Vurdering av om parkeringsselskap kan anses som en skattefri institusjon (skatteloven § 2-32 første ledd)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at kommune A i oktober 2002 vedtok å opprette et kommunalt aksjeselskap, Parkering AS (heretter kalt selskapet). Formålet med selskapet er å bygge og drive parkeringsanlegg, forbedre trafikkmiljøet og utvikle sentrumsmiljøet i by B. Tilbakeføring av trafikk/parkeringsareal til gangareal, og istandsetting av offentlige møteplasser er nevnt som eksempler.

Innsender viser til at dette er generell samfunnsmessig tilrettelegging som ikke er rettet mot noen spesielt, men vil være til fordel for regionsenteret generelt og gjøre sentrum mer trivelig for folk flest. Utviklingen skal skje i nært samarbeid med grunneiere og brukere av sentrum, og innsender anfører at selskapet skal drive parkeringsplassene på bakgrunn av en samlet plan.

Selskapet skal ivareta kommunens politiske mål om trafikksikring, miljø, tilgjengelighet og redusert bilbruk i sentrale områder. Innsender viser til at dette er allmenn tilrettelegging av infrastruktur i kommunesenteret/regionen som kommunen selv ellers måtte ta seg av.

I utkast til vedtekter er det uttalt følgende om formålet:

"Selskapet har ikkje erverv til formål og skal stå for utbygging og drift av parkeringsanlegg i kommune [A] og medverka til å redusera trafikkbelastninga i sentrumsområdet og til å utvikle gode tilbod for gåande og syklande. Selskapet skal medverka til istandsetting, tilsyn, vedlikehald og utvikling av [sentrum av by B] som regionsenter. Selskapet skal utføra kommunen sine oppgåver etter Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Etter avtale kan [A] parkering AS også ta seg av drift av private parkeringsanlegg. Selskapet skal disponera kommunen sine frikjøpsmidlar i samsvar med kommunen sine retningslinjer."

Ovennevnte frikjøpsmidler er innbetalt i samsvar med § 69 i plan- og bygningsloven, og kan bare brukes til bygging av parkeringsanlegg.

Selskapet skal drive parkeringsordningene etter forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (fastsatt med hjemmel i vegtrafikkloven og forvaltningsloven § 28), og stå for kommunen sine oppgaver etter forskriften. Etter nevnte forskrift § 2 kan selskapet også drive parkeringsordning på innleid privat areal. Det er allerede inngått avtaler mellom grunneierne og kommune A om leie av privat areal. Det følger videre av forskriften § 3 at håndheving av ordningen med parkeringsgebyr mv. eventuelt kan overføres til et kommunalt eid aksjeselskap. Innsender viser for øvrig til at en utskillelse av parkeringsoppgavene fra den kommunale økonomien vil være med på å synliggjøre at inntektene fra parkeringsordningen skal gå tilbake til videreutvikling av sentrum i by B som regionsenter.

Inntekt fra avgifter, gebyr mv. skal føres tilbake til forbedring av parkeringsordningen og til å utvikle sentrum. Det fremgår videre av forslag til vedtekter at kommunen, som eneste eier, ikke skal kunne ta ut utbytte. Ved oppløsning av selskapet skal overskudd og formue benyttes til utvikling og tilrettelegging av by B som regionsenter.

Innsender viser videre til at Parkering AS skal drive parkeringsordningen innenfor sentrumsområdet i by B, og ikke i konkurranse med andre aktører.

Det er vist til at kommunene X og Y har organisert parkeringsoppgavene i kommunalt eide aksjeselskap som anses skattefrie. De nevnte selskapene har tilnærmet identiske formålsbestemmelser og oppgaver som Parkering AS. Innsender antar på bakgrunn av ovennevnte at Parkering AS må anses som en skattefri institusjon etter skattelovens regler, og ber om en bindende forhåndsuttalelse som avklarer spørsmålet.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om Parkering AS som er under planlegging, vil være fritatt for beskatning.

Skattedirektoratet vil først ta stilling til om skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c kommer til anvendelse dersom aktiviteten legges i et aksjeselskap eiet av kommunen. Bestemmelsen lyder:

"Fritatt for skatteplikt er …….fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger av § 2-5."

Slik det fremgår av ordlyden, er det kommunen som subjekt som er fritatt for skatteplikt. Bestemmelsen omfatter ikke aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar, selv om aksjene eller andelene eies av kommunen. Skattedirektoratet er derfor av den oppfatning at dersom aktiviteten overføres til et aksjeselskap eiet av kommunen, vil aksjeselskapet ikke kunne anses skattefritt etter § 2-30 første ledd bokstav c.

Neste spørsmål er om aksjeselskapet vil bli skattefritt med hjemmel i skatteloven § 2-32 første ledd. Det følger av bestemmelsen at "…..selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt".

Skattedirektoratet viser til at valg av organisasjonsform ved vurdering av skatteloven § 2-32 første ledd, i utgangspunktet er av mindre betydning for spørsmålet om skattefrihet, jf. ordlyden i bestemmelsen som omfatter både aksjeselskaper og innretninger (stiftelser). Finansdepartementet har i en uttalelse inntatt i Utv. 1997 s. 1284, uttalt følgende: "At virksomheten er organisert i et aksjeselskap, som er en vanlig selskapsform ved utøvelse av næringsvirksomhet, er uten selvstendig betydning for bedømmelsen". På den annen side la Høyesterett i NKS-dommen, inntatt i Utv. 1985 s. 527, nettopp vekt på det moment at forlaget var omdannet fra aksjeselskap til stiftelse.

Etter skatteloven § 2-32 første ledd er vurderingstemaet om aksjeselskapet har erverv til formål. Den økonomiske virksomhet som skjer innenfor rammen av et ikke-ervervsmessig formål, skal være fritatt for formues- og inntektsskatt.

Høyesterett har i Veritas II-dommen, inntatt i Utv.1991 s. 941, uttalt at det er institusjonens samlede virksomhet som skal være avgjørende. Avgjørelsen beror på en konkret vurdering hvor mange momenter vil være av betydning.

Det fremgår av utkast til vedtekter at Parkering AS skal stå for bygging og drift av parkeringsanlegg i kommune A, og medvirke til å redusere trafikkbelastningen i sentrumsområdet og til å utvikle gode tilbud for gående og syklende. Selskapet skal ivareta kommunens oppgaver etter forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Selskapet skal videre medvirke til istandsetting, tilsyn, vedlikehold og utvikling av by B som regionsenter.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at arbeidet for redusert trafikkbelastning i sentrum av by B, samt utvikling av gode tilbud til fotgjengere og syklister isolert sett kan anses som ikke-ervervsmessige formål. De nevnte oppgaver, samt utarbeidelse av en samlet trafikkplan, kan sies å være oppgaver som typisk ivaretas av offentlige organer, noe som også trekker i retning av ikke-ervervsmessig formål. Bygging og drift av parkeringsanlegg i kommune A kan dels sies å ivareta offentlige oppgaver ved at behov for parkeringsplasser tilfredsstilles. Imidlertid vil utbygging av parkeringsplasser i sentrum også kunne tilfredsstille generelle handels- og næringsinteresser.

Skattedirektoratet vil vise til at likebehandling av kommunale og private aktører er et relevant moment ved vurdering av skattefrihet etter skatteloven § 2-32 første ledd, jf. Høyesteretts uttalelser i Veritas II-dommen, inntatt i Utv. 1991 s. 941.

Det kommunalt eide selskapets innkreving av gebyr etter forskrift om offentlige parkeringsregulering og parkeringsgebyr innebærer at selskapet får inntekter av den kommunale håndhevingen. Det er opplyst at inntekter fra avgifter, gebyr mv. skal tilbakeføres til forbedring av parkeringsformål og til å utvikle sentrum. Selv om ikke selskapet har et uttalt formål om å gå med økonomisk overskudd, legger direktoratet til grunn at selskapet vil kunne gå med overskudd og at overskuddet vil anvendes som nevnt. Generering av overskudd over tid trekker i retning av at selskapet har erverv til formål.

Det er opplyst at det ikke skal deles ut utbytte til aksjonæren (kommune A). Ved en eventuell oppløsning av selskapet skal overskudd og formue benyttes til utvikling og tilrettelegging av by B som regionsenter. En disponering av overskuddet som nevnt, er ikke tilstrekkelig til at man kan anse selskapet for ikke å ha erverv til formål.

Etter en samlet vurdering finner Skattedirektoratet at selskapet vil drive virksomhet med erverv til formål, og dermed ikke kan anses som en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32 første ledd.

Konklusjon

Parkering AS, som vurderes etablert, anses ikke som en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32 første ledd. Aksjeselskapet vil heller ikke være fritatt for beskatning etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c.