Saken gjaldt en planlagt insentivordning hvor de ansatte i Selskapet ASA etter en overskuddsdeling mellom selskaper i konsernet, skulle få tildelt andeler i verdipapirfond. Andelshaverne vil ikke ha rett til å innløse andelene før arbeidsforholdet til Selskapet ASA opphører,  eller før andelshaverne fyller 60 år. Ved andelshavers død før fylte 60 år har arvingene plikt til å innløse avdødes andeler i kontanter. Det skulle ikke deles ut utbytte fra fondet og andelshaverne vil ikke ha rett til å overdra eller pantsette andelene før innløsningstidspunktet inntrer. Direktoratet la til grunn at den ansattes erverv av eierandel i verdipapirfondet var en naturalytelse som skulle tidfestes på det tidspunkt den ansatte erverver andel i fondet og at verdiøkning på fondsandelen skulle klassifiseres som fordel vunnet ved kapital. Arbeidsgiveravgiftsplikten skulle tidfestes samtidig med tidfestingen av fordelen for ansatte og verdiøkning på andelene skulle ikke inn i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen fra advokat NN (Innsender), legges det til grunn at det norske Selskapet ASA er datterselskap av Selskapet LTD som driver internasjonal virksomhet.

Innsender opplyser at ansatte i de ulike deler av det internasjonale konsernet i de senere år har blitt tilgodesett med en del av konsernets overskudd i forbindelse med regnskapsavleggelsen for det enkelte år. I England og Tyskland har de årlige utbetalinger fra selskapet til de lokalt ansatte blitt kanalisert gjennom stiftelser, som i henhold til sine vedtekter plasserer tildelte midler i verdipapirer (hovedsakelig aksjer i konsernselskaper). Utbetaling til de ansatte skjer ved fratreden, alternativt ved en bestemt oppnådd alder. Ansatte i Norge har derimot fått utbetalt sin del av de tildelte overskuddsmidlene som ordinær lønn. Selskapet ASA ønsker nå å utarbeide en insentivordning som i større grad ivaretar insentivelementet i arbeidsforholdet. Selskapet ASA har vært i kontakt med Kredittilsynet for å undersøke muligheten for å etablere et verdipapirfond i forbindelse med en slik insentivordning, og har fått bekreftelse på at dette vil være mulig. Det kan derfor legges til grunn at insentivordningen vil være lovlig i henhold til verdipapirretten.

Den planlagte insentivordningen går i følge Innsender ut på at det vil bli opprettet et verdipapirfond, Selskapet ASA Norge Arbeidstakerfond (heretter benevnt Fondet). Utkast til vedtekter for Fondet er vedlagt saken.

Kretsen av andelshavere i Fondet vil være begrenset til ansatte i Selskapet ASA og andre konsernansatte i Norge som ikke inngår i konsernets overskuddsdeling i et annet land (heretter benevnt de Ansatte). De Ansatte vil imidlertid ikke kunne tegne andeler i Fondet direkte, slik at Selskapet LTD vil tegne andelene på vegne av de Ansatte.

Fondet vil bli tilført midler fra Selskapet LTD, basert på årlige vedtak om overskuddsdeling. Styret i Selskapet LTD bestemmer om Fondet skal tilføres kapital, samt størrelsen på dette kapitalinnskuddet. Fondsandelene vil deretter bli godskrevet de enkelte ansatte som deres andel av tildelte verdier.

Fondet skal forvaltes av Fondsforvaltningsselskapet Norge AS. Registrering av andelseiere skjer ved innføring i andelseierregister som føres av Fondsforvaltningsselskapet Norge AS. Det vil ikke utstedes andelsbrev, men andelseierne vil få elektronisk bekreftelse på at deres andelsrett i Fondet er registrert.

Fondets investeringsprofil fremgår av Fondets vedtekter, og denne profilen er fastsatt i dialog med de Ansattes representanter. Videre vil det bli opprettet et rådgivende organ (heretter benevnt Rådet). Utkast til vedtekter for rådgivende organ overfor Fondet er vedlagt saken.   Rådet vil bestå av 5 medlemmer, hvorav 3 oppnevnes av de Ansattes tillitsvalgte og 2 oppnevnes av styret i Selskapet ASA. Rådets oppgaver vil være å fremme forslag til endring av vedtekter (herunder investeringsprofil) forut for behandling i verdipapirfondets lovbestemte organer, samt føre tilsyn med andelseiernes interesser i Fondet. Rådet vil videre treffe beslutning om endring av reglementet for tildeling av andeler i Fondet.

Rådet treffer sine beslutninger i møte ved simpelt flertall, og er vedtaksført når minst 3 medlemmer er til stede, forutsatt at 2 av de tilstedeværende er oppnevnt av de Ansattes tillitsvalgte.

Berettiget til andeler i Fondet er i følge Innsender alle fast ansatte i et norskregistrert selskap i konsernet, herunder Selskapet ASA. Det følger imidlertid av tildelingsreglementet at det vil være visse begrensninger i forhold til ansatte med redusert stilling, permisjon eller langtidssykemelding og lignende. Utkast til reglement for tildeling av andeler i Fondet er lagt ved.

Ordningen vil være obligatorisk for de Ansatte i den forstand at de Ansatte ikke gis mulighet til å velge en annen form for utbetaling av bonus. På bakgrunn av gjeldende oversikt over antall konsern-ansatte i Norge vil antall andelshavere i Fondet kunne utgjøre ca. 4 000 personer.

Det vil i følge Innsender ikke utdeles utbytte fra Fondet til andelshaverne, og andelshaverne vil ikke ha rett til å overdra eller pantsette andelene før innløsningstidspunktet inntrer.

Andelshaverne vil ikke ha rett til å innløse andelene før arbeidsforholdet til Selskapet ASA opphører eller før andelshaverne fyller 60 år. Ved arbeidsforholdets opphør vil andelshaverne dessuten ha plikt til å få andelen innløst. Dersom den Ansatte avgår ved døden før fylte 60 år, har arvingene plikt til å innløse avdødes andeler i kontanter. Innløsning ved fylte 60 år skal skje til andelsverdien i følge første kursberegning av Fondets portefølje etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet. Innløsning ved avslutning av arbeidsforholdet i Selskapet ASA skal skje til andelsverdien i følge kursberegning på avtalt fratredelsesdato.

I retts- og administrativ praksis er det i følge Innsender lagt til grunn at arbeidsgivers tilskudd til et sparefond for ansatte under visse forutsetninger ikke skal beskattes på den ansattes hånd før de ansatte får innløst andelene i fondet.

I rettspraksis kommer synspunktet særlig til uttrykk i Schlumberger-dommen fra Stavanger byrett (Utv. 1985 side 491), og McKinsey-dommen fra Borgarting lagmannsrett (Utv. 2002 side 1389). I begge de nevnte dommene var det tale om en insentivordning som var obligatorisk og automatisk for de ansatte. Hvert år gjorde arbeidsgiverselskapet innskudd i et fond, der størrelsen på innskuddet kunne variere med selskapets resultat vedkommende år. Hver enkelt ansatt hadde en egen konto i fondet, og kunne hvert år selv velge blant på forhånd fastsatte fond hvor innskuddet skulle plasseres. Ved opphør av arbeidsforholdet fikk den ansatte utbetalt innestående på sin konto. De ansatte hadde ingen rett til å ta ut midler fra kontoen eller pantsette innskuddet før utbetalingen.

I Schlumberger-dommen ble det i følge Innsender tatt direkte stilling til spørsmålet om tidspunktet for beskatning, mens i McKinsey-saken var det enighet mellom partene om at synspunktet fra Schlumberger-saken skulle legges til grunn. Sakene bygger på en forutsetning om at arbeidstaker har innvunnet en fordel på tidspunktet for arbeidsgivers innbetaling. Når beskatningen likevel utsettes til midlene blir utbetalt, bygger det på et synspunkt om at så lenge arbeidstaker ikke har mulighet til å få rådighet over midlene, skal inntekten tidfestes i henhold til kontantprinsippet. Inntekten skal altså ikke skattlegges før arbeidstaker får rådighet over de midlene som kan benyttes til betaling av skatten. Synspunktet er også kommet til uttrykk i Finansdepartementets uttalelse i Utv. 1995 side 471, og forutsettes i en uttalelse fra Skattedirektoratet i Utv. 2003 side 1196.

Det følger altså av kontantprinsippet i skatteloven § 14-3 at lønnsmottakere ikke skal beskattes før de får rådighet over den skattepliktige fordelen. I henhold til den planlagte insentivordningen for de norske konsernansatte vil de Ansatte ikke kunne innløse andelene før arbeidsforholdets opphør eller før en bestemt alder nås. Det vil ikke bli utbetalt utbytte på andelene før dette tidspunktet. De Ansatte vil ikke kunne pantsette andelene og ordningen vil være tvungen ved at de Ansatte ikke kan velge å få utbetalt bonusen på annen måte. Etter Innsenders oppfatning følger det derfor av skatteloven § 14-3, jf. retts- og administrativ praksis at den skattepliktige fordelen insentivordningen innebærer for de norske konsernansatte, ikke skal tidfestes før tidspunktet for innløsning av andelene i Fondet. De Ansatte skal således ikke betale skatt før andelene i Fondet innløses.

Temaet i McKinsey-dommen var i følge Innsender om beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften skulle settes til de ansattes andel av akkumulert innskudd i trusten, eller om også avkastningen på innskuddet skulle regnes med. Retten tok derfor stilling til om avkastningen skulle anses som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt, og formulerte problemstillingen som et spørsmål “om det er slik sammenheng mellom den ansattes arbeid i McKinsey og avkastningen fra fondsinvesteringene at det er naturlig å si at avkastningen er vunnet ved arbeid”.

Retten la vekt på at det ikke var noen sammenheng mellom den ansattes arbeidsinnsats og eventuell avkastning i fondet. Trusten var et selvstendig rettsubjekt og det hadde ikke betydning for virksomheten i McKinsey hvordan innskuddene i trusten ble plassert. McKinsey hadde gitt fra seg pengene med endelig virkning, og hadde ingen innflytelse på hvordan pengene ble plassert. Den ansatte hadde risikoen for sine valg i forbindelse med plasseringen av sine innskudd i fond og eventuell avkastning var således alene et resultat av hans egne valg.

På den bakgrunn kom retten til at det ikke var en så nær sammenheng mellom arbeidsforholdet og avkastningen at det var naturlig å si at man sto overfor en fordel vunnet ved arbeid.

Heller ikke under den foreslåtte insentivordningen for de Ansatte i Selskapet ASA vil det være noen sammenheng mellom arbeidsinnsats og eventuell avkastning på innskuddene i Fondet. Fondet er et selvstendig rettssubjekt, og Selskapet LTD har gitt endelig avkall på midlene i det de overføres til Fondet. De Ansatte vil ha innflytelse på plasseringen av midlene i Fondet gjennom representanter i Rådet som vil fremme forslag til endringer i Fondets vedtekter, herunder investeringsprofil. Det er den Ansatte som har risikoen for at Fondets investeringer kaster av seg. Hvis Fondets plasseringer viser seg å være tapsbringende, vil innskuddet være helt eller delvis tapt for den Ansatte. Dersom de Ansatte må betale skatt på de akkumulerte innskudd i Fondet, selv om innskuddene i ettertid helt eller delvis går tapt, risikerer de Ansatte å måtte betale skatt av arbeidsinntekt på et høyere beløp enn det de får utbetalt. Investeringen i Fondet skjer altså utelukkende for de Ansattes risiko.

Etter Innsenderes oppfatning må således eventuell gevinst på de Ansattes andeler i Fondet anses som kapitalinntekt.

På grunnlag av overstående ber Innsender om en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om følgende forhold:

1. At skattepliktig fordel for den Ansatte NN i forbindelse med insentivordningen skal tidfestes ved tidspunktet for realisasjon av hans fondsandel.
2. At eventuell verdistigning på den Ansatte NNs fondsandel skal beskattes som kapitalgevinst ved realisasjon.
3. At eventuell verdistigning som Ansatte i Selskapet ASA opptjener i forbindelse med insentivordningen ikke inngår i grunnlaget for Selskapet ASAs arbeidsgiveravgiftsplikt.
4. At Selskapet ASAs arbeidsgiveravgiftsplikt i forbindelse med at Ansatte i Selskapet ASA deltar i insentivordningen, skal tidfestes ved tidspunktet for de Ansatte realisasjon av fondsandelene.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal først ta stilling til på hvilket tidspunkt den Ansatte NN (Skattyter), skal beskattes for fordel i forbindelse med den skisserte insentivordning samt hvorvidt verdistigningen på fondsandelen skal beskattes som kapitalgevinst eller arbeidsinntekt ved innløsning.

Deretter skal Skattedirektoratet vurdere på hvilket tidspunkt arbeidsgiveravgiftsplikten skal tidfestes og om en eventuell verdistigning som opptjenes inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

Det følger av skatteloven § 14-3 første ledd at arbeidsinntekt skal:

”…tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt.”

Som arbeidsinntekt i form av naturalytelse regnes etter skatteloven § 5-12 første ledd:

”..enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.

Det er opplyst at andelene i Fondet, som forutsettes å være en selvstendig formuesmasse og et eget rettsubjekt i henhold til verdipapirfondloven § 1-2 nr. 1, skal tegnes av Selskapet LTD på vegne av de Ansatte, at andelene skal registreres i andelseierregisteret og at de Ansatte får elektronisk bekreftelse på eierforholdet. Det er videre opplyst at Selskapet LTD ved overføringen til Fondet gir endelig avkall på de overførte midler.

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at Skattyter erverver eierandel i verdipapirfondet. Fordelen er en naturalytelse som omfattes av ordlyden i § 5-12 første ledd. Skattyter vil etter overføringen til verdipapirfondet ikke lenger ha noen fordring mot arbeidsgiver. Ytelsen skal etter skatteloven § 14-3 første ledd anses erlagt og dermed tidfestes på det tidspunkt Skattyter erverver andelen i fondet.

Skattedirektoratet går så over til spørsmålet om en eventuell verdistigning på fondsandelen skal klassifiseres og beskattes som kapitalgevinst eller arbeidsinntekt ved innløsning.

Spørsmålet er om det er en så nær sammenheng mellom Skattyters arbeid i Selskapet ASA og avkastningen på fondsandelene at det er naturlig å si at avkastningen er vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10.

Et lignende spørsmål var oppe i Høyesterettsdom inntatt i Utv. 2000 s. 993, Egelandsdal (Kruse Smith) – dommen. Saken gjaldt spørsmål om gevinst på aksjer som arbeidstakere har ervervet i det arbeidsgivende selskap, kunne beskattes etter dagjeldende skattelov av 1911 § 42 første ledd som fordel vunnet ved arbeid eller om aksjegevinst var skattefri etter dagjeldende aksjegevinstskattelov). Førstvoterende uttaler på side 1003:

”Dersom en arbeidstaker erverver en aksje fra arbeidsgiver til underkurs, vil differansen mellom aksjens verdi og den pris arbeidstakeren har betalt, være en fordel vunnet ved arbeid som kan beskattes etter § 42 første ledd, mens spørsmålet om arbeidstakeren kan beskattes for senere verdistigning på aksjen, må avgjøres ut fra de regler som gjelder for beskatning av aksjegevinster. Begrunnelsen for dette er at den fordel som arbeidstakeren ved erverv av aksjer til underpris får som følge av arbeidsforholdet, er det aksjen ved ervervet måtte være mer verdt enn det han har betalt for den. Den fordel som ligger i at aksjen senere stiger i verdi, er ikke knyttet til arbeidsforholdet, men eiendomsretten til aksjen”.

Høyesterett sluttet seg i saken til statens syn om at spørsmålet om det knyttet seg risiko til aksjeervervet var relevant ved klassifiseringen av verdistigningen. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett at de aktuelle ansatte hos Kruse Smith hadde utsatt seg for risiko for tap på aksjene og at de derfor hadde utsatt seg for samme risiko som aksjonærer flest. Skattyter vil ha tilsvarende risiko for tap på sin verdipapirfondsandel.

Lagmannsrettsdom inntatt i Utv. 2002 s. 1389 (McKinsey & Company Inc. Norway) gjaldt bl.a. spørsmål om det skulle betales arbeidsgiveravgift av verdistigning de ansatte hadde hatt på investering i et tvungent ansattefond. Her la retten bl.a. vekt på at det ikke var noen direkte eller indirekte sammenheng mellom det arbeid den enkelte ansatte gjorde i McKinsey og avkastningen på investeringen. Videre ble det lagt vekt på at det var den ansatte som bestemte hvilke fond han ville plassere sine penger i og som dermed hadde risikoen for sine valg. Fondene dekket for øvrig det samme området som fond ellers, og det ble ikke gitt særfordeler til ansatte. På denne bakgrunn kom retten til at det ikke var så nær sammenheng mellom arbeidsforholdet og avkastningen at det var naturlig å si at en sto overfor en fordel vunnet ved arbeid. Avkastningen fremsto etter rettens syn som en fordel vunnet ved kapital, dvs. en følge av eiendomsretten til fondsandeler.

Skattedirektoratet kan ikke se at det vil være noen slik type sammenheng mellom Skattyters arbeidsforhold og en eventuell verdiøkning på fondsandelen at det er naturlig å se den som fordel vunnet ved arbeid. Dette gjelder selv om fondet etter det som er opplyst hovedsakelig vil ha midlene plassert i aksjer i konsernselskaper. Det følger av premissene for de nevnte dommer at avkastning anses som en følge av Skattyters eiendomsrett til fondsandelene og derfor også som fordel vunnet ved kapital, jf. skatteloven § 5-20 første ledd.

Skattedirektoratet går så over til spørsmålet om på hvilket tidspunkt arbeidsgiveravgiftsplikten inntrer for fordelen ved den skisserte insentivordning.

Det følger av folketrygdloven § 23-2 første ledd at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Av bestemmelsens tredje ledd følger at naturalytelser inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift i den utstrekning de skal medtas ved beregningen av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven §§ 5 og 6, jf. forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser mv. I forskriften § 1-1 fremgår det at skattepliktig naturalytelse som er godtgjørelse for arbeid skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk med mindre noe annet følger av forskriften. Etter § 3 i forskrift av 2. desember 1997 nr. 1385 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden skal arbeidsgiveravgift beregnes i samme periode som ytelsen er gjenstand for forskuddstrekk. I forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser mv.  § 4-4 fremgår for naturalytelser som skal verdsettes av arbeidsgiveren at de skal:

”medregnes ved trekkberegningen på det tidspunkt ytelsen gis eller på det tidligere tidspunktet da det oppstår adgang for arbeidstakeren til å motta ytelsen. …”

Som det fremgår over har direktoratet kommet til at ytelsen er gitt ved Ansattes erverv av andel i verdipapirfondet. Arbeidsgiveravgiften skal etter forskriften § 4-4 beregnes i samme periode.

Skattedirektoratet skal avslutningsvis ta stilling til om en eventuell verdistigning som Ansatte opptjener på fondsandelen inngår i grunnlaget for Selskapet ASA arbeidsgiveravgiftsplikt.

Som det fremgår over har Skattedirektoratet lagt til grunn at det ikke er noen sammenheng mellom Skattyters arbeidsforhold og avkastningen i fondet. Dette antas å gjelde tilsvarende for de øvrige ansatte i Selskapet ASA og verdistigningen anses da ikke som fordel vunnet ved arbeid, men som fordel vunnet ved kapital, jf. skatteloven § 5-20 første ledd. Verdistigning som Ansatte opptjener i forbindelse med insentivordningen inngår dermed ikke i grunnlaget for Selskapet ASAs arbeidsgiveravgiftsplikt etter folketrygdloven § 23-2.

Konklusjon

Skattepliktig fordel for den Ansatte NN skal tidfestes til det tidspunkt han erverver andel i Fondet, jf. § 14-2 første ledd, jf. skatteloven § 14-3 første ledd.

En eventuell verdistigning på den Ansatte NNs fondsandel i Fondet skal beskattes som kapitalgevinst ved realisasjon, jf. skatteloven § 5-20 første ledd og skatteloven §§ 10-30 til 10-37.

Selskapet ASAs arbeidsgiveravgiftsplikt inntrer på det tidspunkt Ansatte erverver andeler i Fondet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og tredje ledd, forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser § 1-1 og § 4-4 og forskrift av 2. desember 1997 nr. 1385 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 3.

Verdistigning som Ansatte opptjener i Fondet inngår ikke i grunnlaget for Selskapet ASAs arbeidsgiveravgiftsplikt etter folketrygdloven § 23-2.