, med Selskapet og motpart som avtaleparter.  

Det vil ikke være nødvendig for Selskapet å inngå nye swapavtaler med eksisterende motparter for å benytte SwapAgent. Men det må gjøres endringer i swapavtalene, som bygger på ISDA Master Agreement, slik at det fremgår at avtalen skal reguleres av SwapAgents STM-vilkår. Skattedirektoratet forstår dette slik at partene etter denne endringen har avtalt STM-vilkår seg imellom, altså bilateralt i swapavtalen.   

STM-vilkår innebærer at alle betalinger mellom partene i swapavtalen aggregeres og nettosettes daglig via SwapAgent, mens selve oppgjøret skjer via segregerte kontoer hos godkjente banker. Skattedirektoratet forstår «segregerte kontoer» som separate oppgjørskontoer med klientmidler som holdes adskilt fra bankens øvrige midler. Det er opplyst at innestående på kontoene til enhver tid tilhører partene i swapavtalen, hhv. Selskapet og aktuell motpart.

Under STM-modellen vil SwapAgent fasilitere et daglig, bindende og ikke-reversibelt oppgjør mellom partene i swapavtalene, basert på avtalenes verdi (omtalt som NPV Reset). Verdiendringen fra dagen før omtales som «realisert kontantstrøm». Midlene etter oppgjøret disponeres fritt av partene i swapavtalen. Skattedirektoratet forstår dette slik at partene har full rådighet over midlene uten begrensinger. Dette til forskjell fra en modell med sikkerhetsstillelse (CTM-modell).

Det er bl.a. opplyst følgende om forskjellene mellom STM-modellen og en CTM-modell:

«Forskjellen ligger i at ved CTM-transaksjoner resettes ikke NPV og beløpene holdes som sikkerhetsstillelse. De økonomiske kontantstrømmene som utveksles mellom motparter i CTM- og STM-transaksjoner er dermed de samme, men rettighetene og forpliktelsene mellom partene er forskjellige. STM-kontrakter er strukturert slik at all utestående eksponering som oppstår fra STM-transaksjonen blir fullt og endelig oppgjort daglig, og NPV verdien nullstilles ved hvert reset-punkt. CTM-kontrakter opererer på grunnlag av sikkerhetsstillelse».

Forskjellen mellom en STM-modell og en CTM-modell illustreres også med et konkret eksempel, hvor Selskapet på dag 1 må betale motparten EUR 500 041,67, og dag 2 motta EUR 199 975 basert på endringen av verdi på swapavtalen:

STM

Dag	Kumulativ NPV	NPV endring	PAA	Call beløp	Faktisk NPV etter oppgjør	Sikkerhetsstillelse
0	0	0	0	0	0	0
1	-500.000	-500.000	-41,67	-500.041,67	0	0
2	-300.000	200.000	-25	199.975	0	0

CTM

Dag	Kumulativ NPV	NPV endring	PAA	Call beløp	Faktisk NPV etter oppgjør	Sikkerhetsstillelse
0	0	0	0	0	0	0
1	-500.000	-500.000	-41,67	-500.041,67	-500.000	-500.000
2	-300.000	200.000	-25	199.975	-300.000	-300.000

 

Skattedirektoratet legger til grunn som opplyst at PAA er et oppgjørselement som gir en justering av verdsettingen av swapene. PAA-beløpet skal som opplyst kompensere for tidsverdien av penger mellom to oppgjørstidspunkter. Skattedirektoratet forstår det slik og forutsetter at det ikke er tale om renter (rente på lån), men et beregnet beløp som gir samme økonomiske effekt.

Skattedirektoratets vurdering

Forutsetninger og avgrensninger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av Selskapets beskrivelse av saksforholdet, og de forutsetninger som tas, ta stilling til om Settle-to-Market-vilkår (STM) i de nevnte typer swapavtaler, innebærer at gevinst/tap på swapene anses skattemessig innvunnet/oppofret ved de daglige oppgjørene på slutten av hver handelsdag (t=0).

Skattedirektoratet skal videre ta stilling til om gevinst/tap skal tidfestes til samme tidspunkt.  

Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendig for de spørsmål som drøftes i det følgende. Videre legges det til grunn at det ikke er andre forutgående eller etterfølgende disposisjoner av betydning for den skattemessige vurderingen. Det tas ikke stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte disposisjonene, ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Skattedirektoratet kan ikke ta stilling til spørsmål om verdsetting, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4. Selskapets fremstilling og forutsetninger legges dermed til grunn uten nærmere prøving.

Vil gevinst/tap på swapene anses realisert ved de daglige oppgjørene?

For at gevinst-/tapsreglene i skatteloven skal komme til anvendelse, må swapene anses som selvstendige formuesobjekter underlagt separat beskatning, jf. sktl. § 9-1. Valutaswaper, renteswaper eller rente- og valutaswaper, skal som hovedregel regnes som selvstendige formuesobjekter underlagt separat beskatning, jf. Skatte-ABC 2025/2026 F-8-6.1 med videre henvisninger.

Skattedirektoratet forutsetter at swapene i saken ikke avviker fra normaltilfellene og at de derfor skal underlegges separat beskatning slik det fremgår av Skatte-ABC. Gevinst og tap vil da innvinnes/oppofres ved hel eller delvis realisasjon av swapene, jf. sktl. § 5-1 andre ledd og § 5-30 første ledd (gevinst), og § 6-2 første ledd, jf. § 9-4 første ledd (tap).

For renteswaper vil realisasjonstidspunktet normalt være når de enkelte renteterminer utveksles mellom partene (partiell/delvis realisasjon av swapen), og for valutaswaper ved levering av valutaen, eventuelt ved differanseavregning. Se Skatte-ABC 2025/2026 F-8.6.1.

Spørsmålet i denne saken er om STM-modellen innebærer at swapene skal anses delvis realisert ved de daglige oppgjørene (t=0) i løpet av avtaleperioden. Skattedirektoratet forutsetter som tidligere nevnt at swapene gjøres opp ved differanseavregning.

Realisasjon anses i alminnelighet å foreligge når gevinsten/tapet er klarlagt og sikret. Dette vil være tilfelle hvis det ikke er noen reell usikkerhet om at avtalen vil bli gjennomført etter sitt innhold, jf. HR-2009-1916-A Hurtigruten avsnitt 37 og Skatte-ABC R-1-5.1.

Siden STM-modellen etter det opplyste innebærer et daglig, bindende og ikke-reversibelt oppgjør mellom partene i swapavtalen på tidspunktet (t=0), og hvor midlene fra disse oppgjørene fritt kan disponeres av partene, tyder det på at gevinst/tap knyttet til denne delen av swapavtalen må anses klarlagt og sikret på dette tidspunktet. På tidspunktet (t=0) er det etter det opplyste ingen usikkerhet knyttet til hva gevinst/tap vil utgjøre for hver av partene for denne posisjonen eller delen av swapavtalen.

Det følger av Skatte-ABC F-2-3.40 at et derivat anses realisert når det ikke lenger er noen finansiell risiko knyttet til posisjonen, og av punkt F-8.6.1 at delvis realisasjon av swapavtaler kan foreligge

«… hvor det med endelig virkning skjer utveksling/bytte av ytelser. Se f.eks. LRD 15. oktober 2015 i Utv. 2015/2141 (Borgarting) (Telenor ASA)».

Dette styrker at de daglige oppgjørene på tidspunktet (t=0) må anses som delvis realisasjon av swapene, siden oppgjørene skjer med endelig ikke-reversibel virkning. Det vil da ikke lenger være noen finansiell risiko knyttet til den delen av swapen som er gjort opp.

Telenor ASA-dommen som det vises til i Skatte-ABC, gjaldt tolkningen av begrepet «realisasjon av formuesobjekt» i sktl. § 5-1 annet ledd, jf. § 9-2 første ledd, knyttet til en Total Return Swap (TRS). I samsvar med avtalen skjedde det et månedlig betalingsoppgjør mellom partene, basert på blant annet kursutviklingen på underliggende aksje. Partene var for lagmannsretten enige om at swapen måtte anses som et selvstendig formuesobjekt underlagt separat beskatning. Lagmannsretten kom til at de månedlige oppgjørene under Total Return Swap-avtalen skulle regnes som delrealisasjoner av avtalen.

Det er ikke samme type swapavtale i saken her som i saken fra lagmannsretten. Men slik Skattedirektoratet ser det, vil momentene som trekkes frem i dommen ha overføringsverdi. Fellestrekket er at swapavtalene regnes som selvstendige formuesobjekter og at det skjer faste, periodiske oppgjør mellom partene i løpet av avtaleperioden, basert på verdien av det finansielle instrumentet (differanseavregning).

I sin vurdering la lagmannsretten særlig vekt på at de månedlige betalingsoppgjørene mellom partene under TRS-avtalen, innebar et endelig oppgjør basert på markeds-utviklingen den siste måneden. Det ble vist til at midlene som ble mottatt ved disse oppgjørene var fritt disponible for partene, i den forstand at det ikke forelå tilbakebetalingsplikt. Det forelå ikke lenger noen finansiell risiko knyttet til posisjonen i TRS-avtalen for den måneden som var gjort opp.

Dette er også tilfelle for swapavtalene Selskapet planlegger å inngå med STM-vilkår. I tillegg til at det skal skje daglige og endelige oppgjør, er det opplyst at midlene fra oppgjørene, som vil være plassert på de segregerte kontoene, vil tilhøre Selskapet eller motpart, og at de fritt kan disponeres av partene uten tilbakebetalingsplikt (omtalt som ikke-reversible oppgjør).

Lagmannsretten uttaler videre:

«[…] Den frie disponeringa innebar at betalingane hadde ein funksjon utover det å stilla tryggleik. Betalingane innebar at partane fekk nullstilt eiga eksponering i TRS-avtalen ved kvart månadsskifte. Dette er innhaldsmessig noko anna enn det å stilla trygd for framtidige ytingar i form av pant.»

Det samme gjelder for STM-modellen. Som opplyst, innebærer de daglige oppgjørene at det ikke lenger er noen finansiell risiko knyttet til posisjonen i swapavtalen for den dagen som er gjort opp på tidspunktet (t=0). Dette til forskjell fra en CTM-modell (sikkerhetsstillelse), hvor de samme beløpene holdes som sikkerhetsstillelse uten at eksponeringen gjøres opp eller nullstilles.  

Etter dette er det Skattedirektoratets vurdering at den delen av swapavtalen som gjøres opp daglig må anses realisert etter skatteloven § 5-1 andre ledd, jf. § 5-30 første ledd, og § 6-2 første ledd. Skattedirektoratet kan ikke se at det i mottatte opplysninger er forhold som skulle tilsi at gevinst/tap skal anses klarlagt og sikret på et senere tidspunkt enn dette.

Tidfesting av gevinst/tap

Det neste spørsmålet er hvilket år gevinst/tap på swapene skal tidfestes.

Gevinst/tap på rente- og valutaswaper skal tidfestes etter realisasjonsprinsippet i skatteloven § 14-2, jf. Skatte-ABC F-8-7.1. Gevinst eller tap vil da være tidfestet på det tidspunktet Selskapet får en ubetinget rett til ytelsen, eller ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. § 14-2 første og annet ledd.

Det følger av Høyesteretts dom HR-2009-86-A DNB, som gjaldt tidfesting av gevinst/tap på rente- og valutswapavtaler, at dette innebærer at fordelen/kostnaden skal tas til inntekt/fradrag i det inntektsåret alle nødvendige vilkår er oppfylt for at skattyter skal ha et ubetinget krav/forpliktelse etter avtalen (dommen avsnitt 40).

Overført til saken her, betyr det at gevinst/tap skal tidfestes på tidspunktet for de daglige oppgjørene (t=0), siden alle nødvendige vilkår for å fastslå verdien på swapene, herunder størrelsen på oppgjøret, vil være oppfylt på dette tidspunktet.

Dette støttes også av det som fremgår av Skatte-ABC F-8-7.2:

«Utgangspunktet er at der swapavtalen fastlegger at partene skal prestere sine ytelser på samme tidspunkt [her (t=0)], vil begge parter i swapavtalen oppnå en ubetinget rett til den annens ytelse på oppgjørsdagen. Gevinst/tap skal tidfestes til oppgjørsdagen for begge parter.»

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at gevinst/tap skal tidfestes ved de daglige oppgjørene på tidspunktet (t=0).