Spørsmål om godskrivelse av botid ved ikke-bruk av leilighet på grunn av arbeidsforhold (skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b)

Saksforholdet:

Det legges det til grunn at skattyter kjøpte og flyttet inn i sin leiligheten i Oslo i 1984. I 1990 flyttet han til Nord-Norge og bodde i tjenestebolig. På det tidspunkt han kjøpte leiligheten i Oslo var det ukjent at han kom til å flytte. I de påfølgende år har skattyter bodd i tjenesteboligen. Det har hele tiden vært en forutsetning fra arbeidsgiver at han har bodd i denne. I samme periode har han leid ut leiligheten i Oslo.

Skattyter har nå fått tilbud om å kjøpe tjenesteboligen. Med denne bakgrunn ønsker han å selge leiligheten i Oslo innen kort til. Han er av den oppfatning at det kan gjøres skattefritt, dvs. at han får godskrevet botid på grunn av arbeidsforholdet.

Skattyter har inntil nå forholdt seg til to forskjellige instanser som har gitt han forskjellige svar på den skattemessige løsningen, og ønsker med denne bakgrunn en bindende forhåndsuttalelse.

Skattedirektoratets vurderinger:

Skattedirektoratet skal bemerke at realisasjon av bolig er fritatt for skatteplikt dersom vilkårene i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstavene a og b om bo- og eiertid er oppfylt. Hvis boligen realiseres med tap, innebærer oppfyllelse av de samme regler at et tapsfradrag ikke vil være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4. Lovens krav til minst ett års eiertid forut for at eventuell realisasjon finner sted eller avtales, er oppfylt slik saken nå står, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav a. Spørsmålet i det følgende er hvorvidt skattyter vil ha oppfylt kravet til botid.

I skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b er det en betingelse at eieren må ha brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de siste to år før realisasjonen i sin eiertid. Samme sted fremgår det at når eieren på grunn av sitt arbeid er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Av forarbeidene fremgår det at begrunnelsen for regelen er hensynet til å fremme mobilitet i arbeidsmarkedet.

Av saksforholdet fremgår det at skattyter ikke kjente til brukshindringen, dvs. flytting på grunn av arbeidsforholdet, på tidspunktet han ervervet leiligheten i 1984. Videre foreligger det ikke opplysninger i sakene som tilsier at han burde kjent til denne brukshindringen.

Etter Skattedirektoratets oppfating kvalifiserer også frivillig skifte av jobb som ikke muliggjør bruk av boligen, som brukshindring etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Det tilsier at skattyter oppfyller kravet til brukshindring når han tar jobb i Nord-Norge. Det foreligger ikke opplysninger i saken som tilsier at brukshindringen har opphørt. Det forhold at brukshindringen har vart relativt lenge, som i 11 år i herværende sak, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å konstatere at brukshindringen har opphørt. Det bemerkes imidlertid at på det tidspunkt tjenesteboligen kjøpes og benyttes som egen bolig, bortfaller samtidig retten til å få godskrevet ytterligere botid på grunn av arbeidsforholdet.

Etter Skattedirektoratets oppfatning har skattyter på grunn av sitt arbeidsforhold vært forhindret fra å bruke leiligheten i Oslo slik at han skal godskrives botid i denne perioden etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b annet punktum.

Konklusjon:

Skattyter har på grunn av sitt arbeide i Nord-Norge vært forhindret fra å bruke sin leilighet i Oslo, slik at han skal godskrives botid på grunn av arbeidsforholdet etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b annet punktum. Det tilsier at en eventuell gevinst på leiligheten ikke er skattepliktig og et eventuelt tap er ikke fradragsberettiget.