Saksforholdet

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at  skattyter, vurderer å kjøpe en båt til ca. NOK 1 000 000 inkl. mva. Selger av båten vil være X AS. Skattyter planlegger å leie ut båten, og utleien skal formidles gjennom Y AS, et datterselskap av X AS som er under stiftelse (Y AS er heretter kalt charterselskapet).

Chartervirksomheten vil være rettet mot private og bedrifter innen det norske og det europeiske markedet. Etter det opplyste driver flere aktører på det norske markedet med tilsvarende utleievirksomhet som den som er under planlegging/etablering hos charterselskapet.

Charterselskapet planlegger en omfattende markedsføring av chartervirksomheten og bærer selv kostnadene for denne.

Skattyter forplikter seg til å leie ut båten for hele sesongen, dvs. i perioden 1. mars til 20. oktober. Han har i løpet av sesongen rett til selv å disponere båten i en på forhånd fastsatt 14 dagers periode. Utover denne perioden, er det utleier som disponerer båten, og eier har kun rett til å benytte sin egen båt, eventuelt en annen utleiebåt, dersom den er ledig.

Båten har i hele utleieperioden båtplass hos X AS. Båten vil resten av året oppbevares hos charterselskapet X AS eller et annet egnet sted. Klargjøring før sesongen er eiers ansvar, men kan om ønskelig utføres av charterselskapet. Oppbevaring og klargjøringskostnader betales av eier. Båten vil også være forsikret av eier.

Skattyter skal motta 58 % av oppnådde leieinntekter, dvs. ca. kr 100 000 per sesong. Inntektene er basert på utleie i 8 uker a kr 9. 300 per uke, 4 helger a kr 5. 600 og fem dager a kr 830.

Budsjetterte årlige utgifter utgjør NOK 33 700 (eks. mva). Det er da budsjettert med utgifter til bl.a. båtplass, forsikring, klargjøring av båten og båtopplag. Båten skal delvis lånefinansieres, mens 35 % av kjøpesummen betales kontant. Etter det opplyste vil renter og avdrag utgjøre kr 104 000 per år. Rentene vil utgjøre kr 64 000 første året, kr 60 000 andre året og kr 55 000 tredje året.

Skattyter har risikoen mht. manglende utleie. Eier mottar således ikke leievederlag av charterselskapet i perioder hvor båten ikke leies ut.

Det er opplyst at skattyter er lønnstaker, og det foreligger ikke opplysninger om annen næringsvirksomhet.

Innsender ønsker vurdert om skattyter er å anse som næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 10 første ledd. Forutsatt at skattyter anses som næringsdrivende, er det pekt på enkelte konsekvenser ifm. forhåndsregistrering, samt beregning av inngående og utgående merverdiavgift, som ønskes vurdert. Innsender synes å forutsette at aktiviteteten skattemessig vil anses som næringsvirksomhet. På denne bakgrunn ønskes bl.a. en vurdering av om delingsmodellen kommer til anvendelse og om skattyter vil bli skattlagt etter reglene om uttak for faktisk bruk.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om det foreligger næringsvirksomhet, må drøftes både i forhold til merverdiavgiftsloven og skatteloven. Direktoratet legger til grunn at det i prinsippet gjelder de samme generelle retningslinjer for hvem som er næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven og etter skattelovgivningen. På bakgrunn av rettspraksis, administrativ praksis og juridisk teori, viser direktoratet til at aktiviteten som utøves, i tillegg til å være av et visst omfang og varighet, objektivt sett må være egnet til å gi økonomisk overskudd. Virksomheten må drives for skattyters regning og risiko.

Skattedirektoratets vurdering er basert på de opplysninger som gitt under "Saksforholdet" ovenfor. I den forelagte sak, vil det være spørsmål om båtutleien kan anses som næringsvirksomhet i seg selv, eller om den årlige avkastningen kan anses som en kapitalinntekt. Omfanget av den aktivitet som utøves vil være vesentlig ved vurderingen. Det følger av rettspraksis at aktiviteten, for å avgjøre om det foreligger næringsvirksomhet, ikke behøver å være utøvd av skattyteren selv. Det bør derfor vurderes om de aktiviteter skattyter har overlatt til charterselskapet, sett i sammenheng med de aktiviteter skattyter selv utøver, tilsier at skattyter driver næringsvirksomhet.

Som det fremgår av saksforholdet, vil charterselskapets aktivitet i den forelagte sak først og fremst knytte seg til markedsføring og kontakt med et begrenset antall leietakere. Selskapet skal motta 42 pst. av oppnådde leieinntekter for de tjenester som utøves, og vi finner at selskapets aktivitet skal tilordnes skattyteren (jf. Lignings-ABC 2001 pkt. 3.3.2 s. 659). Skattyter plikter består i klargjøring av båten (før sesongen og etter egen bruk), sørge for at båten er tilstrekkelig utstyrt, samt ordne med forsikring, båtplass og opplag. Samlet sett fremstår aktiviteten som relativt begrenset, og direktoratet finner det tvilsomt om aktivitetskravet er oppfylt.

Skattyter er ikke garantert noen minsteinntekt, og under henvisning til det ovenstående må utleien anses utøvet for skattyters regning og risiko.

Utleien tar sikte på å være av en viss varighet og et visst omfang.

Det blir etter dette avgjørende om båtutleien er egnet til å gi overskudd. Vi viser til Ringnesdommen, gjengitt i Utv. 1983 s. 386, der Høyesterett la til grunn at dette vilkåret innebar krav om at:

".....virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene."  

Som det fremgår av saksforholdet, er skattyters leieinntekter forutsatt å være ca. 100 000 kr per sesong. Beløpet er basert på utleie i åtte uker, fire helger og fem enkeltdager.

Sesongen strekker seg over 33 uker, fra 1. mars til 20. oktober. Budsjetterte årlige utgifter utgjør kr 33 700. Det budsjetteres således med et overskudd på ca. kr 66 000. For å komme fram til virksomhetens reelle overskudd, må det etter direktoratets oppfatning tas hensyn til estimert verdifall på båten. Vi legger til grunn at lineære avskrivninger på båten kan beregnes ut fra forventet faktisk levetid (20 år), og da vil utgjøre 5 % per år, jf. lagmannsrettsdom gjengitt i Utv. 1994 s. 1169. Slik direktoratet ser det, må overskuddet også kunne dekke virksomhetens forholdsmessige del av finanskostnadene (ca. kr 50 000 per år). Basert på nevnte forutsetninger, vil driftsunderskuddet utgjøre ca. 35 000 kr første året.

Etter direktoratets oppfatning er det tvilsomt om utleien vil gi et driftsoverskudd de nærmeste årene. Dersom aktiviteten anses som virksomhet, vil i realiteten utleien av båten, som også er egnet for privat bruk og faktisk vil bli benyttet privat, gi et driftsmessig underskudd som kan fradras i skattyters ordinære lønnsinntekt.

Skattedirektoratet finner etter en samlet vurdering at båtutleien ikke er egnet til å gå med overskudd. Skattyter anses etter dette ikke som næringsdrivende i relasjon til merverdiavgiftsloven § 10 første ledd. Skattyter anses heller ikke som næringsdrivende i skattemessig sammenheng. De øvrige spørsmål som er stilt i anmodningen faller dermed bort.

Konklusjon

Etter en samlet vurdering, er Skattedirektoratet kommet til at skattyters utleie av båten ikke kan anses som næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven og skatteloven.