Saken gjelder hvorvidt ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på den skisserte transaksjonsrekke; fisjon av V AS med overføring av Virksomheten til et nystiftet selskap og etterfølgende salg av aksjene i dette selskapet. Eierne var i forhandlinger med en aktør om overdragelse av virksomheten i V AS, men hadde ikke inngått kjøpsavtale. Skattedirektoratet kom til at skattefri fisjon som mellomledd i foreliggende sak, ligger innenfor de formål og tilpasningsmuligheter fisjonsreglene åpner for. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å anvende regelen om ulovfestet gjennomskjæring på den skisserte transaksjonsrekke.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Anmodningen gjelder skattemessig behandling av et planlagt aksjesalg; dvs. om salget anses som aksjesalg eller om det kan være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.

Selskapet V AS (nedenfor benevnt som Selskapet) eies av Mor med 30 %, Søster med 30 % og Bror med 40 % (samlet benevnt som "Eierne"). Selskapet driver virksomhet X (nedenfor benevnt som "Virksomheten"). Virksomheten inkluderer driftsmidler, omløpsmidler og kortsiktige gjeldsposter. Selskapet har i tillegg enkelte investeringer og gjeld som ikke er knyttet til Virksomheten (nedenfor benevnt som "Restvirksomheten").

Det er betydelige merverdier i Virksomheten ut over de skattemessige verdiene. Restvirksomheten består av aktiva med verdi anslagsvis MNOK 21, herunder en eiendom, og passiva på ca MNOK 15.

Eierne er i forhandlinger med en større aktør (nedenfor benevnt som "Kjøper") om overdragelse av Virksomheten. Kjøper skal ikke overta Restvirksomheten.

Partene har diskutert tre ulike modeller (alternativer) for gjennomføring av salget;

1. Salg av Virksomheten fra Selskapet til Kjøper.
2. Salg av Restvirksomheten til et av Eierne nyopprettet selskap med etterfølgende salg av aksjene i Selskapet fra Eierne til Kjøper.
3. Fisjon av Selskapet med overføring av Virksomheten til et nytt selskap som stiftes ved fisjonen, med etterfølgende salg av aksjene i det utfisjonerte selskapet fra Eierne til Kjøper.

Innsender skriver at salg av Virksomheten (alternativ 1) ikke er aktuell av skattemessige hensyn. Videre skriver innsender at anmodningen gjelder den skattemessige behandlingen av alternativene 2 og 3, hvor alternativ 3 er den prefererte modellen av Kjøper og Eierne, fordi alternativ 2 vil utløse diverse kostnader i form av blant annet dokumentavgift og overdragelseskostnader. Formålet med et salg av Restvirksomheten til et nytt selskap eid av Eierne eller en fisjon, vil være å klargjøre for salg av Selskapet/et utfisjonert selskap fra Eierne til Kjøper.

Alternativ 2

Et salg av Restvirksomheten vil anses som realisasjon av denne, med tilhørende gevinstbeskatning av Selskapet i henhold til de alminnelige regler. Som det fremgår ovenfor vil et slikt salg utløse et skattemessig tap for Selskapet. Motsvarende vil kjøperselskapet få nye (lavere) skattemessige inngangsverdier på de aktiva som overtas. Salget vil ikke utløse noen uttaks- eller utbyttebeskatning av Eierne. Eierne vil bli beskattet etter de alminnelige regler for aksjegevinsten som oppstår ved det etterfølgende salget av aksjene i Selskapet til Kjøper. Gevinst vil etter gjeldende regler være skattepliktig med 27 %. Eierne må bruke en mindre andel av salgsvederlaget til å tilføre midler til det nye selskapet som har ervervet Restvirksomheten, for å sette dette selskapet i stand til å gjøre opp vederlaget for Restvirksomheten ved betaling til Selskapet. Innsender kan ikke se at transaksjonsrekken ved alternativ 2, vil være illojal/i strid med skattereglenes formål på en slik måte at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen kommer til anvendelse.

Alternativ 3

Etter innsenders vurdering kan en fisjon av Selskapet som beskrevet i alternativ 3, gjennomføres skattefritt, forutsatt at vilkårene for skattemessig kontinuitet i skatteloven kapittel 11 oppfylles. Ved det etterfølgende salget av det utfisjonerte selskapet vil Eierne bli beskattet etter de alminnelige regler for den aksjegevinsten som oppstår. Aksjegevinsten vil etter gjeldende regler være skattepliktig med 27 %. Innsender kan ikke se at transaksjonsrekken vil være illojal/i strid med skattereglenes formål. Utgangspunktet er at skattyterne ikke har noen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. Ved fisjonen kommer ikke Eierne i en posisjon som de ikke ellers kunne oppnådd. Ved først å selge ut Restvirksomheten (med tap), ville Eierne vært i posisjon til å selge aksjene i Selskapet til Kjøper. Innsender viser til BFU 67/05.

Innsender ble gjort oppmerksom på at anmodningen må gjelde "en konkret planlagt disposisjon", og at det kun tas stilling til ett av alternativene, jf. forskrift om bindende forhåndsuttalelser § 5 femte og sjette ledd. Innsender ba da om at alternativ 3 ble vurderet.

Videre ble innsender oppfordret til å belyse eventuelle forretningsmessig motiv ved den aktuelle transaksjonsrekken, og følgende svar ble gitt:

"Forretningsmessig begrunnelse for transaksjonen:

Som det fremgår av anmodningen bes det om en uttalelse vedrørende beskatningen av to alternative transaksjonsformer, begge som forutgående tilpasninger i forbindelse med aksjesalg til ekstern part. Fordi etaten ikke ville behandle to alternative transaksjonsmodeller samtidig, er anmodningen senere presisert til kun å gjelde det prefererte av de to alternativene; fisjon.

Grunnen til at man anser fisjon som mest hensiktsmessig er blant annet at:

• Det innebærer noe mindre transaksjonskostnader
• Kjøper prefererer en slik modell fordi det reduserer den faktiske risikoen og derved behovet for en grundig selskapsgjennomgang noe, siden man da overtar et nystiftet selskap uten primæransvar for "historikken" i Selskapet.

Etter vår vurdering innebærer dette at det prefererte fisjonsalternativet ikke er skattemessig motivert sammenlignet med den alternative transaksjonsmodellen, men motivert ut fra transaksjonskostnader og risikoforhold."

Skattedirektoratet ba innsender om en anslagsvis tallfesting av de skattefordeler den valgte fremgangsmåten (alternativ 3) innebærer, framfor salg av Virksomheten fra Selskapet til Kjøper. Innsender opplyste at gevinst for aksjonærene i alternativ 3 vil være ca MNOK 80. Med en skattebelastning på 27 % vil skatten utgjøre MNOK 21,6. Videre ble det opplyst at gevinst for Selskapet ved salg av Virksomheten, også vil være ca MNOK 80, men her antar innsender at Selskapet kan velge inntektsføring over GT konto slik at nåverdien blir noe lavere enn 27 %.

Skattedirektoratets vurderinger

Problemstilling

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende vurdere om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på den skisserte transaksjonsrekke; fisjon av Selskapet med overføring av Virksomheten til et nystiftet selskap og etterfølgende salg av aksjene i dette selskapet.

Forutsetninger og avgrensninger

Skattedirektoratet legger til grunn som opplyst at Eierne er i forhandlinger med en større aktør om overdragelse av Virksomheten, men at det ikke er inngått noen form for kjøpsavtale.

Vi forutsetter at premissene som er tatt inn over er fullstendige for de spørsmål som drøftes, herunder at det ikke er forutgående eller etterfølgende transaksjoner som er av interesse for de spørsmål som behandles.Vi tar forbehold om at transaksjonene gjennomføres korrekt i forhold til selskaps- og regnskapsrettslige regler. Det tas ikke stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner enn de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Regelverket - ulovfestet gjennomskjæring

Innholdet i regelen om ulovfestet skattemessig gjennomskjæring er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori. Gjennomskjæring er behandlet i en rekke høyesterettsdommer, jf. bl.a. høyesterettsdommer inntatt i Utv. 2013/1 (Dyvi), Utv. 2007/512 (Hex), Utv. 2006/1416 (Telenor), Utv. 2004/921 (Aker Maritime), Utv. 2002/ 639 (Hydro) og Rt. 2014/227 (avsagt 12.3.2014).

Gjennomskjæringsregelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering (tilleggsvilkåret). Grunnvilkåret er at det hovedsakelige formålet med disposisjonen er å spare skatt. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger, herunder forretningsmessig egenverdi, skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.

Når enkeltdisposisjoner inngår i et større kompleks av disposisjoner, følger det av Høyesteretts dom inntatt i Utv. 2013/1 (Dyvi), avsnittene 38 og 39, at hele gjennomskjæringsvurderingen (grunnvilkåret og totalvurderingen) skal vurderes opp mot en samlet bedømmelse av de disposisjoner som utgjør en naturlig helhet.

Høyesterett avviste nylig bruken av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen på en fisjon med etterfølgende aksjesalg, jf. Rt. 2014/227. Saken gjaldt skattefritt salg av aksjer i et eiendomsselskap. Da det var mottatt bud på eiendommen, ble øvrige eiendeler i eiendomsselskapet utfisjonert. Deretter ble eiendommen solgt ved skattefri avhendelse av aksjene i eiendomsselskapet. Ved å velge fremgangsmåten med salg av aksjer, var aksjegevinsten skattefri for selger etter fritaksmetoden. Høyesterett kom til at grunnvilkåret var oppfylt, men at transaksjonen verken var i strid med formålet med "fritaksmodellen" eller formålet med "reglene om skattefri fisjon av aksjeselskap". Det var dermed ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Vi gjengir fra dommen avsnitt 52 flg.:

"(52) Ved totalvurderingen, som jeg nå går over til, må formålet med flere sentrale skatteregler trekkes inn.

(53) Isolert sett er det naturligvis i strid med formålet med den alminnelige gevinstbeskatningsregelen dersom oljeselskapets gevinst ikke kommer til beskatning. Dette er imidlertid uten interesse fordi reglene i fritaksmetoden nettopp har til hensikt å unnta slike gevinster fra beskatning.

(54) Etter fritaksmodellen unntas som nevnt selskapsaksjonærer fra beskatning av gevinst ved salg av aksjer. Den sentrale begrunnelse for å innføre denne ordningen var å forhindre at aksjeinntekter ble beskattet flere ganger, såkalt kjedebeskatning, se St.meld. nr. 29 (2003-2004) side 105 flg., Innst. S. nr. 232 (2003-2004) side 55, Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) side 52 flg. og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) side 37. I stortingsmeldingen gis på side 108 en nærmere begrunnelse for innføring av fritaksmodellen som har interesse for vår sak:

«Etter departementets syn bør det legges betydelig vekt på å unngå kjedebeskatning av inntekt i eierkjeder med flere norske selskaper. Kjedebeskatning er uheldig fordi det vil favorisere virksomhet som er organisert i flate selskapsstrukturer, fremfor konserner med mange ledd av selskaper. ... Videre medfører kjedebeskatning at kapital til en viss grad blir låst inne i etablerte strukturer, og forhindrer at kapitalen allokeres slik at det samlede overskuddet gjøres størst mulig.

Verdiskapningen i selskapssektoren bekattes når den matrialiserer seg i form av opptjente inntekter for selskapene. Skattefritak for selskapers aksjeinntekter medfører at denne verdiskapningen kan overføres til selskapsaksjonærer uten ytterligere beskatning. Derved forhindres kjedebeskatning, samtidig som kapitalmobiliteten innenfor selskapssektoren bedres sammenlignet med dagens system. Med en fritaksmetode blir aksjeinntekter først beskattet når de tas ut av selskapssektoren, i form av utbytte eller aksjegevinst som tilfaller personlige norske aksjonærer.»

(55) I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) side 55 vises det til vurderingene i stortingsmeldingen.

(56) Jeg har vanskelig for å se at resultatet av den aktuelle transaksjonen er i strid med formålet bak fritaksmodellen slik dette er beskrevet i forarbeidene. Verdiskapningen i eiendomsselskapet er på vanlig måte beskattet i den grad den har materialisert seg i form av opptjente inntekter i dette selskapet. Skattefritaket for gevinsten ved salg av aksjene medfører at verdiskapningen i eiendomsselskapet overføres til oljeselskapet uten ytterligere beskatning. Aksjeinntekten er ikke tatt ut av selskapssektoren, og kjedebeskatning er unngått i tråd med reglenes formål.

(57) Formålet med reglene om skattefritak ved fisjon av aksjeselskap er omtalt blant annet i Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 9 flg. Allerede før skattefritaket ved fisjon av aksjeselskaper ble lovfestet, ble det i praksis godtatt at overføring av eiendeler mellom skattesubjekter ved fusjon og fisjon kunne gjøres uten skattemessige konsekvenser. Dette bygget på en kontinuitetstankegang – eierinteressene, virksomheten og skatteposisjonene videreføres i nye former. På side 28 i proposisjonen heter det:

«Begrunnelsen for at en omorganisering bør kunne gjennomføres med skattemessig kontinuitet, er å ivareta næringslivets behov for å organisere næringsvirksomhet på den til enhver tid mest hensiktsmessige måte ut fra bedriftsøkonomiske vurderinger. Dette er hovedbegrunnelsen for å skjerme slike transaksjoner fra beskatning.»

(58) Det fremheves imidlertid at "[o]morganiseringer som i hovedsak er skattemessig motivert...", ikke bør komme inn under skattefritaket.

(59) Disse forarbeidenes understrekning av betydningen av hensiktsmessig organisering av næringslivet, og ønsket om å komme skattemotiverte omorganiseringer til livs, må etter min mening leses i lys av den senere innførte fritaksmodellen. Blant annet som følge av fritaksmodellen overføres fast eiendom mellom næringslivsaktører ofte ved skattefritt salg av aksjer. Som jeg straks kommer tilbake til, er dette noe lovgiveren er vel klar over og må sies å ha akseptert.

(60) På denne bakgrunn må det konstateres at det i vår sak, sett fra kjøperens side, var godt forretningsmessig begrunnet å overta aksjene i eiendomsselskapet fremfor å kjøpe eiendommen. Også ut fra andre forhold kan det ha vært gunstig for kjøperen å overta et allerede etablert aksjeselskap. Fisjon for å etablere et "rent" selskap var en hensiktsmessig måte å ordne dette. For selgeren var riktignok skattebesparelse det dominerende motiv. Men jeg har vanskelig for å se at dette skulle være tilstrekkelig til å konstatere at skattefritak i vår sak ville vært i strid med formålet bak fritaksregelen for fisjon av aksjeselskap. Slik fritaksmodellen er utformet og begrunnet, er det etter mitt syn generelt ikke noe å innvende mot overføring av eiendom gjennom skattefritt salg av aksjene i et datterselskap hvis eneste eiendel er den faste eiendommen som ønskes solgt. Med dette som utgangspunkt har jeg vanskelig for å se at det skulle stille seg annerledes om denne situasjonen - som i vår sak - oppnås gjennom en fisjon.

(61) Staten legger vesentlig vekt på den tidsmessige nærhet i transaksjonene - særlig at fisjonsbeslutningen først ble tatt etter at salget var avtalt. Etter min oppfatning gir ikke tidsmomentet oljeselskapets handlemåte et illojalt preg. Jeg har allerede konstatert at det ikke kan reises innvendinger mot overdragelse av eiendom i form av skattefritt salg av aksjer i et "single purpose"- selskap, heller ikke om selskapet har fått denne egenskapen etter en fisjon. Det lar seg da vanskelig begrunne at en ellers akseptabel fremgangsmåte skal bli illojal og gjenstand for gjennomskjæring bare fordi fisjonen og salget skjer tilnærmet samtidig.

(62) Mulige tiltak mot skattemotivert valg av transaksjonsform drøftes utførlig i forarbeidene til fritaksmodellen, se blant annet Ot.prp. nr 1 (2004-2005) side 75 flg. Det uttales i proposisjonen blant annet at det kan være grunnlag for gjennomskjæring hvor valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. På den annen side understrekes at aktørene ikke har plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. Det fremholdes blant annet at det er legitimt om et morselskap legger betydelige eiendeler i et datterselskap. Muligheten for å lovfeste en gjennomskjæringsregel for slike situasjoner som i vår sak – realisasjon av aksjer i selskaper som eier fast eiendom mv. – vurderes særskilt på side 77 i proposisjonen. Det nevnes her at blant annet ved salg av fast eiendom "...oppnås det i gevinsttilfellene ekstra store fordeler ved å selge aksjer i selskap som eier formuesobjektet, fremfor å selge selve formuesobjektet".

(63) Forarbeidene etterlater altså ingen tvil om at lovgiveren er meget vel klar over mulighetene for skattemotiverte transaksjonsformer, herunder situasjoner som har klare felles trekk med vår sak. Det konkluderes imidlertid med at det ikke bør innføres en lovfestet gjennomskjæringsregel, se proposisjonen side 79 hvor det heter:

«Departementet fremmer ingen konkrete forslag nå, men vil vurdere behovet løpende, blant annet under hensyntaken til erfaringene fra fritaksmetoden.»

(64) Det synes på det rene at næringslivet har innrettet seg etter fritaksmetoden slik at salg av fast eiendom i atskillig utstrekning skjer ved salg av aksjer. Det heter således i Meld. St. 11 (2010-2011) «Evaluering av skattereformen 2006» side 103:

«Etter departementets syn er det grunn til å anta at fritaksmetoden påvirker hvordan virksomhet struktureres. Fritaksmetoden er trolig en medvirkende årsak til at eiendeler med lav avskrivningssats, for eksempel fast eiendom, i mange tilfeller etableres i egne selskaper.»

(65) I meldingen nevnes også at gjennomskjæringssynspunkter kan være «mer nærliggende» der selskapet omstruktureres i umiddelbar sammenheng med salget, og at transaksjonsformen «i enkelte slike tilfeller» kan «fremstå som hovedsakelig skattemessig motivert og illojal mot målet med skattereglene». Departementet uttaler imidlertid avslutningsvis at det fortsatt ikke vil lovfeste omgåelsesregler, men kan «...ikke utelukke at tiltak vil bli vurdert senere».

(66) I totalvurderingen av om gjennomskjæring skal foretas mener jeg det ikke kan ses bort fra at lovgiveren med åpne øyne har innført et regelverk som innbyr til nettopp den organisasjonsformen og fremgangsmåten som vår sak er et eksempel på. Samtidig har lovgiveren - etter utførlige vurderinger ved to anledninger - avstått fra å lovfeste regler som kunne begrense rekkevidden av skattefritaket dersom det var ønskelig. Ligningsmyndighetene, og domstolene, bør i en slik situasjon etter min oppfatning være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Jeg viser til det jeg tidligere har uttalt om hensynet til forutberegnelige regler på skatterettens område.

(67) Jeg konkluderer etter dette med at det ikke er grunnlag for gjennomskjæring i vår sak."

Den konkrete vurderingen

Skattedirektoratet skal, ta stilling til om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på den skisserte transaksjonsrekke; fisjon av Selskapet med overføring av Virksomheten til et nystiftet selskap og etterfølgende salg av aksjene i dette selskapet.

Det legges til grunn at disposisjonene i foreliggende sak utgjør en naturlig helhet. Transaksjonsrekken vil derfor bli vurdert samlet i forhold til regelen om ulovfestet gjennomskjæring.

Problemstillingen vedrørende gjennomskjæring oppstår fordi forskjellige transaksjonsformer gir ulike skattemessige løsninger. Den skisserte transaksjonsrekken vil medføre at eierne (de personlige aksjonærene) blir realisasjonsbeskattet for gevinst ved salg av aksjene i det utfisjonerte selskapet. Ved salg av Virksomheten og utbetaling av utbytte til aksjonærene, ville Selskapet blitt realisasjonsbeskattet og de personlige aksjonærene utbyttebeskattet etter skatteloven § 10-11. Innsender har opplyst at et salg av Virksomheten ikke er aktuelt av skattemessige hensyn. Det er ikke gitt opplysninger om skattebesparelsen ved at aksjonærene unngår skatt på utbytte, men Skattedirektoratet forstår det slik at dette utgjør en betydelig skattebesparelse.

Det fremgår av innsenders beskrivelse av faktum at transaksjonsrekken med skattefri fisjon, skal benyttes for å skille Virksomheten og Restvirksomheten i Selskapet fra hverandre, slik at eierne kan selge aksjer, i stedet for at Selskapet selger Virksomheten. Innsender har opplyst at formålet med fisjonen er å klargjøre for salg av aksjene i det utfisjonerte selskapet. Vi legger til grunn at samtlige aksjer i det utfisjonerte selskapet skal selges umiddelbart etter fisjonen.

En forutsetning for at regelen om ulovfestet gjennomskjæring skal komme til anvendelse, er at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger fremstår som stridende mot formålet med reglene om skattefri fisjon, å legge de skisserte disposisjoner til grunn for beskatningen.

Det skatterettslige utgangspunktet er at overføring av verdier fra et skattesubjekt til et annet utløser beskatning etter de vanlige regler for realisasjon, utbytte eller uttak. Reglene om skattefri fisjon er unntak fra dette.

Formålet med reglene om skattefri fisjon, er å legge til rette for strukturer som samfunns- og bedriftsøkonomisk er gode, og det er i praksis akseptert en stor grad av skattefri omorganisering når det forretningsmessige formålet er mer eller mindre dominerende. Av Ot.prp. nr. 71 (1995-96) om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper punkt 2.1 (side 9) fremgår bl.a. at det prinsipielle utgangspunktet er at skattereglene ikke skal motvirke rasjonelle omorganiseringer av det selskapsrettslige rammeverket rundt virksomheter. Virksomhetene må kunne finne en organisasjonsstruktur som både bedrifts- og samfunnsøkonomisk er hensiktsmessig og ønskelig. På den annen side gir departementet uttrykk for at den nærmere avgrensningen må skje ut fra praktiske hensyn og for å hindre misbruk. I punkt 2.3.5.1 om gjeldende rett, strekpunktet om ulovfestet gjennomskjæring, fremgår bl.a.:

"For fusjon og fisjon vil den ulovfestede regel innebære at skattefritak og rett til videreføring av skatteposisjoner ikke gjelder dersom formålet med fusjonen eller fisjonen bare er å spare skatt, eller dette skatteformålet er helt dominerende i forhold til andre, forretningsmessige formål. Gjennomskjæringsregelen vil imidlertid vanskelig kunne anvendes i tilfeller hvor omorganiseringen har en viss egenverdi, selv om skattemotivet er enda større."

Formålet med reglene om skattefri fisjon, er omhandlet i Rt. 2014/227, som bl.a. gjaldt fisjon med etterfølgende skattefritt aksjesalg. Høyesterett tolket lovformålet slik at en skattyter kan velge mellom å selge aksjer eller eiendom. Høyesterett la til grunn at transaksjonen ikke var i strid med formålet med "fritaksmodellen" eller formålet med "reglene om skattefri fisjon av aksjeselskap", jf. sitat fra dommen ovenfor.

I foreliggende sak benytter man skattefri fisjon for å komme i posisjon til å avhende virksomhet ved salg av aksjer fra personlige aksjonærer. Skattedirektoratet legger til grunn at lovgiver har vært klar over mulighetene for skattemotiverte transaksjonsformer ved bruk av skattefri fisjon som mellomledd, for å selge aksjer i stedet for virksomhet/innmat. Høyesterett ga i Rt. 2014/227 uttrykk for at ligningsmyndighetene i lignende tilfeller bør være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Vi legger dermed til grunn at skattefri fisjon som mellomledd i foreliggende sak, ligger innenfor de formål og tilpasningsmuligheter fisjonsreglene åpner for.

Skattedirektoratet er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for å anvende regelen om ulovfestet gjennomskjæring på den skisserte transaksjonsrekke.

Konklusjon

Basert på faktum og de forutsetninger som er tatt, vil regelen om ulovfestet gjennomskjæring ikke komme til anvendelse på den skisserte transaksjonsrekke.