KMVA 3926

Spørsmål om fradragsrett for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 21 i forbindelse med oppføring av et bygg. Bygningen ble aldri brukt i avgiftspliktig virksomhet, og fradragsrett forelå ikke. Tilleggsavgift ilagt med 5%. Dissens 4-1

Bransje: Jord- og skogbruk

Stikkord: Fradragsrett    -ikke til bruk i avgiftspiktig virksomhet     Mval: § 55 første ledd nr 2 og § 21

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 10. september 1998  i sak nr 3926 vedrørende reg nr .

Skattedirektoratet har avgitt slik  i n n s t i l l i n g :

Klager ble registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra 1. termin 1983. Virksomheten er registrert som et ansvarlig selskap med NN og MN (NNs ektefelle) som deltakere. På registreringsmeldingen er virksomhetens art oppgitt til å omfatte jord- og skogbruk, samt salg av overvåkingsutstyr.   Under bokettersynet ble klagers virksomhet  oppgitt til å være transportvirksomhet, samt handel med ride- og hesteutstyr. Bokettersynsrevisor opplyser at det i ettersynsårene ikke har vært drevet jordbruk, og at skjemaet «Næringsoppgave for jordbruk, gartneri o.l.» som er levert sammen med selvangivelsen ikke skulle vært benyttet. Virksomheten er nå slettet, og siste termin er oppgitt til å være 6. termin 1996. 

Fylkesskattekontoret foretok i ukene 19-22 i 1992 bokettersyn for perioden 1989-1991. Bokettersynsrapporten er datert 6. oktober 1992.

Som følge av bokettersynsrapporten fattet fylkesskattekontoret den 17. mars 1993 vedtak om etterberegning av avgift.   Etter minkingsvedtak datert 3. februar 1997 står følgende igjen:

  Samlet etterberegning utgjør kr 507 938,-.

Renter er beregnet frem til 10. april 1993 i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 5% for noen av forholdene og 30% for andre i henhold til merverdiavgiftsloven § 73.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert 16. mai 1993.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager 18. mai 1995. Etter minkingsvedtaket ble det utarbeidet en ny redegjørelse, og den ble sendt klager 21. oktober 1997. Tilsvar til den siste redegjørelsen er datert 30. oktober 1997.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 5. august 1997.

Klagefristen er overholdt.

  Saken er ikke brakt inn for domstolene.

../.   Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok.nr.  1: Registreringsmelding datert 1.2.83. Dok.nr.  2: Bokettersynsrapporten datert 6.10.92. Dok.nr.  3: Varsel om etterberegning datert 13.1.93. Dok.nr.  4: Vedtak om etterberegning datert 17.3.93. Dok.nr.  7: Foreløpig tilsvar til fylkesskattekontorets vedtak datert 27.04.93 Dok.nr.  9: Tilsvar til bokettersynsrapporten datert 15.5.93. Dok.nr.10: Klage over fylkesskattekontorets vedtak datert 16.5.93. Dok.nr.11: Brev m/vedlegg fra klager datert 21.9.93. Dok.nr.12: Brev fra advokat XX datert 21.10.93. Dok.nr.13: Brev fra klager datert 8.12.93. Dok.nr.14: Brev fra klager med vedlegg datert 11.3.94. Dok.nr.17: Brev fra klager datert 29.9.94. Dok.nr.18: Brev fra klager med vedlegg datert 13.10.94. Dok.nr.19: Fylkesskattekontorets redegjørelse datert 15.5.95 Dok.nr.24: Brev fra advokat XX datert 15.8.95. Dok.nr.35: Minkingsvedtak datert 3.2.97. Dok.nr.37: Fylkesskattekontorets redegjørelse datert 31.7.97. Dok.nr.40: Tilsvar fra klager datert 30. oktober 1997.

Klagen gjelder fylkesskattekontorets tilbakeføring av inngående merverdiavgift og investeringsavgift for årene 1986 til 1991. Det påklagede avgiftsbeløp utgjør kr 495 000,-. I tillegg kommer renter og tilleggsavgift ilagt med 5%.   Virksomheten Klagers virksomhet har hele tiden omfattet flere bransjer; varesalg (innbefattet heste- og rideutstyr), transportvirksomhet, drift av leiegårder, landbruk og skogbruk. Driften har bestått av flere bransjer samtidig, men forskjellige bransjer har også avløst hverandre opp gjennom årene.

Når det gjelder landbruksdelen, har det kun vært tale om ubetydelig omsetning de årene virksomheten har vært registrert. Dyrebestanden har etter det opplyste bestått av hester som har vært utplassert på A rideskole. Før 1992 var opp til fem hester, etter 1992 to, fra 1993 tyve sauer, og fra sommeren 1995 seksti sauer. Det er opplyst fra Salgslaget S/L at klager i 1996 leverte slakt og ull for tilsammen kr 32 322,-, heri inkludert en hest.   Klagen gjelder tilbakeføring av inngående avgift vedrørende byggekostnader ved oppføring av bygning. Fra bokettersynsrapporten hitsettes:

«Selskapet har fra og med 1986 blant annet drevet med oppføring av bygning på eiendommen til gården. Byggekostnadene er aktivert i regnskapet til klager. Ved bokføringen er det gjort fradrag for inngående merverdiavgift, mens det ikke er beregnet investeringsavgift. Årsakene til at det ikke er beregnet investeringsavgift er at NN hevder bygningen er en driftsbygning i jordbruk-/husdyrhold, jfr. bestemmelsen i merverdiavgiftslovens forskrift nr 5.

Ifølge  NN består den nevnte bygning av tre etasjer. Første etasje består av ett trapperom og 24 hestestaller (tot. ca 500m²). I tillegg er det bygget en ride- og treningshall i tilknytning til denne etasjen på ca. 1000 m². Andre etasje ( 500m²) består av trapperom, spiserom, garderobe, samt rom for lagring av hestevogner og annet utstyr. Tredje etasje (ca 500m² ) skal i hovedsak benyttes til pusserom (vedlikehold av utstyr) og kontor, samt til oppbevaring av kraftfor og høy.

NN hevder videre at bygningen skal benyttes i den kommende driften på gården, dvs primært som hestesportssenter. I tillegg er det også planlagt drift av gårdsbruk (herunder sauer, geiter, fjærkre m.v.), fritidssenter og familiepark på gården. Nærmere spe-sifisert er det opplyst at aktivitetene på gården i hovedsak vil være oppstalling, terning og avl av hester for salg.  Videre vil senteret bli benyttet til bl.a. ridestevner, ridekurs - her-under som valgfag i skolene, sommer- og vintersamlinger for hestesportsinteresserte m.v.. Det er også opplyst at senteret vil bli benyttet til seminarer av ulike typer samt til leirskoler o.l., da det planlegges bygget et hybelbygg i tilknytning til gården.»

I varsel om etterberegning av avgift av 13.1.93 (dok 3) viser fylkesskattekontoret til at fradragsretten etter merverdiavgiftsloven § 21 gjelder kun varer og tjenester til bruk i virksomhet med omsetning som faller inn under kapitel IV i merverdiavgiftsloven. Det må eksistere omsetning som befinner seg innenfor det område loven regulerer, og bruker av de fradragsførte varer/tjenester må dessuten være knyttet til slik omsetning.

Når det gjelder virksomhet i tilknytning til hester, viser fylkesskattekontoret til at ikke all slik virksomhet som går under området merverdiavgiftsloven regulerer og derfor være gjenstand for avgiftsrett- og plikt, og hvor fradragsrett derfor ikke er tilstede.

Fra varslet hitsettes: «Etter å ha vurdert de faktiske opplysningene i rapporten mot reglene som er gjort rede for foran, kan vi ikke finne at investeringene De har fradragsført inngående avgift av har tilknytning til avgiftspliktig omsetning. Konklusjonen blir derfor at fradragsrett ikke foreligger, og som en følge av dette pliktes fradragsført avgift, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55, 1. ledd, nr 2, tilbakeført til staten. Det er samme bestemmelse som er grunnlag for at fylkesskattekontoret holder Deres restitusjonsoppgave for 4. termin 1992 tilbake.   Vilkår for utbetaling av nevnte restitusjonsoppgave er at De dokumenterer at fradragsført inngående avgift kun relaterer seg til den avgiftspliktige virksomheten De er registrert i avgiftsmanntallet for.

Vi vil gjøre oppmerksom på at dersom De i fremtiden skulle komme til å ta investeringene (driftsbygningen) i bruk til avgiftspliktig virksomhet - helt eller delvis -, har De adgang til å søke tilbakegående avgiftsoppgjør. Tilbakegående oppgjør inntil to år kan innvilges av fylkesskattekontoret , mens søknad som gjelder lengre tidsrom skal forelegges Skattedirektoratet.»

Fylkesskattekontoret slettet den 3. februar 1997 virksomheten med hjemmel i merverdiavgifts-loven § 28 første ledd, jfr fjerde ledd. Slettingen fikk virkning fra utgangen av 1996.

Slettingen ble foretatt med bakgrunn i at fylkesskattekontoret ikke lenger anså at det forelå næringsvirksomhet. Det var ikke kommet i stand drift i bygningen av en slik størrelsesorden som skulle tilsi at det foreligger næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven. Siste innleverte betalingsoppgave var oppgave for 3. termin 1993. For 1994 og 1995 var omsetningen under  kr 30 000,-, kr 21 254,- for 1994 og kr 5 262,- for 1995. For 1996 viste innleverte oppgaver for 1. og 2. termin null i omsetning. Etter dette har fylkesskattekontoret ikke mottatt ytterligere oppgaver.

Fra fylkesskattekontorets redegjørelse (dok 37) hitsettes følgende: «Utgifter relatert til landbruksdelen og som mange ganger overskrider inntektene fra denne, er imidlertid ført til fradrag i den øvrige virksomheten i så og si hele perioden fra oppstart i 1983 og fram til 1995. I 1996 har klager kun levert to oppgaver, begge med 0 i omsetning og den ene av dem er en restitusjonsoppgave. For de terminene det ikke er innkommet opp-gaver har fylkesskattekontoret foretatt skjønnsfastsettelser som det ikke er mottatt innbetaling for.

Det har ikke vært mulig å avklare om klager fremdeles har noen drift som medfører avgiftsplikt. Av landbruksdelen isolert sett har ikke omsetningen noe år oversteget kr 30.000,-. Det skal da presiseres at salgstallet på kr 32.322,- for 1996 som er oppgitt foran inkluderer salg av hest(som har vært utplassert på  A rideskole).

Det er fradragsført utgifter vedrørende landbruksdelen, nærmere bestemt det som er gått med til bygningen, etterberegningen og klagen gjelder. Hva angår bygningen, så er den nå skadet, bl.a. er taket delvis falt sammen, og den er derfor ikke brukelig til dyredrift. Det befinner seg heller ikke dyr i den. Hvorvidt klager har hatt sauer etter 1996 har vi ikke klart å bringe på det rene. Han har ifølge opplysninger fra salgslaget ikke levert slakt hittil i 1997.»

 

Videre hitsettes fra fylkesskattekontorets følgeskriv til minkingsvedtak (dok 35): «Fylkesskattekontorets bestemte oppfatning av regelen i MVAL  § 21, første ledd, er at for at det skal foreligge fradragsrett for avgift må det dreie seg om varer/tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet; det er nemlig hva lovteksten sier. En ytterligere underbyggingen av denne lovforståelsen går fram av mval  § 14, som hjemler avgiftsplikt for uttak av varer/tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Dersom hensikten med kjøp/anskaffelser var ment å skulle ha gjennomslagskraft overfor uttaksregelen i § 14, ville det ikke være mye realitet tilbake i sistnevnte regel. Vi oppfatter med andre ord MVAL’s § 14 som en «sikkerhetsventil» som skal hindre uberettiget fradragsføring av inngående avgift. Det betyr at selv om hensikten med en anskaffelse skulle være til hinder for å hjemle tilbakeføring av utgiftsført avgift i MVAL § 21, første ledd, vil det være påbudt å avgiftsberegne den som uttak etter § 14 dersom den i virkeligheten aldri blir tatt i bruk i avgiftspliktig virksomhet.»

Klager anfører at bokettersynsrapporten ikke gir en riktig fremstilling av fakta, og at dette i kombinasjon med feil i saksbehandlingen og gal skjønnsanvendelse materielt sett har ført til et uriktig vedtak. 

I brev av 15. august 1995 (dok 24) anfører advokat XX følgende:

«1.1 Faktiske forhold.

Den registrerte virksomhet har drevet med forskjellige aktiviteter fra registreringen i 1983. Selskapet ervervet diverse anleggsmaskiner for opparbeidelse av jorda og til bruk i land-bruksnæringen ellers. Som eier av en lastebil var det mulig å skaffe driftsinntekter via denne fra begynnelsen. Formålet med virksomheten har likevel hele tiden vært forskjellige former for landbruksvirksomhet, og i særdeleshet forskjellige aktiviteter knyttet opp mot hest.

Familien har i en årrekke hatt interesse for hester. Den ene datteren har tatt lang utdanning med sikte på hestehold, med særlig vektlegging av bedriftslære, økonomi, veterinærkunnskaper, instruksjon m.v. Det presiseres at dette ikke har sammenheng med heste-sport som travløp o.l. 

Fra året 1986, da selskapet fikk agentur på utstyr til hest, økte omsetningen på denne del av virksomheten. Det fremgår av regnskapene at salget utgjorde følgende:

Omsetning 1986      13 358,- 1987      46 089,- 1988      53 919,- 1989    130 622,- 1990    162 930,- 1991    257 044,- 1992    200 980,- 1993      85 621,-

I flere av disse årene har virksomheten også omsatt høy.

  Planlegging av et trav-ride- og fritidssenter på gården, tok til i 85/86, og håpet var at det skulle stå ferdig høsten 87, jfr vedlegg 1 til dok. XII. På dette tidspunkt var det stort behov for oppstalling av hest. A Rideskole hadde ca. 40 hester på venteliste. Dette er hester eid av andre med behov for stall, for, tilsyn og «hestemiljø».

Ved å legge forholdene til rette for et slikt miljø, herunder også å delta aktivt for etablering av egen klubbvirksomhet, ville virksomheten få et stort inntektsgrunnlag ved salg av utstyr mm til hest og eier, oppstalling, tilsynsinntekter og omsetning av egne oppdrettede og innridde hester.

Planleggingsfasen tok lengre tid enn ventet, og i mellom tiden endret miljøet seg. Da byggingen skulle starte, hadde f.eks. Rideskolen 20 ledige stallplasser. Dette fenomen har sammenheng med samfunnsutviklingen for øvrig, parallelt med at privatøkonomien ble betydelig forverret i slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

På bakgrunn av denne utvikling ble planene vesentlig endret. «Klubbdelen» ble tatt bort, og også selve bygningsmassen ble annerledes enn forutsatt. Det er overraskende at fylkesskattesjefen ikke synes å ha registrert dette faktum.

Som det fremgår av plantegningen i vedlegg 2 til dok. XII, var det opprinnelig planlagt to bygg bundet sammen med en gang. Det største bygget benevnt som «ridebane», som også inneholdt tribuner, garderober, kursrom, butikk, klubblokaler og soveplasser, samt kantine, ble tatt ut av planen. Det ble satt opp flere etasjer på stallhuset og et tilbygg til dette, opprinnelig tenkt bygget i byggetrinn 2. Disse bygg skulle benyttes som kombinert driftsbygning innen jordbruk, arbeidshall for bl. a. avlastareal for lammingsarbeidet, lager for fór og materiell m.v. Stallhuset ble bygget som opprinnelig planlagt, til bruk for sau og oppstalling av egne og andres hester. Når de opprinnelige planer måtte endres ved at klubbvirksomheten ble tatt ut, var landbruksdriften ikke planlagt i detalj. NN hadde flere alternativ, hvor veddrift, sauehold og høns fremsto som mest naturlig. Virksomheten ville under enhver omstendighet ha behov for lagring høy/fòr, ved og utstyr m.v.

Etter hvert oppsto uforutsette problemer. Hønsehold forutsatte mer strømtilførsel enn det kraftlaget var istand til å levere. Det har senere pågått en stadig drøfting mellom NN og Kraftforsyningen om å få dette til, og NN har også vurdert etablering av eget, privat strømforsyningsopplegg. På denne bakgrunn har også type hønsehold vært mye vurdert. Det planlegges nå drift med frittgående høns, med første levering høst 95.

Når det gjelder sauedrift, ble det sommeren 1993 kjøpt inn 20 lam. Etter normal fremdrift skulle det gi dyr til slakting høsten 1994. På grunn av store tap på sommerbeite og for å bygge opp bestanden, valgte klager i stedet å vente med slakt til høsten 1995. Han har kjøpt inn lam også i 1994, i tillegg til den naturlige økning i besetningen på grunn av unnlatt slakting. Våren 1996 regner han med å få ca. 70 lam. Også i dag er han( …)sauebonde på (…) med ca. 60 sau. Etter planen skal han ha ca 10 værer til slakt nå i høst, men det må bemerkes at p.t. ikke vet hvor mange dyr som er gått tapt på sommerbeitei 1995.

Tidligst høsten 96 vil besetningen være så stor at tilveksten kan slaktes hvert år. Han regner da med å ha 200-300 vinterforede dyr.

Det må således legges til grunn at bygningsmassen ble bygget med sikte på landbruksvirksomhet av allerede registrert næringsdrivende.»   Klager viser i samme brev videre til at bokettersynsrapporten legger til grunn at virksomheten i perioden 1986-1991 ikke hadde omsetning som stammet fra hestesportsenteret. Dette er korrekt da dette senteret aldri ble bygget. Virksomheten hadde imidlertid i alle disse årene ikke ubetydelig omsetning av utstyr med tilknytning til hestehold, samt salg av høy. Etter klagers mening er det ikke her tale om en ny virksomhet, men en videreutvikling av virksomheten som startet i 1986, og som klager er registrert for.

I brev av 30. oktober 1997 (dok 40) opplyses det at klager begynte med sauer, samtidig som han forsøkte å fullføre bygningsmassen. Dette gjaldt særlig driftsbygningen som ble påbegynt i 1984 og påbygd i 1993-1995. Denne bygningen var kun ment til bruk i landbruksvirksomhet. Høsten 1995 hadde klager sauer i driftsbygningen til tross for at det fortsatt ikke var noen strømforsyning. I perioden 1. januar - 17. januar 1996 brøt deler av taket sammen, med de følger at det oppsto brudd i takkonstruksjonen også i ridehallen i april 1996. Forsikrings-selskapet anser at dette skyldes mangelfull konstruksjon, og har avslått å dekke skaden.

Fylkesskattekontoret anfører når det gjelder klagers påstand om feil i saksbehandlingen, at klager sammen med bokettersynsrapporten fikk utfyllende varsel vedlagt kopier av relevante avgiftsmeldinger som gjør rede for lovanvendelsen. Klager er videre gitt tilfredsstillende frist til å uttale seg.

Etter fylkesskattekontorets mening må kravene i forvaltningsloven § 16 om utrednings- og informasjonsplikt og § 17 om forhåndsvarsling være tilfredsstilt.

Fylkesskattekontoret har videre sett på klagers påstand om at bokettersynsrapporten ikke gir en riktig fremstilling av fakta. Bokettersynsrapportens punkt 2.4.2 bygger på opplysninger fra klager om hva bygningene var planlagt brukt til. Det vises i denne forbindelse til vedlegg 1 og 2 til dok 14 som er en informasjonsfolder og en planbeskrivelse fra 1986 vedrørende trav-, ride- og fritidssenter. Etter det fylkesskattekontoret kan se gir ikke denne folderen noen andre opplysninger enn det rapporten gjør.

Det vises videre til rapportens punkt 2.4.3 vedrørende fakta som ligger til grunn for avgiftsvurderingen, og disse kan heller ikke sies å være i strid med det foran nevnte planutkast.

Det vesentlige må her være det som har kommet ut av det planlagte senteret, og det begrenser seg til en uferdig bygning. Arbeidet er altså stoppet opp i den fase som planutkastet betegner som første byggetrinn.

Fylkesskattekontoret konkluderer etter dette med at bygningen var planlagt for hestedrift, og at driften etter planene delvis er innenfor og delvis er utenfor lovens område. Den planlagte næringsdriften kom imidlertid aldri i gang. Dette gjør det umulig å fastslå hvordan fordelingen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri virksomhet ville ha blitt.

Det faktum at næringsvirksomhet ikke er kommet i gang gjør spørsmålet om fordeling uaktuelt, jfr merverdiavgiftsloven § 21, første ledd, og § 10, første ledd, sammenholdt med § 23. Næringsdrift er et grunnleggende vilkår for at virksomheten skal komme inn under lovens bestemmelser.

Videre er det et vilkår for fradragsrett etter § 21, første ledd at det relaterer seg til kostnader til bruk i virksomheten. Dette innebærer at kostnader til driftsmidler planlagt brukt i ny bransje innenfor den eksisterende virksomheten må anses som privatutgifter dersom næringsdrift ikke kommer i stand i den nye bransjen. Det vises til uttaksregelen i § 14, første ledd da driftsmiddelet må anses tatt ut av den eksisterende virksomheten når det er klarlagt at driftsmiddelet ikke blir tatt i bruk i næringsdrift ny bransje.

Når det gjelder omdisponeringen av bygningen til husdyrhold, vises det til at heller ikke denne driften har nådd den størrelse som kreves for å kunne si at det er næringsvirksomhet. Videre anføres det at forutsetningen var at næringsdrift skulle være kommet i gang i løpet av sommeren 1993, og det vil i praksis si at driften skulle gitt seg utslag ved utgangen av driftsåret 1993. Dette var ikke tilfellet, og klager forklarer dette med problemer med å få forholdene lagt til rette for ferdigføring og fullstendig utnyttelse av eiendommen.

Fra fylkesskattekontoret redegjørelse (dok 37) hitsettes følgende:

«Et vesentlig moment fra klagers side er manglende tilførsel av elektrisitet, jfr. vedlagte korrespondanse/dok. XI og XIV. Fylkesskattekontoret ga av nevnte grunn ny frist til utgangen av mai 1994 for utvidelse av driften slik at omfanget av den skulle kunne betraktes som næringsdrift, jfr. dok. XIII. I 1994 skjedde ikke annet enn at sauebestanden økte, men uten å gi noen avkastning, da innleverte omsetningsoppgaver for 1994 viser en totalomsetning på kr 21.254,-.   Mens behandlingen av denne saken beklagligvis har trukket i langdrag ved fylkesskattekontoret (noe som kunne ha virket i favør av klager), d.v.s. i løpet av 1995 og 1996, har likeså ikke den omsetningen som har vært relatert til drift i bygningen nådd opp til et nivå som kan defineres som næringsdrift, jfr. foranstående saksframstilling. Forøvrig har bygningen ikke blitt tilført elektrisitet.»  

Skattedirektoratet vil bemerke at den oppførte bygning det her er snakk om i sin tid ble oppført til hestehold, men denne virksomheten kom aldri i gang. I ettertid forsøkte klager å starte opp med saue- og hønsedrift. Klager lyktes imidlertid ikke med noen av delene, og det vises til det som er sagt foran om dette.

Etter det Skattedirektoratet kan se ble bygningen aldri brukt i avgiftspliktig virksomhet, og omsetningen kom aldri over minstegrensen på kr 30 000,-. Fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 21 foreligger ikke, og Skattedirektoratet antar etter dette at fylkesskattekontoret har foretatt en korrekt etterberegning med hjemmel i § 55 første ledd nr 2.

Skattedirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesskattekontorets vurdering og konklusjon.

Fylkesskattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 5%. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 at det foreligger uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og at statskassen dermed kunne ha vært unndratt avgift.

Klager har i det foreliggende tilfelle fradragsført inngående avgift ved oppføring av bygg hvor fradragsrett ikke foreligger. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er etter merverdiavgiftsloven § 73 til stede. Den anvendte sats anses ikke for høy.          Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes. 

 

  KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas formann DonsHeinfjell slik ved førstegangs votering:

«Jeg stemmer for å ta klagen til følge. Jeg legger til grunn at den avgiftspliktige har drevet avgiftspliktig virksomhet, jfr gjengivelse av advokat XXs redegjørelse, innstillingen s 6 nederst. Slik jeg ser det er formålet med investeringen/bygget avgjørende for fradragsspørsmålet. Ut fra det opplyste finner jeg det bevist at bygget var tiltenkt å brukes som del av avgiftspliktig virksomhet, jfr innstillingen s 7. Fradrag foreligger dermed i utgangspunktet etter merverdiavgiftsloven § 21 første ledd. Dersom bygget senere eventuelt tas i bruk utenfor avgiftspliktig virksomhet, blir det tale om en tilbakeføring i hht bestemmelsens tredje ledd. Så langt er tilbakeføring ikke aktuelt idet jeg legger til grunn at bygget ikke er tatt i bruk. Det at bygget ikke er ferdiggjort gir ikke grunn til å nekte fradragsrett/foreta tilbakeføring selv om det er gått lang tid og prosessen eventuelt er stanset opp.

Registreringen i avgiftsmanntallet i 1983 er ikke særlig dekkende for den virksomhet som klager hevder, men jeg finner ikke grunn til å fravike advokat XXs redegjørelse i brev av 15. august 1995.»

Nemndsmedlemmene (Martinsen, Gundersen, Andersen og Haugerud) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling til vedtak.

I samsvar med flertallets votering ble det fattet slikt                      V e d t a k:

Som innstilt.