Spørsmål om korreksjonsinntekt ved utdeling av innbetalt kapital (skatteloven § 10-5)

Selskapet hadde innbetalt overkurs stående på posten overkursfond samt på annen egenkapital. Spørsmålet var om utdeling av den innbetalte overkursen kunne medføre korreksjonsinntekt for selskapet. Skattedirektoratet kom til at det ikke skulle beregnes korreksjonsinntekt da det i denne saken ikke ville oppstå underdekning etter skatteloven  § 10-5 annet ledd.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Eiendom AS (heretter kalt Selskapet) pr. 31. desember 2003 hadde en samlet bokført egenkapital på kr 85 000 000.

Egenkapitalen består av:

Overkursfondet består i sin helhet av innbetalt kapital. Samlet innbetalt kapital i Selskapet er kr 70 000 000. Innbetalt kapital overstiger således bundet egenkapital. Dette skyldes en emisjon i Selskapet som ble foretatt i 1993. Innbetalt overkurs som ikke måtte henføres til reservefondet (jf. § 12-1 nr. 3 i aksjeloven av 1976), ble da henført til selskapets frie fond. Ved ikrafttredelsen av aksjeloven av 1997 var det ikke krav om at innbetalt overkurs klassifisert som frie fond skulle overføres til det nye overkursfondet.

Posten annen egenkapital pr. 31. desember 2003 består av følgende:

Pr. 31. desember 2003 er det i Selskapet positive (skatteøkende) midlertidige forskjeller på kr 10 000 000. I tillegg foreligger det en negativ (skattereduserende) midlertidig forskjell på kr 50 000. Sistnevnte er en avsetning som ikke medtas i grunnlaget for beregning av utsatt  skatt.

Aksjene i Selskapet er tegnet på ulike tidspunkter, til ulik kurs, hvilket blant annet henger sammen med Selskapets verdiutvikling. Innbetalt kapital fordeler seg derfor ikke likt på alle aksjene i Selskapet. 

Selskapet planlegger å utbetale til aksjonærene hele overkursfondet, og den delen av annen egenkapital som er innbetalt kapital, til selskapets aksjonærer. Samlet utdeling blir da kr 65 000 000.

Innsender anfører at etter aksjelovens regler kan en slik tilbakebetaling skje etter kreditorvarsel. Ettersom lovens utgangspunkt er at alle aksjer i selskapet har lik rett, må utdelingsbeløpet fordeles i forhold til aksjeinnehav. 

Etter utbetalingen vil annen egenkapital være på kr 15 000 000. Dette tallet er høyere enn egenkapitalandelen av de skatteøkende midlertidige forskjellene. Egenkapitalandelen av de skatteøkende midlertidige forskjellene er: 10 000 000 x 0,72 = 7 200 000. Aksjekapitalen vil være uendret etter utdeling og overkursfondet vil være utdelt i sin helhet.

Fordi det er forskjellig hvor mye aksjonærene har innbetalt av overkurs på sine aksjer, vil et beløp på kr 30 000 000 skattemessig anses som utbytte.

Spørsmålet er om utdelingen fra overkursfondet og annen egenkapital medfører at det kan påløpe korreksjonsskatt for Selskapet, herunder hvordan utdelingen skal gjennomføres for å være selskapsrettslig korrekt.

Dersom Skattedirektoratet skulle være av den oppfatning at det skal beregnes korreksjonsinntekt, ønsker innsender belyst hvor stor korreksjonsinntekten blir.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om det påløper korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 når det skjer en tilbakebetaling av innbetalt kapital på selskapsnivå som delvis klassifiseres som utbytte på aksjonærnivå. Dersom Skattedirektoratet kommer til at utdelingen utløser korreksjonsinntekt, oppstår spørsmålet om størrelsen på korreksjonsinntekten. Skattedirektoratet skal ikke ta stilling til den skattemessige behandlingen på aksjonærenes hånd.

Skattedirektoratet legger i det følgende til grunn, som en forutsetning, at de opplysninger innsender har gitt om hva som blir å anse som innbetalt kapital og utbytte på aksjonærenes hender ved utdelingen er riktige. Det samme gjelder opplysningene om innbetalt kapital på Selskapets hånd og fordelingen mellom aksjekapital, overkurs og annen egenkapital. Det forutsettes også at man med innskutt kapital mener innbetalt kapital, og at denne kapitalen er i behold i selskapet. Disse opplysningene må som sedvanlig kunne sannsynliggjøres overfor det lokale likningskontor.

Det legges videre til grunn at tilbakebetalingen blir gjennomført korrekt i henhold til selskapsrettslige regler. Spørsmålet som reiser seg her er hvilken fremgangsmåte som selskapsrettslig må benyttes for at utdelingen skal være lovlig. Når det gjelder utdeling fra overkursfondet viser vi til Ot. prp. nr. 1 (1996-97) s. 12. Det fremgår her at utdeling fra overkursfondet ikke kan gjennomføres direkte, men at slik tilbakebetaling av innskutt kapital må gjennomføres etter reglene om kapitalnedsettelse eller via fondsemisjon.

For å foreta en utdeling av innbetalt kapital som lovlig er ført på annen egenkapital, må Selskapet i tråd med reglene i aksjeloven kapittel 10 først gjennomføre en fondsemisjon med oppskrivning av aksjekapitalen eller overkurs, for deretter å foreta nedskrivning etter kapittel 12.

Skattedirektoratet skal deretter se nærmere på den skatterettslige problemstillingen.

Skatteloven § 10-5 punkt 1-3 lyder:

(1) Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling.

(2) Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret  er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til differansen mellom positive og negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket en beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt. Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt for vedkommende regnskapsår.

(3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdekningen skyldes at

1. det er avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør, eller
2. det gis konsernbidrag som overstiger årets alminnelige inntekt, eller
3. det i løpet av inntektsåret er utdelt utbytte, jf. § 10-11, som overstiger fjorårets avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige del av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ved nedsettelse av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 10-37 annet ledd.

Reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5 (tidligere selskapsskatteloven av 1991 § 1-6 nr. 1 til 6) ble gitt ved endringslov 18. november 1994 nr. 60. Det fremgår av forarbeidene, jf. Ot. prp. nr. 82 (1993-94) og Innst. O. nr. 77 (1993-94), at reglene ble innført for å unngå at det deles ut utbytte, uten at inntekten som ligger til grunn for utdelingen er beskattet på selskapets hånd.

Etter lovens ordlyd er det et vilkår at det oppstår en ”underdekning” og at denne underdekningen skyldes utdeling av utbytte eller at det gis konsernbidrag.

Etter bestemmelsen foreligger underdekning når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller.

Innsender opplyser imidlertid at Selskapet beholder egenkapital tilsvarende innbetalt aksjekapital og overkurs, samt det som er nødvendig for å dekke opp for egenkapitalandelen av de netto skatteøkende midlertidige forskjeller. I denne saken oppstår det derfor ikke en underdekning etter skatteloven § 10-5 ved årsoppgjøret 31.12.

Direktoratet konkluderer på denne bakgrunn med at den skisserte utdeling ikke utløser korreksjonsinntekt på Selskapets hånd.

På bakgrunn av vår konklusjon er det ikke aktuelt å drøfte innsenders øvrige spørsmål.

Konklusjon

Den skisserte utdeling av innbetalt overkurs i Selskapet gir, under ovennevnte forutsetninger, ikke grunnlag for å beregne korreksjonsinntekt i selskapet, jf. skatteloven § 10-5 tredje ledd.